Petter Løvik (H): «Støyperibransjen i Norge
utdannar i dag fagarbeidarar ved Skandinaviska Gjuteriskolan i Jønkøping.
På grunn av vanskeleg økonomi er framtida for
dette viktige tilbodet usikker. Det hastar med å få ei avklaring
av spørsmålet for å sikre norsk ungdom
og norsk støyperibransje eit tilbod også etter år
2000.
Kva vil statsråden gjere for å sikre
dette tilbodet, og kva tid vil det kome ei endeleg avklaring?»
Statsråd Jon Lilletun: Gjuteriskolan i Jönköping
er i dag eit nordisk kompetansesenter innanfor støyperifaga og
gjev opplæring for lærlingar og bedrifter i dei
nordiske landa. Departementet sitt engasjement ved Gjuteriskolan
går tilbake til tidleg på 1980-talet og er knytt
til fagopplæringa sitt behov for teoretisk kompetanse på eit område
kor det ikkje er etablert eit tilbod i Noreg.
Dei siste 20 åra har departementet
kvart år gjeve økonomisk tilskott til Gjuteriskolan
i Jönköping. Dette har vorte gjort i form av årlege
tilskott direkte til skulen til materiell og utstyr. I tillegg vart
det i perioden 1993-1997 gjeve i underkant av 1 mill. kr i tilskott
til særskilde investeringar. Vidare er det gjeve tilskott
til Teknologibedriftenes Landsforening og Fellesforbundet til deira bruk
av Gjuteriskolan som opplæringssenter for norske lærlingar
i støyperifaga. Tilskott frå departementet har dekt
undervisnings- og administrasjonskostnader.
Opplæringa på Gjuteriskolan
er ein del av opplæringa i bedrift i støyperifaga.
Innanfor desse faga har det vorte nødvendig å hente
fagleg kompetanse frå ressursmiljø utanfor bedriftene.
Det er på denne basis departementet gjennom fleire år
har gjeve økonomisk støtte for å oppretthalde
det sterke støyperifaglege opplæringsmiljøet som
er på Gjuteriskolan.
Jönkøping kommune har teke
initiativ til å reforhandle avtalen som regulerer forholdet
mellom Gjuteriskolan og dei norske brukarane, dvs. Teknologibedriftenes Landsforening
og Fellesforbundet. Departementet har motteke innspel frå Jönköping
kommune, men har behov for å sjå nærare
på korleis vi ynskjer å delta i samarbeidet om
Gjuteriskolan for framtida.
Departementet vil difor bruke år 2000
til å gjennomgå ordninga. Det er no for tidleg å seie
noko om utfallet av denne gjennomgangen. Inntil det er teke ei avgjerd
i denne saka, vil departementet dekkje utgifter til administrasjon,
undervisning og leige av hyblar ved Gjuteriskolan i Sverige. Departementet
tek sikte på å avklare saka innan utgangen av
2000.
Petter Løvik (H): Eg takkar statsråden for svaret.
Støyperibransjen er viktig på mange
område i det norske samfunnet: 2 000 tilsette,
2 milliardar kr i omsetning og ein eksportdel på 50 pst.
i ein veldig konkurranseutsett marknad. Dette krev ei veldig god
fagutdanning, og sidan det er få elevar, er det lite som
talar for å opprette eit fullgodt norsk tilbod. Derfor
er, som statsråden også var inne på,
det skandinaviske samarbeidet veldig positivt.
Bakgrunnen for det spørsmålet
som eg tok opp i dag, er at bransjen føler at framtida
er litt uviss. Eg håper at statsråden iallfall
kan garantere at norske elevar og bedrifter framleis skal ha tilgang
til dette tilbodet også etter 2000, at ikkje det er uvisst,
og dernest at vi må få rask behandling og avgjerd
slik at både bedrifter og andre kan begynne å rekruttere
folk til dette fagtilbodet også etter 2000.
Statsråd Jon Lilletun: For det første vil eg her og no stadfeste
at tilbodet sjølvsagt vert halde ved like i år,
då vi betalar som vi tidlegare har gjort til denne skulen.
Det andre er at det sjølvsagt skal finnast eit slikt tilbod òg
i framtida, etter 2000, med tilsvarande kvalitet.
Vi erkjenner, som representanten Løvik
peikar på, at dette er ein viktig bransje med gode framtidsutsikter
som må sikrast tilstrekkeleg med kompetent personale.
Det vi likevel ser på, er om det er
naturleg å tilretteleggje for dette tilbodet i Noreg. Ut
frå argumentasjonen til representanten Løvik kan
vel mykje tyde på at det ikkje umiddelbart ser ut som den
mest naturlege løysinga, men det er altså det
vi går gjennom. Og tilbodet til industrien og til næringa
skal òg finnast etter år 2000.
Presidenten: Vi går nå tilbake
til to av de spørsmålene vi har skjøvet
på på dagsordenen. Det er spørsmål
12 fra representanten Asmund Kristoffersen til justisministeren og
spørsmål 14 fra Ola D. Gløtvold til justisministeren. Disse
spørsmålene vil bli besvart av samferdselsministeren
som rette vedkommende.