Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til et hovedinnlegg på inntil 5 minutter fra hver gruppe og fra statsrådene.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt høve til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover de fordelte innlegg, får en taletid på inntil 3 minutter. – Dette anses vedtatt.

Ivar Kristiansen (H) (ordfører for saken): Etter at Saga i sitt arbeid for å styrke sin egenkapital har søkt etter ulike allianser, la Hydro den 10. mai frem sitt startbud til Sagas aksjonærer i et bytteforhold mellom Hydro-aksjer i forhold til Saga-aksjer i et styrkeforhold 3:1. Vi kjenner alle historikken etter den tid. Denne prosessen har vedvart lenge etter at proposisjonen ble fremmet, og vi har sett at Elf har kommet på banen. Hydro har igjen høynet sitt bud, og det samme har Elf gjort – høynet og endret sine premisser for sitt kontantbud.

Vi har også sett at denne saken har tatt en helt annen vending enn den egentlig burde. I utgangspunktet handler denne saken om to forhold. Det ene er en fullmakt til Regjeringen til å få midler til rådgivingsbistand, og det andre forholdet er, som en konsekvens av dette, at aksjemajoriteten på generalforsamlingen i Hydro ber om fullmakt til å akseptere at statens aksjemajoritet reduseres fra 51 til 43 pst. i Norsk Hydro.

I tillegg til denne saken ligger jo det at det ikke lenger vil bli tre uavhengige norske oljemiljø hvis den siste løsningen blir akseptert. Vi reduserer samtidig det mangfold som har vært med på å skape Norge til en særdeles vellykket oljenasjon på mer enn en måte. Denne saken burde i utgangspunktet være meget kurant. Hvis det hadde vært opp til Sagas aksjonærer å stelle med dette, ville man vært fritatt for den politiske innblanding som vi har sett, både fra regjeringshold og fra politisk hold i Stortinget, hvor dette på et tidlig tidspunkt, altfor tidlig, har vært presentert som en ønsket løsning. Det har næringsministeren og olje- og energiministeren klart uttalt.

Dette har gitt som resultat, blir det hevdet fra flere troverdige hold, at man dessverre har blitt fritatt for en situasjon hvor flere utenlandske store, tunge aktører har meldt sitt bud, i og med at man har sett på dette som en politisk ønsket løsning, og at det ikke var opp til Sagas aksjonærer alene å avgjøre dette forhold, og at man må ha såkalte politisk gode kontakter som kan være med på å bestemme sluttresultatet.

Det har vært en sammenblanding av politiske roller, sammenblanding av interesser og ulike motiv, som slett ikke er tjenlig for nasjonen Norge. Sett fra Høyres side må gjerne Hydro by på Sagas aksjer, men det må skje fullstendig uten statlig innblanding og statlig dirigering. Det er Sagas aksjonærer som må få lov å bestemme i denne saken.

Det som har skjedd i løpet av de siste tre ukene, er rett og slett at Norge som nasjon har fått et preg hvor det omdømmet man har hatt internasjonalt, etter min oppfatning er blitt klart svekket. Man har ved denne prosessen bidratt til å få nokså mange mørke signaler inn i debatten, og det har vist seg at den politiske troverdighet og stabilitet som tidligere har preget dette bildet, som via internasjonale selskaper har vært med og bygd opp oljenasjonen Norge, nå står relativt truet tilbake.

Vi har sett at det indirekte kan bli som sluttresultat i dag at det er statlig kapital som er med på å kjøpe opp og nærmest nasjonalisere det private selskapet Saga. Og det er slett ikke ønsket fra statens side.

Denne saken hadde vært meget kurant hvis det hadde vært opp til Sagas aksjonærer å avgjøre hvem som skal inn i dette bildet. Den hadde vært kurant for Høyre også hvis det ikke hadde vært sånn at flertallspartiene ikke bare nøyer seg med en merknad hvor de gir Regjeringen fullmakt til å kjøpe seg tilbake fra 43 opp til 51 pst. igjen, men man må sågar ha det inn i et eget romertallsvedtak, II. Det betyr at man glatt slår fast at det er staten som forestår indirekte oppkjøp av Saga Petroleum ASA. Det andre forholdet er at man glatt gir klarsignal og fullmakt til Regjeringen om at man skal bruke 7 til 9 milliarder kr av statens penger til å kjøpe seg tilbake i Norsk Hydro ASA.

Det må ikke overraske noen som sitter i flertallsposisjon, at man i dag er meldt inn til EU-kommisjonen, og at saken dermed neppe lenger vil være til noen særlig stor glede for Hydros aksjonærer.

Helt til slutt: På denne bakgrunn stemmer Høyre selvfølgelig imot innstillingens forslag I og II. Tiden tillater ikke å begrunne hvorfor vi også stemmer mot Fremskrittspartiets forslag.

