Se også behandlingen av sak nr. 4 på formiddagsmøtet.

Åse Wisløff Nilssen (KrF): Teksten i interpellasjonen fra representanten Svein Ludvigsen var klar tale, med bl.a. hovedutfordringene menneskesyn og holdninger i fokus.

Interpellasjonen har utgangspunkt i det som skjer i Tana. I et lite, gjennomsiktig samfunn blir problemene og konsekvensene så tydelige. Det er satt ord på den fortvilelse, avmakt, skam og følelse av hjelpeløshet som innbyggerne opplever. I små miljøer møtes man i ulike fora og må forholde seg til hverandre uansett hvis ikke lokalsamfunnet skal gå helt i stå. Det må være ufattelig tøft! Men prostitusjon er ikke et ensidig Tana-problem. Det har spredd seg til hele Finnmark. Likevel er det så avgjort en nasjonal sak.

Interpellasjonsdebatten er nyttig, en debatt som trengs både i og utenfor Finnmark og stortingssalen. Den er viktig for hele samfunnet, og den er både en justisdebatt og en verdi- og moraldebatt.

Grenser blir flyttet litt etter litt, og vi mister lett den nødvendige helhetstenkning – deriblant konsekvensene. For å nevne noen eksempler: Porno og prostitusjon har blitt mer stuerent, sexindustrien har stadig flere kvinner som bakmenn, kvinnelige redaktører i pornoblad og strippere som frynsegode på jobben.

Hvilket menneskesyn ligger til grunn? Hvilken verdi har kvinner når de skal kunne kjøpes, brukes – og ferdig med det? Og hva gjør det med kvinnen? De forteller at de kan bli kyniske. Mange synes det er bortkastet å innlede forhold til menn. De føler de har gjennomskuet menn, og de liker ikke det de ser.

Sexindustrien vokser og tar nye veier. For hver selger finnes kanskje ti kjøpere. Det er penger å tjene, mange og raske penger, og for noen muligens en måte å tjene til livets opphold på for seg og sin familie eller for å få litt ekstra til mer materielle goder.

Andre alternativer å tjene penger på kan være ett viktig bidrag. Å samarbeide med de russiske myndighetene blir viktig, også for å avdekke om prostitusjonen er organisert og med den hovedhensikt for kriminelle grupper å få fotfeste i Norge.

Justissektoren må ta sin del av oppgaven, noe statsråden har gjort rede for i denne saken. Ingen kan stille seg likegyldig, for det kreves en bred mobilisering både sentralt og lokalt for å sette tingene på plass. Seksuallovbrudd får vi en sak om i Stortinget senere, da med en bred gjennomgang også i forhold til straffeloven.

Debatten er viktig – et oppgjør med holdninger – for den har en langsiktig og avgjørende betydning. Vi vet at kvinner ofte får et avstumpet følelsesliv som følge av prostitusjon. Det har ikke vært like lett å få kundene i tale. Hvilke tanker og følelser bærer de på? Skal vi komme etterspørselen til livs, må menns holdninger og syn på kvinner generelt, og prostituerte spesielt, også ses på. Derfor er det viktig at så mange menn etter hvert tar opp dette tema og gjør det til en likestilling med mannevinkling.

Sonja Irene Sjøli (H): Interpellanten og flere her har beskrevet den alvorlige situasjonen som har utviklet seg i flere lokalsamfunn i Finnmark på grunn av prostitusjon. Det hele er ganske tragisk!

Finnmark og Russland har en lang tradisjon for samkvem og har felles interesse av å ha gode naboforhold. Derfor er det mer enn trist at forholdene mellom de to folk ikke lenger er preget av samarbeid og respekt, men av kjøp og salg av seksuelle tjenester.

