Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 45 minutter, og at taletiden blir fordelt med 5 minutter på hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Bror Yngve Rahm (KrF) (komiteens leder og ordfører for saken): Det er i det alt vesentlige en samlet komite som slutter seg til hovedkonklusjonene i St.prp. nr. 24, som i dag foreligger til behandling. Proposisjonen gjelder endringer av bevilgninger på statsbudsjettet for 2001 under Olje- og energidepartementet, utbygging, anlegg og drift av Kristin-feltet, budsjettkonsekvenser av delprivatisering av Statoil og kompensasjon ved stans av utbyggingene i Beiarn, Bjellåga og Melfjord.

Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet har noe avvikende merknader i forhold til flertallsinnstillingen. SV fremmer også et eget mindretallsforslag. Disse partier vil selv redegjøre for sine standpunkter.

Statoil ble delprivatisert og børsnotert 18. juni inneværende år. Et stort flertall stilte seg bak dette. De budsjettmessige endringer som det er redegjort for i proposisjonen, er en direkte konsekvens av de vedtak som ble foretatt den gang.

9. mai ble det nye statsaksjeselskapet Petoro AS stiftet for å forvalte SDØE-porteføljen på vegne av staten, og 14. mai ble det nye transportselskapet for transport av naturgass, Gassco AS stiftet. Private aksjonærer har kjøpt 18,2 pst. av aksjene i Statoil, og Regjeringen forbereder nå salg av SDØE-andeler til Norsk Hydro og andre selskaper, tilsvarende 6,5 pst. av verdien av SDØE-porteføljen.

De totale utgifter for staten knyttet til delprivatiseringen av Statoil ASA er beregnet til 336,5 mill. kr. Hoveddelen av disse utgiftene er det ikke tidligere bedt om bevilgning for, og Olje- og energidepartementet ber derfor om overførbar tilleggsbevilgning på 326 mill. kr på kap. 1801 post 21, Omstrukturering av statens petroleumsengasjement. Komiteen slutter seg til departementets anmodning og øvrige forslag til saldering på de budsjettkapitler og poster som det er redegjort for i proposisjonen.

Utbygging, anlegg og drift av Kristin-feltet representerer betydelige investeringer, men også betydelige reserver for gass og kondensat. Den samlede investeringsrammen er anslått til 15,9 milliarder kr. Prosjektet har vært konsekvensutredet, og proposisjonen viser til innkomne merknader og departementets kommentarer til disse. Departementets vurderinger av høringsuttalelsene tilsier ikke at prosjektet ikke bør godkjennes. Komiteflertallet deler dette syn.

Flertallet, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at Kristin-feltet er et felt med høyt trykk og høye temperaturer, og at man av den grunn står overfor spesielle utfordringer knyttet til helse, miljø og sikkerhet. Flertallet er derfor glad for at dette skal stå sentralt når de tekniske løsningene for Kristin-feltet blir utformet. Det pekes videre i innstillingen på de innsigelser som SFT har kommet med i sitt høringssvar til departementet, og flertallet påpeker derfor viktigheten av at fiskeri- og miljøhensyn ikke settes i fare. I den forbindelse understreker komiteens flertall spesielt arbeidet med steindumping i rørgata.

Komiteen er opptatt av å finne gode løsninger knyttet til krafttilførselen på Kristin-feltet. Det understrekes derfor at utbyggerne bes vurdere alternative løsninger til gass, og at elektrifisering koblet til land vil gi betydelige miljømessige gevinster. Flertallet poengterer videre viktigheten av at man finner løsninger for reduserte CO2-problemer, og anmoder derfor utbyggerne om å følge opp med ny kunnskap på dette området i samarbeid med forskningsmiljøene.

Proposisjonen omhandler også utbyggingen av Beiarn, Bjøllåga og Melfjord. Denne ble som kjent stanset våren 2000, noe som utløste krav om kompensasjon til Statkraft, Nordland fylkeskommune og Rødøy kommune. Komiteen har ingen merknader til de omtalte kompensasjoner til Statkraft og Nordland fylkeskommune, men er opptatt av at Rødøy kommune har kommet uheldig ut som følge av at utbyggingen ble stanset.

