Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne for hver partigruppe og etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Bjørg Tørresdal (KrF) (ordfører for saken): Finanskomiteen har behandlet Dokument nr. 8:34, forslag om å gi Norsk rikskringkasting fritak for merverdiavgift.

Bakgrunnen for forslaget er at NRK i dag er unntatt fra den generelle merverdiavgiftsplikten som omfatter kringkastingsbedrifter. Det betyr at NRKs konkurrenter er underlagt det generelle merverdiavgiftsregelverket, og dermed har fradragsrett for inngående avgift.

Merverdiavgift på innkjøpte programmer innebærer at det for NRK er en vesentlig forskjell mellom egenproduksjon og innkjøp av programmer. En nullsats eller en ordning som virker i samme retning som en nullsats dersom lisensinntektene og andre vilkår opprettholdes, vil forbedre NRKs økonomi.

Dokument nr. 8:34 foreslår å gi NRK en nullsats. Vi har i behandlingen av Dokument nr. 8-forslaget også vurdert andre endringer i merverdiavgiftsreglene som vil øke NRKs mulighet for å konkurranseutsette deler av virksomheten, og som kan styrke programvareproduksjon utenfor NRK.

Det har vært avholdt to åpne høringer i saken. Videre har en sett på ulike ordninger knyttet til allmennkringkastingskanaler i flere europeiske land.

Regjeringspartiene mener det er viktig å styrke NRK som en ikke-kommersiell allmennkringkaster, med god kvalitet og et bredt tilbud av program til hele folket. NRK må gis et økt inntektsnivå som er stabilt over tid.

For regjeringspartiene har det vært tre viktige forhold i denne saken:

• For det første er det NRKs mulighet til kjøp av eksterntproduserte filmer eller programmer. Vi mener at det er ønskelig å ta vekk prisbarrieren mellom egenproduksjon og innkjøpte programmer.

• Videre er det ønskelig at NRK skal kunne rasjonalisere og effektivisere egen drift gjennom konkurranseutsetting. For at dette skal være lønnsomt, må momsbarrieren fjernes.

• Til sist vises det til kulturstatsrådens redegjørelse den 28. februar om å bedre NRKs økonomiske situasjon, der hun sa:

«Det er ein klar vilje i Regjeringa til å gi NRK stabile og gode økonomiske rammevilkår. Slik eg ser det, har vi tre alternativ: å auka inntektene til NRK direkte gjennom ei heving av kringkastingsavgifta, å redusera kostnadene til NRK gjennom endringar i avgiftssystemet, eller å gi ekstraordinære løyvingar til NRK over statsbudsjettet.»

Regjeringspartiene mener det er positivt at NRKs økonomiske situasjon kan styrkes samtidig som en fjerner den prisbarrieren mellom egenproduksjon og innkjøpte programmer som i dag er til stede. Slik kan en styrke den uavhengige produksjonen av norske programmer.

Vi mener at det er mest hensiktsmessig at dette skjer enten gjennom en refusjonsordning for merverdiavgift på f.eks. programproduksjon, eller ved en innlemmelse av NRK i merverdiavgiftssystemet. Konklusjonen vår er kort sagt at vi går inn for en endring som tar bort prisbarrieren og åpner muligheten for en styrking av NRKs økonomi.

Jeg vil til sist vise til innstillingen, der vi går inn for:

«Stortinget ber Regjeringen senest i forslag til budsjett for 2003, innarbeide en ordning som vil fjerne prisbarrieren mellom egenproduksjon og eksternproduksjon, enten ved en refusjonsordning eller ved å innføre NRK i merverdiavgiftssystemet.»

Svein Roald Hansen (A): NRK er som mediebedrift i en spesiell stilling. Institusjonen har som allmennkringkaster fått en oppgave som går utover den alle andre norske medier har. NRK har en særskilt forpliktelse overfor sine lyttere og seere med hensyn til å fylle en rolle kulturpolitisk og også for vårt folkestyre, hvor kravet til bredde er sterkere enn for alle andre medier. Det andre som skiller NRK fra andre norske mediebedrifter, er at NRKs inntekter fastsettes politisk i denne salen, hvor også forpliktelsene er lagt. Av og til opplever vi jo her i salen at det også kan være krevende å tøyle lysten til å gå enda mer detaljert til verks i styringen av denne spesielle institusjonen.

