Se også behandlingen av sakene 1–3 på formiddagsmøtet.

Presidenten: Før vi går videre med debatten, vil presidenten bare si at vi nå snart er oppe i samme antall 3-minuttersinnlegg som da vi startet på 3-minuttersinnleggene. Det blir en lang kveld hvis det skal fortsette på denne måten. Vi har mange flere saker pluss et odelstingsmøte. Presidenten ber representantene ta hensyn til det når de tenker på å tegne seg til flere 3-minuttersinnlegg.

Rune J. Skjælaaen (Sp): Fergesambandet Hjellestad –Klokkarvik i Hordaland fylke er et riksvegsamband som er foreslått nedlagt. Begrunnelsen er at risikonivået er høyt, og at ferjen som i dag går der, ikke fyller nødvendige sikkerhetskrav.

Komiteens flertall støtter nedleggelsen og deler tydeligvis departementets syn om at en ny ferje ikke er effektiv ressursbruk, som det står. Slik saken står i budsjettinnstillingen, er ikke noe alternativ for dette ferjesambandet på plass, heller ikke det økonomiske ansvaret ved en nedleggelse. Situasjonen er jo den at fergen går innom to øyer med 70 fastboende som ikke har noe alternativ transport til og fra, og argumenteringen om at trafikantene har omkjøringsmuligheter, som det står i proposisjonen, virker derfor noe underlig.

I budsjettinnstillingen har Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet en merknad om at ferjesambandet ikke skal legges ned så lenge innbyggerne på Lerøy og Bjelkarøy ikke har et annet fullgodt alternativ. Dette har altså ikke regjeringspartiene eller Fremskrittspartiet sluttet seg til.

Når det er snakk om en nedleggelse, antar jeg at det ikke er penger på 2002-budsjettet til å drive sambandet når fergen senere i kveld foreslås nedlagt.

Så har parlamentarisk leder for Høyre forrige fredag sagt til NRK – på Vestlandsrevyen – at departementet skal ordne opp. Og da er spørsmålet: Vil Regjeringen sikre riksvegsambandet inntil et fullgodt ferjealternativ er på plass? Det er det faktisk svært viktig å få en avklaring på overfor Sund kommune, Hordaland fylkeskommune og ikke minst beboerne på Lerøy og Bjelkarøy, som ikke har noe transportalternativ. Jeg håper statsråden i løpet av debatten vil svare på det.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): På slutten av debatten vil eg takka for ein sakleg debatt. Det er kraftig stor usemje – det er ei klar blokkdeling – i Stortinget i dag, og dersom dette er vegen den nye regjeringa skal gå, vert det mot høgre, og ganske kraftig mot høgre.

Det eg er lei for, er at eg ikkje får tak i grunngjevinga for AS: Målet med å laga AS er at ein skal få betre, sikrare og meir effektiv samferdsel. I Arbeidarpartiet er vi òg for betre, sikrare og meir effektiv samferdsel, men vi trur ikkje på aksjeselskapsforma som verkemiddel.

Eg forstår godt at Høgre og Framstegspartiet er glade i dag. Dei har fått gjennomslag for ein politikk som dei før ikkje har fått fleirtal for i denne salen. Det står i Nasjonal transportplan at dei vil ha AS, og at dei etter kvart vil privatisera. Eg kjenner meg ikkje trygg på at aksjeselskap skal lesast som statleg aksjeselskap. Det står ikkje ein einaste plass i innstillinga.

Eg er òg pragmatisk til korleis me skal gjera det, men måten sjølve vedtaket er fatta på, eller «beslutningen», for å bruka det omgrepet, er gjord på, er ganske oppsiktsvekkjande. Og når ein då gjer eit poeng av at dei jo skal få lov å vera med og bestemma, kjenner eg det nesten slik som når ein far seier til dottera si at du må gifta deg meg han, men du skal få lov å bestemma korleis bryllaupet skal vera. Det er å gje påverknad på ein ganske liten del når på ein måte målet står fast.