Rødøy kommune hadde ingen grunn til å tro at utbyggingen ikke ville bli realisert. Stortingsflertallet og departementet stanset planene etter at fristen for søknad om kompensasjon gikk ut. Kommunens situasjon er derfor etter komiteens vurdering spesiell, også i forhold til andre kommuner som har mottatt kompensasjon for tilsvarende skrinleggelse av utbyggingsprosjekter. Komiteen er derfor av den oppfatning at en ny vurdering og eventuelt ytterligere kompensasjon til Rødøy kommune vil være naturlig, uten at det vil skape presedens i forhold til andre kommuner og saker. Jeg viser derfor til forslaget om dette i innstillingen.

Videre vil jeg vise til det romertallsvedtak som nå etter hvert skal omdeles på representantenes bord, som er kommet i etterkant som en formalitet og en uteglemmelse i proposisjonen. Dette gjelder Petoros rolle i utbyggingen og driften av Kristin-feltet, hvor Petoro skal ivareta statens interesser. Det blir vedtak IV, og vil bli omdelt på representantenes bord.

For øvrig viser jeg til innstillingen og anbefaler den med grunnlag i flertallet, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet.

Presidenten: Representanten Bror Yngve Rahm har tatt opp det forslaget han refererte til.

Øyvind Vaksdal (FrP): Kristin-feltet er et veldig interessant utbyggingsprosjekt. Men denne utbyggingen vil også medføre helt spesielle utfordringer i og med at man her står overfor et felt med spesielt høyt trykk og høye temperaturer, som saksordføreren allerede har vært inne på. Jeg er imidlertid tilfreds med at et stort flertall i komiteen støtter utbyggingen av feltet.

Spørsmålet om å føre elektrisitet fra land til dette prosjektet har vært diskutert, men det ser ut til at en slik eventuell elektrifisering vil øke kostnadene med om lag 1 milliard kr, og dette kan selvfølgelig ikke belastes prosjektet. Fremskrittspartiet er på bakgrunn av dette ikke med på flertallsmerknaden der en ber utbyggerne vurdere om det likevel skal finnes alternative løsninger, og viser til at dette selvfølgelig vil redusere lønnsomheten i prosjektet.

Så til endringene på inneværende års budsjett. Stortinget behandlet i vårsesjonen St.meld. nr. 37 for 2001–2002 om vannkraften og kraftbalansen. Der vedtok et stort flertall å sette en effektiv stopper for fremtidig vannkraftutbygging i Norge, dette til tross for at vi i de senere år har hatt mangel på både kraft og effekt i nettet. Dette har igjen medført at vi har måttet importere kraft fra våre naboland, bl.a. sterkt forurensende kullkraft fra Danmark.

Fremskrittspartiet tok til orde for å tillate noe mer vannkraftutbygging der dette likevel ikke vil ha store miljømessige konsekvenser for naturen. Vi støttet derfor utbygging i Saltfjellet/Svartisen-området, men med et noe mer skånsomt utbyggingsalternativ for Beiarn. Vi stod som kjent helt alene om å støtte disse utbyggingsprosjektene, og de ble derfor stoppet. En av konsekvensene av å stoppe disse prosjektene er at man setter de kommuner som blir berørt, i en spesiell situasjon på bakgrunn av de store forventninger som er skapt når det gjelder inntekter, sysselsetting og næringsutvikling. Rødøy kommune støttet Melfjord-utbyggingen, og denne kommunen bør derfor så absolutt motta kompensasjon for manglende utbygging. Jeg er derfor tilfreds med at en samlet komite ber Regjeringen se på saken om kompensasjon til Rødøy på nytt, og at en finner frem til en løsning som skal ligge innenfor de økonomiske rammer som har vært gjeldende for denne ordningen.

Jeg vil til slutt minne om at denne problemstillingen hadde vært unngått dersom Stortinget hadde støttet Fremskrittspartiets forslag om utbygging.

Ingvild Vaggen Malvik (SV): SV er det eneste partiet som går imot utbygging av Kristin-feltet. Når media ikke har fattet større interesse for saken, er jeg nesten fristet til å tro at det skyldes et uvanlig tilfelle av manglende kreativitet i forhold til mulighetene for tabloidisering.

