Hallgeir H. Langeland (SV): Eg vil gjerne stilla følgjande spørsmål
til utviklings- og menneskerettsministeren:
«Den norske stat er hovedaksjonær
i Norsk Hydro ASA. I Hydros Utkal-prosjekt i den indiske delstaten Orissa
fremkommer det sterk kritikk mot Hydro fra flere organisasjoner.
Prosjektet sies blant annet å være et overgrep
mot urbefolkningen i området.
Hva mener statsråden om prosjektet,
eventuelt kan denne saken gå inn i pilotprosjektet for
menneskerettigheter og næringsliv som beskrives i «Menneskeverd
i sentrum. Handlingsplan for menneskerettigheter» (St.meld.
nr. 21 (1999-2000))?»
Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Regjeringen er opptatt av at norske selskaper
som engasjerer seg økonomisk i utlandet, opptrer etter
de samme grunnleggende etiske prinsippene ute som hjemme. Vi har
derfor tatt initiativ til en formalisert kontakt mellom næringsliv,
fagbevegelse, menneskerettighetsorganisasjoner, forskningsmiljøer
og myndigheter for å styrke næringslivets ivaretakelse
av menneskerettighetshensyn ved økonomisk virksomhet i
andre land. For dette formål etablerte Regjeringen for
to år siden Det konsultative organ for menneskerettigheter
og norsk økonomisk engasjement i utlandet, det såkalte
KOMpakt, der alle disse miljøene er representert. KOMpakt
fungerer for øvrig bra.
Fra Regjeringens side har vi uttrykt uro for
flere sider ved Orissa-prosjektet. Jeg har selv tatt dette opp i
møte med Hydros generaldirektør og uttrykt Regjeringens
forventning om at norske selskaper med statlige eierandeler viser
særlig årvåkenhet i forhold til etiske
utfordringer ved deres engasjement i andre land. Hydro er godt kjent med
vår holdning.
Som kjent har Stortinget sluttet seg til at
selskaper der staten har eierandeler, skal operere på samme
forretningsmessige vilkår som andre selskaper. En eventuell
investeringsbeslutning i prosjektet i Orissa vil være en
sak for Hydros styre og eventuelt bedriftsforsamling.
Regjeringen vil imidlertid fortsatt følge
utviklingen av prosjektet i Orissa nøye. Utenriksministeren,
som for tiden er på besøk i India, hadde i går
møter både med Norsk Hydro og med representanter
for den berørte urbefolkningen. Det kom klart fram at konflikten
også må ses i lys av grunnleggende konflikter
i det indiske samfunnet. Samtidig var de involverte aktørene
innstilt på å arbeide for å finne løsninger
på problemene, løsninger som bl.a. ivaretar lavkastes
og kasteløses interesser i området.
Som nevnt i representanten Langelands spørsmål,
har Regjeringen i handlingsplanen for menneskerettigheter foreslått
et pilotprosjekt for videre utvikling av frivillige ordninger for
overvåking, rapportering og verifisering av bedrifters
respekt for menneskerettighetene. Prosjektet blir forankret i Institutt
for menneskerettigheter. Instituttet, i samarbeid med partene i
KOMpakt, vil sammen stå for den videre konkrete utformingen
av prosjektet. Regjeringens intensjon er at prosjektet skal bidra
til mer robuste ordninger for overvåking og sertifisering
av bedrifters atferd på området. I tillegg skal
det ha rådgivende funksjoner overfor næringslivet.
Hvorvidt pilotprosjektet vil vurdere Norsk
Hydros prosjekt i Orissa spesielt når det er opprettet,
må de berørte aktørene selv ta stilling
til. På kort sikt kan kanskje drøfting av prosjektet
i KOMpakts hovedforum være mest aktuelt – altså i
påvente av opprettelse av prosjektet. Dette ble f.eks.
gjort da Rederiforbundet innledet til diskusjon nylig om utfordringene
knyttet til skipsopphugging i sørasiatiske land.
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg takkar for svaret.