På prostitusjonsområdet handler kjønn om makt. Menn misbruker kvinner, og kvinner lar seg misbruke. Vi har mye kunnskap om hva overgrep gjør med ofrene. Vi vet hvorfor kvinnene er på kjønnsmarkedet. Vi vet hva som leder til prostitusjon og hva som gjør at kvinner holder fast ved det. Den diskusjon som stort sett foregår i samfunnet, er en diskusjon om kvinner på kjønnsmarkedet. Og jeg spør: Hvor er tiltakene og fagfolkene som burde vært satt inn mot den langt større gruppen i kjønnshandelen, nemlig kundene? Hva om vi like grundig som vi beskriver forkomne prostituerte, kunne begynne å kartlegge, beskrive og forklare kundene? Og jeg mener forklare, ikke forstå og forsvare. Da ville vi ikke få en diskusjon om kvinners avmakt, men en diskusjon om menns makt og maktmisbruk. Har justisministeren noen tanker om dette?

Kriminalisering av horekundene og de prostituerte tror jeg ikke vil løse noe problem. Det vil først og fremst ramme kvinnene fordi de må operere i det skjulte. De vil dermed bli mer avhengige av halliker og bakmenn, og det vil bli vanskeligere å ta de virkelige forbryterne. Prostitusjon er et samfunnsproblem som angår oss alle, og derfor er det også et samfunnsansvar å gjøre noe med det. Ingen kan leve upåvirket av at kvinner og barn er til salgs.

Det er betryggende at Regjeringen nå griper fatt i problemene. Etter å ha lyttet til justisministeren må jeg si at jeg har tillit til at Regjeringen vil gjøre noe, og at de tiltak og virkemidler som ble skissert, blir fulgt opp. Situasjonen krever at det handles nå.

Tor Nymo (Sp): Prostitusjon er et sykdomstegn i flere lokalsamfunn i Finnmark. Den stadig økende prostitusjonen vil sprer seg som ild i tørt gress hvis det ikke blir iverksatt mottiltak for å bekjempe den. Det er Tana som har fått søkelyset rettet mot seg, men gjennom medieoppslag vet vi at flere steder i Finnmark er under sterkt press.

Mitt bestemte inntrykk er at en økende del av lokalbefolkningen, politikere og interesseorganisasjoner i Finnmark forsøker å bidra til å få bukt med problemene. Denne store oppgaven klarer de ikke alene, og jeg er derfor svært glad for at statsråden og Regjeringen nå tar tak i problemet med det alvor og den tyngde det fortjener: styrket politi med flere uroaksjoner i prostitusjonsmiljøet, strengere visumkontroll på grensen, nøye oppfølging på helsesektoren og holdningsskapende arbeid, og dessuten kan flere etablissementer som huser horetrafikk, bli stengt. Det er Regjeringens oppskrift på å bekjempe prostitusjonen i Finnmark.

Denne brede satsingen kan ikke representanten Ludvigsen ha fått med seg når han nærmest beskylder Regjeringen for å være passiv i forhold til å iverksette tiltak. Da er det betryggende å konstatere at fylkesordføreren i Finnmark, Evy-Ann Midttun, i et intervju i avisen Nordlys sier seg godt fornøyd med Regjeringens klare tilsagn om prioriterte tiltak mot russerprostitusjonen i Finnmark.

Det er også en annen dimensjon i dette som jeg ønsker å legge vekt på, og det er de gode relasjoner til vårt broderfolk i øst som ikke minst har utviklet seg gjennom Barentssamarbeidet. Selv om problemene i Skippagurra, Alta og Kirkenes er alvorlige og må behandles alvorlig, kan vi ikke skylle ut vårt forhold til russerne med badevannet. Etter at vi har fått trukket jernteppet til side, har vi gjenopprettet et gammelt naboskap. Det har vi ikke råd til å tape igjen, i alle fall ikke som et resultat av at noen få kyniske nordmenn og russisk mafia skal sko seg på de mest primitive av våre lyster. Det skal reageres kraftig mot en kriminalitet og en samfunnsødeleggende virksomhet som er i ferd med å kvele enkelte lokalsamfunn i Finnmark. Men det må ikke føre til så rigide regler for visum at vi kan ende opp med å sette vår oppbygging av tillit til den jevne russer i fare.

