Steinar Bastesen (TF): Jeg har følgende spørsmål
til miljøvernministeren:
«Miljøverndepartementet har
gitt tillatelse til at ekstra slepefartøy for oljelenser
på Norne-skipet og lignende installasjoner kan demobiliseres
og erstattes med en liten motorbåt på 24 fot.
Båten har en ca. 160 hk motor og befinner seg om bord i
supplyskipet sammen med oljelensa. Supplyskipet har 12 000 hk. Ved
en ulykke skal lensa sjøsettes og slepes og manøvreres,
ofte i dårlig vær, av supplyskipet og en båt
med ca. 160 hk.
Synes statsråden dette er likeverdige
slepefartøy, og at dette er forsvarlig beredskap?»
Statsråd Guro Fjellanger: Kravet til oljevernberedskapen på Norne-feltet
er bl.a. at det skal finnes tilstrekkelig slepekapasitet for lenser,
slik at det er mulig å ringe inn et eventuelt oljeflak
og deretter ta det opp med en oljeopptaker. Dette medfører
et krav om to fartøyer, som i praksis er løst
ved et større beredskapsfartøy hvor det om bord
også er lagret et mindre slepefartøy, som kan
sjøsettes ved behov.
Slepefartøyet er forbedret i forhold
til tidligere, og det er gjennomført tester som viser at
denne løsningen er operativ under de forhold der man kan
forvente å få tatt opp olje fra sjøen,
det vil bl.a. si ved en bølgehøyde på opp
til fire–fem meter og en vindhastighet på i størrelsesorden
15–20 m/sek. Økt slepekapasitet alene vil ikke
forbedre muligheten for å få tatt opp olje dersom
værsituasjonen tilsier at det ikke er mulig å iverksette
en effektiv oljevernaksjon fordi oljen f.eks. blandes i vannmassene og
lensene ikke effektivt kan samle oljen opp. SFT vurderer det derfor
slik at to selvstendige fartøyer ikke vil gi en tilstrekkelig økning
av de reelle mulighetene for å gjennomføre et
vellykket opptak av olje, også sett i forhold til de kostnadene
et slikt krav vil innebære.
Beredskapsfartøyet som er stasjonert
ved produksjonsfeltet, skal kun ivareta en førsteinnsats
inntil tyngre utstyr er på plass, og operatørene
har gjennom sine beredskapsplaner plikt til å disponere
slikt utstyr innen gitte responstider.
Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for svaret,
som ikke var svar på det jeg spurte om – langt
ifra. Når jeg stilte spørsmålet, var
det fordi det er åpenbart at det å betrakte en
liten lettbåt med en bitte liten motor som et fullverdig
fartøy i forhold til et stort supplyfartøy med
12 000 hk, er nesten utrolig. Båten de
hadde før den nye såkalte forbedrede utgaven – forbedringen
består i at det er montert et lite styrhus frampå båten – sank
da den skulle testes. Med all respekt for statsråden, for
departementet og for SFT – jeg tviler sterkt på om
den båten som nå skal erstatte alle slepefartøyer,
har vært prøvd i fire–fem meter høye
bølger.
Mitt tilleggsspørsmål er:
Har fartøyet vært testet i fire–fem meters
bølgehøyde og i den vindstyrken som det er referert
til?
Statsråd Guro Fjellanger: Det miljøvernmyndighetene og fagmyndighetene
har gjort, er å vurdere hvilke tiltak som vil være
tilstrekkelig til at man kan få ringet inn et eventuelt
oljeflak og deretter få tatt det opp. Den jobben som slepefartøyene
skal gjøre, er altså å få satt
ut lenser og omringet oljeflaket, mens selve opptaket må skje
ved at man har en beredskap som kan være på plass etter
kort tid, slik som operatøren er pålagt.
Den faglige vurderingen av hva som er tilstrekkelig slepekapasitet,
er gjort av fagmyndighetene, som altså mener at den løsningen
vi her har valgt, er god nok, dvs. at båten skal kunne
tåle både en bølgehøyde på fire–fem meter
og vindhastigheter på i størrelsesorden 15-20
m/sek.
Steinar Bastesen (TF): Jeg takker igjen for et svar som langt fra
var svar på det spørsmålet jeg stilte.
Jeg stilte spørsmålet – og jeg gjentar
det gjerne: Har båten vært testet i fire-fem meter
høye bølger? Problemet er vel at statsråden
ikke vet det. Derfor får jeg heller ikke noe svar, og tvilen
kommer vel tiltalte til gode. Båten har vel ikke vært
testet, for da hadde den vel sunket, den også, som den
forrige gjorde.
Det går klart fram av de to svarene
jeg har fått, som ikke besvarte noen av spørsmålene,
at det er økonomien som spiller inn her – det
er økonomien som bestemmer om man skal ha en god nok oljevernberedskap
eller ikke. Det er ikke så nøye om man klarer å forhindre
utslipp, bare det ikke koster for mye penger. Det er helt gjennomsyret
av at det er økonomi det dreier seg om.
Statsråd Guro Fjellanger: Når fagmyndighetene har kommet fram
til at den løsningen som her er valgt, er tilstrekkelig,
så forutsetter jeg at både forbedringer og nye tester
har vært gjennomført.
Representanten sier at det er utelukkende økonomien som
spiller inn. Det er ikke riktig. Men jeg tror vi må erkjenne
at det å ta opp olje etter et utslipp, er det faktisk ikke
mulig å få til med dagens redskaper hvis det er
mer enn 4-5 meter høye bølger og en vindhastighet
på mer enn 20 m/sek. Sånn sett ville
man ikke løst et konkret problem ved å ha andre
og flere båter på stedet.
Det viktigste man kan gjøre, er hele
tiden å jobbe på en måte som forebygger
at det kommer utslipp. Skjer først utslipp under forhold
som er hardere enn det som her er oppgitt, vil man ha et problem
uavhengig av hvor mange slepebåter man har på feltet.
Presidenten: Dermed er sak nr. 1 på dagens
kart ferdigbehandlet.