Det er på denne bakgrunn at Arbeiderpartiet ser det som viktig at NRKs økonomi, så langt det er mulig i et politisk styrt system, fastsettes slik at man gir institusjonen stabilitet og langsiktighet i dens inntektsnivå. Det er dette som vil gi styret og administrasjonen det beste grunnlag for en drift som både kan oppfylle de krav vi stiller til en allmennkringkaster, og som vil gi grunnlag for at NRK kan følge med i utviklingen, teknologisk, mediemessig og kulturpolitisk. For selv om NRK ikke er økonomisk avhengig av sine seer- og lyttertall, vil en allmennkringkaster med stadig færre seere og lyttere ikke kunne oppfylle sine mediepolitiske og kulturpolitiske oppgaver. NRK bør ha, som også saksordføreren pekte på, et stabilt inntektsgrunnlag som gir mulighet for langsiktighet i driftsgrunnlag, utviklingsarbeid og planlegging. Dette betyr selvsagt ikke at NRK skal skjermes mot nødvendigheten av omstillinger og kravet om å husholdere strengt med sine ressurser.

Innstillingen viser en politisk enighet om at NRKs økonomiske fundament i dag ikke er tilstrekkelig for at institusjonen skal kunne ta skrittet over i den digitale teknologien og samtidig opprettholde sine forpliktelser som allmennkringkaster. Den enigheten favner alle partier i denne sal, unntatt Fremskrittspartiet. Det er også bred enighet om at NRKs økonomi bør gis et løft gjennom andre grep enn en betydelig økning av kringkastingsavgiften. Det er gledelig, fordi en slik løsning ville undergrave mulighetene for en naturlig og normal inntektsvekst i årene framover.

Fra Arbeiderpartiets side mener vi at det enkleste og ryddigste grepet ville være å la NRK omfattes av merverdisystemet, men med en nullsatsordning, slik at lisensen ikke belegges med moms. Det vil gi et nødvendig inntektsløft og en stabilitet for dette nivået i årene framover. Blir dette løsningen, kan institusjonen planlegge sine investeringer og sin drift ut fra dette, uten å være for sterkt knyttet opp mot skiftende politiske stemninger i denne salen. Et godt alternativ vil være en momskompensasjonsordning som gir tilsvarende effekt på NRKs økonomi. Denne ordningen vil også, som saksordfører pekte på, fjerne det hinder som i dag eksisterer når det gjelder kjøp av tjenester utenfra, for selv om NRK nå synes å få styrket sitt inntektsgrunnlag, verken vil eller skal dette innebære noe vern mot fortsatt effektivisering og fornyelse. Det er en hindring i dette arbeidet at bruk av egne ansatte er 24 pst. billigere enn kjøp av tjenester fra andre. Dette har også en kulturpolitisk dimensjon. Ved å fjerne denne tollbarrieren kan NRK gjennom innkjøp av programproduksjoner bidra til å styrke norske produksjonsmiljøer innen film og fjernsyn.

Regjeringspartienes forslag synes å ville begrense momsrefusjonen eller momsordningen til programproduksjon. Men det kan ikke være hensiktsmessig å fjerne prisbarrieren på kjøp av tjenester til kjernevirksomheten, mens det altså fortsatt skal være billigere å utføre rene støttetjenester med egne ansatte framfor bruk av eksterne. Fra Arbeiderpartiets side vil vi imidlertid støtte dette subsidiært, idet det er en bedre løsning enn ingen løsning.

Fremskrittspartiet støtter også en slik løsning subsidiært. Men når vi ser på partiets merknader, er det ganske klart at dette partiet egentlig ikke stiller seg bak ønsket om å styrke NRKs økonomi.

Når Regjeringen så skal utforme det forslag den skal komme tilbake til Stortinget med i neste års statsbudsjett, må den også vurdere hvilke støttespillere den ønsker å bruke for å sikre det som regjeringspartiene så klart stiller seg bak i innstillingen, nemlig en klar vilje til å gi NRK stabile og gode økonomiske rammevilkår.

Jeg vil slutt ta opp det forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet som er tatt inn i innstillingen.

Presidenten: Svein Roald Hansen har tatt opp det forslaget han selv refererte til.

Torbjørn Hansen (H): I Dokument nr. 8:34 fremmes det forslag om å gi NRK fritak for merverdiavgift gjennom nullsats.

