Jan Petter Rasmussen (A): Jeg vil få lov å stille et spørsmål
til justisministeren:
«Norge får ikke effektuert
utvisninger av 70 kosovoalbanere som har sonet lange narkotikadommer
her i landet.
Hva vil statsråden foreta seg for
at utvisningene skal bli realisert?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Spørsmålet var berørt i
den muntlige spørretimen, men det fyldigere svaret kommer
til representanten Rasmussen.
Det er riktig, som det blir vist til i spørsmålet
fra representanten Rasmussen, at det er om lag 70 personer fra Kosovo
som er utvist fra Norge. De fleste er dømt for narkotikaforbrytelser,
men sakene omfatter også personer som er dømt
for andre forhold, og ikke alle har fått langvarige straffer.
Ordningen med kollektiv beskyttelse for personer
fra Kosovo i april i fjor omfattet ikke personer som hadde fått
vedtak om utvisning, eller begått straffbare forhold som
kan gi grunnlag for utvisning. Norske utlendingsmyndigheter fører
en streng praksis i forhold til utvisning av personer som har begått
kriminelle handlinger i Norge, og er opptatt av at denne politikken
skal kunne gjennomføres med tvangsmessige uttransporteringer
av personer som ikke forlater riket frivillig.
Når det gjelder personer fra Jugoslavia,
herunder Kosovo, har det tidligere vært et problem at jugoslaviske myndigheter
ikke har akseptert ufrivillige returer av hjemlandets borgere, uavhengig
av om disse har vært fra Kosovo eller Jugoslavia for øvrig.
Det har heller ikke vært avgjørende om personene
har hatt jugoslaviske pass eller ikke. Det må påpekes
at dette ikke bare har vært et problem for norske myndigheter,
men også for andre land som har forsøkt å uttransportere
personer til Jugoslavia. Problemet har heller ikke bare omfattet
personer som er utvist, men har omfattet alle som ikke har hatt
rett til å oppholde seg i Norge, og som man har ønsket å returnere
til Jugoslavia.
I 1996 ble det fremforhandlet en avtale med
jugoslaviske myndigheter som åpnet for at man kunne gjennomføre
tvangsmessige returer. Som følge av den senere utviklingen
i Kosovo, ble det ikke aktuelt å undertegne returavtalen.
Etter de endringer som har funnet sted i Kosovo
i 1999, vil arbeidet for tvangsmessige returer av dem som er utvist,
kunne bli gjennomført i inneværende halvår. Jeg
gav før nyttår i fjor klarsignal til at man kunne
samarbeide med å finne praktiske løsninger for
uttransportering. Dette arbeidet reiser flere sammensatte problemstillinger
av politisk og praktisk art, men jeg kan forsikre at arbeidet vil
bli gitt høy prioritet fra Regjeringens side. Samtidig
som norske myndigheter vil arbeide nasjonalt i forhold til dette
spørsmålet, vil man selvfølgelig også følge
opp alle internasjonale initiativ som kommer for å samordne
statenes politikk, og vi vil holde nær kontakt med myndighetene
i Sverige og Danmark i det videre arbeidet.
Jan Petter Rasmussen (A): Jeg takker for svaret.
Jeg er klar over at dette er et meget vanskelig
spørsmål. Arbeiderpartiets holdning er at kriminalitet
skal straffes uansett bakgrunnen til de involverte, og at utvisningsvedtak
skal effektueres. Vi vet jo at utvisning for kriminell virksomhet
skal være en spesiell reaksjon som medfører varig
innreiseforbud til det landet en er utvist fra.
Da er mitt poeng i forhold til Schengen-samarbeidet og
de tingene en vil legge inn der: Det vil etter mitt syn – og
forhåpentligvis også statens syn – være
med og medvirke til at folk som er kommet ut av landet, skal ha
problemer med å kunne komme inn igjen hvis de ønsker
det.
Men jeg legger merke til at statsråden
sa at de ville følge opp alle internasjonale initiativ
når det gjelder samarbeid i forhold til det problemet som
går på å få folk som er utvist,
til virkelig å reise ut av landet. Og da er mitt spørsmål:
Tar en ikke fra norsk side initiativ overfor andre land, i og med
at dette er et internasjonalt spørsmål som mange
land er interessert i å løse?
Statsråd Odd Einar Dørum: Jo, vi tar initiativ fra norsk side. Vi har
f.eks. et løpende nordisk samarbeid som går på alle
asyl- og flyktningspørsmål, som er et meget nyttig
samarbeid.
Vi prøver også å følge
opp de initiativ som kommer fra FNs høykommissær
for flyktninger, og det er i denne situasjonen at Høykommissæren
har bedt en ved retur til Kosovo å prioritere dem som ønsker å vende
tilbake. Det må også ses i sammenheng med, når
man har behov for å samordne det, at også mange
europeiske land har hatt kriminelle personer som de ønsket å returnere.
Norge har derfor, i likhet med Sverige og Danmark, foreløpig
ikke gjennomført tvangsmessige uttransporteringer. Jeg
forventer imidlertid at man i løpet av inneværende år
vil kunne finne en praktisk løsning på de både
praktiske og politiske problemstillinger som er knyttet til tvangsmessige
returer, og jeg kan gjenta at Regjeringen prioriterer dette. Det
kan f.eks. handle om en direkte transportering til Pristina. Da
må man ha et formål i forhold til UNMIK, da må man
også ha avklart forholdet om transitt gjennom andre lands
luftterritorium.
Så selvfølgelig vil vi ta
initiativ, og jeg vil også sørge for å følge
med på at initiativene blir fulgt opp, for representanten
Rasmussen og jeg har den enkle oppfatning at har man gjort noe galt
og misbrukt vår tillit, skal man også ut.