Og det er, som sagt, ikkje slik at det er Høgre og Framstegspartiet som har endra syn, men det er Kristeleg Folkeparti. Representanten Holten snakka om at på fem år kunne mykje endra seg. Difor kunne dei vera for AS i dag, sjølv om dei var imot det for fem år sidan, som Bondevik då var. Det som er meir oppsiktsvekkjande, er at Kristeleg Folkeparti var imot dette den 14. juni ved representanten Sahl. Det er svært oppsiktsvekkjande. For dei som følgjer litt med i politikken, og som er opptekne av dette ute i landet, må det vera ganske sjokkerande.

Eg har lyst til igjen å utfordra Kristeleg Folkeparti på kva syn dei har på kven som er for dette, kven som betyr noko i desse bransjane. Posten og NSB er for dette, seier dei. Ja, det er eit par stykke i leiinga som har uttalt seg. Dei får jo meir makt ved dette, men Posten og NSB er meir enn leiinga. Det er faktisk ganske mange tusen tilsette. Er Kristeleg Folkeparti rett og slett ikkje opptekne av dei tilsette verken som ressurs eller som personar som har rett til å uttala seg i det heile?

Eg har fått lite svar på det eg har spurt om, men eg skjønar det går mot AS, og eg er redd det går mot privatisering.

Jorunn Ringstad (Sp): Innstillinga frå samferdslekomiteen og denne debatten har vist at Framstegspartiet har fått gjennomslag for politikken sin når det gjeld omstruktureringa av samferdsleområdet. At Høgre støttar dette, er inga overrasking. Dette er ein politikk som Framstegspartiet og Høgre har stått for og framleis står for.

Eg har tidlegare i dag gitt uttrykk for at eg undrar meg over at Kristeleg Folkeparti har det standpunktet som dei no gir uttrykk for, då på bakgrunn av dei merknadene som Kristeleg Folkeparti var med på berre for nokre månader sidan.

Det blir elles litt enkelt når hovudtalsmannen for Kristeleg Folkeparti i debatten brukar garantiar frå samferdsleministeren som viktig del av forklaringa for Kristeleg Folkeparti sine nye standpunkt. Då eg i replikkordskiftet stilte spørsmål til statsråden og bad om stadfesting på garantien og litt om grunnlaget for garantien og garantilengda, kom det ikkje noko svar. Då er det grunn til å spørje om Kristeleg Folkeparti har bygt det nye standpunktet sitt på sviktande grunnlag, eller skal vi heller seie på sandgrunn?

Eg veit at mange i Kristeleg Folkeparti sine rekkjer ute i fylka er både undrande og kritiske til det som skjer med Kristeleg Folkeparti i regjering og storting. I Sogn og Fjordane har det vore fylkesting dei siste dagane, og der har fylkestingsmedlem og tidlegare statssekretær i Samferdselsdepartementet, Svein Ottar Sandal, ifølgje avisa Firda frå onsdag den 12. desember vedgått «ope at KrF i Sogn og Fjordane er samd i deler av kritikken mot regjeringa», og at dei «på desse punkta kan vere med på å danne felles front».

Og vidare står det i avisa Firda:

«Han kritiserte kraftig måten Frp gjekk fram på i Stortinget, og varsla rett ut – tre månader etter regjeringsdanninga – at KrF kan kome til å hoppe av.

– Vi veit ikkje konsekvensane enno. Førebels er det for tidleg å felle ein dom. Men på eitt tidspunkt må vi stogge opp og sjå om vi får det vi eigentleg har ønskt. Sett frå Sogn og Fjordane, har vi ikkje fått nok att i dette budsjettforliket», sa Svein Ottar Sandal.

– Dette må kallast klare ord frå Kristeleg Folkeparti sine folk ute. Spørsmålet eg har lyst til å stille, er om stortingsgruppa og regjeringsmedlemmene frå Kristeleg Folkeparti lyttar til sine tillitsvalde, og om Kristeleg Folkeparti har same haldning i regjering, storting og ute i medlemsmassen.

Grethe Fossli (A): Valgkampen i Akershus, og spesielt på vestsiden, var preget av samferdselspolitiske utfordringer en finner i den delen av fylket.

