Harald T. Nesvik (Frp) (ordfører for saken): Stortingsrepresentantene Annelise Høegh og Børge Brende fremmet i Dokument nr. 8:66 for 2000-2001 forslag om å likebehandle private og offentlige røntgeninstitutt.

Som bakgrunn for forslaget viser forslagsstillerne til at Stortinget ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2000 fattet vedtak om å be Regjeringen fremme forslag for Stortinget om refusjonssats på like vilkår for private og offentlige røntgeninstitutter i sammenheng med budsjettet for 2001.

I forbindelse med framleggelsen av St.prp. nr. 1 for 2000-2001 redegjør Sosial- og helsedepartementet for oppfølgingen av dette forslaget. Komiteen finner grunn til bl.a. å påpeke følgende utsagn fra departementet i denne proposisjonen:

«Sosial- og helsedepartementet slutter seg til at det er viktig at offentlige og private røntgeninstitutter behandles på like vilkår og vil utarbeide et takstsystem som ivaretar dette.»

Det vises videre til at det i revidert nasjonalbudsjett for 2000 ble varslet at det var tatt et initiativ til et arbeid med å se på utviklingen av et felles kodeverk som skal danne grunnlag for et nytt takstsystem for private og offentlige røntgeninstitutter.

Komiteens flertall, alle unntatt Arbeiderpartiet og SV, har forståelse for at et slikt arbeid som det her tas sikte på, vil ta noe tid, men flertallet er likevel av den oppfatning at det ikke skulle være noe i veien for at så lenge dette arbeidet pågår, så gis de private røntgeninstituttene en refusjonssats på like vilkår som den de offentlige institusjonene mottar.

Komiteens mindretall, fra Arbeiderpartiet og SV, viser til brev fra helseministeren der det framgår at arbeidet med en total gjennomgang av takstsystemet allerede er i gang, og at det tas sikte på å fremme forslag i statsbudsjettet for 2002. Mindretallet fremmer forslag om at Dokument nr. 8-forslaget avvises.

Fremskrittspartiet ønsker ikke at det skal skusles bort mer tid før en får til en refusjonssats på like vilkår, og viser til at det arbeidet som er i gang med å se på et nytt kodeverk, ikke kan rettferdiggjøre at private institutt skal ha en betydelig lavere refusjonssats enda ett år før kodeverket er på plass. Fremskrittspartiet står derfor bak flertallets tilråding om å be Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2001 legge fram forslag om RTV-takst på like vilkår til de private og de offentlige røntgeninstituttene for 2001, som en midlertidig løsning i påvente av det forslaget som er varslet i budsjettet for 2002.

Asmund Kristoffersen (A): Takstsystemet for både røntgen og laboratorietjenester må kontinuerlig oppdateres, bl.a. ut fra endringer i medisinsk teknologi, utstyr og ikke minst basert på meget raske endringer i den datateknologiske delen av utstyret. Dette er endringer som kan slå ut i forhold til at takster bør justeres ned eller justeres opp, alt ut fra kostnadsbildet ved undersøkelser og prøvetaking. Om takstbildet skal være forskjellig fra offentlig til privat røntgenvirksomhet, avhenger nettopp av både kostnadsbilde, driftsform og forpliktelser. Eksempelvis må røntgenavdelingen ved et sykehus opprettholde en annen beredskap enn private røntgeninstitutter.

Utdanningsforpliktelser kompliserer bildet ytterligere. Indirekte kostnadsdekning ved offentlige sykehus i form av f.eks. rammeoverføringstiltak er med når takstbildet skal lages. Dette tilsier at takster ikke bør fastsettes uten en forutgående grundig vurdering av de mange faktorer som må legges til grunn. Jeg synes derfor det er uheldig at stortingsflertallet skal presse fram en fastsetting av ny takst for MR-undersøkelser når en er vel vitende om at det i departementet nå pågår en gjennomgang av dagens regelverk i nært samarbeid med partene, eksempelvis Norsk Radiologisk Forening, sykehus og private institutt. Dette arbeidet burde blitt fullført og blitt lagt fram i budsjettet for 2002, slik det tidligere er varslet at departementet tar sikte på.