Eg har tidlegare tatt opp denne saka med næringsministeren,
og for så vidt svarte han like rundt som menneskerettsministeren,
at ein skal følgja saka, men ikkje gjera så mykje
meir enn det. Det synest eg i grunnen er leitt, for eg trur at menneskerettsministeren
hadde vore tent med å opptre litt meir bastant i forhold
til den situasjonen me her opplever. Når menneskerettsministeren
seier at ein forventar at bedrifta skal oppføra seg på same
måten utanlands som den gjer her, må ein spørja
om det er tilfellet, når ein f.eks. kan høyra
at prosjektet er ei krenking av urbefolkninga sine sivile og politiske
menneskerettar. Det får direkte verknad for 5 000
innbyggarar, og dei blir ikkje tatt særleg omsyn til. Det
blir brukt vald, utpressing og alkohol. Er dette den same måten å oppføra
seg på som her heime?
Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Jeg tror det er viktig å skille mellom
to ting. Det ene er instruksjonsmyndighet og forholdet til Norsk
Hydro og beslutninger som foretas i den sammenheng, og det andre
er hva en mener om prosjektet. Det er to ting, og de bør
ses atskilt.
Når det gjelder instruksjonsmyndighet
overfor Hydro, kan ikke menneskerettighetsministeren, om hun skulle være
aldri så mektig og aldri så bastant, overprøve
hva Stortinget har lagt som retningslinjer for Norsk Hydros virksomhet.
Stortinget har sagt helt klart og tydelig at forretningsmessige
vilkår skal være styrende, og de har lagt premissene
for hvilken type ordninger vi skal ha mellom statseide selskaper
og selskaper med dominerende statlige eierandeler og Regjeringen.
Det er det Stortinget som har bestemt. Det må Regjeringen
forholde seg til, og det må menneskerettighetsministeren
forholde seg til.
Når det gjelder bekymringen for prosjektet,
er det helt klart at vi har uttrykt bekymring i forhold til Hydro
i ulike sammenhenger, og jeg har selv gjort det i forhold til Norsk
Hydros generaldirektør. Derfor følger vi saken nøye.
Derfor er jeg glad for at man arbeider for å finne løsninger.
Og derfor er vi også åpne for at saken kan drøftes
i den sammenheng Langeland var inne på.
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg oppfattar det som om menneskerettsministeren
langt på veg er einig i den kritikken som SV her reiser,
men ikkje føler at hovudaksjonæren,
staten, kan gjera noko, fordi Stortinget har pålagt henne å teia
stille.
Slik oppfattar ikkje eg Stortinget. Dersom
Regjeringa ved menneskerettsministeren meiner at eit prosjekt er veldig
gale i forhold til urbefolkninga, som er heilt tydeleg her, der
bl.a. Strømme-stiftelsen spår at ein ennå ikkje
har sett slutten på valdsspiralen i forhold til dette prosjektet,
er det klart at då må menneskerettsministeren sørgja
for at dette kjem fram og blir kjent. Stortinget må då ta
stilling til om dei aksepterer at hovudaksjonæren – altså staten – skal
operera på ein slik måte overfor ei befolkning
som det her skjer.
Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Jeg tror at det å gå inn
i konkrete forretningsmessige beslutninger i forhold til Norsk Hydro
fra Stortingets side, faktisk er et brudd med de regler Stortinget
selv har trukket opp. Til det som sies om at Stortinget skal tie
stille: Nei, de kan mene mye. Og jeg mener faktisk noe om dette
prosjektet. Det har jeg også gitt uttrykk for i interne
møter med Norsk Hydro.
Men jeg synes ikke det er grunn til å trekke
noen konklusjoner om utviklingen i prosjektet. Jeg viste til utenriksministerens
møter med begge parter i India denne uken. De vil nå arbeide
for å finne løsninger på problemene.
Det ville være det aller beste, for det er heller aldri noen
løsning at man ikke investerer i land som India. Man må prøve å finne
en løsning på problemene som ivaretar de bekymringene
som befolkningens representanter og de berørte har, og
også de bekymringene som vi har gitt uttrykk for. Det vil
da være opp til bedriften selv og opp til et eventuelt
pilotprosjekt, avhengig av hva Stortinget beslutter til sjuende
og sist, om det vil være riktig å trekke denne
saken inn i forbindelse med pilotprosjektet.