Kjell Opseth (A): Av debatten i media og no også av det representanten Ivar Kristiansen sa, kan ein få inntrykk av at det er regjering og storting som har medverka til at Saga blir lagt ut for sal. Det er jo ei fullstendig forvrenging av fakta. Det er jo Saga sine aksjonærar som har medverka til at selskapet er lagt ut for sal.

Saga sine eigarar har fullt høve til å medverka til at selskapet framleis blir eit privat selskap –venteleg eit privat norsk selskap – om dei vil.

Arbeidarpartiet ønskjer eit mangfald på sokkelen. Det vil vi nok ha, same kva som måtte skje med Saga. Men vi ønskjer framleis tre norske oljemiljø, og, som sagt, vi ønskjer også at Saga skal halda fram som eige selskap. Likevel er det korkje Regjeringa eller Stortinget si mynde å bestemme nettopp det. Det er det Saga sine eigarar som kan bestemme om dei vil gjere det. Det er også slik at det vi drøftar i dag, er først og fremst om Hydro skal kunne få delta og eventuelt få kjøpe Saga dersom aksjonærane vel å selje, og dei vel å selje til Hydro. Nettopp så enkelt og så komplisert er det.

Skal Hydro kome i ein slik posisjon at dei får kjøpe Saga, må dei ha fullmakt til ei kapitalutviding, og då har dei valt å gjere det på den måten at dei tilbyr Sagas aksjonærar aksjar i Hydro.

Det ville vere litt merkeleg dersom Stortinget skulle velje å hindre Hydro i å vere ein aktør på dette området. For det er jo slik at då vi oppretta Saga i si tid, var det fordi vi ønskte eit tredje norsk privateigd selskap. Så langt ligg det ikkje til rette for at det blir resultatet i framtida. Anten reknar eg med at vi endar opp med to norske oljemiljø, eller så endar vi opp med at Saga blir eit utanlandsk selskap. Dermed har vi i alle tilfelle heller ikkje tre norske miljø igjen i framtida. Men dersom Hydro får fullmakt til å kjøpe opp Saga, vil statens eigardel gå ned frå 51 pst. til 43 pst. Det er i og for seg ikkje dramatisk. Staten vil framleis ha kontroll med dei vesentlege avgjerdene i selskapet.

Når vi har vore med på å gje Regjeringa ei fullmakt til å kjøpe seg opp igjen til 51 pst., er det ei fullmakt. Det er ikkje noko pålegg. Regjeringa kan nytte den fullmakta om dei vil, og når dei vil.

Carl I. Hagen (Frp): La meg først få lov til å ta opp Fremskrittspartiets forslag, hvor vi uttrykker det klare ønske at Statoil ikke skal få anledning til å delta i kjøp av Saga. Det er fordi vi som eier ser at Statoil har mer enn nok med å få orden på eget hus og ivareta de oppgavene de allerede har på sokkelen. Det nye styret og den nye konsernsjefen som kommer, får mer en nok å gjøre med å gjøre det de skal på en skikkelig måte, om de ikke skal begynne å bale med en slakting av et meget godt fungerende selskap.

Så vil jeg få lov til å erklære meg uenig i omtrent alt det Kjell Opseth sa. Det han sier, er dessuten heller ikke riktig. Denne saken er forelagt for Stortinget, men ikke for Stortinget som myndighetsutøver på normal måte. Hadde vi utøvet vår myndighet, hadde vi i tilfelle bedt Konkurransetilsynet se skikkelig på kjøpet av det børsnoterte selskapet Saga, i hvilken grad man eventuelt kunne ha brakt inn hensynet til konkurranse for å kunne si nei. Det hadde vært myndighetsutøvelse.

Det som er forelagt Stortinget i dag, er forelagt oss i vår egenskap av eier av omtrent 51 pst. av aksjene i Norsk Hydro. Det er eierfunksjonen som vi nå holder på med. Da kan det ikke være slik som Kjell Opseth sier, at man framstiller Hydro som et selskap som vi ikke har noe med å gjøre. Begrunnelsen for å eie aksjene har nettopp vært at man skal utøve et aktivt eierskap. Det er ikke slik at Saga-aksjonærene har utbudt selskapet til salg. I et børsnotert selskap vil det alltid være eiere som selger sine aksjer, og noen som kjøper. Det som setter et selskap i spill på den måten, er at noen kommer med et formelt tilbud til alle aksjonærene om å kjøpe alle aksjene – minimum en viss prosentandel for at tilbudet skal stå ved lag. Det var det som satte dette i gang, og det kom ikke fra aksjonærene i Saga. Det kom fra ledelsen og styrene i Statoil og i Hydro. Dette hadde ikke skjedd – det ville i hvert fall ikke gått så langt – hvis eieren hadde sagt nei. Det hevdes ofte at verken Hydro eller Statoil gjør store, viktige ting uten å ha sjekket med sin eier at eieren sier ja. Og eieren her er den norske stat. Verken Hydro eller Statoil ville ha kommet på tanken om å komme med et «takeover bid» overfor Saga hvis de ikke på forhånd hadde fått signaler om godkjennelse fra Regjeringen, som igjen tydeligvis har snakket med Arbeiderpartiet og sikret seg ryggdekning. Dette er en statlig overtakelse av et børsnotert selskap – det tredje norske oljemiljø – som aldeles ikke ble satt i gang av storting og regjering. Det var en rekke industrimennesker og store deler av det norske folk som kjøpte aksjer i det som var begynnelsen på det som i dag er Saga Petroleum.