Dessverre gjenspeiler den avsatte taletiden i denne saken på ingen måte den oppmerksomheten som den fortjener. Av hensyn til dagens tidsskjema har komitelederen påtatt seg jobben med å legge fram flertallets innstilling, et flertall som består av alle partiene i komiteen med unntak av SV. Jeg skulle gjerne ha kommentert flere elementer i denne omfattende saken, eksempelvis at det er brukt nærmere 1 milliard kr til konsulenttjenester i forbindelse med privatiseringen av Statoil. Men vi vil ikke kjøre noen omkamp mot privatiseringen og salget av SDØE-andeler, selv om det kunne ha vært fristende – spesielt i lys av Arbeiderpartiets iver i budsjettdebatten etter å gi Statoil instruksjoner i forhold til prissetting av gass. Først privatiserer de selskapet, for deretter å ønske seg tilbake til fortiden, da olje- og energiministeren var enerådig som Statoils generalforsamling. Jeg skal la denne delen ligge. Men jeg vil få bemerke at jeg synes det er noe underlig at en sak som innebærer investeringer på 16 milliarder kr, ikke er funnet verdig til å bli behandlet som en egen sak. Det hadde den nemlig fortjent.

Mens alle andre partier fortsatt ønsker å gi full gass i forbindelse med utbygging av Kristin-feltet på Haltenbanken, står vi i SV altså alene om vårt forslag, som jeg herved vil ta opp, om at Stortinget ber Regjeringen om å foreta en ny gjennomgang av utbygging, anlegg og drift av Kristin med tanke på å gjøre Kristin mer miljø- og klimavennlig, med målsetting om stortingsbehandling april–mai 2002.

Bakgrunnen for forslaget er bl.a. de innvendingene som både SFT og Havforskningsinstituttet har hatt til prosjektet. Men først og fremst skyldes det et ønske om en grundigere vurdering av mulighetene for å bygge et pilotanlegg for såkalt CO2-frie gasskraftverk på Kristin-plattformen, i tillegg til ytterligere vurdering av eventuelle andre løsninger for kraftleveranser.

Dersom vårt forslag om en utsettelse av saken mot formodning skulle falle, ønsker vi å stemme for vårt forslag om at Stortinget ber Regjeringen om at det blir lagt til rette for at det kan bygges et pilotanlegg for såkalt CO2-frie gasskraftverk på Kristin-feltet. Dette er noe Sem-kameratene har lagt stor vekt på. Og i denne saken tilbyr SV regjeringspartiene et flertall for CO2-fri gasskraft.

I forrige uke ble det lagt fram en OECD-rapport som var klar i sin anbefaling om at Norge trenger å øke effektiviteten av sin miljøpolitikk, og at utfordringen for Norge framover vil være å vise at landet kan møte sine hjemlige og internasjonale miljøforpliktelser, selv om det ikke er kritisk til sitt eget miljø. OECD har eksempelvis påpekt at over 90 pst. av NOx-utslippene kommer fra utvinning og bruk av energi. Veksten av disse utslippene i 1990-årene bidrog til at Norge ikke klarte å nå sine internasjonale miljøforpliktelser på dette området. CO2-utslippene fra energibruk og produksjon økte med rundt 19 pst. i løpet av 1990-årene, og OECD anbefaler oss å iverksette klare og kostnadseffektive tiltak for å redusere utslippene både av NOx og CO2, særlig fra olje- og gasssektoren.

Det er helt klar at vi står overfor en gedigen utfordring når det gjelder å redusere utslippene av klimagasser, og det er noe vi i SV er svært opptatt av å få gjort noe med. Ikke minst synes vi det er viktig å fokusere på dette i en situasjon hvor Stortinget snart skal ratifisere Kyoto-avtalen, samt at vi i løpet av det neste halvåret skal behandle en klimamelding.

Jeg har en berettiget mistanke om at flertallet i denne salen nok en gang kommer til å ignorere alarmklokkene som ringer for vår internasjonale miljøprestisje.

Det er brukt veldig mange fine ord fra Regjeringens side om at vi må ta i bruk såkalt CO2-fri teknologi for gasskraftverk. Statoil kjører nå også reklamekampanjer om hvor flinke de er på CO2-fri gasskraft på Sleipner Vest, hvor det også produseres naturgass, eller fossilgass, som de sier i Sverige.

Vi ønsker altså primært å gå inn for at saken blir utsatt. Sekundært vil vi stemme for at Regjeringen legger til rette for CO2-fri teknologi på Kristin-feltet. Hvis disse forslagene faller, vil jeg signalisere at vi i SV vil stemme for innstillingen, selv om vi går imot Kristin-feltet, i og med at dette er en sak som dreier seg om en rekke budsjettjusteringer og Kristin ikke blir fremmet som en egen sak.