Fra vår side har vi prioritert tre hovedoppgaver:

• dobbeltsporet Asker–Skøyen

• kollektivtilknytningen til Fornebu

• E16 fra Sandvika til Sollihøgda

Det er en glede å kunne konstatere at framdriften av disse nå er på plass. Spesielt er det bra at trusselen om en eventuell omdisponering av midlene til E16 til andre prosjekter er borte. Denne trusselen lå der en stund fordi Bærum kommune bad om mer tid til å utrede et ekstra alternativ til trasé. Nå er pengene der, og beboerne langs E16 er fornøyd, og kommer nok til å puste lettet ut i kveld når avstemningen er ferdig, og de vet at pengene ligger der, selv om det muligens vil bli noen forsinkelser.

En kort kommentar også om dobbeltsporet Asker–Skøyen. Selv om det vil være noen år til vi kan ta det i bruk, ser vi som er brukere av NSBs lokaltog fram til dette. Dagens tilbud er preget av fulle tog og forsinkelser. Derfor er det viktig for oss å holde tempoet og finansieringen oppe, slik at vi er garantert at arbeidet med dobbelsporet holder planen.

Jeg har også lyst til i den forbindelse, når jeg er inne på NSB, å avlegge en liten visitt og en kommentar til Høyres forslag om å legge til rette for konkurranse innenfor persontrafikk på Jernbaneverkets skinneganger, og at en i den forbindelse må ta hensyn til bl.a. sporkapasiteten. Jeg regner med at de ikke tenker på strekningen Asker–Oslo. Der er det ikke plass til så mye som én liten ekstra avgang.

Ellers er det litt fristende å komme med en liten invitt til Høyre, som i valgkampen gikk høyt ut og lovte å prioritere E18 nå. Både lokale kandidater fra Høyre, samt daværende samferdselspolitiske talsmann, besøkte Asker og Bærum og lovte flere ganger E18 nå. Da er det med undring vi konstaterer at samferdselsutfordringene på vestsiden i Akershus ikke er nevnt med et eneste ord i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4, heller ikke E18.

Modulf Aukan (KrF): Fleire talarar har i denne debatten teke til orde for eit betre tilbod når det gjeld kollektivtrafikken. Og meir gods over på kjøl har også vore eit uttalt mål ifølgje fleire planar som har passert dette huset i dei seinare åra.

Eit prosjekt som kombinerer desse to målsetjingane på kysten, er realiseringa av skipstunnel gjennom Stadlandet. Dette prosjektet har no mognast gjennom planlegging og grunnboring, slik at neste trinn no peikar fram mot vedtak og gjennomføring. Det må ikkje no vera tvil om viljen til å føra dette fram til ei fysisk løysing, slik at dette ekstremt farlege havstykket kan unngåast for den delen av skipsfarten som det her gjeld for. Eg ser i den samanhengen fram til den meldinga som Regjeringa har varsla om prosjektet.

Eg er glad for at det i denne innstillinga har vore sagt at ein skal evaluera dei seks ferjesambanda som i dag er såkalla anbodssamband. Det er openbert at bruken av såkalla bruttokontraktar i desse sambanda ikkje er ein optimal metode for å oppnå mest mogleg teneste for kvar krone.

La det vere sagt i denne debatten at skal ein gjennomføra anbod i ferjetrafikken – og det ser eg vil koma – må det vera slik at selskapa som deltek i denne konkurransen, har økonomisk interesse av at brukarane er fornøgde, og at selskapa får inntektene av trafikken. Dette vil skapa større interesse i selskapa for å gje gode tilbod. I den samanhengen finn eg grunn til å nemna at den detaljstyringa vi har i dag når det gjeld ferjemateriell, er veldig sterk. Skal ein driva etter anbodsprinsippet, må selskapa få større fridom over disponeringa av det materiellet som ferjeselskapa rår over. Utan det vil ikkje dette verta ein effektiv anbodskonkurranse.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg finn det nødvendig å gjera statsråden merksam på to fleirtalsmerknader når det gjeld behandlinga av Nasjonal transportplan. Begge står på side 83 i Innst. S. nr. 119 for 2000-2001. Den eine gjeld betre kommunikasjonar i Ryfylke – eit område i Rogaland der det framleis er nattestengt og kolonnekøyring 365 dagar pr. år – og det heitte frå komiteen:

«Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti, Framstegspartiet, Høgre, Senterpartiet og Venstre viser til omtale av ulike løysingar for fastlandssamband for Ryfylke og at revisjon av Transportplan for Ryfylke er under arbeid.