Bakgrunnen er at NRK har bak seg flere år med underskudd og svekket økonomi. Styret i NRK har nå tatt ansvar for økonomien i selskapet og vedtatt å gjennomføre en rekke innsparingstiltak. Innsparingstiltak er sjelden populære, og for NRK har interessen rundt omstillingen vært stor både blant politikere og publikum. Årsaken til interessen er den viktige rollen NRK har som ledende norsk TV-kanal, som en troverdig nyhets- og informasjonskilde og som forsvarer av viktige verdier som ytringsfrihet og demokrati, kulturelt og språklig mangfold.

Dokument nr. 8:34 er fremmet for å bedre de økonomiske rammevilkår for NRK. Forslaget betyr en avgiftssubsidiering av virksomheten på rundt 200 mill. kr.

Forslagsstillerne hevder at så å si alle mediebedrifter bortsett fra NRK har en ordning med nullsats på merverdiavgift, og at NRK således lider under forskjellsbehandling i forhold til konkurrentene.

Denne beskrivelsen av avgiftsregimet til NRK er misvisende. Det korrekte er at NRK er i en gunstig situasjon i forhold til momssystemet. NRKs lisensinntekter er ikke momspliktige. Kommersielle kringkastingsselskap er derimot momspliktige på vanlig måte og må beregne moms på samtlige inntekter. Dersom NRK i tillegg får full fradragsrett for moms på utgifter, vil dette forsterke den avgiftsmessige konkurransefordelen som NRK har i forhold til konkurrentene. Ugunstig behandling av NRK kan ikke begrunne en momssubsidiering av NRK alene.

Når det gjelder NRKs økonomiske situasjon, vises det til kulturministerens redegjørelse til Stortinget den 28. februar 2002. Der ble det pekt på at det er en klar vilje i Regjeringen til å gi NRK stabile og gode økonomiske rammevilkår. Det ble skissert tre alternativer: å øke inntektene gjennom økning av kringkastingsavgiften, å redusere kostnadene gjennom endringer i avgiftssystemet eller ved ekstraordinære bevilgninger over statsbudsjettet.

Dette innebærer at Regjeringen arbeider med NRKs rammevilkår. Omfanget av avgiftssubsidier som er foreslått i Dokument nr. 8:34, er så stort at forslaget griper direkte inn i rammevilkårene til NRK. Dette hører etter min oppfatning hjemme i behandlingen av statsbudsjettet.

I Dokument nr. 8:34 tar man også opp konkurransevridningen mellom intern og ekstern produksjon som følge av at NRK står utenfor momssystemet. Som for annen virksomhet utenfor momssystemet er det en betydelig prisbarriere mot eksterne innkjøp. Dette er konkurransevridninger som samarbeidspartiene generelt ønsker å fjerne. Regjeringen har nedsatt et utvalg, Rattsø-utvalget, som skal vurdere løsninger som sikrer likestilling av offentlig egenproduksjon og eksterne kjøp av tjenester. NRK har på sin side et betydelig behov for snarlig å omstille og effektivisere sin virksomhet. Prisbarrieren er et hinder for omstilling. Samarbeidspartiene er derfor innstilt på å finne gode løsninger som raskt vil fjerne prisbarrieren for NRK.

Forslaget fra samarbeidspartiene innebærer at Regjeringen senest i forslaget til statsbudsjett for 2003 bes innarbeide en ordning som fjerner prisbarrieren mellom egenproduksjon og eksternproduksjon. Dette kan gjøres på flere måter som isolert sett kan ha ulike effekter for NRKs økonomi – teoretisk sett både positive og negative. Forslaget legger således ikke føringer når det gjelder de samlede økonomiske rammer for NRK.

Det er gledelig at Fremskrittspartiet har varslet sin subsidiære støtte til dette forslaget, og dermed sikrer flertall. Dette er en god nyhet for NRKs omstillingsarbeid. NRK trenger gode og stabile rammevilkår, og denne siden av saken vil få en helhetlig behandling, som skissert av kulturministeren.

Øystein Djupedal (SV): I SV er vi glad for at Stortinget i dag fatter et vedtak som vil styrke NRKs økonomi, for det er det som er realiteten i dette. Vi hadde gjerne sett at Stortinget gikk lenger, men vi er likevel tilfreds med at et flertall – faktisk alle partiene i Stortinget med subsidiær støtte – ønsker å gi NRK bedre økonomiske muligheter.

Dette er viktig fordi NRK er i en særstilling. NRK er allerede i konkurranse med andre, men samtidig pålegger storting og regjering NRK mange forpliktelser som er viktige for en liten kulturnasjon. Dette går på språk, det går på spesielle programmer, og det går på mange andre forhold som gjør at NRK er i en spesiell stilling. I tillegg står NRK overfor store utfordringer knyttet til digitalisering, men også knyttet til regionkontorer og til konkurranse i sin alminnelighet. Det vedtaket som Stortinget senere i dag vil fatte, vil bety en betydelig styrking.

