Per Roar Bredvold (Frp): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til miljøvernministeren:
«I løpet av våren
kommer antageligvis ca. 30 nye ulvevalper til verden i den sørskandinaviske
ulvestammen.
Ser statsråden den uro denne store økningen
vil føre til blant dem som må leve med disse i
sine omgivelser, og hva vil statsråden gjøre for å redusere
denne uro og usikkerhet dette vil skape?»
Statsråd Guro Fjellanger: Jeg vil minne om at bestandsutvikling og forvaltning
av ulv var et sentralt tema i mitt svar på en interpellasjon
den 28. januar i år.
Vinteren 1998-99 ble det påvist seks
familiegrupper av ulv i Sør-Skandinavia, hvorav tre i Sverige,
en i Norge og to med revir på tvers av riksgrensen. Endelige
konklusjoner om bestandsutviklingen det siste året kan
først trekkes etter at vinterens sporinger er avsluttet.
Foreløpige registreringer av ulvebestanden fram til februar
tyder på at bestanden i år består av
minst like mange familiegrupper som i fjor. Dette, sammen med et
antall revirmarkerende par, gir mulighet for en fortsatt økning
i bestanden.
En økning i ulvebestanden er i tråd
med målsettingene i rovviltforvaltningen, og den er viktig
for at bestanden ikke skal bli så utsatt på grunn
av tilfeldige hendelser.
Det er særlig i løpet av
de to-tre siste årene at antallet ulv i Norge er økt.
Jeg har forståelse for at de som bor i områdene
der ulven har tilhold, kan føle denne dyreartens nærvær
som en ny og uvant situasjon. Jeg har også forståelse
for at mange føler frykt, særlig for nærgående ulver.
Det er derfor særlig viktig med åpenhet og saklig informasjon,
bl.a. om hvordan en skal forholde seg dersom en kommer i nærkontakt
med ulv. Fra miljøvernmyndighetenes side vil vi forsøke å bidra
til dette. Blant annet er vi i gang med å lage en informasjonsfolder
som kan fortelle om rovdyrenes atferd. Vi støtter også andre informasjonsprosjekter
og samarbeider med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
om kunnskapsformidling til skolene. Jeg vil også legge
stor vekt på skadeforebyggende tiltak i bufenæringen
i de områder dette er aktuelt.
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg mener at dette er en av de alvorligste
saker vi har til behandling, nemlig hvor stor rovdyrstamme vi skal
ha, og hva denne skal koste dem den berører, samt hva storsamfunnet
kan gjøre for å bøte på skadene
og redusere den frykt og uro rovdyrene skaper hos dem som blir berørt.
Her snakker vi om livskvalitet, om å være eller
ikke være for Distrikts-Norge. Det handler om våre
barns sikkerhet både i lek, barnehage og skole. Det handler
om å skaffe seg en inntekt enten hel eller delvis av det
naturen kan gi, som det å drive med bufe. Det handler om
friluftsliv og hva dette betyr for nettopp livskvalitet, men også noe
i inntekt. Det handler om å bruke naturen til å lade
batteriene m.m. Hvis vi ikke får dette tilbudet på grunn
av at rovdyrene får herske, tror jeg at vi i løpet
av kort tid vil få et annerledes Distrikts-Norge enn det
vi har i dag.
Jeg minner for øvrig om statsråden
Enoksens uttalelse for kort tid siden om at det er for mye ulv her
i landet, og at vi ikke kan ha en ukontrollert utvikling. Hva kan
statsråden gjøre, og deler hun mine synspunkter
om Distrikts-Norge og rovdyr?
Statsråd Guro Fjellanger: Når vi diskuterer rovdyrspørsmål,
tror jeg det er viktig å huske på at det ikke
er lenger siden enn forsommeren 1997 at Stortinget la føringer
for det som er rovviltpolitikken i Norge gjennom behandlingen av
rovviltmeldingen. Den gangen slo Stortinget fast at man har et bestandsmål
når det gjelder ulv på åtte–ti
familiegrupper i Sør-Skandinavia. Vi har ennå ikke
nådd det målet. Sporingen i vinter og telling
av ulven vil vise om vi når dette om kort tid eller ei.
Jeg er enig med representanten i at det er
viktig å bruke naturen til rekreasjon, men også til
næring. Og derfor har man også i rovviltmeldingen
sagt at i tillegg til å ha levedyktige stammer av de fire
store rovdyrbestandene skal vi også kunne bruke utmarksbeite
til rein og sau. Det er da også grunnen til at Regjeringen
setter inn en betydelig innsats på forebyggende tiltak.
Det er en årsak til at bevilgningen til erstatninger er økt,
og at vi nå har et forslag om å endre viltloven.