Presidenten: Ønsker representanten Kristoffersen å ta opp forslaget i saksdokumentene?

Asmund Kristoffersen (A): Takk, president. Det hadde jeg tenkt å gjøre – så det gjør jeg nå.

Presidenten: Asmund Kristoffersen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Are Næss (KrF): Kristelig Folkeparti vil vise til at Stortinget har bedt Regjeringen fremme forslag om refusjonssats på like vilkår for private og offentlige røntgeninstitutter i sammenheng med statsbudsjettet for 2001.

Det har vært pekt på at gjeldende satser ikke dekker kostnadene for MR-undersøkelser ved private røntgeninstitutter. Dette kan helt klart ha uheldige vridningseffekter, som vil være spesielt uønsket fordi det ved MR-undersøkelser i motsetning til vanlige røntgenundersøkelser ikke brukes ioniserende stråler. De private røntgeninstituttene står for en stor del av disse viktige undersøkelsene. Det bør sikres at slike undersøkelser fortsatt kan gjøres i det omfang som er ønskelig, og som pr. i dag som sagt inkluderer både offentlige og private røntgeninstitutter.

Representantene Annelise Høegh og Børge Brende har fremmet forslag om at Rikstrygdeverkets takst for MR-undersøkelser skulle være lik for private og offentlige røntgeninstitutter. Nå er det imidlertid slik at private og offentlige institutter har ulike økonomiske forhold og forpliktelser, nettopp fordi de er henholdsvis private og offentlige, som representanten Asmund Kristoffersen påpekte. Det er derfor ikke slik at disse instituttene bør ha like takster, men de bør, slik som komiteflertallet foreslår, ha takster for MR-undersøkelser på like vilkår. Det vil hindre en uønsket utvikling i retning av færre slike undersøkelser.

Kristelig Folkeparti har forståelse for at dette er et arbeid som kan ta tid og som kan være omfattende, men vi mener likevel at dette skal gjøres nå. All den tid Regjeringen allerede er i gang med et slikt arbeid, mener vi dette nå bør fullføres. På denne bakgrunn støtter Kristelig Folkeparti komiteens tilråding.

Sonja Irene Sjøli (H): Først vil jeg gi uttrykk for at jeg er glad for at det er flertall for Høyres forslag om å gi de private og offentlige røntgeninstitutter takster for undersøkelser på like vilkår, og at dette gjøres som en midlertidig løsning i påvente av budsjettet til høsten.

Når det gjelder takstsystemet for private røntgeninstitutter, har de i alle år hatt en refusjon fra folketrygden som har ligget ca. 20 pst. høyere enn refusjonen for samme undersøkelse ved offentlige institutter. Begrunnelsen for dette har vært at de private institutter må dekke investeringskostnader gjennom taksten, mens de offentlige institutter får dekket dette ved særbevilgninger.

Da departementet våren 2000 skulle fastsette refusjon fra folketrygden for MR-undersøkelser ved private institutter, ble taksten satt til 838 kr – dette til tross for at MR-undersøkelser ved offentlige institutter gis en refusjon på 1 625 kr. Begrunnelsen var at man som prinsipp ville ha fylkeskommunene til å betale det mellomlegget som er nødvendig for at de private instituttene skal få full kostnadsdekning for MR-undersøkelser. I ettertid har det vist seg at få fylkeskommuner har vært villige til å innføre betaling for MR, og det er flere eksempler på at fylkeskommuner har redusert kjøpet av tjenester ved de private instituttene og begrunnet dette med dårlig økonomi.

Jeg kunne tenke meg å høre hva statsråden har å si om fylkeskommunenes manglende oppfølging på dette området, som har stilt mange av de private røntgeninstituttene i en vanskelig situasjon.