Jeg syns dette er leit i en tid hvor vi nettopp trenger konkurranse på sokkelen og å åpne muligheter for nye selskaper som er spesialister på forskjellige områder. Haleproduksjon har vært nevnt som én ting. Det er også andre elementer på norsk sokkel som nå er modne, og nettopp derfor trenger man forskjellige miljøer som tenker forskjellig. Kanskje et miljø av og til får noen nye, fine tanker som de andre ikke har kommet på. Det er konkurransen mellom oljemiljøene både på det teknologiske, det finansielle og de andre områdene som hører med til det å være et oljeselskap, som vi burde stimulere, i hvert fall hvis vi skulle tenke som nasjonalforsamling og som myndighetsutøver.

Men i tillegg kommer det som jeg nevnte, at når vi ser på vår eierrolle i de to selskaper, tror jeg ikke det tjener selskapenes interesse, og det ser også ut til at Hydro faktisk har tapt. Aksjeverdien av statens eierandel i Hydro har gått dramatisk ned etter at dette tilbudet kom.

Det er altså ikke en eneste fornuftig grunn til at Hydro og Statoil skal gis tillatelse til å kjøpe Saga – ikke én eneste fornuftig grunn! Men det er en masse innvendinger. En av dem er å bevare disse tre oljemiljøene og forvalte norske eierinteresser bedre enn det man gjør i det som kommer fra Regjeringen.

Vi stemmer imot I, II og III og for vårt eget forslag.

Presidenten: Representanten Carl I. Hagen har tatt opp det forslag han refererte til.

Anita Apelthun Sæle (KrF): Det blæs friskt rundt Hydro i dag på grunn av engasjement på Island og i Europa, og på bakgrunn av annonsekampanjar i Europa mot Hydro frå Elf, etter det eg har høyrt. Men det er kanskje å venta, i og med at Hydro er Noregs største børsnoterte selskap og eit av Nordens leiande industriselskap.

Det er heller ikkje uventa at Hydro er interessert når Saga er til sals. Årsaka til at Saga er til sals, er, slik eg les det iallfall, svake resultat i 1998, ei gjeld på 13,5 milliardar kr og ein eigenkapital på 7,2 milliardar kr. Dette står om enorme verdiar, og vi veit kanskje litt meir i morgon om kva utfallet kan verta.

Men når staten faktisk er majoritetseigar, og tilbodet til Saga går på ei kapitalutviding i Hydro retta mot Sagas aksjonærar, der Hydros eksisterande aksjonærar ikkje deltar, ja då er det heilt nødvendig at næringsministeren får den fullmakta som er formulert i vedtakets I. Elles blir Hydro, som jo er eit aksjeselskap, som eg sa, hindra i å vera med på å by på Saga. Det må vera urimeleg. Eg synest det er underleg at korkje Høgre, slik eg forstod Kristiansen, eller Framstegspartiet ser det, og går mot innstillinga.

Kristeleg Folkeparti er ikkje glad for at mangfaldet i norsk oljeverksemd kan verta redusert. Eg for min del såg gjerne at Saga vart oppretthalde og vidareført som eige selskap. Men her er det marknaden som bestemmer. Kommersielle vurderingar må liggja til grunn. Det er sant som Ivar Kristiansen, som er ordførar for denne saka, seier, at det er Saga sine eigarar – aksjonærar – og eventuelt styret som avgjer dette.

Når det så gjeld II i vedtaket, vil eg understreka at Regjeringa her får ei fullmakt, altså ei tillitserklæring. Staten er og kjem til å vera ein stor aksjonær i Hydro og får altså fridom til å forvalta denne formuen. Det betyr ikkje at det finst noko fordekt pålegg om at staten skal kjøpa seg opp igjen, slettes ikkje. Den kontrollen ein måtte ynskje å ha med Hydro, vil ein kunna utøva med redusert eigardel også. Men Regjeringa slepp å koma til Stortinget dersom den eventuelt skulle finna det aktuelt å kjøpa aksjar i Hydro igjen.

Eg forstår at høgrepartia ikkje ynskjer at staten skal kjøpa seg opp til ein fleirtalsposisjon igjen. Statleg eigarskap i norsk næringsliv er framtredande. Men denne regjeringa er glad for dei fullmakter som den får, og vil garantert bruka dei med forstand.

