Ola T. Lånke (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål
til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:
«Flertallet i Trondheim bystyre har
vedtatt et kirkebudsjett som kan medføre at 9 kirker i
byen må stenges.
Hvordan vurderer statsråden denne
situasjonen, og vil han gripe inn for å hindre stengning?»
Statsråd Trond Giske: Det er et grunnleggende prinsipp i kirkeloven,
som trådte i kraft i 1997, at befolkningen skal ha tilgang
til gudstjenester og øvrig kirkelig betjening i den menigheten
de bor. Loven fastslår uttrykkelig at kommunen har plikt
til å dekke utgifter til drift og vedlikehold av kirken,
og at denne utgiftsdekningen nettopp skal gi grunnlag for bl.a.
at soknene kan holde de gudstjenester biskopen forordner, og at
nødvendige kirkelige handlinger kan ytes.
Det er det kirkelige fellesråd i kommunen
som forvalter kirkebudsjettet. Loven fastslår at forordnede
gudstjenester skal kunne holdes, og at folk må få døpt
sine barn, få giftet seg og få holdt gravferd
for sine døde. Kommunen og Kirkelig Fellesråd
må sørge for at disse lovpålagte oppgavene
blir utført.
Som statsråd er jeg imidlertid ikke
generelt overordnet verken den enkelte kommune eller Kirkelig Fellesråd,
og vil derfor ikke gi noen instruks om hvordan den konkrete situasjonen
som har oppstått i Trondheim, skal løses. Dersom
medlemmer av kommunestyret i Trondheim skulle mene at et budsjett
i kommunen ikke er tilstrekkelig til å oppfylle de lovpålagte
oppgavene, har man selvsagt de normale mulighetene til å få lovligheten av
vedtaket prøvd av fylkesmannen. Det gjelder selvsagt for
alle kommuner i situasjoner hvor man mener at budsjettet ikke følger
lovpålagte oppgaver.
Ola T. Lånke (KrF): Jeg takker statsråden for svaret og
er glad for at statsråden også konstaterer at
loven sier at folk i enhver menighet, ethvert sokn, har rett til å ha
en gudstjeneste og en kirke å gå til, og at man
også har plikt til å vedlikeholde kirkene og sørge
for betjening.
Det siste forslaget jeg nå har hørt
fra Trondheim, går ut på at man vil stenge seks
kirker, si opp fire diakoner og redusere aktiviteten i Nidarosdomen
betraktelig.
Jeg har lyst til å stille statsråden
et oppfølgingsspørsmål: Hvordan ser han
på de nasjonalkirkelige følgene av at man reduserer
den kirkelige og diakonale aktivitet så betydelig i en
by som Trondheim? Hvis man også skal redusere den samme
aktiviteten i nasjonalhelligdommen, må vel det ha klare
nasjonalkirkelige konsekvenser. Vil statsråden foreta seg
noe i denne sammenhengen? Kan han sitte rolig og se på at
det skjer?
Statsråd Trond Giske: Det er selvsagt slik at Nidarosdomen
har en helt spesiell plass ikke bare i Den norske kirke, men i Norge
som helhet. Det er bl.a. derfor vi har lagt fram en stortingsmelding
som nå ligger til behandling i Stortinget, hvor vi foreslår
at en del restaureringsarbeider i Nidarosdomen kan dekkes av Opplysningsvesenets
fond. Vi har likevel valgt en organisering hvor domkirken er en
menighet organisert under Kirkelig Fellesråd og kommunens
kirkelige ansvar, og det skal vi beholde. Det skal ikke være
slik at staten ved Kirkedepartementet tar over driften av Nidarosdomen.
Når det gjelder det konkrete budsjettet
i Trondheim, har det både positive og negative sider, og
som kirkestatsråd ønsker jeg at enhver
kommune prioriterer bevilgninger til kirkelige formål.
Men jeg er heller ikke uenig i den prioriteringen som Trondheim
har gjort, i forhold til å gi lavere satser på barnehage
og skole eller bygge ut barnehage og sykehjem fortere enn det som
mindretallet i Trondheim kommune stod for. Enhver kommune må gjøre
sine prioriteringer, men de lovpålagte oppgavene må gjennomføres.
Ola T. Lånke (KrF): Jeg takker igjen for svaret.
Mange har ment at Trondheim burde framstå som
kirkehovedstad i Norge, og jeg har forstått at statsråd
Giske også har støttet en slik tanke. Det betyr
vel en svekkelse av mulighetene hvis f. eks. Nidarosdomen enten
skulle bli stengt eller få en betydelig redusert aktivitet.
Da statsråden la fram inneværende års
kirkebudsjett, foreslo han å opprette 35 nye prestestillinger.
Det kan jo forstås som en positiv og framtidsrettet tenkning
på vegne av Kirken. Dersom politikken utformes slik lokalt
at kirkene må stenge, reiser det spørsmål
om hvor og hvordan prestene skal utføre sin tjeneste. Jeg
vil da følge opp med å spørre statsråden:
Har statsråden noen tanker om hvordan prestene skal ordne
sin tjeneste dersom kirkene blir stengt?
Statsråd Trond Giske: Nå er det viktig at vi ikke blander
sammen ulike ting. De 35 prestestillingene som kom inn i budsjettet
for 2001, som er bortimot historiens – i hvert fall etterkrigshistoriens – største økning
i antall prestestillinger i ett års budsjett, skal legges
inn under de enkelte bispedømmekontorene og kan brukes
der til tjeneste i bispedømmet slik man finner det formålstjenlig. Så jeg
er helt overbevist om at det vil gå i orden.
Når det så gjelder budsjettet
i Trondheim, har selvsagt det ingen verdens ting med Trondheim som
kirkehovedstad å gjøre. Det er en helt annen prosess
som må til dersom man skal ha Trondheim som kirkehovedstad.
Jeg vil gå ut fra at det vil være en prosess som
de ulike kirkelige råd må ta stilling til. Å ønske å ha
Trondheim som en kirkehovedstad tror jeg har lite å gjøre
med bevilgningene i Trondheim kommune til det kirkelige arbeid.
Jeg vil til slutt si at det er klart at hvis
en har en fast ramme innenfor et budsjett i en kommune, så må det være
tilstrekkelig til å dekke lovpålagte oppgaver.
Men Kirkelig Fellesråd som da skal bruke det budsjettet,
må også sørge for at de lovpålagte
oppgavene går foran andre oppgaver i prioriteringen av
de pengene.
Presidenten: Sak 1 på dagens kart er
dermed ferdigbehandlet.