Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Erling Brandsnes til kirke-, utdannings- og
forskningsministeren, vil bli tatt opp av Sylvia Brustad.
Sylvia Brustad (A): Jeg vil få stille følgende
spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:
«Samfunnsengasjerte elever i videregående
skole, blant annet i Hedmark, straffes med fravær når
de deltar i politisk eller annen demokratifremmende virksomhet som
pågår i skoletida. Fraværspraksisen er
også noe ulik fra skole til skole.
Mener statsråden det er riktig at
elever i videregående skole skal bli straffet med fravær
for å delta i politisk eller annen demokratifremmende virksomhet,
som for eksempel Ungdommens fylkesting?»
Statsråd Jon Lilletun: Svaret på spørsmålet
frå representanten Brandsnes, framsett av representanten Brustad,
er nei; eg meiner ikkje det er rett at elevar i vidaregåande
skule skal verte straffa med fråvær for å delta i
politisk eller anna demokratifremjande verksemd. Dette vil eg grunngje
på følgjande måte:
Reglane om føring av fråvær
er fastsette i forskrifta til opplæringslova.
Det følgjer av forskrifta § 4-28
fjerde leddet at det ikkje skal førast fråvær
for opp til i alt 14 dagar i skuleåret når eleven
t.d. har teke del i arbeid som tillitsvald i landsdekkjande organisasjonar
eller elevorganisasjon på regionalt plan eller på landsplan.
Det er ein føresetnad at fråværet bør
søkjast kompensert ved eigen innsats frå eleven,
tilrettelagt av skulen.
Deltaking i eit tiltak som t.d. Ungdommens
fylkesting er ikkje spesielt omtala i forskrifta. Men intensjonen
bak reglane om fråvær og føring av fråvær
er å gjere det mogleg for ungdom under vidaregåande
opplæring å kunne ta del i ulike former for organisasjonsarbeid
og i politisk eller anna demokratifremjande verksemd.
Forskrifta opnar òg for, jf. § 4-28
tredje leddet, at eleven kan utføre organisert eller sjølvstendig
studiearbeid, derunder skuleadministrative gjeremål, etter
avtale med faglærar eller rektor, utan at dette vert rekna
som fråvær.
Denne regelen gjev eit romsleg høve
for skulen til å tilretteleggje opplæringa slik
at deltaking i m.a. politisk eller anna demokratifremjande verksemd
kan reknast som ein del av opplæringa. Det er mogleg for
skulen å leggje til rette for ulike former for opplæring.
Departementet er no i gang med ein omfattande
revisjon av heile kapitlet om vurdering i forskrifta til opplæringslova.
Problemstillinga om fråvær og føring
av fråvær er allereie med i dette arbeidet. Eg
vil i dette arbeidet m.a. vurdere om det er naudsynt å endre
nokre av formuleringane i forskrifta når det gjeld fråvær
for å ta del i demokratifremjande arbeid.
Sylvia Brustad (A): Jeg er glad for at statsråden nå, etter
faktisk ganske lang tids korrespondanse mellom departementet og
meg selv, åpner for å endre formuleringene i forskriftene.
For det som er problemet, er at det i tillegg praktiseres veldig
ulikt fra skole til skole, også innad i de samme fylkene.
Forskriften hjemler, som statsråden redegjorde for, fravær
for deltakelse i landsomfattende organisasjoner og elevorganisasjoner.
Men problemet er at Ungdommens fylkesting faller utenfor dette,
i hvert fall slik det praktiseres av en del skoler i en del fylker.
Jeg er glad for at statsråden deler
mitt syn på at det selvfølgelig må være
slik at vi oppfordrer ungdom til å delta i demokratifremmende
arbeid, men da må vi altså sørge for
at de får det til i praksis.
Mitt tilleggsspørsmål blir
da: Vil statsråden i tillegg til å gjøre
noe med det i praksis, som jeg forventer at han nå gjør,
også ta et initiativ overfor fylkene og skolene i dette landet
slik at det blir helt klart at det er tillatt å delta i Ungdommens
fylkesting og annet politisk arbeid, og at vi nå slipper
ulik praksis fra skole til skole, slik tilfellet er i dag?
Statsråd Jon Lilletun: Eg skal ikkje tøye tida i dag, for
eg har skjønt at det er mange spørsmål.
Svaret er kort og enkelt: Ja.