Morten Lund (Sp) (komiteens leder): Sagas styre har anbefalt aksjonærene å godta Hydros bud. Høyre vil i Stortinget forby Hydro å kjøpe disse aksjene på den måten Hydro vil at kjøpet skal skje. Så mye har Høyre imot statlig eierskap at de vil at markedskreftene skal overkjøres fullstendig i dette eksemplet.

Saga har vært sterkt ønsket og prioritert, og det er ingen i Stortinget som har antydet at tre store norske aktører på sokkelen ikke er en fordel. Saga har blitt prioritert ved tildelinger, kanskje er Saga det norske selskap som har fått mest statlig hjelp opp gjennom tidene.

Eierne i Saga har lagt selskapet ut for salg. De ønsker ikke å fortsette som nå på grunn av svake resultater og store finansielle utfordringer framover. De ønsker å få til et samarbeid med eller bli en del av et annet eller flere selskap.

Hydro har på forretningsmessig grunnlag lagt inn kjøpstilbud i samarbeid med Statoil. Hydro har gjort kjent hva konsekvensene blir for de tre selskapene. Det vil bli 800 færre årsverk totalt, men det står i den proposisjonen vi har fått fra Regjeringen, at ekspertisen vil bli tatt vare på.

Styret i Saga har anbefalt at aksjonærene handler med Hydro. Gjennom handelen vil statens eierandeler bli redusert. Staten vil tape kontrollen med Hydro, og vil gå fra 51 pst. eierandel og ned til om lag 43 pst.

En redusert eierandel for staten i Hydro ble vurdert senest i 1994, da egenkapitalen i Hydro ble utvidet med 5 milliarder kr. Komiteens flertall sa den gang:

« … syner til at staten eig 51 pst. av aksjane i selskapet. Med den verdi selskapet har for vårt industrimiljø, sysselsetting og valutainntjening bør staten fortsatt eige ca. 51 pst. av aksjane i selskapet.»

De hensyn som her er nevnt, har ikke blitt mindre viktige de seneste årene fram til nå. De blir etter min mening viktigere for staten dersom Hydro overtar Saga. Hydro har vært en lønnsom investering for staten. Jeg stoler på at et større Hydro blir mer lønnsomt – jeg har den tilliten til dem som leder Hydro.

Senterpartiet vil gi Regjeringen fullmakt til å kjøpe seg opp til over 50 pst. dersom Saga-kjøpet blir en realitet. Vi ønsker å få et klarsignal på det nå. Det skal være et signal om at staten ikke er på vei ned mot 33 pst., slik noen kanskje vil oppfatte det som skjer nå. Et annet forhold her er hensynet til å unngå ny uro omkring Hydro-aksjene på børsen.

Høyre sier i sitt innlegg at denne saken burde ikke ha utviklet seg som den har gjort det. Jeg vil påstå at det er markedet som har styrt i denne saken. Sagas aksjonærer har styrt, i tillegg til markedet. Mangfoldet er vi enige om, men det gjelder også i andre næringer, og på de områdene har jeg ikke hørt at Høyre har vært så skeptisk de gangene vi har hatt anledning til å diskutere slike forhold i Stortinget.

Øystein Djupedal (SV): En del av bakgrunnen for denne saken er man nødt til å ha med seg når man nå skal diskutere om staten skal la Hydro få muligheten til aksjeutvidelse. Saga har gjennom flere år hatt dårlige resultater, og vi hadde også gjennom vinteren en situasjon med lav oljepris, som har gjort at det har vært spekulert i pressen og i oljemiljøet på om noen kom til å by på Saga. Det har vært en offentlig kjent sak at Saga på en måte lå ute for salg. Det har også vært en del av bakgrunnen for dette.

I tillegg dreier dette seg om strukturen i norsk oljenæring, en struktur som Stortinget stadig vekk diskuterer. Det har vært et ønske fra Stortinget, også fra SV, at vi skulle bevare tre oljemiljøer, og de tre oljemiljøene har så langt bestått av et heleid statlig selskap, et halvstatlig og et privat. Det har også vært en struktur som SV har vært positiv til, og som vi mener har vært riktig.

For SV har dette vært en vanskelig sak – det må jeg gjerne innrømme, fordi vi ser, skal vi si, både negative og positive sider ved det. Vi var positive til at Elf la inn et bud på Saga når Saga først var «i spinn», som det vel heter i de kretser, både fordi det kunne bidra til at Sagas organisasjon og Sagas kompetanse kunne videreføres i størst mulig grad, og også fordi det ville bidra til at Hydro kunne forbli 51 pst. statlig. Det er ikke noen tvil om at Hydros bud og det budet har fått sin utforming av, nemlig at man ønsker å bytte aksjer, har vært sterkt motivert av at Hydro ønsker å komme under 51 pst. statlig aksjemajoritet.

