Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 26. januar 2000 kl. 10

Dato:
President: Hans J. Røsjorde
Tilbake til spørretimen

Spørsmål nr. 21

Sonja Irene Sjøli (H): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

«Reguleringsplanen for Lørenskog nye sentrum er brakt inn til departementet av fylkesmannen i Oslo og Akershus, fordi den anses å være i strid med bestemmelsen om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale byer og tettsteder. Departementet har hatt saken i mer enn et halvt år uten at det er fattet vedtak. Manglende vedtak har konsekvenser for blant annet sykehjemsutbygging og boligbygging i kommunen.

Når kan en forvente at departementet vil ta en beslutning?»

Statsråd Guro Fjellanger: Saken er brakt inn for Miljøverndepartementet til endelig avgjørelse i henhold til vedtekter for planforsøket i Akershus om «midlertidig overføring av departementets myndighet til å avgjøre innsigelser til kommunale arealplansaker etter plan- og bygningsloven». Myndigheten ligger etter dette til Akershus fylkesting, som stadfestet reguleringsplanen 15. juni 1999. Fylkestinget tok dermed ikke en innsigelse fra fylkesmannen til følge.

Fylkesmannen viser til at den planlagte utvidelse av kjøpesentrene på 12 400 m2 er i strid med «rikspolitisk bestemmelse av 08.01.99 om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale byer og tettsteder». I brevet til Akershus fylkeskommune skriver fylkesmannen bl.a.:

«Fylkesmannen kan ikke se at den foreslåtte utvidelsen av handelsarealene faller inn under noen av unntaksbestemmelsene i rikspolitisk bestemmelse om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre. Det er etter Fylkesmannens vurdering dokumentert at tiltaket vil ha regionale konsekvenser ved at veksten i konkurrerende sentre svekkes og at en betydelig del av etterspørselsveksten som følge av utvidelsen vil komme fra kunder bosatt utenfor kommunen. Selv om utbyggingen vil ha en rekke positive sider for Lørenskog kommune, kan ikke Fylkesmannen se at dette i seg selv åpner for unntak fra den rikspolitiske bestemmelsen.»

Befaring i saken ble avholdt den 15. september 1999 med representanter for fylkeskommunen, kommunen, fylkesmannen og interesserte parter.

I forbindelse med departementets behandling er det avholdt møter med kommunen, fylkeskommunen og Samferdselsdepartementet. Olav Thon Gruppen, som interessent i Solheim-/Skårer-området, har også inngitt synspunkter.

Saken er av prinsipiell og særlig interesse i forhold til den rikspolitiske bestemmelsen om kjøpesentre. I tillegg har den tilknytning til «fylkesdelplan for strategier og retningslinjer for utbyggingsmønster og arealbruk på Romerike 1999-2020», som også er til behandling i departementet. Sakens spesielle karakter og omfattende materiale har medført et betydelig og tidkrevende arbeid.

Jeg er klar over at det ligger betydelig potensial i planen om å etablere et flerfunksjonelt kommunesenter for Lørenskog av høy standard, og vil i min avgjørelse søke å ta hensyn til at dette målet kan nås.

Ordføreren har bedt om et møte med meg. Dette vil bli avholdt snarlig, og avgjørelsen vil bli truffet en–to uker etter møtet.

Sonja Irene Sjøli (H): Jeg takker statsråden for svaret, men jeg må si jeg hadde forventet et mer konkret og positivt svar nå.

Statsråden nevner et møte med ordføreren. Det er behov for å understreke at det er ordføreren som har tatt dette initiativet, og ikke statsråden.

Saken er prinsipiell, sier statsråden, i forhold til bestemmelsen om kjøpesentre. Men intensjonen med midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre kunne da umulig være at f.eks. en kommune som Lørenskog, med 30 000 innbyggere, skulle nektes et flerfunksjonelt, urbant, fortettet kommunesentrum basert på de høyeste planfaglige og estetiske prinsipper?

Hvis miljøvernministeren ser bort fra kommune- og fylkestingsvedtaket og gir sine regionale embetsmenn medhold, må jeg si at Regjeringens troverdighet når det gjelder lokalt folkestyre, ikke står til troende. Jeg kunne godt tenke meg å få statsrådens kommentar til det.

Statsråd Guro Fjellanger: Representanten spør etter et mer konkret og positivt svar nå. Til det må jeg få replisere at det ikke er vanlig å drive med saksbehandling fra Stortingets talerstol, og det kan jeg selvsagt heller ikke gjøre i dag.

Som jeg sa, vil jeg snarlig ha et møte med ordføreren. Det er riktignok ordføreren som har tatt initiativet denne gangen, men dette føyer seg altså pent inn i rekken av møter vi har med ordførere i innsigelsessaker – og vi er inne i en god rutine. Så vil vi, som jeg sa i mitt første svar, fatte en avgjørelse innen en – to uker etter et slikt møte.

Når det så gjelder spørsmålet om lokalt selvstyre, var det en interpellasjonsdebatt om dette temaet i Stortinget en gang i 1999. Da kunne Regjeringen legge fram en svært god statistikk, som viste at antall saker hvor en regjering har overkjørt det lokale selvstyre, har gått ned under denne regjeringen.

Sonja Irene Sjøli (H): Jeg er fullt klar over at man ikke kan drive saksbehandling fra Stortingets talerstol – det er prisverdig at statsråden understreker det.

Men statsråden har hatt mer enn god nok tid. Det er halvannen uke siden hun fikk spørsmålet fra meg. Saken har ligget i departementet i over et halvt år. Jeg sendte også et brev til statsråden den 18. oktober om disse spørsmålene, så statsråden har hatt mer enn nok av muligheter til å forberede et konkret svar. Og jeg har jo en følelse av at det at saken nå blir satt på dagsordenen her i Stortinget, har gjort at vi nå kanskje kan håpe på å få fortgang i en avgjørelse.

Men jeg har også lyst til å spørre om det er slik at det er saksbehandlerkapasiteten i departementet som er dårlig. Eller hva er det som er den egentlige grunnen til at det tar så lang tid å få svar på en slik søknad?

Statsråd Guro Fjellanger: Som jeg sa i mitt første svar, er dette en komplisert og sammensatt sak, ikke minst en sak som vil kunne ha stor prinsipiell betydning for retningslinjene for etableringsstopp av kjøpesentre.

Når denne saken har tatt noe tid, er det delvis på grunn av at den er av stor prinsipiell viktighet, men også fordi vi har prøvd å kjøre en inkluderende prosess her. Vi har hatt befaring, og vi har hatt møter med alle berørte parter, som vi nå altså avslutter med et møte med ordføreren om kort tid.

: