Rolf Reikvam (SV): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål
til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:
«Tinius Olsens skole i Kongsberg er
eneste som gir urmakeropplæring. Tilbudet er etablert i
nært samarbeid med Urmakerforbundet. Elevene rekrutteres
fra hele landet, og opplæringen er organisert som særløp.
Kurset har hatt god søkning. Buskerud fylkeskommune vurderer å legge
ned tilbudet fra høsten. Det vil bety at en må søke til
Danmark for å få fagutdanning i faget.
Hva kan statsråden gjøre
for å hindre at et «levende» fag blir
borte som tilbud til elever i videregående skole?»
Statsråd Trond Giske: Som representanten Reikvam påpeker,
er urmakerfaget organisert som særløp. Det betyr
at de som ønsker å bli urmakere, først
går Grunnkurs mekaniske fag og deretter tegner lærekontrakt
med en urmakerbedrift allerede fra 2. opplæringsår.
Det er en organisering bransjen selv har ønsket fordi de
har vurdert at faget er bedre egnet for opplæring i bedrift
enn i skole. Det blir derfor et paradoks når det i ettertid
etableres et eget skoletilbud på VKI-nivået for
dette faget, slik det er gjort ved Tinius Olsens skole. For tiden
er det 27 registrerte lærekontrakter i urmakerfaget, fire
av dem ble inngått høsten 2000. Det viser at det
er en god aktivitet i faget, noe jeg er opptatt av at det skal være
i alle små håndverksfag.
Særløpsordningen innebærer
at lærebedriften har ansvaret for opplæringen
fra 2. opplæringsår, og bedriftene får
tilskudd til å drive opplæringen i sin helhet
fra det tidspunktet. Læreplanverket gir stor grad av frihet
til å organisere opplæringen på ulike
måter, også slik at teori og praksis integreres.
Etter innføringen av Reform 94 har
Tinius Olsens skole, i nært samarbeid med urmakerbransjen,
etablert et opplæringstilbud for urmakerfaget. Tilbudet
er organisert som et fullt VKI-kurs, med stort omfang av både
studieretningsfag og felles allmenne fag. I og med at det tegnes lærekontrakt
allerede etter første opplæringsår, er
det bedriftene som må dekke dette tilbudet for lærlingene.
Etter de signalene jeg har fått fra Buskerud fylkeskommune, har
det vært uenighet mellom bransjen og fylkeskommunen om
lærlingene har elevstatus og derved kan finansieres over
gjesteelevsordningen. Flere fylkeskommuner er skeptiske til at lærlingene
må sendes til Kongsberg for å ta en så omfattende
del av opplæringen, inklusive felles allmennfag, som fylkene
selv kan tilby lærlingene. Det er bakgrunnen for at Buskerud
fylkeskommune ønsker å trappe ned sin aktivitet
ved skolen.
Som en følge av Stortingets anmodning
om å foreta nødvendige endringer i tilbudsstrukturen,
er partene ved opplæringsrådene og Rådet
for fagopplæring i arbeidslivet i ferd med å vurdere
forenkling av tilbudsstrukturen. I det arbeidet er det også naturlig å vurdere
organiseringen av særløpsfagene. Det er et arbeid
partene holder på med, og jeg ønsker ikke å foregripe
denne prosessen med å foreslå spesielle løsninger,
verken for enkelte fag eller for Tinius Olsens skole, før
jeg vet hva partene vil konkludere med.
Rolf Reikvam (SV): Det var ikke noe særlig lystelig svar.
Det skulle det kanskje heller ikke være.
Dette er særløp – det
er riktig – og Stortinget har tidligere sagt at det skal
bli lettere å etablere særløp. Det sa Stortinget
i forbindelse med evalueringen av Reform 94. Så måten å organisere
selve løpet på er godt i samsvar med det som Stortinget
tidligere har vært opptatt av at vi skal ha tilbud om.
Det er riktig at fylkeskommunene tydeligvis
ikke kan bli enige om hvem som skal ha det økonomiske ansvaret, og
at det er en av årsakene til at dette tilbudet kan bli
lagt ned. Det vil etter min oppfatning være en ulykke om
det blir lagt ned.
Når det gjelder de små fagene
som dette er en del av, er det behov for å ha et sentralt
koordinerende ledd. Jeg tror ikke at landslinja er en god måte å organisere
dette på. Målet må være å stimulere
fylkeskommunene til å samarbeide om den type linje, slik
at dette kan drives som en landsdekkende linje.
Min utfordring til statsråden blir:
Kan statsråden være med og prøve å dytte
på, slik at tilbudet kan opprettholdes?
Statsråd Trond Giske: Jeg viser til mitt første svar, hvor
jeg sa at partene ved opplæringsrådene og Rådet
for fagopplæring i arbeidslivet er i ferd med å gå igjennom tilbudsstrukturen.
Jeg synes det er unaturlig for meg å skulle foregripe det
arbeidet ved å løfte opp enkelte fag eller enkelte
kurs, og så lage spesialløsninger. I og med at
man her har en lærekontrakt allerede fra 2. opplæringsår,
er jeg svært usikker på om premisset i representanten Reikvams
spørsmål, nemlig at man må til Danmark
for å få fagopplæring i faget, er riktig.
Jeg vil tro at det skal være fullt mulig å finne
løsninger i Norge selv om man velger en annen organiseringsform.
Når gjennomgangen er ferdig, vil det
være naturlig også for departementet og meg å gå inn
i det materialet. Men vi vil altså avvente det før
vi griper til konkrete handlinger.
Rolf Reikvam (SV): Problemet er at dette tilbudet kan bli nedlagt
fra høsten. Derfor har vi ikke tid til å vente
på noen svær gjennomgang av tilbudsstrukturen.
Hvis dette tilbudet blir borte, slik det ligger an til nå,
klarer vi ikke å få det på plass igjen
etter at tilbudsstrukturen er vurdert. Så det som er viktig,
er å sikre at dette tilbudet ikke blir nedlagt nå,
og at det kan drives på en skikkelig måte fram
til vi eventuelt får en samlet gjennomgang av tilbudsstrukturen,
hvor alt skal vurderes, både særløp og andre
løp.
Min oppfordring til statsråden er
at han tar kontakt med fylkeskommunene, gjør dem oppmerksom
på arbeidet som er i gang, men at det er viktig at den
typen særløp som vi har, som har fungert, som
har hatt bra rekruttering, fortsatt kan drives inntil vi får
en samlet gjennomgang av hele strukturen. Min siste utfordring til
statsråden blir: Er det aktuelt å ta den kontakten
og signalisere og gi den tilbakemeldingen til fylkeskommunene?
Statsråd Trond Giske: Det er selvsagt de fylkeskommunene som har
de 27 elevene eller lærlingene med lærekontrakt
som står ansvarlig for å sørge for at
de får det tilbudet de skal ha innenfor det studieløpet
som de har valgt, og som de har rett til å få gjennomført.
Hvordan disse fylkeskommunene da ønsker å organisere
det, om de ønsker å bruke et felles tilbud på Kongsberg
eller om de ønsker å gjennomføre det
på andre måter, må fylkeskommunene finne
ut av selv.
Men i den grad departementet kan være
en katalysator for samarbeid, eller at fylkeskommunen ønsker å bruke departementet
som en støtte for å finne gode løsninger, skal
vi selvsagt være villige til å stille opp.