Vi har altså fra SVs side ønsket både at Hydro skulle bestå som et eget selskap, og at Hydro skulle bestå som et 51 pst. statlig selskap. Derfor var vi også positive, som sagt, til Elfs bud, som kunne innfri to krav. Den løsningen som vi nå har, og som vi nå skisserer, betyr, også etter at Hydro har kommet med sitt nye bud, at Hydro vil bli et mindre statlig selskap enn det vi ønsker, og det er også fare for at Sagas organisasjon i stor grad forsvinner, og at Saga forsvinner som et eget selskap. Dessverre er det realiteten vi må forholde oss til, en realitet SV egentlig ikke liker, men en realitet vi er nødt til å se i øynene. Det betyr også at det hviler et ansvar på Sagas aksjonærer. Det er helt urimelig å si at dette ansvaret er et politisk ansvar alene. Hvis aksjonærene i Saga ønsker en annen løsning enn den løsningen som Stortinget i dag diskuterer, har Sagas aksjonærer faktisk muligheten til det. Det er et privateid aksjeselskap, som har muligheten til å si at man anbefaler et annet bud enn det som er høyest, og så har man også muligheten til å si at man ikke ønsker å selge. Det betyr at det Stortinget egentlig diskuterer, er strukturen i norsk oljenæring, om man skal åpne for, når Saga først er «i spinn», at strukturen skal endres. Det ønsker jeg egentlig ikke, men de kortene er delt ut, og de kan ikke gis tilbake.

Ut fra en totalvurdering ønsker da SV, slik situasjonen er, å gi denne fullmakten. For SV er det da viktig – i motsetning til for de talerne som har vært her før, som også støtter flertallsinnstillingen – å presisere at for oss er det viktig at staten kjøper seg opp i Hydro. Modellen med et 51 pst. statlig Hydro har vært en suksess. Det har vært en industrisuksess for Norge – det har bidratt til betydelig industriell vekst for Norge. Hydros modell har vært et mønster, ved at staten har vært en passiv aksjonær, men samtidig, hvis den situasjonen skulle oppstå, har hatt muligheten til å diktere hvordan betingelsene skulle være. Det har ikke staten gjort, men dette har bidratt til at Hydro har sitt hovedkontor i Norge, det har bidratt til industriell vekst og impulser til det norske samfunn ved bl.a. kompetanseoppbygging, som SV har vært positiv til. Vi frykter at det vi nå ser, er et statlig nedsalg i Hydro, og at en over tid også vil komme lavere enn de 43 pst. som vil være resultatet av denne byttingen av aksjer knyttet til Saga. Det beklager vi, så derfor vil jeg gjerne utfordre statsråden som skal holde sitt innlegg etterpå, og si: Hvordan vil han benytte den fullmakten? Vil han aktivt gå inn for å si at staten skal kjøpe seg opp igjen i Hydro?

Som sagt, ut fra en totalvurdering velger vi å støtte dagens innstilling. Det er og har vært en vanskelig problemstilling for SV ut fra det jeg her har sagt. Jeg hadde gjerne sett, som er vårt primærønske, at det fantes et tredje, privat oljemiljø i Norge på nasjonalt eierskap. Den muligheten er det ikke Stortinget som har spilt over ende, det er Sagas aksjonærer, som har lagt Saga ut for salg. Det beklager jeg sterkt, men slik er situasjonen, og det er en realitet SV, som andre, må forholde seg til.

Statsråd Lars Sponheim: Norsk Hydros ønske om å erverve aksjene i Saga Petroleum er en sak som reiser både politiske og forretningsmessige spørsmål, og som har måttet behandles svært raskt. Saga var etter hvert kommet i en noe svekket situasjon og hadde selv tatt skritt til å finne nye strategiske allianser og nye aksjonærgrupperinger som kunne bidra med kapital. Sagas muligheter til å fortsette som et selvstendig selskap ble dermed usikre. Når Hydro i denne situasjonen har valgt å satse på å overta selskapet, er dette en forretningsmessig avgjørelse som er truffet av styret og bedriftsforsamlingen i Hydro.

I og med at overtakelsen ikke skulle finansieres gjennom låneopptak, men ved at mye av betalingen skulle være i Hydro-aksjer, ble den imidlertid også en sak for generalforsamlingen. Staten, ved Nærings- og handelsdepartementet som aksjonær i Norsk Hydro, ville ikke kunne stemme for en kapitalutvidelse uten etter fullmakt fra Stortinget. Hydros styrebeslutning om å prøve å overta Saga Petroleum ASA ble kjent 10. mai. Proposisjonen om saken ble lagt fram 28. mai og behandles som kjent i Stortinget i dag, 17. juni. For staten som medeier i en internasjonal industriell virksomhet, er det svært tilfredsstillende å vise at man kan treffe beslutning i en så stor sak så ekspeditt.

Komiteen har understreket betydningen av at budene på Saga-aksjene får foregå uten at politiske myndigheter griper inn i prosessen, og at kravet til likebehandling gjennomføres. Dersom Norsk Hydro av kommersielle grunner til slutt får tilslaget på Saga Petroleum, er komiteen enig med Regjeringen i at det er naturlig at staten gir avkall på aksjemajoriteten i Norsk Hydro. Staten vil med en eierandel på rundt 42-43 pst. fortsatt ha en kontrollposisjon som aksjonær i selskapet.

