Ottar Kaldhol (A): Dokument nr. 8-forslaget frå Lars Sponheim og Terje Johansen om utvikling av norsk finansnæring reiser relativt sett viktige spørsmål. Komiteen er oppteken av at ei sterk norsk finansnæring skal ha internasjonal konkurransekraft, og at norsk næringsliv skal ha tilgang på risikovillig kapital.

Det er viktig at den norske finansnæringa har konkurransedyktige rammevilkår samanlikna med andre land. Eg meiner at det er grunn til å understreke at det frå Regjeringa si side har vore foreslått fleire saker som har tilknyting til utviklinga i det norske finansmiljøet. Eg kan nemne private kollektive pensjonar i arbeidsforhold, noko som vil føre til utvida kapitaloppsamling, som kan kome den norske finansnæringa til gode.

Stortinget behandla i 2000 ny børslov, og samtidig med at vi behandlar denne saka her i dag, skal Odelstinget behandle ei sak om derivathandel. Dette er store og vesentlege saker, som får innverknad på det finansielle miljøet i Noreg.

Medlemene frå sentrumspartia ønskjer ei samla drøfting av rammevilkåra for utvikling av norsk finansnæring, mens fleirtalet i komiteen – Arbeidarpartiet, Høgre og Framstegspartiet – meiner at ei stortingsmelding om tiltak for utvikling av norsk finansnæring vil vere lite formålstenleg og faktisk forseinke ein del av dei prosessane som no skjer ganske raskt framover frå Regjeringa si side.

Fleirtalet i komiteen foreslår derfor at dokumentet vert avvist.

Siv Jensen (Frp): Fremskrittspartiet er for så vidt enig med forslagsstillerne i at en sterk norsk finansnæring med internasjonal konkurransekraft er viktig for fremtidig vekst og næringsutvikling i Norge, men vi er uenig med forslagsstillerne i at en stortingsmelding vil kunne gjøre noe med det.

Den største feilen som har blitt gjort politisk i Norge i forhold til den norske finansnæringen, er ikke å ta den på alvor. Det har gjennom flere år fra næringen selv vært påpekt behov for endringer i rammebetingelser for å gjøre norsk finansnæring mer konkurransedyktig, uten at stortingsflertallet har vist vilje til å følge dette opp. I stedet har vi sett gjentatte eksempler på at stortingsflertallet har endt opp med å bli særdeles overrasket over fusjoner og sammenslåinger som man av ulike grunner ikke liker.

Et viktig tiltak for denne næringen var at man til slutt fikk oppnevnt Konkurranseflateutvalget. Det var for så vidt ikke enkelt å få til det heller, men når det endelig kom, kom det faktisk en del produktivt ut av utvalgets konklusjoner. Derfor er det nå viktig at Regjeringen snarest får fulgt dette opp, slik at prosessen ikke blir forsinket ytterligere. Etter min vurdering er vi allerede for forsinket. Det er grunnen til at vi stadig kommer i relativt kaotiske situasjoner knyttet til fusjonsspørsmål og andre alliansedannelser i finansnæringen – man har altså ikke trukket opp de nødvendige, tilstrekkelige rammebetingelsene på forhånd.

Den pågående strukturendringen er drevet frem av markedsmessige forhold. Da er det heller ikke ønskelig at det offentlige blander seg mer inn enn det som strengt tatt er helt nødvendig ut fra hensynet til konkurranse, eller hensynet til økonomisk soliditet. Så igjen: en oppfordring til Regjeringen om at man snarest følger opp Konkurranseflateutvalgets innstilling. Jeg håper finansministeren merker seg dette.

Per-Kristian Foss (H): Jeg deler forslagsstillernes utålmodighet når det gjelder å få fastlagt rammebetingelser for norsk finansnæring som er konkurransedyktige i forhold til EU og våre naboland.

Det har vært somlet altfor lenge, både fra regjeringen Bondeviks side og fra regjeringen Stoltenbergs side i forhold til å fremme forslag som bringer like konkurransevilkår og konkurranserettferdighet i forhold til utlandet. For det er et faktum at en del utenlandske finansforetak i Norge opererer med bedre betingelser på en del områder enn det tilsvarende norske gjør.

Høyre har bidratt ved flere anledninger til å sette frister for ulike regjeringer til både å få fortgang i arbeidet med Bankkommisjonens innstilling for ikke å oversende unødvendig mange forslag til utredning, men faktisk ta standpunkt, og til å få frem i proposisjons form de nødvendige vedtak for å følge opp Konkurranseflateutvalgets innstilling. En stortingsmelding om dette vil forsinke. Vi trenger ikke flere meldinger med generelt «prat», om jeg får lov til å bruke det uttrykket, men vi trenger proposisjoner med forslag til vedtak. Derfor er en melding et sidespor som bare forsinker. Hvis ideen skulle være å få en melding om strukturen i finansnæringen, tror jeg den meldingen må komme fort – brennfort – hvis det skulle være noe særlig struktur igjen å diskutere. Vår erfaring er vel i økende grad at strukturen som fastlegges etter lang tids behandling av stortingsmeldinger, med dertil hørende innstillinger og stortingsdebatter, svært ofte er foreldet i det øyeblikk innstillingene er avgitt. Jeg er sikker på at representanten Terje Johansen også har vært med på slike begivenheter på 1990-tallet. Iallfall registrerer jeg fra pressen at når man blir minnet om egne standpunkter fra 1990-tallet, hjelper det ikke på hukommelsen å ha stortingsmeldinger å vise til.

Terje Johansen (V): Jeg registrerer med glede at det virker som om det er et flertall for at vi skal få brakt til ende diskusjonene om finansnæringens rammebetingelser i så nær fremtid som mulig. Når sentrumspartiene likevel velger å opprettholde forslaget om en egen melding, har det ikke med det å gjøre at vi ønsker å forhale dette. Tvert imot ønsker vi å se en helhet i dette som vi ikke tror fremkommer gjennom de enkeltvedtak som vi blir stilt i utsikt i fremtiden.

Det som jo skjer i Norge, er at vi nå omdanner oljeformuen til finansformue. Norge er i ferd med å bli en finansiell stormakt. Vi klarte i sin tid å skape en næring ut av oljen, og Venstre ønsker også å se på mulighetene for å skape en næring ut av finansformuen. Når flertallet avslår å drøfte dette, får vi bare ta det til etterretning.

Jeg er for så vidt enig med representanten Foss i at vi ikke har bruk for å diskutere strukturen i finansnæringen nå. Der vil politikerne og Stortinget alltid være på etterskudd, hvilket jeg i og for seg ikke synes er det verste som skjer. Dessuten er det nå kommet så langt at det ser ut som at markedet har arrondert dette terrenget, slik at politikerne ikke trenger å bekymre seg for strukturen i fremtiden, med noen få unntak som jeg ikke skal komme inn på nå.

Jeg registrerer da at flertallet er imot å få en helhetlig behandling av dette, men jeg vil på mindretallets vegne legge fram mindretallets forslag.

Presidenten: Terje Johansen har tatt opp det forslag han refererte til.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.