Desse medlemene reknar med at departementet fylgjer denne saka nærare opp når lokalpolitiske vedtak er klare.»

Dei lokalpolitiske vedtaka var klare i juni. Fylkestinget sørgde i desember for ytterlegare avklaring når det gjaldt førehandsinnkrevjing av bompengar for å realisera fastlandssambandet, Ryfylke-sambandet og Finnfast. Eg ser fram til å oppfølging frå statsråden si side.

Så til temaet alternativ bruk av ferjetilskot. I Senterpartiet var vi fornøgde med det breie fleirtalet som står bak merknaden om dette i Innst. S. nr. 119. Det vart til stor glede i Rogaland at eit breitt fleirtal bad Regjeringa koma tilbake med ei eiga sak om dette til Stortinget. Eitt av prosjekta som synest høgaktuelt som pilotprosjekt for ei slik utprøving, er Finnfast. Eitt parti, nemleg Venstre, fann det nødvendig med eigen merknad og eigne fråsegn til media. Dei framstilte eige engasjement som sterkare enn det alle vi andre hadde, for å få til realisering av slike løysingar.

I dagens innstilling er det nye merknader som på nytt understrekar at Regjeringa må koma tilbake til Stortinget der dette er aktuelt. Eg er overraska over den lunkne haldninga som Høgre og Kristeleg Folkeparti viser i sin merknad. Det veit eg at òg t.d. fylkesordføraren, frå Høgre, i Rogaland er. Måten dei uttalar seg på, gir grunn til å spørja statsråden kva planar ho har i forhold til oppfølging. Ho har vel ikkje tenkt å stilla Gunnar Kvassheim, May Britt Vihovde og dei som trudde på Venstre, i forlegenheit når dei flaggar så høgt eit eige og ekstra sterkt engasjement for å få til fleire fastlandssamband med medfinansiering frå ferjetilskotsmidlar?

Jan Sahl (KrF): Det er rørende å høre opposisjonens varme omsorg for Kristelig Folkeparti og de problemer som nattmøtene skaper for oss, bl.a. uttrykt av representantene Meltveit Kleppa, Ausdal Starrfelt og Ringstad. Jeg kan berolige de samme med at disse forhandlingene kom i land på dagtid, og vi vedkjenner oss faktisk vedtakene. Jeg vet om andre forhandlinger, hvor for øvrig Senterpartiet var med, som skjedde med Arbeiderpartiet i de sene nattetimer for ca. et år siden. Men det er kanskje best at jeg ikke kommenterer det videre.

Så til representanten Tomas Norvoll – som lover minst og holder mest, ifølge ham selv. Han bagatelliserer vår satsing på å få flyprisene ned og konkluderer med at bortfall av flypassasjeravgiften er uten betydning. Maken til å kaste stein når man selv sitter i glasshus, syns jeg man skal lete lenge etter. Hva har Arbeiderpartiet gjort for å få flyprisene ned? Absolutt ingen ting! Her kan jeg også prøve meg på å være historieskriver og vise til behandlingen av Nasjonal transportplan, hvor det lengste Arbeiderpartiet kunne strekke seg, var til å være med på en flertallsmerknad om reduserte priser på det regionale rutenettet. Arbeiderpartiet ville overhodet ikke være med på de forslag som SV og sentrumspartiene hadde i forhold til stamrutenettet.

