Per Roar Bredvold (Frp): Jeg ønsker å stille samferdselsministeren
følgende spørsmål:
«Ett år etter togulykken
ved Åsta stasjon i Hedmark der 19 mennesker omkom, er det nå plassert
en lydalarm hos toglederne på Hamar. Det kommer likevel
til å ta et halvt år før den blir tatt
i bruk. Et nytt anlegg med ATS (Automatisk Tog Stopp) og det gamle
signalanlegget skal godkjennes av Jernbanetilsynet, og det skjer
ikke før til sommeren. I mellomtiden styres Rørosbanen
manuelt.
Er statsråden fornøyd med
dette, og hvis ikke, hva vil statsråden gjøre
for å få fortgang i dette viktige arbeidet?»
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Ved gjenåpningen av Rørosbanen
etter togulykken 4. januar 2000 ble fjernstyringen
av Rørosbanen tatt ut av bruk, og sikkerheten ved togframføringen
ble ivaretatt av togekspeditører på den enkelte
stasjon.
Fra Statens Jernbanetilsyn har jeg fått
opplyst at det var meningen at denne driftsformen skulle benyttes
inntil «Delvis utrustet ATC» – D-ATC,
tidligere ATS – var montert og satt i drift.
Imidlertid anbefalte den regjeringsoppnevnte
kommisjonen etter Åsta-ulykken i sin rapport av 6. november 2000 at
det gjennomføres en total reengineering, en konstruksjonsgjennomgang,
av sikringsanleggene på Rørosbanen før
anleggene blir satt i normal drift, og før D-ATC blir installert.
Dette arbeidet er igangsatt i Jernbaneverket under tilsyn av Statens
Jernbanetilsyn. Arbeidet er planlagt sluttført 15. mai 2001,
og Jernbanetilsynets godkjenning vil kunne foreligge etter normal
saksbehandlingstid.
Så lenge fjernstyringen er slått
av hos togledelsen på Hamar, har ikke lydalarmen noen funksjon.
D-ATC vil også ha begrenset verdi ved dagens driftsform.
Det er dialog mellom Jernbaneverket og Statens Jernbanetilsyn
for å vurdere en forsering av deler av arbeidet, og jeg
har fått opplyst at dette arbeidet har prioritet både
hos Jernbaneverket og Statens Jernbanetilsyn.
Det vil ikke være riktig av meg å gå inn
og overprøve den sikkerhetsmessige siden av denne saken,
men jeg forutsetter at Jernbanetilsynet som departementets fagorgan
for sikkerhet følger dette nøye. Det viktigste
for meg er at sikkerheten blir ivaretatt, og jeg er sikker på at Jernbaneverket
og tilsynet gjør det som er mulig og nødvendig
for å få anlegget i drift så snart som
mulig.
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker statsråden for svaret,
hvor bl.a. statsråden sier at det viktigste er at sikkerheten
blir ivaretatt.
I respekt for de avdøde, i respekt
for nye passasjerer og ikke minst for de som jobber i NSB – er
statsråden fornøyd med at en så viktig
oppgave som å få disse sikkerhetstiltakene på plass,
har tatt ca. ett og et halvt år? Er det en akseptabel tidsperiode?
Jeg minner også om at kun 17 av 41 sikkerhetstiltak er
utført etter den nevnte ulykken.
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Som jeg sa i mitt hovedsvar, er tidsbruken
her først og fremst et resultat av de anbefalinger som
kommisjonen etter Åsta-ulykken la på bordet.
For meg er det en selvfølge at disse
anbefalingene følges, ikke minst nettopp av respekt både
for de etterlatte, for de overlevende og også for selskapet.
Dermed er det at vi kan få et system som har bred tillit,
viktigere for meg enn tidsmomentet, selv om jeg selvsagt ønsker
at dette skal skje hurtigst mulig.
Når det gjelder spørsmålet
om hvor mange tiltak som er gjennomført, er det riktig
at det er sikkerhetsmessige tiltak som fortsatt er under arbeid.
Det er også mulig å kategorisere disse på ulik
måte. Men det gir ikke nødvendigvis et godt, representativt
bilde å operere med f.eks. tall som 17 av 41. Det er
tiltak under arbeid. Det er nødvendig å forsere
sikkerhetsarbeidet. Det gjøres også, både
i Jernbaneverket og ikke minst under ledelse av tilsynet.
Per Roar Bredvold (Frp): Det er alltid lett å være
etterpåklok. Når det gjelder forhistorien til
disse jernbanestrekningene, måtte man før sette
dette ut på anbud for å få et slikt anlegg.
Det har vært mye prat, helt fra 1975 – 1990 er
et årstall som har vært nevnt, 1992 og 1995 likeså – når
det gjelder sikkerhet og å få sikkerhetsordningene
på plass på disse banene.
Når man samtidig leser i avisen, at
ifølge informasjonssjef Tine Kommissar ved Jernbaneverket
region nord har togekspeditørene påført
Jernbaneverket en ekstrautgift på mellom 4 og 5 mill. kr
siden banen ble åpnet uten fjernstyring etter ulykken,
kan man altså se hvor mye penger som i ettertid er brukt
på denne ulykken, penger som helt sikkert kunne ha vært
brukt bedre på ting i forkant av ulykken. Som sagt, det
er lett å være etterpåklok, men jeg ville
gjerne ha noen tanker fra statsråden om dette.
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Det er umulig å være uenig
med representanten Bredvold i det som er hans konklusjon, nemlig
at slike anlegg som kunne bedret sikkerheten og på den
måten ført til at vi ikke hadde fått
den tragiske ulykken, naturligvis burde vært på plass. Når
så ikke er tilfellet, er det helt nødvendig å ha
en manuell styring som er av en slik kvalitet og en slik art at den
både har tillit og selvsagt innfrir Jernbanetilsynets krav.
Da er jeg oppmerksom på at det medfører kostnader
i form av personell. Men her er valget for så vidt enkelt.
Enten må vi være villige til å ta disse
kostnadene, eller så kan vi ikke trafikkere banen under
de rådende forhold. Vi har valgt å ta disse kostnadene.
Det mener jeg er et riktig valg i den situasjonen vi nå engang
er i.