Harald T. Nesvik (Frp): Jeg vil få lov til å stille
følgende spørsmål til den ærede
sosialminister:
«Ved behandling av Innst. S. nr. 66
for 1996-1997 den 16. desember 1996 vedtok Stortinget å oversende Regjeringen
et forslag fra John I. Alvheim om riktig praktisering av samordningsloven
slik at ingen kan tape på å ha opptjent poeng
i folketrygden. Forslaget er aldri fulgt opp. Allerede i 1992 under
behandlingen av Innst. O. nr. 51 for 1991-1992 ble det vedtatt en
lovendring om å gi forskrift om lemping av samordningen
i visse tilfeller. Heller ikke dette er fulgt opp.
Hva vil statsråden gjøre
med disse vedtakene?»
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Dette spørsmålet har vært
behandlet i Stortinget flere ganger, og jeg vil kort oppsummere
en del av behandlingen.
Tjenestepensjonene i offentlig sektor er såkalte
bruttopensjoner. Folketrygden utbetales alltid fullt ut, mens tjenestepensjonen
reduseres gjennom samordningsfradrag. En viktig lovendring skjedde
i 1989. Det ble da bestemt at det bare skal samordnes med tilleggspensjon som
er opptjent av medlemmet i tjenestepensjonsordningen. Dette har
betydning når tilleggspensjonen fra folketrygden helt eller
delvis er tjent opp av en avdød ektefelle. Endringen førte
til at samordningsfradraget for tilleggspensjonen ble mindre enn
før, eller falt helt bort for disse pensjonistene. De som
ble berørt av endringene, fikk dermed høyere pensjon
enn tidligere. Andre fikk samme pensjon. Endringen i 1989 førte
imidlertid til at det i noen tilfeller kan være gunstig
for pensjonistene å ha lav egenopptjent tilleggspensjon –en «negativ
effekt».
Det er ikke riktig at spørsmålet
om å lempe på samordningen på dette området
ikke er fulgt opp. Saken ble lagt fram for Stortinget senest i Ot.prp.
nr. 30 for 1998-99 av regjeringen Bondevik. Det ble her vist til
den grundige utredningen som var foretatt av Kjønstad-utvalget
i NOU 1995:29. På denne bakgrunn frarådet man
en forskriftsregulering, fordi den ville bli komplisert og skape nye
skjevheter.
Ved behandlingen av Ot.prp. nr. 30 ble lovhjemmelen til å gi
forskrift om lemping av samordningen opphevet. I stedet ble det
vedtatt en ny lovbestemmelse om en viss lemping for avgrensede grupper.
Det gjelder de som får økt tilleggspensjon på grunn
av omsorgsarbeid etter at de har sluttet i yrkeslivet. Det gjelder
også de som tjener opp økt tilleggspensjon det året
de fyller 67 år og senere, etter at de har tatt ut tjenestepensjon.
I Innst. O. nr. 59 for 1998-99 pekte flertallet
i familie, kultur- og administrasjonskomiteen på at enhver
unntaks- og spesialregel for samordningen vil bidra til å komplisere
systemet. Flertallet pekte også på at en justering
for å motvirke enkelte skjevheter lett kan skape nye uheldige
utslag.
Jeg vil ellers vise til at Regjeringen i langtidsprogrammet
viser til den grundige utredningen som er foretatt av Kjønstad-utvalget
fra 1995, og legger til grunn at det i realiteten ikke finnes alternative
rimelige og logiske løsninger innenfor dagens bruttosystem.
Ellers vil jeg minne om at Regjeringen nylig
har satt ned en pensjonskommisjon som skal gjennomgå vårt samlede
pensjonssystem, herunder også de offentlige tjenestepensjoner.
Harald T. Nesvik (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.
Slik jeg tolker dette svaret, sier statsråden
her at man ikke ønsker å gjøre noe. Det
er jo tydelig at det er for vanskelig, at det vil skapes nye sideeffekter,
og at man derfor ikke ønsker å gjøre
noe med det.
«Negativ effekt» er et fenomen
som oppstår for enkepensjonister som selv har vært
ansatt i offentlig virksomhet og har pensjon fra en offentlig tjenestepensjonsordning,
og som har vært gift med en person som har vært ansatt
i privat virksomhet.
Det er jo ganske underlig at statsråden
nå sier at man ikke ønsker å gjøre
noe med det, på tross av at dette er en virkning som er
meget uheldig for dem det gjelder.
Spørsmålet mitt til statsråden
blir: Kan jeg virkelig tolke statsråden slik at hun ikke
akter å gjøre noe med denne saken, og at hun derfor
aksepterer at det fortsatt skal forefinnes den type «negativ
effekt» som det her er snakk om?
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Det svaret jeg gav, synes jeg viser ganske
tydelig hvor komplekst pensjonssystemet etter hvert har blitt. Det
er faktisk slik at jeg ikke ville ha klart å si alt dette
uten å ha et manuskript. Det synes jeg viser ganske tydelig
at vi har et system som er så komplisert at vi trenger
en bred gjennomgang. Og nettopp det har Regjeringen nå tatt
initiativ til. Vi har store utredninger som ligger der, som er ferdig,
og nå er det en parlamentarikerkommisjon som skal gå gjennom
hele pensjonssystemet og herunder – som jeg sa – også de
offentlige tjenestepensjonene. Jeg vil tro at alle slike spørsmål
vil finne sin plass der.
Harald T. Nesvik (Frp): Jeg takker nok en gang statsråden
for svaret. Det er hyggelig at statsråden i hvert fall
innrømmer at det pensjonssystemet som Arbeiderpartiet og
et par andre parti har bygd opp over år, er så komplekst
at statsråden selv ikke forstår det. Jeg takker for
svaret og den innrømmelsen som statsråden der
kom med.
Og så viser man nok en gang til denne
kommisjonen som skal arbeide med saken. Er det én ting
som har vist seg her i denne salen, er det at når man har
nedsatt en kommisjon, går det så lang tid at det
knapt nok skjer noe slik at de representantene som fremmet saken
og vedtar den, får se resultatet.
Jeg vil be om at statsråden i hvert
fall ser på denne saken en gang til. Det har en del så uheldige
virkninger for disse pensjonistene at det rett og slett ikke er
til å leve med for politikere. Vi må sørge
for at ikke disse enkene blir rammet fordi de har oppnådd
en egen tilleggspensjon av en slik størrelse at de får
mindre pensjon. Dette kan vi ikke akseptere.
Statsråd Guri Ingebrigtsen: For meg er det svært viktig at pensjonsordningen
har bred tilslutning i befolkningen. Folketrygden har det. Men når
vi nå finner at kompleksiteten i ordningene er av en slik
art at det er nødvendig å gjennomgå dem,
synes jeg kanskje at ordvekslingen her viser hvor viktig det nå er
med en politikerkommisjon. Det er ikke en utredning vi
skal ha, men det er en politikerkommisjon som skal arbeide seg fram til
gode løsninger på pensjonsordningene for alle
i Norge, og som det også kan være bred politisk
oppslutning om.
Presidenten: Då går vi til spørsmål
20.