Tana er en perle med mange kvaliteter. Befolkningen lever i et flerkulturelt miljø, med en fantastisk natur rett utenfor stuedøren.

Imidlertid er mange i Tana etter hvert begynt å bli lei prostitusjonen, og de andre tingene som følger med en slik trafikk. Er det noen som må dra derfra, skal det ikke være lovlydige tanaværinger, men de som kjøper kvinner, og ikke minst de som legger forholdene til rette for at prostitusjonstrafikken opprettholdes. Til halliker og andre kyniske folk som tar seg betalt for andres ulykke, bør budskapet være: Forsvinn fra Tana og Finnmark!

Olav Gunnar Ballo (SV): Det er gledelig med et så bredt tverrpolitisk engasjement i denne saken. De fire stortingsrepresentantene fra Finnmark har tatt et initiativ overfor justisministeren, knyttet til den samme problemstillingen som interpellanten her tar opp. Jeg er veldig glad for at det synes som om alle politiske partier i Stortinget er opptatt av at noe må gjøres i denne saken.

Det er viktig å peke på spesielt fire forhold som dette gir som ringvirkninger i Finnmark.

Prostitusjonsvirksomheten bidrar til oppløsning av sosiale og familiære relasjoner i lokalmiljøene og preger barn og unges oppvekstvilkår i disse samfunnene med negative ringvirkninger. Dette er ikke et rent Tana-fenomen, man ser det i alle fylkeskommuner, også i min egen hjemkommune.

Virksomhetens organiserte karakter vil også kunne ha ringvirkninger for kriminaliteten i fylket.

Forekomstene av smittefarlige sykdommer er høyere i Russland enn i Norge, og prostitusjonen øker i betydelig grad faren for smittespredning i befolkningen, spesielt med relasjon til seksuelt overførbare sykdommer. Dette vil ikke bare være et problem på norsk side, men et problem på russisk side også, f.eks. når det gjelder forekomsten av klamydia, som relativt sett er høyere i Norge enn i Russland. Det er åpenbart i begge nasjonenes interesse å bekjempe den utviklingen som her skjer.

Det må dessuten være et mål å oppnå mest mulig normaliserte forbindelser mellom Russland og Norge som ledd i å utvikle samarbeidet i Barentsregionen og som ledd i å bidra til en positiv utvikling for befolkningen i Russland. Men prostitusjonen bidrar til at det samarbeidet vanskeliggjøres gjennom en generelt voksende skepsis i Finnmarks befolkning til russiske besøkende, og da særlig russiske kvinner. Det er derfor veldig bra at man retter søkelyset mot det som nå skjer i Finnmark, og forhåpentligvis også får virkemidler til å stanse prostitusjonen.

Jeg vil legge til at jeg synes det er bra at såpass mange menn har engasjert seg i denne saken, at den ikke gjøres til et rent kvinnespørsmål og at det er kvinner som spesielt skal engasjere seg for å få slutt på prostitusjonen.

Jeg vil i den forbindelse også nevne at Barne- og familiedepartementet opprinnelig hadde foreslått midler til et forskningsprosjekt omkring prostitusjon i Finnmark, men at midlene er holdt tilbake. Jeg håper at man i departementet på nytt ser på frigjøring av disse midlene, slik at man kan komme i gang med et slikt forskningsprosjekt, og at man kan se på de årsaksforhold som her ligger til grunn, og hva som eventuelt kan gjøres med dem.

Arvid Falch (TF): Det er et interessant og omdiskutert emne representanten Ludvigsen her har tatt opp, men jeg er redd for at han overspiller litt når det gjelder ordbruken. Det er blitt fokusert for det meste på prostitusjon, mens smugling av sigaretter, alkohol og andre ting nærmest er kommet i annen rekke. Nå skal man ha klart for seg at prostitusjon ikke er forbudt i Norge, og man kan spørre om det er verre med prostitusjon i Finnmark enn det er i Oslo, Bergen eller eventuelt Trondheim. Ønsker man å gjøre noe med det, må det en lovendring til.