Så til Bendiks Harald Arnesen, som spådde rasering av distriktene når disse AS-ene kom. Jeg ber om unnskyldning, men jeg trodde det var Stoltenberg-regjeringa som fikk et distriktsopprør mot seg sist vinter og vår, og som fikk et valgresultat i tråd med det. Jeg vil minne representanten Bendiks Harald Arnesen om at det opprøret startet faktisk i nord. Og så vidt jeg har forstått av evalueringsprosessen i Arbeiderpartiet etter valgkampen, er dette erkjent i dag, ifølge media. Men jeg tar advarslene til representanten Bendiks Arnesen på alvor, og jeg håper at vi i fellesskap skal unngå et slikt opprør i den nære framtid.

Til slutt til representanten Sverre Myrli, som tradisjonen tro viser sine evner til å beskrive historien. Jeg vedkjenner meg selvfølgelig tidligere felles merknader der vi understreket at NSB BA fortsatt skal være et statlig selskap. Det var nettopp det jeg framholdt i mitt hovedinnlegg, et 100 pst. statlig eid aksjeselskap. Det blir ikke mindre troverdig om vi sier det sammen med Høyre og Fremskrittspartiet enn om vi sier det sammen med Arbeiderpartiet.

Så vil jeg helt til slutt minne representanten Sverre Myrli om at Stoltenberg-regjeringen delprivatiserte NSB Gods for få måneder siden, i mai i år. Men det har gått i glemmeboken.

Heidi Sørensen (SV): God matjord er gull verdt. Men den gode matjorden er ofte lagt og distribuert slik at den kommer i konflikt med nye samferdselsprosjekter. Vi må vite at uansett hvilke muligheter som ny genteknologi og den brå revolusjonen i oppdrettsnæringen gir oss, vil vi fortsatt trenge god matjord. Men hva er vel matjord mot en ny motorvei? Når hensynene blir satt opp mot hverandre, taper ofte matjorden.

I dette budsjettet bevilges det penger til et prosjekt som miljøbevegelsen har kjempet iherdig mot i ti år. Det er ny E6 ved Melhus, hvor det i første omgang vil gå med ca. 300 dekar matjord. For dem som har litt peiling innenfor landbruket, er dette av typen klasse A, den beste kornjord vi har i hele Norge. Hvis prosjektet videreføres som forutsatt, vil det gå med til sammen ca. 1 000 mål. Med til det prosjektet hører at 140 meter av veien er foreslått lagt i det vernede vassdraget Gaula, og at hele 7 km av den traséen går innenfor hundremetersbeltet.

Jeg er glad for at heldigvis et flertall i komiteen iallfall er med på en merknad som sier at man skal gå gjennom de konsekvensutredningene som er gjort, når man legger opp til en firefelts motorvei der man i utgangspunktet bare hadde planlagt to felt.

Jeg regner det som god folkeskikk så langt som mulig å prøve å svare på de spørsmål man blir stilt. Men når ikke det skjer, vil jeg tillate meg å gjenta spørsmålene til Kristelig Folkeparti: Hvorfor kunne ikke Kristelig Folkeparti være med på fellesmerknaden om luftforurensning og at man skulle få laget en evaluering av veiprosjektene knyttet til de nye kriteriene? Hvorfor var det så vanskelig å være med på det prosjektet? Hvorfor kunne ikke Kristelig Folkeparti, når de lovte det hundre ganger i valgkampen, være med på spleiselaget når det gjelder Oslo Sporveier? Og hvis det er så viktig som Jan Sahl sier, at flertallet forestilte seg et statsaksjeselskap, hvorfor skrev man da ikke det i innstillingen? Ordet «statsaksjeselskap» står ikke i innstillingen. Hvis det var det man mente, hvorfor skrev man det ikke inn? Når det står som det står, må vi forutsette at det er privatisering man mener

Jeg vil spørre statsråden til slutt: Det komiteens flertall under behandlingen har gått inn for, har svekket miljøprofilen. Statsråd Børge Brende vil rehabilitere Norges miljøansikt utad. Har statsråden tenkt å hjelpe ham med det? Og deler hun min oppfatning knyttet til komiteens arbeid?

Geir-Ketil Hansen (SV): Kortbanenettet har vært diskutert i løpet av debatten i forbindelse med at Luftfartsverket skal omdannes til AS, og man har diskutert i hvor stor grad Stortinget i framtiden vil ha innflytelse på utviklingen av strukturen.