Jeg vil ellers understreke at den kommersielle prosessen rundt overtakelsen av Saga-aksjene fortsatt er spennende, og inneholder flere uavklarte spørsmål. Det er positivt at Hydro har funnet fram til et samarbeid med Statoil om dette, og at det tilbudet overfor Saga-aksjonærene som nå er fremsatt, kommer fra de to i fellesskap. Det franske oljeselskapet Elf konkurrerer imidlertid med Hydro og Statoil. Begge har hatt en tilbudsfrist overfor de norske aksjonærene i Saga som utløper 18. juni, men Elf har nå forlenget sin frist med en uke.

Regjeringen uttalte i proposisjonen at man fortløpende ville vurdere behovet for å fremme forslag for Stortinget om fullmakt til å øke statens eierandeler i Hydro til over 50 pst., og næringskomiteens flertall foreslår et formelt vedtak der

«Regjeringen gis fullmakt til å kjøpe aksjer i Norsk Hydro ASA opptil 51 pst. statlig eierandel, på det tidspunkt Regjeringen eventuelt finner det aktuelt.»

Dette har foranlediget en henvendelse fra Oslo Børs, som påpeker at fullmakten vil kunne påvirke kursen på Hydro-aksjen.

I denne sammenheng vil jeg vise til det som er uttalt både i proposisjonen og i innstillingen, hvor det ikke er innvendinger mot at staten gir avkall på aksjemajoriteten i Hydro og går ned til det nivået som er skissert på 42-43 pst. Her vil staten fortsatt ha kontroll over forhold av fundamental karakter i Norsk Hydro. Dersom flertallsforslaget blir vedtatt i Stortinget, vil departementet legge til grunn at denne fullmakten vil ha varighet over noen år.

Regjeringen vil fortløpende kunne vurdere behovet for å øke statens eierandel i Hydro, men det foreligger i dag ingen konkrete planer om slike aksjekjøp.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Jan Tore Sanner (H): Arbeiderpartiet og sentrumspartienes forslag om å øke statens eierandel i Hydro dersom selskapet får kjøpe Saga, må være et av de mest vanvittige forslag som er fremsatt i denne sal. Forslaget er et eksempel på hvordan det går når Arbeiderpartiets klokketro på statlig eierskap kombineres med Senterpartiets frykt for utenlandsk kapital.

Kjell Opseth uttalte i sitt innlegg at «vi ønskjer også at Saga skal halda fram som eige selskap». Det er ikke sant. Arbeiderpartiet var det første partiet i Stortinget som tok til orde for den såkalte slakten av Saga. Jeg var selv på Thorbjørn Jaglands pressekonferanse, hvor han uttalte: Staten må ta grep. Staten må samordne sine interesser og sørge for at Sagas verdier blir tilført Statoil og Hydro.

Han kunne ha lagt til: Sann mine ord. For det er det som nå er i ferd med å skje.

Så langt er det ikke fremført et eneste argument for hvorfor staten skal bruke 7-10 milliarder kr av skattebetalernes penger, eller av de fremtidige pensjonspengene, for å kjøpe opp et privat selskap. Hvorfor er det nødvendig for staten å ha aksjemajoritet i Hydro? Det er ikke én eneste representant som har vært oppe på denne talerstol og forklart hvorfor.

Jeg deltok i debatt med representanten Morten Lund tidligere i dag og stilte ham spørsmål om han kunne nevne et eneste eksempel på at staten har brukt sin majoritetspost i Hydro. Det kom ikke noe svar. Det taler for seg.

Høyre har stilt seg åpen for at Hydro skulle kunne legge inn et bud, men det har vært under den klare forutsetning at statens eierandel skal ned. Det er helt nødvendig for å opprettholde balansen mellom statlig og privat kapital og statlige og private interesser på norsk sokkel. Med det forslaget som nå ligger inne, vil konsekvensen kunne bli mindre mangfold, mindre konkurranse og mer stat. Det er å ta flere skritt tilbake i både norsk oljepolitikk og på norsk sokkel.

Og hvordan tror Arbeiderpartiet og Senterpartiet at dette oppfattes i markedet og blant de utenlandske selskapene? Jo, i Norge tenker vi norsk, og vi tenker statlig. Det er ingen invitasjon til de utenlandske selskapene om å investere kapital, både menneskelig og i reelle verdier, på norsk sokkel. Det er verdier som Norge har behov for. Det er ikke det signalet sentrumspartiene og Arbeiderpartiet sender ut i dag.

Ansgar Gabrielsen (H): Høyres tidligere to talere har redegjort for de spesielle forhold knyttet til Saga-situasjonen. Jeg skal ta opp et par punkter av mer prinsipiell karakter.