Presidenten: Ingvild Vaggen Malvik har tatt opp de forslag hun refererte til.

Rolf Terje Klungland (A): Jeg skal være ganske kort.

I utgangspunktet vil jeg vise til komitelederens innlegg og hans forklaring på at vi ikke skulle ha noen debatt her i salen. Men jeg finner allikevel grunn til å ta ordet nå for å rette opp en påstand og en usannhet som har kommet fra denne talerstolen flere ganger, nemlig at Arbeiderpartiet skulle ha ment at en skulle instruere Statoil i forhold til salg av gass. Det medfører ikke riktighet, og det har gjentatte ganger vært tilbakevist fra Arbeiderpartiet. Men vi føler altså behov for å gjøre det nå igjen, og vi kommer til å gjøre det hver gang denne usannheten blir fremsatt, for den blir ikke mer sann fordi om den gjentas flere ganger.

Statsråd Einar Steensnæs: Regjeringen går i denne proposisjonen inn for å bygge ut Kristin-feltet, som er et gass- og kondensatfelt i Norskehavet. Utbyggingen vil føre til stor verdiskaping og føre til store og viktige oppdrag for leverandørindustrien, samtidig som de miljømessige forholdene etter Regjeringens mening er ivaretatt på en god måte. Utbyggingen av Kristin vil medføre økonomiske ringvirkninger både i utbyggingsfasen og i driftsperioden. Operatøren for Kristin-feltet har beregnet de samlede nasjonale sysselsettingsvirkningene av utbyggingen av Kristin-feltet til om lag 16 000 årsverk. I tillegg kommer indirekte sysselsettingsvirkninger.

Gassleveransene fra Kristin vil bli et viktig bidrag til å oppfylle de norske gassalgsforpliktelsene i en periode hvor det er forventet å være en forholdsvis stram balanse mellom inngåtte gassalgsforpliktelser og norsk sokkels forsyningsevne. Det europeiske markedet for gass er i sterk vekst, og det er ventet at denne veksten vil fortsette. Utbyggingen av Kristin er et viktig bidrag til å styrke vår posisjon som gasselger til Europa.

Som flere talere har vært inne på, er Kristin-feltet et felt med høyt trykk og høy temperatur, som gjør at en står overfor spesielt store utfordringer knyttet til helse, miljø og sikkerhet. Derfor er disse forholdene spesielt vektlagt i utformingen av de tekniske løsningene. Det er nedlagt et betydelig arbeid med å redusere utslippene til luft og vann fra Kristin-plattformen. For å redusere energiforbruket er det lagt vekt på en effektiv prosess på plattformen.

Ut fra det jeg her har sagt, er det åpenbart at utbyggingen av Kristin-feltet er en stor og viktig utbygging. Miljø- og energikomiteens raske behandling av stortingsproposisjonen om Kristin-utbyggingen er med på å bidra til at en allerede fra høsten 2005 kan forsyne det europeiske markedet med ytterligere norsk gass. Jeg takker derfor både statsråden og komiteen for øvrig for en effektiv behandling av denne saken.

Et annet viktig anliggende i denne proposisjonen berører kompensasjonen for skrinleggingen av Beiarn-, Bjellåga- og Melfjord-utbyggingene.

Det er gledelig at Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag om å gi Statkraft og Nordland fylke kompensasjon for de økonomiske tapene knyttet til skrinleggingen av kraftprosjektene. Det sikrer ryddighet i ansvarsforholdene mellom de berørte partene.

Jeg har selvfølgelig merket meg at Stortinget ber Regjeringen om på nytt å vurdere saken om kompensasjon til Rødøy kommune som et særtilfelle innenfor ordningen med kompensasjon til kommuner for ikke-utbygging. Ordningen administreres av Kommunal- og regionaldepartementet. Jeg vil bare gjøre oppmerksom på at dette er en ordning som Stortinget selv har vedtatt nedlagt. Men vi skal selvsagt bruke regelverket og vurderingskriteriene lagt i den allerede nedlagte ordning som en forutsetning for kompensasjon til Rødøy kommune og innenfor de økonomiske rammer som har vært gjeldende for denne ordningen. Jeg har også her selvfølgelig merket meg saksordførerens utdyping av komiteens samlede syn i denne saken.