Nå er det slik at Stortinget i løpet av vårsesjonen – tidlig, formoder jeg – skal få til behandling en melding om kortbanenettet. Luftfartsverket har levert en utredning, og vi er kjent med at det i den utredningen drøftes eventuell nedlegging av opptil flere kortbaneflyplasser.

I innstillingen har Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV en felles merknad om at man mener at meldingen om kortbanenettet bør behandles i forbindelse med revidering av transportplanen, hvor man må se kortbanenettet i sammenheng med øvrig infrastruktur som vei, jernbane og sjøtransport. Det ville være det naturlige. Det var ikke flertallet enig i. Videre understreket vi at denne meldingen burde sendes ut på høring til kommuner og fylkeskommuner, til dem det angår – spesielt til fylkene som er lokal og regional samferdselsmyndighet. Mitt spørsmål på slutten av dagen til samferdselsministeren er om Regjeringen vil sende denne meldingen ut på høring til kommuner og til fylkeskommuner før den blir lagt fram for Stortinget til behandling.

Petter Løvik (H): Som fleire frå dei tre regjeringspartia har gitt uttrykk for tidlegare i debatten, er vi veldig godt nøgde med det som Stortinget kjem til å vedta i kveld. Vi er stolte over den snuoperasjonen vi er i gang med, som på sikt vil gi folk i Noreg betydeleg betre samferdselstenester.

Eg har likevel merka meg at ikkje heile Stortinget deler den gleda, og eg har merka meg at fleire representantar har kome fram og prøvd anten å latterleggjere eller gjere dei endringane vi legg opp til, forholdsvis små.

Eg har lyst til å stille eit par spørsmål. Når representanten Signe Øye står fram og kritiserer det som vi ikkje har fått gjort, sjølv om vi har fått gjort litt når det gjeld Østfold, kvar var ho og Arbeidarpartiet dei åra dei sat i posisjon og hadde fleirtal? Kva gjorde dei på den sida? Stort sett ingenting.

Kva med Tomas Norvoll, som prøver å latterleggjere den milliardinnsparinga vi har på passasjeravgifta, som vil gi lågare prisar? Ein kan seie at den milliarden er for liten, men det er iallfall ei god byrjing. Kva har Arbeidarpartiet og representanten Norvoll gjort når det gjeld dette? Svaret er: Stort sett ingenting.

Eg har lyst til, på ein litt forsonande måte, å sende ei lita julehelsing til desse to representantane spesielt. Eg vil gjere det med eit vers frå eit dikt som ein nesten-sambygding av meg skreiv i 1867 som heiter «Etterstev», også kjent som «Til lags åt alle kan ingen gjera». Med spesiell helsing, dersom det er lov, til representantane Øye og Norvoll vil eg altså sitere eit av versa, som lyder som følgjer:

«D"er mange nog som vil domar vera

og læ åt alt, som dei andre gjera.

Og lyte finna dei rundt ikring,

og sjølve gjera dei ingen ting.»

Presidenten: Ettersom det var et sitat, skal presidenten la det være med det.

Odd Holten (KrF): Jeg har lyttet med stor interesse til de ulike innlegg i denne debatten, og spesielt har jeg merket meg alle dem som har berørt spørsmål knyttet til den omleggingen som nå foretas for NSB, Posten og Luftfartsverket til AS. Jeg ønsker også helt klart å gjenta og presisere at det det er snakk om, er et heleid statlig AS. Jeg har merket meg den kritikken og den frykten flere talere fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet har gitt uttrykk for i forbindelse med denne omdanningen.

Representanten Starrfelt lurte på om vi ikke var opptatt av at vi skulle ha med oss ikke bare ledelsen, men også de ansatte på en slik omforming. Jo, selvfølgelig ønsker vi det. Statsråden har også i sitt innlegg sagt at dette kommer til å ta tid. Det er helt naturlig at det blir en lang og effektiv prosess for å prøve å finne fram til en best mulig løsning. Det vi ønsker med denne omformingen, er å få en bedre utnytting av ressursene, større effektivitet og bedre service.