Jeg må si at avslutningen på Sponheims innlegg hørtes ut som om det, i den grad han skulle ha skrevet det selv, måtte ha vært skrevet med påholden penn. Denne fullmakten vil vare i noen år, sier han, men han har ingen planer om å benytte den. Det som i hvert fall er sikkert, er at dette har skapt usikkerhet på opptil flere områder. Det er for meg komplett uforståelig på bakgrunn av den eierskapsmeldingen som denne regjeringen la frem, som vi behandlet for fire måneder siden, og som omhandlet både dette med offentlig eierskap, privat eierskap og blanding av rollene som regulatør og eier. Der står regjeringspartiene, Høyre og Fremskrittspartiet sammen om samtlige merknader i den innstillingen, mens Arbeiderpartiet plasserte seg relativt tradisjonelt. Det var imidlertid før hr. Lund ble leder i næringskomiteen.

Jeg må si jeg reagerer ganske ettertrykkelig på den holdningen som denne innstillingen som nå behandles, gir uttrykk for hva gjelder å gi denne fullmakten som Regjeringen på ingen måte har bedt om. Tvert imot – Sponheim sier helt klart at et oppkjøp til 51 pst. ikke er ønskelig, som det står i den proposisjonen som vi behandler. Så hvorfor er det nødvendig for regjeringspartiene å være med på å gi Sponheim en fullmakt som han ikke har bedt om å få, når han har advart mot konsekvensene av å nyttiggjøre seg den fullmakten som han får gjennom den innstillingen vi i dag behandler?

Det har vært antydet mistanker om at dette forslaget skulle vært iscenesatt av Arbeiderpartiet. Jeg har ikke noen eksakt viten om hvordan dette er kommet på bordet, men jeg mistenker sterkt et av regjeringspartiene. Etter å ha hørt representanten Lund, har jeg vel i realiteten fått bekreftet den mistanken jeg hadde. Det er vel faktisk heller ikke slik som representanten Sæle sa, at Regjeringen ikke trenger komme til Stortinget med noen sak for å kjøpe seg opp til 51 pst., basert på at de har denne fullmakten. Det kunne vært greit å få statsrådens svar på om det forholder seg slik som fru Sæle sa, eller om Regjeringen trenger en bevilgning i Stortinget. Jeg vil anta at man trenger en bevilgning når man bruker 8-9 milliarder kr til aksjekjøp. Det skulle jeg jo definitivt tro.

Kirsti Kolle Grøndahl hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Kjell Opseth (A): Eg vil berre få lov å seie til representanten Hagen og hans sterke understreking av kva denne saka dreier seg om: Det kan ikkje herske nokon tvil om at denne saka dreier seg om å gje Regjeringa ei fullmakt til å stemme for ei kapitalutviding i Hydro – og berre det.

Så forstår eg at representanten Hagen tillegg meg og Arbeidarpartiet andre motiv enn dei vi har. Nei, eg står ved – også til representanten Sanner – at vi skulle gjerne sett at Saga heldt fram som eit eige selskap. Når eg brukte det folkelege uttrykket at Saga var lagt ut for sal, er eg fullstendig klar over at i innvigde kretsar heiter sal å kome i spel. Det var faktisk skjedd lenge før Hydro la inn eit bod på Saga. Men like fullt er det framleis aksjonærane som avgjer om Saga skal halde fram som eige selskap, om dei skal godta Hydro sitt tilbod eller Elf sitt tilbod. Det er det ikkje opp til Stortinget å avgjere. Eg synest det er grunn til å slå det fast.

Så til denne fullmakta som eit fleirtal no gjev Regjeringa til eventuelt å kjøpe seg opp igjen. Ja, eg står ved det som Arbeidarpartiet har vore med på i innstillinga. Vi har gjeve ei fullmakt til Regjeringa til å kjøpe seg opp om dei finn det føremålstenleg, og når dei finn det føremålstenleg. Det er ikkje noko pålegg. Det synest eg det er all grunn til å understreke.

Så til denne påstanden om 8-9 milliardar kr. Det blir jo sagt på ein slik måte at ein skulle tru at dette gjekk ut over skular og sjukehus. Men dette er ei omplassering av statens kapital og såleis under streken, som vi i innvigde kretsar veit kva betyr. Dermed får det ingen innverknad på dei andre aktivitetane i samfunnet. Men det betyr ei omplassering av statens kapital, ja.

