Lisbet Rugtvedt (SV): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til kulturministeren:

«Kina ser ut til å være blant favorittene når IOC 13. juli 2001 skal avgjøre hvem som skal arrangere de olympiske sommerlekene i 2008. Flere organisasjoner har hevdet at Kina ikke fortjener å arrangere OL før myndighetene viser større respekt for menneskerettighetene.

Hva er statsrådens syn, og vil hun drøfte dette med norske idrettsorganisasjoner og de norske IOC-medlemmene?»

Statsråd Ellen Horn: De olympiske sommerleker er verdens største idrettsarrangement, og interessen for å arrangere lekene er meget stor. Prosedyrene for valg av arrangørby ble endret i 1999 og er en prosess i flere faser.

Interesserte byer melder først sin interesse gjennom et standardisert skjema til Den internasjonale olympiske komite, IOC. På denne bakgrunn peker styret i IOC på aktuelle kandidater. De utvalgte søkerbyer presenterer deretter sitt kandidatur gjennom rapporter til en egen evalueringskommisjon. Kommisjonen foretar en vurdering av kandidatene og legger denne fram for medlemmene av IOC. Arrangørsted bestemmes på dette grunnlag gjennom en votering i plenum i Den internasjonale olympiske komite.

Det er IOC selv som avgjør hvor sommerlekene i 2008 skal arrangeres. Et sentralt prinsipp i IOC er at medlemmene ikke er representanter for nasjoner, men at disse utnevnes på individuelt grunnlag. Norske IOC-medlemmer representerer således IOC i Norge og ikke motsatt. Medlemmene av IOC bestemmer derfor selv hvilken søkerby de vil støtte.

Valg av arrangørsted for de olympiske leker kan ha politiske dimensjoner. Samtidig er det viktig at idretten får opptre uavhengig og selvstendig i forhold til de offentlige myndigheter. I et internasjonalt perspektiv har idretten bl.a. en rolle som brobygger mellom landegrensene, uavhengig av eventuelle politiske og religiøse motsetninger.

Lisbet Rugtvedt (SV): Jeg takker statsråden for svaret, selv om jeg nok syns det var noe defensivt.

Kina er ansvarlig for massive brudd på menneskerettighetene. Landet er blant de aller verste når det gjelder undertrykking av opposisjon, og når det gjelder bruk av tortur og dødsstraff. Medlemmene av Falun Gong-bevegelsen er blant dem som utsettes for knallhard forfølgelse og undertrykking. Kina har også praksis for å sette i gang ryddeaksjoner i form av massearrestasjoner i forkant av viktige arrangementer.

Det er ikke gitt at OL vil spille en negativ rolle for menneskerettighetene i Kina, men selve søknadsbehandlingen gir uansett en anledning for å ta opp menneskerettighetsspørsmål med Kina og signalisere til Kina at det ville være lettere å støtte deres søknad dersom de viser vilje til å legge om sin menneskerettighetspraksis.

Jeg er klar over at statsråden ikke har mulighet til å instruere de norske IOC-medlemmene. Men ser statsråden det som ønskelig at IOC stiller noen krav om menneskerettigheter i de land som ønsker å avholde OL?

Statsråd Ellen Horn: Jeg er absolutt opptatt av menneskerettigheter. Dersom norske idrettsorganisasjoner og/eller IOC-medlemmer selv ønsker å konsultere offentlige myndigheter når det gjelder disse spørsmålene, stiller jeg meg selvsagt åpen for en slik dialog. Jeg har tidligere hatt anledning til å ta opp spørsmålene med kinesiske ledere og vil få det igjen når jeg i begynnelsen av mai skal på offisielt besøk til Kina og bl.a. ha møter med medieministeren. Da vil jeg ta opp spørsmål knyttet til både menneskerettigheter og ytringsfrihet og gi klart uttrykk for hva den norske regjering står for.

Lisbet Rugtvedt (SV): Jeg takker igjen statsråden for svaret og er glad for at kulturministeren vil benytte den kommende anledningen til å ta opp menneskerettigheter i Kina.

Ifølge Dagbladet den 26. februar insisterer lederen for IOCs inspeksjonskomite, Hein Verbruggen, på at de ikke vil blande politikk og sport under avstemningen om de neste sommerlekene. Samtidig vises det ofte under OL til at lekene foregår i tråd med et verdigrunnlag som bygger på fred og vennskap. Dersom en skal ta et slikt verdigrunnlag på alvor, ville det være naturlig å gi det et innhold som innebar at en f.eks. stilte krav om respekt for grunnleggende menneskerettigheter i vertskapsland.

Ser kulturministeren det som ønskelig at en gjør et slikt skille mellom sport og politikk, slik Hein Verbruggen tar til orde for? Eller ser hun at idretten også kan spille en politisk rolle?

Statsråd Ellen Horn: Jeg har den største respekt for IOCs holdning på dette feltet, som går på i minst mulig grad å blande idrett og politikk. Som jeg sa i mitt første innlegg, vil jeg absolutt ikke intervenere med hensyn til dette. Samtidig er det klart at verdigrunnlaget må defineres veldig nøye. Jeg går ut fra at IOC også vil ta en helhetlig vurdering av de verdier Kina representerer i bredest mulig forstand, når de til slutt skal fatte sin endelige avgjørelse.