Så kan jeg heller ikke unnlate å komme med en liten bemerkning knyttet til det spørsmål som ble tatt opp av representanten Signe Øye, hvor hun sier at det er svært lite som har blitt gjort på Østfold-veiene de siste årene. Det er da grunn til å legge merke til at det faktisk var samferdselsminister Odd Einar Dørum den gang som i samarbeid med fylkestinget i Østfold inviterte til en dugnad. Denne betydelige saken ble så tatt opp av statsråd Dag Jostein Fjærvoll fra samme regjering, som da fremmet den såkalte Østfoldpakken, fase 1, for Stortinget, som også ble vedtatt, og som nå i dag har fått sin videreføring ved at vår statsråd har tatt opp igjen viljen til å satse på en tilrettelegging av en bedre fremkommelighet på denne vanskelige veien. Da vil jeg for mitt vedkommende, akkurat som komitelederen, spørre: Hva er det egentlig Arbeiderpartiet har gjort i denne saken i løpet av de fem–ti siste årene når de har sittet i posisjon?

Jeg tror vi alle gjør lurt i å være edruelige i fremstillingen av de enkelte saker. Her er det om å gjøre å finne en best mulig løsning, til felles nytte.

Statsråd Torild Skogsholm: Når det gjelder ferjesambandet Hjellestad–Klokkarvik, foreslo Stoltenberg-regjeringen nedleggelse av dette av sikkerhetsmessige årsaker. Nå er jeg klar over den situasjonen som gjelder for en del av dem som bor i området, som mister et tilbud. Vegsjefen og fylkeskommunen jobber med en utredning for å finne fram til en løsning av saken. Det vil gå ferje der mens man nå jobber fram en ny løsning.

Så tilbake til spørsmål som har vært om mine garantier når det gjelder de utfordringene vi står overfor på samferdselssektoren på grunn av omdanning til statsaksjeselskap. I denne sal skal vi nå i kveld vedta et budsjett som er en del av den garantien – det er her vi faktisk gjør politikken, det er her vi legger rammene for hva vi vil med politikken. Derfor er jeg litt forundret over at det ikke har vært en større diskusjon om hva vi egentlig vil med samferdselspolitikken.

Jeg er også litt forundret over at det tross alt er slik at Samarbeidsregjeringen kom fram til enighet med Fremskrittspartiet om en kollektivsatsing som er bedre enn det arbeiderpartiregjeringen klarte å legge fram i sitt budsjett. Det er jeg faktisk ganske fornøyd med.

Når det gjelder transportløsningene i Østfold, vil jeg bare understreke at vi vil komme tilbake med hvordan vi ser for oss at vi kan framskynde utbyggingen av E6 i Østfold. Det er en viktig sak, og den kommer vi tilbake til.

Når det gjelder kortbanenettet, er det helt klart en sak som må på høring i de berørte fylkeskommuner. Kortbanenettet fungerer i praksis som bussholdeplasser for store deler av landet vårt. Når vi har slike vurderinger som nå er gjort av eksterne ressurser, er det viktig at vi har en prosess i forhold til berørte områder, hvor man kan få anledning til å komme med sine synspunkter.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): Eg vil gjera det same som representanten Frøiland frå Arbeidarpartiet gjorde i eit tidlegare innlegg i dag, nemleg snakka om Kristeleg Folkeparti sin samferdselspolitikk. Eg skjønar godt at representanten Frøiland ville slita litt dersom ho skulle fylla taletida med å snakka om Arbeidarpartiet sin samferdselspolitikk.

Den nemnde representanten karakteriserte Samarbeidsregjeringa sitt samferdselsbudsjett som «ein symbolsk auke» i forhold til det regjeringa Stoltenberg hadde lagt fram. Dette er interessant – at ein medlem av finanskomiteen karakteriserer ei påplussing på 165 mill. kr til vegbygging og til kollektivsatsing som ein symbolsk sum. Det er ein interessant definisjon av symbolikken. Av desse 165 mill. kr går 5 mill. kr til forsert planlegging av bybane i Bergen. Dette er lagt merke til, og dette vert sett pris på i Hordaland. Vestlandshovudstaden treng bybanen både av miljømessige og trafikkeffektive grunnar. Vidare er 15 mill. kr sette av til å sikra auke i rabattsatsen i dei føreslegne ordningane for skule- og studentrabattar på månadskort o.l. – ei god og realistisk kollektivsatsing, igjen eit verkemiddel som Kristeleg Folkeparti har vore ein av forkjemparane for.