Jeg er enig i intensjonen i interpellasjonen, men jeg tror at man på denne måten bidrar til å sverte store deler av Finnmark, for moralen i Finnmark kan vel ikke være dårligere enn i landet for øvrig? Det som gjør forholdet i Finnmark litt spesielt, er at det er små samfunn hvor alle kjenner alle, og alt er oversiktlig. Jeg tror også at man gjør urett mot de russerne som kommer til Norge via Storskog. De er allerede i starten kriminalisert.

Etter det jeg forstår, vil det bli satt i gang en strengere grensepasseringsordning i Finnmark enn det som gjelder for andre steder i Norge, og jeg må spørre om det er meningen at man skal ha særtiltak for nettopp Finnmark. Man må ikke gjøre denne saken til en parodi.

Jeg ser at Rune Gerhardsen er satt på denne saken for å rydde opp. Jeg tror nok han skal få bryne seg før han er ferdig med den. Skal han greie det, tror jeg han må stå tidligere opp om morgenen enn det han gjorde i Oslo kommune.

Svein Ludvigsen (H): Jeg synes det har vært en interessant debatt i den forstand at man kan konstatere at et bredt sammensatt storting støtter opp om de tiltak som statsråden redegjorde for i sitt første innlegg, og at det er et bredt ønske om at prostitusjonen i Finnmark, som har fått et omfang som ikke har sin like uansett hvor man beveger seg i kongeriket, må bringes til opphør.

La meg si at det siste innlegget blir noe underlig når man nærmest fremstiller det som denne saken er i ferd med å bli en parodi, og at det å drøfte disse tingene og sette inn tiltak skal være synonymt med at man stigmatiserer og beskylder finnmarkinger generelt for å delta i denne trafikken. Det er en misforståelse, og det er heldigvis bare ett medlem av Stortinget som har gitt utrykk for et slikt syn.

La meg også, når jeg gjør visitt til enkeltrepresentanter, si at den eneste som har gitt uttrykk for at denne interpellasjonsdebatten nærmest var unødvendig, er representanten Tor Nymo, som hadde fått det for seg at jeg ikke hadde fulgt med når jeg kritiserte Regjeringen for manglende tiltak. Jeg registrerer da at det var flere enn statsråden som ikke var til stede, for i mitt innlegg understreket jeg faktisk at jeg roser Regjeringen for det som er gjort den siste måneden. Jeg understreket sterkt at Regjeringen har gjort en del tiltak, og bakgrunnen for at jeg ikke så det nødvendig å fremme forslag, var at dette er godt i gang. Men det er viktig at man i det videre arbeidet tar med seg at dette er et spørsmål som er et nasjonalt anliggende. Dette er et spørsmål som gjelder hele nasjonen og derfor er jeg – i likhet med representanten Ballo – glad for at så mange menn har deltatt i denne debatten. Dette handler om kvinnesyn, men dette er ikke kvinnesak. Dette handler om menneskeverd og menneskesyn, og det synes jeg er kommet klart frem i de innleggene som er holdt i dag.

La meg bare helt til slutt si følgende: Jeg synes i hvert fall det er én positiv ting som er kommet frem i den debatten som har pågått den senere tid, og det er at ungdommen i Tana og finnmarksungdommen sterkt har gitt uttrykk for at dette vil man ikke være med på, dette vil man ha en slutt på. De reiser seg i kamp mot prostitusjon og viser positive holdninger. Det synes jeg vi på Stortinget skal være glade for. Når statsråden nå drar til Finnmark, håper jeg og regner med at han kommer i god dialog med ungdommen i disse områdene som nå lider under den aktiviteten som pågår der oppe. Jeg ønsker statsråden god tur til Finnmark, og jeg er sikker på at han kommer tilbake med en større innlevelse i hva som foregår der, og at han på den måten kan få i gang enda bedre tiltak.