I det gjeldende takstsystemet for de private instituttene er det ikke differensiert mellom små og store MR-maskiner. De enkleste apparatene koster 3 mill. kr, mens de store apparatene som kan utføre alle typer undersøkelser, koster opp mot 15 mill. kr. Med 838 kr i refusjon får ikke de private røntgeninstituttene engang dekket kapitalkostnader når det gjelder undersøkelser i de store apparatene. Konsekvensen av dette blir at de private instituttene konsentrerer aktiviteten rundt de rimeligere MR-apparatene som bare kan brukes til enklere undersøkelser. Dette vil kunne medføre nedbygging av tilbudet til de pasienter som trenger de mest avanserte undersøkelsene, og dette er de pasientene som har de potensielt alvorligste sykdommene. Det er tegn som tyder på at en slik utvikling av et redusert MR-tilbud allerede er i gang.

Som saksordfører har vist til, la Stortinget til grunn ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2000, at offentlige og private røntgeninstitutter skulle behandles på like vilkår i forhold til refusjoner fra folketrygden. Regjeringen skulle komme tilbake med et nærmere forslag i statsbudsjettet for 2002. Høyre mente allerede den gang at de private røntgeninstituttene umiddelbart burde gis lik refusjon, og la derfor fram forslag om dette. Vi foreslo å øke bevilgningene til MR-takster i budsjettet, i tråd med forslaget. Høyre fikk imidlertid ikke flertall for dette forslaget. Hadde vi fått det, kunne vi ha spart oss denne debatten. Men det er altså nå bred enighet om at det er viktig at de offentlige og private røntgeninstituttene behandles på like vilkår.

Høyre har selvfølgelig forståelse for at departementet må ha litt tid. Vi mener likevel det er nødvendig at vi imens gir de private instituttene refusjonssatser på like vilkår som de offentlige, for her er det jo ikke spørsmål om enten offentlig eller privat, men om begge deler, slik at pasientene kan få det beste tilbudet. De private røntgeninstituttene er et svært nødvendig og verdifullt supplement til de offentlige.

Høyre er derfor glad for at flertallet nå ser nødvendigheten av en midlertidig løsning som kan bidra til å sikre driften av de private instituttene og gi pasientene en bedre behandling.

Hans J. Røsjorde hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Ola D. Gløtvold (Sp): Det er kanskje grunn til å presisere hva denne saken gjelder og ikke gjelder. Den gjelder altså takster for MR-undersøkelser fram til statsbudsjettet for 2002 blir framlagt. Da er det forhåpentligvis slik at Regjeringen vil legge fram et fullstendig opplegg for mer lik behandling av private og offentlige røntgeninstitutter, i hvert fall at vi får en avklaring. Det er hensynet til pasienten som i stor grad gjør at vi fra Senterpartiet synes det er riktig nå å justere dette i tråd med forslaget fra representantene Annelise Høegh og Børge Brende.

Det er i de aller fleste tilfeller riktig å benytte MR framfor undersøkelse med ioniserende stråler når dette er mulig. Så viser det seg da, som flere talere har vært inne på, at fylkeskommunene mener at dette blir for dyre undersøkelser, og at man unnlater å bruke MR for en del pasientkategorier som absolutt burde undersøkes med MR. Instituttene sier på sin side at de takstene som gjelder i dag, ikke engang dekker kapitalkostnadene.

Det er viktig at disse undersøkelsene ikke opphører, og at folk får de undersøkelser og den behandling som de har behov for. Derfor mener vi at det nå er riktig å få RVT-takster for MR-undersøkelser på like vilkår for de private og de offentlige røntgeninstituttene, fram til statsbudsjettet for 2002 blir lagt fram og er ferdig behandlet.

Vi er fullt klar over at det ikke er like utgifter for private og offentlige røntgeninstitutt, og dermed skal det ikke være lik refusjon. Blant annet har de ulike rammevilkår ved at de offentlige røntgeninstituttene har beredskapsfunksjon, og de har også utdanningsansvar og -oppgaver. Disse tingene skal de ha kompensert for, i motsetning til de private røntgeninstituttene.

Vi er også klar over hva helseministeren sier, og hva mindretallet her sier, at det trengs et nytt kodeverk som tar hensyn til flere ting enn det vi tar hensyn til nå. Men for pasientens del er det viktig at vi får på plass en takstordning som gjør at MR-tilbudet ikke blir borte for de områder og de pasienter som er nødt til å benytte seg av private røntgeninstitutt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.