Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Morten Lund til fiskeriministeren, vil bli besvart av miljøvernministeren på vegne av fiskeriministeren. Spørsmålet vil bli tatt opp av representanten Tor Nymo.

Tor Nymo (Sp): «Særlig fra kystfiskere uttrykkes det nå uro over loddefisket som i år ble åpnet allerede fra 1. januar 2001, og der fangstene har vært små og med betydelig innblanding av småsild. Uroen har sammenheng med at loddestammen flere ganger tidligere har blitt overbeskattet, med svikt i andre fiskerier som følge.

Er det ved fastsetting av kvoter og fangsttid tatt tilstrekkelig hensyn til tidligere erfaringer og politiske forsikringer om å være forsiktig med å beskatte loddebestanden?»

Statsråd Siri Bjerke: Jeg vil først informere om de faktiske forholdene rundt reguleringen av loddefisket.

Loddebestanden i Barentshavet, som er en delt ressurs mellom Norge og Russland, er innenfor sikre biologiske grenser. Under den 29. sesjonen i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon ble Norge og Russland enige om å åpne for et fiske etter vinterlodde i 2001 på 630 000 tonn, i tråd med anbefalingene fra Det internasjonale råd for havforskning. Norske fartøy kan fiske totalt 371 000 tonn lodde i 2001, og det internasjonale havforskningsrådet baserer sine råd på at fisket må foregå i første kvartal. Dette er gjenspeilet i den norske reguleringen av loddefisket.

Fisket ble åpnet den 15. januar 2001 innenfor et område sør for 74o N og vest for 32" Ø, og utenfor 4 nautiske mil av grunnlinjene. Før øvrige områder åpnes forutsettes det at det aktuelle området er kartlagt med henblikk på at den voksne lodden må ha skilt seg fra unglodden, og at innblanding av fisk og sild er innenfor følgende kriterier:

• 1. 300 eksemplarer av artene torsk, hyse, sild og blåkveite under minstemål pr. tonn lodde, eller

• 2. 35 kg torsk over minstemål pr. 100 tonn lodde, eller

• 3. 10 pst. av lodde under minstemål på 11 cm

Ytterligere åpning av felt vil skje etter tradisjonelt mønster, ved at Fiskeridirektoratet kartlegger aktuelle fangstområder med hensyn til innblanding av fisk og sild etter ovennevnte kriterier. Områder som er åpnet, vil kunne stenges dersom innblandingen i fangstene er i strid med gjeldende bestemmelser.

Jeg kan derfor berolige representanten på alle punkter. Det står bra til med loddebestanden, og kvotene og fangstsesongen er i samsvar med forskernes anbefalinger. Det norske fisket er videre regulert på en måte som sikrer at en ikke har for høy innblanding av lodde under minstemål eller andre arter i fisket etter lodde.

Tor Nymo (Sp): Jeg takker statsråden for svaret.

Norge har greid å forvalte sine ressurser i Barentshavet tålig bra. Til tross for enkelte forvaltningsfadeser, f.eks. i forhold til blåkveite, er situasjonen forholdsvis bra for de fleste viktige fiskeslagene. Da skal det nevnes at russernes tilbakeholdenhet ser ut til å ha sluppet taket, og at de har drevet kvotene på f.eks. torsk svært høyt. Uansett har vi stelt oss langt bedre enn det EU har gjort i Nordsjøen, der torskestammen er svært nær total kollaps.

Norge har store oppgaver i forvaltningen av ressursene i Barentshavet i forhold til sel og hval, hvor en rekke bestander nå er altfor store og bør bli gjenstand for langt sterkere beskatning. Særlig gjelder dette sel. Det er langt enklere å få gehør for en vel begrunnet argumentasjon som er tuftet på forvaltningsmessige prinsipper, hvis vi greier å holde vår sti ren i egne farvann, noe vi til dels har klart på 1980-tallet.

Mitt spørsmål til statsråden blir: Har vi råd til å miste troverdighet og status på dette området ved å risikere at en for lav loddebestand fører til at det blir for lite mat i havet?

Statsråd Siri Bjerke: For Norge er det viktig å drive en god ressursforvaltning i havet basert på vitenskap. Vi baserer oss også på en god dialog med brukerne av havet, fiskerne, og vi deltar aktivt i et internasjonalt samarbeid med EU og med Russland når det gjelder ulike bestander vi forvalter sammen med andre land.

For et land som er avhengig av fiskeressursene på en slik måte som Norge er, tror jeg det er grunnleggende nettopp å ta vitenskapelige hensyn. Det er det vi har gjort i dette tilfellet, og det er også det som på sikt best kan styrke vår troverdighet framover som miljønasjon og som fiskerinasjon.

Tor Nymo (Sp): Jeg takker igjen statsråden for svaret.

Vi må vise stor varsomhet i forhold til fiske av lodde. Blant annet var det intensive loddefisket på 1980-tallet en medvirkende årsak til at vi fikk den voldsomme krisen i fiskeriene som kulminerte med fiskestopp og et nytt forvaltningsregime for kystflåten.

De fangstene som nå leveres, har store innslag av smålodde og sild. Det kan bety at det er mindre lodde i havet enn man tidligere har antatt, og at det kvantum man har lagt opp til nå, kan gjøre stor skade på bestanden. Det kan spesielt ramme kystfiskerne. Lodda skal lokke med seg annen fisk nærmere land. Når lodda fanges så langt til havs, er det betydelig mindre fisk for kystfiskerne.

Er statsråden enig i denne beskrivelsen?

Statsråd Siri Bjerke: Det jeg er enig i, er at både varsomhet og vitenskap skal ligge til grunn for fastsettelsen av kvotene. Det er nettopp det som er gjort når det gjelder fastsettelsen av årets kvoter for lodde, og det er disse prinsippene det vil være riktig å arbeide ut fra i år og framover for en fiskerinasjon og en miljønasjon.