Jeg forstår godt at komiteen har stusset på denne saken. Jeg vil bare understreke at Olje- og energidepartementet ikke har hatt en slik anledning til å innrømme kompensasjon på de kriterier som Rødøy kommune har lagt til grunn for sine forventninger, men vi vil selvfølgelig følge opp Stortingets henstilling slik den nå foreligger i innstillingen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ingvild Vaggen Malvik (SV): OECD har vært klar i sin tale om at Norge har behov for en mer effektiv miljøpolitikk. Som jeg sa i stad, økte CO2-utslippene til energi og produksjon med rundt 19 pst. i løpet av 1990-årene. Det er helt klart at vi står overfor en gedigen utfordring når det gjelder å redusere utslippene av klimagasser. Det er noe jeg antar at statsråden er enig med meg i at det er viktig å gjøre noe med.

Det er derfor vi i SV ønsker at det for Kristin-feltet kan legges til rette for et pilotanlegg for CO2-fri gasskraft – sånn som Statoil kjører reklamekampanjer på at de er så flinke til. Men det er mulig at Regjeringen har andre planer for pilotanlegg for såkalt CO2-fri gasskraft.

En annen ting som jeg også kunne tenke meg å stille statsråden spørsmål om, er om statsråden synes det er forsvarlig å ha brukt om lag 1 milliard kr på privatiseringen av Statoil og salg av SDØE-andeler.

Vi har altså fremmet forslag om at Regjeringen foretar en ny gjennomgang av utbygging, anlegg og drift av Kristin med tanke på å gjøre feltet mer miljø- og klimavennlig. Hva er grunnen til at statsråden ikke ønsker seg bedre tid til å få oppfylt miljø- og klimamålsettingene i Sem-erklæringen?

Statsråd Einar Steensnæs: Jeg har aller først lyst til å gi Ingvild Vaggen Malvik ros for engasjementet for å få fram CO2-frie gasskraftverk. Der er representanten og statsråden helt på linje.

Når det gjelder denne viktige saken, kjenner representanten også sikkert til det utvalget som var nedsatt av min forgjenger, Gassteknologiutvalget. Jeg har valgt å videreføre utvalget, riktignok med et noe endret mandat, og det skal legge fram sin innstilling 1. mars neste år. Der vil en få fram de alternative mulighetene som også kan brukes i forhold til pilotanlegg, eller demonstrasjonsanlegg.

Jeg minner også om at Regjeringen har påbegynt arbeidet med et såkalt samarbeidsprogram mellom myndighetene og industrien med tanke på å forsere nye teknologier som kan gi oss CO2-frie gasskraftverk, og nytte også naturgass på andre miljøvennlige måter.

Når det så gjelder et eventuelt demonstrasjonsanlegg i forbindelse med Kristin-prosjektet, er min og departementets vurdering at teknologien for et slikt pilotanlegg for CO2-fritt gasskraftverk trolig ikke vil være tilgjengelig innenfor det som er Kristin-prosjektets utbyggingsperiode. Det skyldes ganske enkelt at den teknologi som er mest moden, den som er tilgjengelig for Kristin-feltet, krever betydelige arealer og kan av praktiske grunner ikke testes på de offshoreinstallasjoner som skal betjene Kristin-feltet.

Vi har i alle fall som felles målsetting, representanten Vaggen Malvik og jeg, at vi skal ha et trykk på disse sakene. Jeg kan forsikre representanten at dette vil jeg som statsråd komme tilbake til Stortinget med.

Når det så gjelder de budsjettmessige konsekvensene av struktureringen av Statoil, minner jeg om at her har Stortinget sett alle dokumenter, fattet alle vedtak. Det som er i nysalderingen nå, er bare en logisk oppfølging av allerede fattede vedtak i Stortinget.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Karl-Anton Swensen (Kp): Kystpartiet er ikke representert i energi- og miljøkomiteen, men vil herved støtte flertallsinnstillingen som er lagt fram.

Kystpartiet er spesielt fornøyd med at Rødøy kommune har vunnet fram med argumentasjonen sin overfor komiteen, ved at de får forståelse for sine krav i forbindelse med at Melfjord-utbyggingen ble stoppet. Stoppingen av Melfjord-utbyggingen ble kunngjort på en veldig uheldig måte, i nyttårstalen til statsministeren, uten forvarsel til kommunen.

Rødøy kommune ønsket jo denne utbyggingen. Derfor slutter jeg meg til det forslaget som ligger der. Jeg er for øvrig enig med Fremskrittspartiet, som mente at denne utbyggingen burde forseres. Vi er av samme oppfatning.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.