Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har et spørsmål til landbruksministeren:
«Selv om landbruksministeren har uttalt
at prisene på norskproduserte matvarer skal ned, stiger
kjøttprisene. Norsk Kjøtt, som er tillagt markedsreguleringsansvar, setter
opp prisene. Videre har de ekstraordinære forhandlingene
i jordbruksoppgjøret angående tiltak mot BSE ført
til at en del av kostnadene dekkes inn ved økte målpriser.
Hvilke tiltak vil statsråden sette
inn, og når kan vi regne med lavere matvarepriser til forbruker?»
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Det er riktig som representanten Hedstrøm
sier, at jeg er opptatt av å bidra til lavere forbrukerpriser
på mat. For ordens skyld vil jeg understreke at jeg mener
norske matprodusenter – både jordbruk, industri
og handel – må være tydeligere til stede
i lavprissegmentet av markedet, men også i den del av markedet
som er preget av et ønske om økt mangfold, noe
som kan nås gjennom økt produktutvikling. Jeg
opplever også at bransjen er positiv til dette. Og jeg
mener å ha satt inn betydelig tiltak for å bidra.
Blant annet ble jordbruksavtalens målpriser redusert med
900 mill. kr i fjor, det er etablert et verdiskapingsprogram for
norsk mat, og flere FoU-institusjoner er engasjert for å øke
dokumentasjonen på utvikling i matpriser og marginer på ulike
ledd.
De siste par årene er produsent- og
engrosprisene på storfe- og svinekjøtt redusert,
mens forbrukerprisene har vært relativt stabile, nominelt
sett. Med engrosprisene mener jeg da priser på helslaktnivå.
Jordbruksavtalens målpriser gjelder nettopp på engrosprisnivået
og er et tak for hvor høye priser som kan tas ut i gjennomsnitt
for året. Etter en periode med betydelig overproduksjon
er markedsbalansen nå vesentlig bedret. Dette har bidratt
til at Norsk Kjøtts engrospris på storfekjøtt
er økt noe de siste månedene. Denne økningen
har imidlertid skjedd innenfor målprisbegrensningene.
Så lenge forpliktelsene som markedsregulator
er oppfylt, vil Landbrukssamvirket kunne opptre som andre markedsaktører.
De vil verken ha mindre eller større forpliktelser utenfor
jordbruksavtalens virkeområde til å bidra til
lavere priser enn det andre aktører har. Men etter jordbruksavtalens
noteringspunkt foregår det mye verdiskaping hvor alle ledd
har forpliktet seg til å bidra til lavere forbrukerpriser.
Opp mot to tredjedeler av den pris forbrukeren betaler for kjøtt
i gjennomsnitt, er dannet i leddene etter der jordbruksavtalen gjelder.
Betydningen av prisreduksjoner er forskjellig
fra typiske hjemmemarkedsvarer og til grensehandelsvarer, hvor vi
mister markeder. Det jeg særlig har vært opptatt av,
er å få reduserte priser på noen typiske
grensehandelsvarer, som f.eks. koteletter, farser av storfe og kylling.
Det er på dette området bransjen har sagt til
meg at en er villig til å bidra. Men så langt
har det ikke skjedd mye. Det viktigste virkemidlet jeg rår
over, er å øke kunnskapen og oppmerksomheten omkring
hva som skjer i de ulike leddene. For øvrig er det fra
det offentliges side viktig å bidra til et effektivt fungerende
marked.
Representanten Hedstrøm nevner også kostnadskrevende
tiltak mot BSE i sitt spørsmål. I den ekstraordinære
BSE-situasjonen er det i Europa satt i verk tunge tiltak for å sikre
forbrukerne trygg mat. Dette vil øke kostnadene i matproduksjonen,
og disse kostnadene må finne sin dekning. Jeg og Regjeringen
mener det er rimelig og nødvendig at kostnadene – også i
Norge – fordeles i et spleiselag mellom næringen,
statsbudsjettet og forbrukerne. I Norge har vi gått lenger
i å dekke kostnadene utenom markedet enn det som er situasjonen
i våre naboland. Stortinget vil i løpet av kort
tid få framlagt en proposisjon om dette.
Jeg vil fortsette mitt engasjement for lavere
priser og økt mangfold med de virkemidler jeg rår
over. Ikke minst vil jeg følge nøye med når
momsen på mat halveres fra 1. juli. Jeg har en klar forventning
om at forbrukerprisene da skal gå ned med opp mot 10 pst.
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har ikke noe oppfølgingsspørsmål.