Så registrerte eg òg at det var ekstra tungt for representanten Frøiland at representanten Ljones frå Kristeleg Folkeparti ikkje var til stades under innlegget hennar. Eg har derfor undersøkt dette litt nærare, og det viser seg faktisk at representanten Ljones var til stades under delar av debatten, men han registrerte då ikkje at representanten Frøiland var til stades, og kanskje var det derfor han forlét salen. Han visste sannsynlegvis ikkje at representanten Frøiland stod på talarlista, for hadde han fått det med seg, er eg overbevist om at han hadde strekt seg svært langt.

Ragna Flotve (SV): Kunden skal vera i fokus, har det vore sagt her i dag. Då tenkjer eg: Kven er kunden? Eg trur at i forhold til samferdsel er det nok fleire som ser for seg ein trailer enn ei barnevogn. For bedriftsøkonomi vinn altfor ofte over det som handlar om tryggleik og det eg vil kalla mentalhygiene. Eg har av og til sagt at store delar av samferdselsbudsjettet i grunnen burde lege innunder helse istaden, fordi dette handlar så mykje om tryggleik. Det veit eg ganske mykje om, for eg har budd mesteparten av livet mitt i Hardanger. Men det er klart at store prosjekt og monument har større status enn dei mindre utbetringane. Det er ikkje så stor stas å seia at denne fartsdumpa er det eg som har vore med og kjempa fram. Eg synest at budsjettet i årevis har vist dette.

Eg som er utflytta harding, men har budd i Hardanger mesteparten av livet mitt, forstår godt sinnet og resignasjonen i Hardanger no når mange føler at dei er lura i forhold til store rassikringslovnader – trafikksikring forbi Agatunet, som plutseleg vert flytta til andre plassar fordi ein seier at det er meir nødvendig der. Eg trur kanskje ein må føla dette på kroppen for å veta kva det dreier seg om. I tolv år har eg køyrt forbi dette området på vinteren, stoppa bilen, skrudd ned vindauget, heilt stille lytta etter ras – og så gjeve på forbi. Det er tryggleik dette handlar om, ikkje fyrst og fremst om det kan vera spennande å bu i Distrikts-Noreg eller ikkje. Bygdelag, foreldre, velforeiningar arbeider for sine små tiltak rundt i bygdene, og dei fleste har dessverre altfor lite tru på at det nyttar. Då tenkjer eg: Kvifor er det slik? Og svaret gjev seg veldig fort: Dei har lært det av erfaring. Eg har ein draum om at ungar faktisk skal kunna gå nokre hundre meter på ein trygg skuleveg, at foreldre skal kjenna ro i sjela når ungane tek bussen til skulen på vinterstid. Så oppfordringa mi herfrå i forhold til samferdsel er at fleire enn SV vil ta innover seg desse signala som kjem frå folk, og at kundane dreier seg om heile befolkninga og ikkje kanskje dei som ropar høgast.

Presidenten: Oddbjørg Ausdal Starrfelt har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Det skal ikkje verta ein vane. Eg hadde bare lyst til å seia til Odd Holten at det er Regjeringa som har hovudansvaret for å få budsjettet gjennom. Eg er sikker på at Kristeleg Folkeparti gjekk til Framstegspartiet, ikkje omvendt, så det er litt urimeleg å venta at Arbeidarpartiet skulle koma til Kristeleg Folkeparti.

Så synest eg kanskje statsråden skulle svart på ein del fleire spørsmål. Kva med Lista flyplass? Kva med vilje til politisk å styra AS? Skal me følgja opp Nasjonal transportplan i dei komande tre åra og ta igjen etterslepet førre år? Og i staden for å skulda Stortinget for ikkje å forstå, kan ein ikkje heller prøva å forklara?

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 1–3.