Stortinget - Møte onsdag den 21. november 2001 kl. 10

Dato: 21.11.2001

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 26

Per Roar Bredvold (FrP): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:

«Totale kostnader per passasjer og kilometer på tog kontra ekspressbusser er et viktig samfunnsspørsmål for å få et så godt tilbud til de reisende som mulig.

Hva er, som et eksempel, de absolutte kostnader fordelt per passasjer på en strekning på Rørosbanen mellom Tynset og Oslo?»

Statsråd Torild Skogsholm: Staten kjøper persontransporttjenester fra NSB på Rørosbanen for i størrelsesorden 50–60 mill. kr pr. år. Det nye togtilbudet på Rørosbanen som ble innført i januar 2001, omfatter bl.a. totalt fem avganger hver vei mellom Røros og Hamar på hverdager, med 90 seter pr. avgang, og 11 avganger hver vei mellom Rena og Hamar. De reisende fra Tynset til Oslo benytter to statlige kjøpsprodukter, Rørosbanen og intercitytoget Lillehammer–Oslo. Togskiftet skjer på Hamar. For de aktuelle produktene legges det for 2002 opp til å kjøpe persontogtjenester for 51 mill. kr på Rørosbanen og 62 mill. kr på intercitystrekningen Oslo–Lillehammer.

Isolert for Rørosbanen tilsvarer det statlige tjenestekjøpet en kostnad på i størrelsesorden 200–250 kr pr. reise. I tillegg til de midlene som benyttes til statlig kjøp av persontransporttjenester med tog fra NSB, har Jernbaneverket de siste ti årene i gjennomsnitt brukt om lag et tilsvarende beløp til drift, vedlikehold og investeringer på Rørosbanen hvert år. For 2001 blir det brukt ca. 60 mill. kr til drift og vedlikehold av Rørosbanen på strekningen Tynset–Hamar. Persontrafikken på Rørosbanen påvirker infrastrukturkostnadene sør for Hamar kun marginalt.

Fordelt på ca. 240 000 årlige reiser på Rørosbanen tilsvarer de årlige kostnadene til infrastruktur grovt sett i gjennomsnitt 250 kr pr. reise. Jeg vil gjøre oppmerksom på at det er generelt svært vanskelig å fordele infrastrukturkostnadene på antall passasjerer, både fordi de fleste kostnadene og tiltakene er passasjeruavhengig, og fordi også godstrafikken på Rørosbanen er en kostnadsdriver.

Vi trenger en god jernbane i Norge. Derfor er det viktig å bruke penger på jernbanen. Det er også viktig å ha et godt veinett som både er trafikksikkert og som gir bedre fremkommelighet. Så når vi skal velge mellom jernbane og vei, vil det være snakk om hva som løser våre utfordringer best, både på kort og på lang sikt. Derfor mener jeg at det er viktig å satse både på jernbane og på vei.

Per Roar Bredvold (FrP): Jeg takker statsråden for et omfattende og godt svar, som jeg senere vil gå inn og se nærmere på.

Vi har fått noen tall. Når jeg nå hører de tallene, blir spørsmålet til statsråden: Hvor langt kan statsråden strekke seg for hvor mye en billett skal/bør koste?

Statsråd Torild Skogsholm: Når det gjelder prisene på de ulike transportmidlene, vil jeg si at det har betydning for hvilke valg de reisende tar når de velger sin reisemåte. Derfor er det viktig for oss å tenke over, når vi skal kjøpe disse tjenestene fra NSB, hva som er gode løsninger på kort og på lang sikt. Vi ønsker å ha et jernbanenett som er et godt og miljøvennlig alternativ til transport på vei. Så jeg vil ikke gi noe konkret svar når det gjelder nivået på billettkostnadene. Det som er viktig for meg å gi et klart signal om, er at også jernbane er viktig som framkommelighets- og transportmiddel i Norge. Derfor vil vi fortsatt satse på det.

Per Roar Bredvold (FrP): Jeg takker nok en gang for svaret.

Det som er viktigst for Fremskrittspartiet og meg, er at de reisende skal få et så godt tilbud som mulig. Det er vi sikkert alle sammen enige om. Men når man bare tar de 59,8 mill. kr som er støtte til NSB, vet vi at det finnes et bussselskap der som heter Østerdal Billag, som sier at med 59,8 mill. kr kan de kjøre minst 20 gratis avganger pr. døgn. Dette må jo få noen klokker til å ringe for oss alle sammen.

Når vi i tillegg vet at det er prat om at man skal skifte sviller på denne strekningen for 350 mill. kr, som ikke er tatt med i svaret til statsråden, for at persontoget skal klare å kjøre så fort som det er tiltenkt, og når vi også vet at det skal være tanker og planer om elektrifisering av banen til en hittil ukjent sum, blir dette ganske høye totalkostnader pr. passasjer. Ser ikke da statsråden at det helt sikkert ville være greit at et busselskap gjorde denne jobben, kanskje på en bedre måte, eller at vi la ut driften på anbud?

Statsråd Torild Skogsholm: Det er ingen tvil om at denne regjeringen er positivt innstilt til bruk av ekspressbusser. Det har vi ved flere anledninger gitt uttrykk for. Vi ser at bruk av buss gir en fleksibilitet som kanskje toget til sine tider mangler. Men vi ser også at jernbanen er et viktig framtidsrettet transportmiddel. Derfor er det viktig at vi fortsatt satser på jernbanen, at reisende ser det som attraktivt også å reise med jernbanen, fordi vi nettopp da klarer å løfte blikket og se framover i tid, tenke langsiktig og finne gode, langsiktige løsninger. Dette trenger ikke nødvendigvis å komme i konflikt med at vi bruker ekspressbuss som et godt transportmiddel i visse områder av landet.