Carl I. Hagen (Frp): La meg først få lov til å si at jeg setter pris på den siste bemerkningen til Kjell Opseth, hvor han understreket at en fullmakt ikke nødvendigvis behøver å bli benyttet. Men jeg ser heller ikke noen grunn til at vi skal gi Regjeringen noen fullmakt til senere kjøp av aksjer i Hydro. Det er visst enkelte som går rundt og tror at man må ha 51 pst. for å ha kontroll. Så vidt jeg vet, har det aldri vært mer enn 65 pst. av aksjene representert på en generalforsamling i Hydro, og da har man mer enn nok kontroll med 42-43 pst. Men det merkverdige er jo: Hvorfor i all verden skal man ha kontroll, når flertallet i denne sal later som om det Hydro nå gjør, er noe som ikke vedrører eieren, som om det liksom er noe vi skal tillate Hydro der ute? Den kontrollerende eier er denne salen her, og det er i realiteten denne salen som sier ja til at Hydro kan kjøpe opp Saga. Den øverste reelle sjef for hva Hydro gjør, er denne sal, som i dag kontrollerer 51 pst. av aksjene. Da må ikke dette flertallet som går inn for at Hydro skal kjøpe, late som det er generaldirektøren og styret i Hydro som gjør det. Hvis denne sal ønsket å utøve sitt eierskap, kunne man si nei, slik som Fremskrittspartiets stortingsgruppe vil gjøre.

Så sier Kjell Opseth at Saga kom i spill før Hydro kom med sitt tilbud. Vel, det som opprinnelig begynte å skape denne situasjonen, kan man like gjerne si var at Statoil – som mange har sagt er statens forlengede arm – begynte å kjøpe aksjer i Saga. De første skriveriene kom da Statoil kjøpte seg opp til 20 pst. av Saga og man begynte å lure på hva hensiktene til staten var. I dag har altså hensiktene fremstått relativt klart. Staten, representert ved stortingsflertallet – alle unntatt Høyre og Fremskrittspartiet – ønsker å slakte Saga. Det er ingen troverdighet hos Kjell Opseth når han sier at han skulle ønske man kunne beholde de tre selvstendige miljøene. Hadde Arbeiderpartiet sluttet seg til Høyre og Fremskrittspartiet, hadde man bevart også Saga.

Ivar Kristiansen (H): Etter å ha lyttet til debatten, er jeg sannelig ikke styrket i min tro på at flertallspartiene helt har forstått hva som er hovedproblemet i denne saken. Det er ikke som Morten Lund og andre sier, at Høyre vil forby Hydro å by på Saga eller andre selskaper. Det er ikke der problemet ligger. Problemet ligger heller ikke i det å skulle gi fullmakt, som det går fram i innstillingens I. Når flertallspartienes representanter på samme måten som næringsministeren slår fast at vel er dette en fullmakt, men ikke noe pålegg, for å sitere en av representantene, må jeg spørre hvorfor i himmelens navn man ikke har nøyd seg med å ha dette kun som en merknad, men sågar vil ha det inn som premiss for hele saken. Opseth sier at dette kan man bare ta, og endre statens balanse. Man kan selge huset, og så ta pengene og flytte dem til banken. Men det er ikke det denne saken dreier seg om. Poenget er å få fram det bildet at det er staten som betaler fakturaen. Det er staten som via et politisk signal om at dette er en ønsket løsning, legger premissene for hele saken, og som kommer til å sende hele saken inn til EU-kommisjonen til endelig avgjørelse og uttalelse. Uten politisk forkvakling og innblanding, uten politisk styring, hadde denne prosessen fått gå sin egen gang, på egne premisser. Det hadde denne saken stått seg på. De som kan mest om dette, nemlig et privat selskaps egne aksjonærer, vet sannsynligvis mer om forretningsmessig drift og på et annet nivå enn det denne forsamling kan utvise på dette tidspunkt, og ville være de som best kunne avgjøre Sagas videre skjebne. Men nå sender man denne saken ut på en meget usikker seilas, og det er ikke bare Oslo Børs" styre, men også EU-kommisjonen kommer til å ha sterke synspunkter på dette. Det er det som er prosessen, og det er det som er hovedpoenget i denne saken. Det er en løsning som Høyre selvfølgelig ikke ønsker å være med på.

Morten Lund (Sp): Det er denne salen som avgjør om Saga-aksjonærene skal ha én eller to mulige kjøpere av aksjene sine. Det er heldigvis flertall for at det skal finnes to, at de skal kunne velge mellom to. Men Høyre og Fremskrittspartiet, som ønsker å stemme imot I, vil altså forby Hydro å være en mulig kjøper, for Hydro kan ikke kjøpe disse aksjene uten at de får lov til å utvide aksjekapitalen sin. Det er deres oppskrift, som de har funnet fram til. Den oppskriften er ikke god nok for Høyre.

Jeg forstår det slik at hvis statens eierandel i Hydro varig går ned til 43 pst., er dette greit for Høyre. Men hvis det ikke skjer, skal aksjonærene i Saga tape ti kroner pr. aksje. Det er det som Høyre vil bestemme. Nå trenger vi ikke Høyres støtte for å sikre at aksjonærene kan velge fritt mellom et tilbud som gir 135 kr og et tilbud som gir 125 kr, og der det ene er knyttet til å beholde Saga som et litt utvidet selskap, mens det andre er knyttet til at Saga forsvinner som selskap. Den muligheten får aksjonærene i dag. De velger fritt mellom to. Det synes jeg er en fin måte å la markedet fungere på.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.