Statsråd Odd Einar Dørum: Statsråden tilhører dem som først i godt voksen alder ble klar over hvordan man i Sør-Norge kunne skjevvinkle og skjevforstå utfordringene i Finnmark. Men når jeg først har fått den ballasten jeg fikk gjennom Alta-saken og senere ved en rekke andre spørsmål, ligger den der som et filter.

Det jeg er glad for, når vi først har hatt diskusjonen i dag, er at den viser denne bredden og viljen til å se på forskjellige årsakssammenhenger. Jeg synes bl.a. det som er pekt på når det gjelder helsesituasjonen, er tankevekkende. Det er i forlengelsen av representanten Ballos innlegg rundt det å observere, så langt jeg kan konstatere, en del norske menn som også besøker steder på Kolahalvøya. Trafikken er ikke bare ensidig fra Russland inn i Norge, men den går også fra Norge inn i Russland. Så på mange måter får man gå inn i det. Og jeg tror at svaret på representanten Sjølis spørsmål til meg antakelig ligger i at jeg prøver å undersøke med min kollega, barne- og familieministeren, hva vi kan gjøre for å gå bak og se på årsaksforholdene. Jeg skal ikke forsøke å synse, det kan lett bli galt å forsøke seg på det.

Jeg kan for øvrig si til Stortinget at jeg i grunnen oppfatter debatten som at vi har en norsk situasjon hvor folk er villige til å mobilisere bredt uten å prøve å score noen billige poenger på det, men tvert imot bygge en så sterk allianse at man ikke ønsker at innsatsen fort skal gå over. Man ønsker altså å holde et vedvarende trykk.

Jeg kan også si, som et konkret supplement til debatten i dag, at jeg har mottatt de første politirapportene, og de kan tyde på at godt, gammeldags politiarbeid har effekt. Det er ofte slik at når man konsentrerer ressursene, har det effekt, og jeg tror at det er summen av godt, gammeldags politiarbeid og det lokale engasjementet blant ungdom, som bl.a. representanten Ludvigsen pekte på, som teller.

Jeg skal ikke gå inn på debatten om kriminalisering annet enn å si at hvis man skal gå inn i enkeltstående hjem og sjekke hva slags relasjoner som er etablert når noen møtes i et hjem, da tror jeg man fort, uten at jeg skal konkludere i saken, kan komme til å stå overfor utfordringer som overskrider det man nå står overfor. Nå får vi konsentrere oss om den brede samfunnsmessige mobiliseringen som det er enighet om, vi får bruke de tradisjonelle politimetodene og for øvrig også prøve å bore i de dypereliggende forhold som utløser dette.

Jeg legger også vekt på at Stortinget så sterkt har understreket at de ikke ønsker at prostitusjonstrafikken skal virke negativt når det gjelder det samkvem som er utviklet på tvers av grensen, og jeg registrerer også med glede at man ikke ønsker å stigmatisere de relasjoner som er skapt normalt, med ekteskap og med barn, slik at disse barna skal risikere å lide for den debatten som er oppstått.

Jeg synes at nyansene i debatten har vært en inspirasjon for meg å ta med som statsråd, og til representanten Ludvigsen vil jeg få si at overalt hvor jeg reiser i Norge, lærer jeg noe nytt; det kommer jeg helt sikkert også til å gjøre i møte med finnmarkspolitikerne. Jeg har gjort det tidligere da vi diskuterte samferdsel, jeg kommer sikkert til å gjøre det på dette området, og de praktiske bitene ved det skal jeg bruke for å føre videre den grunnholdningen representanten hadde i sin interpellasjon, og for øvrig det som har kommet til uttrykk i debatten i dag.

Presidenten: Dermed er debatten om sak nr. 4 omme.