Ola T. Lånke (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til barne- og familieministeren:

«En del barne- og ungdomsorganisasjoner er fratatt statsstøtten fordi Fordelingsutvalget ikke godkjenner graden av demokrati i organisasjonene. Også organisasjoner som har tilpasset seg det nye regelverket, blant annet ved å skille ungdomsorganisasjonene ut fra moderorganisasjonene, har fått avslag på sin søknad med henvisning til moderorganisasjonenes vedtekter.

Mener statsråden det er dekning for Fordelingsutvalgets vedtak med bakgrunn i dagens regelverk og de intensjoner Stortinget har lagt til grunn?»

Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Nåværende tilskuddsordning til barne- og ungdomsorganisasjonene bygger på Stensrud-utvalgets innstilling. Utvalgets rapport ble sendt på høring til barne- og ungdomsorganisasjonene før Barne- og familiedepartementet fremmet forslag til nytt regelverk for Stortinget i St.meld. nr. 32 for 1996-97. Forslaget ble så behandlet av familie-, kultur- og administrasjonskomiteen i Innst. S. nr. 250 for 1996-97. Barne- og familiedepartementet vedtok så en ny forskrift om tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner den 1. juli 1997. Denne forskriften er altså et resultat av en svært grundig prosess, der Stortinget selv spilte en aktiv rolle.

Det er et viktig mål for tilskuddsordningen at den skal bidra til deltakelse i samfunnet og til opplæring i medbestemmelse og demokrati. Dette er nedfelt i formålsbestemmelsen, hvor det fremgår at tilskuddsordningen skal legge til rette for barn og ungdoms deltakelse i barne- og ungdomsorganisasjonene. Organisasjonene skal sikres og styrkes som arena for medbestemmelse og demokrati og som barn og ungdoms redskaper for deltakelse i samfunnet. Tilskuddene skal også være en stimulering av aktivitet og medvirke til mangfold i organisasjonslivet. For å sikre målsettingen om medbestemmelse og demokrati stilles det krav om at organisasjoner som får støtte, må ha en demokratisk oppbygning som sikrer at alle tellende medlemmer som har fylt 15 år, har fulle demokratiske rettigheter og lik rett til å kunne velges til tillitsverv i organisasjonen. Stortinget hadde ingen merknader til dette kravet ved behandlingen av stortingsmeldingen.

I en overgangsperiode har forskriften åpnet for dispensasjoner fra kravene, slik at organisasjonene skulle ha mulighet til å tilpasse seg de nye reglene. Mulighetene for dispensasjon strammes nå inn, og forskriften gjelder fullt ut fra tilskuddsåret 2002.

Tilskuddsordningen overfor barne- og ungdomsorganisasjonene forvaltes av Fordelingsutvalget, som er underlagt Barne- og familiedepartementet. Fordelingsutvalget har ved tildeling av støtte for 2000 fattet vedtak om at tre organisasjoner ikke fyller kravet om demokratisk oppbygning og derfor ikke er støtteberettiget. De tre organisasjonene har påklaget avslaget fra Fordelingsutvalget, og klagene er nå til behandling i departementet. Derfor synes jeg ikke det vil være riktig av meg å kommentere innholdet i disse klagene før de er ferdigbehandlet i departementet.

Ola T. Lånke (KrF): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg er for så vidt klar over at saken er underlagt klagebehandling, men i og med at det i denne saken er utøvd et betydelig skjønn, må det også være tillatt å sette et offentlig søkelys på dette skjønnet. Og i denne saken dreier det seg om selvstendige demokratiske organisasjoner som har gjort store anstrengelser for å tilpasse sin organisasjon til den strukturen regelverket krever. Det er i dag arenaer for medbestemmelse, slik statsråden understreker.

Det er riktig at disse organisasjonene fortsatt har ideologiske bindinger til sine respektive moderorganisasjoner, men det ser jeg på som positivt, og det er heller ikke noe krav i regelverket, iallfall ikke for å bli plassert i gruppe B, om ikke å ha det. At de har gjennomgått en omfattende prosess for å bli selvstendige i forhold til moderorganisasjonen, noe som er i tråd med regelverket, burde vel heller honoreres enn straffes ved at de skal tvinges inn i en strømlinjeformet A4-struktur som er politisk korrekt. (Presidenten klubber.)

Er statsråden enig i at det må være en viktig offentlig oppgave å stimulere til slike prosesser istedenfor å straffe dem?

Presidenten: Presidenten vil be om at taletida blir respektert.

Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Jeg frykter ikke at en slik klagebehandling skal komme i et offentlig søkelys, men jeg synes det er vanskelig å gå inn i de tre sakene som nå er til behandling i departementet.

Det kan selvfølgelig ikke være slik at organisasjonene skal lide for f.eks. et kvinnediskriminerende syn i voksenorganisasjonene. Men samtidig må vi se på det regelverket vi alle skal leve etter, og det er mitt ansvar at det håndheves. Det må også Fordelingsutvalget legge til grunn. Det er slik at i noen tilfeller – og her er de kristne organisasjonene i flertall – er det en formell binding ved at ungdomsorganisasjonene i sine vedtekter har tatt inn at de slutter opp om voksenorganisasjonens prinsipper, men for øvrig har full frihet til også å endre sine vedtekter. Vi ser at det er en sterkere binding hos organisasjoner som har både ideologiske og organisatoriske bindinger til voksenorganisasjonen.

Jeg kan ikke gå lenger enn det, men jeg vil heller komme tilbake til det når vi har behandlet saken.

Ola T. Lånke (KrF): Jeg takker igjen for svaret.

Jeg forstår at statsråden ikke kan gå inn i klagebehandlingen, men i og for seg synes jeg vel at statsråden gikk ganske langt i å antyde hva som har vært motivene for å stenge for noen av organisasjonene, at det er et politisk skjønn som er utøvd.

Jeg har bare lyst til å minne statsråd Bekkemellem Orheim om en enstemmig uttalelse i innstillingen til den såkalte frivillighetsmeldingen i fjor, fra den komiteen som representanten Bekkemellem Orheim var medlem av. Man sa følgende:

«Komiteen vil understreke betydningen av at statlige støtteformer og kontrollordninger tilpasses de ulike formene for frivillig virke. Dette både for å fange opp mangfoldet, behovene for økonomisk støtte til enhver tid og for å sikre at kontrollordningene ikke er mer omfattende og byråkratiske enn strengt tatt nødvendig.»

Riktignok ble dette sagt i forbindelse med den nye ordningen som er kommet, men det er også sagt at man skulle samordne slik at man fikk mest mulig like regler over departementsgrensene. Ser ikke statsråden at dette vedtaket bryter med hensynet til mangfold?

Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Jeg vil si at jeg støtter den flertallsmerknaden fra komiteen, men jeg kan ikke gå inn og kommentere noe mer de tre enkeltsakene og må bare gjenta det svaret jeg gav. Men vi er selvfølgelig opptatt av at vi ikke skal være mer byråkratiske enn nødvendig, men at vi skal håndheve et regelverk som Stortinget selv har gitt sin tilslutning til, og mitt ansvar er å påse at det skjer.

Når det gjelder vurderingen av de tre sakene, får vi komme tilbake igjen til det.