Jeg la merke til at foregående taler fra et av regjeringspartiene prøvde å bagatellisere dette, og det var jeg ikke spesielt glad for. Derfor håper jeg at det er saksordførers innlegg som legges til grunn for Regjeringens videre arbeid.

Jeg er også glad for at regjeringspartiene her på Stortinget har nedkjempet sin egen regjering. Regjeringen var i utgangspunktet sterkt imot det Stortinget nå gjør, og jeg er glad for at regjeringspartiene her ser at NRK er i en annen stilling enn det Regjeringen har sett. Det dette betyr, er at Regjeringen må komme tilbake med et forslag i hvert fall i størrelsesorden 100 mill. kr knyttet til lettelser i avgift for NRK. Hadde man gått inn for det forslaget som bl.a. SV og Arbeiderpartiet står bak, hadde det betydd en lettelse på 170 mill. kr, men både det som det er flertall for her, og også de intensjonene som ligger i merknaden, skulle tyde på at det i hvert fall skulle ligge en styrking relativt på ca. 100 mill. kr.

Jeg legger merke til at Regjeringen har brukt mye tid på å argumentere for at det Stortinget i dag gjør, ikke er mulig. Jeg legger også merke til at Regjeringen har måttet gå tilbake på mesteparten av det den har skrevet til komiteen. I utgangspunktet ble denne saken håndtert meget uklokt fra Regjeringens side ved at en statsråd som åpenbart var inhabil, hadde en hånd med i den. Dette er det senere blitt ryddet opp i. Likevel ser vi at etter at den nye statsråden kom på plass, har mye av det man har skrevet, måttet trekkes tilbake. Det man har argumentert med, er at dette ikke er lovlig i forhold til EØS-avtalen.

Samtidig ser vi at mange av landene rundt oss som også er forpliktet av det samme avtaleverket, faktisk har ulike ordninger som gir allmennkringkastingskanalen, altså den ikke-kommersielle statskanalen, muligheter som andre kommersielle kanaler ikke har. Dette ser vi i England, der man har en kompensasjonsordning for moms, og vi ser det i Finland, der YLE – den statsbærende kanalen – har 8 pst. moms på lisens, samtidig som man har full fradragsrett for inngående moms. Vi ser også at vårt naboland Sverige nå ønsker å innføre en slik ordning, og man har skrevet brev til EU-kommisjonen med ønske om at man skal få til en ordning som går i en slik retning. Grunnen til dette er selvfølgelig åpenbar. Allmennkringkastere overalt i Europa står overfor den samme utfordring, nemlig at de har en egen forpliktelse ved at de har en egen ikke-kommersiell idé, samtidig som de er med i konkurransen med de kommersielle kanaler.

Jeg er glad for at NRK nå skal få bedre økonomiske muligheter, men jeg må si at det er med stor forbauselse jeg legger merke til den måten Regjeringen har argumentert på, som åpenbart var uriktig. Hvis man tar utgangspunkt i at Stortinget i prinsippet har muligheten til å styrke NRKs lisens så mye som overhodet mulig uten at dette er konkurransevridende, samtidig som man ikke skulle ha muligheten til å gi en avgiftslettelse fordi dette er konkurransevridende, så ser jo alle at dette er åpenbart ulogisk. Det er ulogisk hvis det var konkurranseforholdene som var det vesentlige.

Norge er ikke forpliktet av EUs sjette avgiftsdirektiv. Det tok altså mange brev fra Regjeringen før Regjeringen endelig måtte innrømme at dette var riktig. Det eneste som kan komme i konflikt med EØS-regelverket, er konkurransereglene, og i konkurransereglene er altså dette paradokset som jeg nylig presenterte for Stortinget.

Vi er glad for at Stortinget nå går et stykke på vei mot det som vi ønsker, nemlig å gi NRK bedre økonomisk mulighet til å lage gode programmer. Det er utgangspunktet for vårt Dokument nr. 8-forslag. Vi ønsker at NRK skal ha mulighet til å lage gode programmer, og det krever penger. Kvalitet koster, og den eneste måten NRK kan greie å opprettholde en god programprofil på med de forpliktelser Stortinget pålegger institusjonen, er at man har penger. Det å øke lisensen er en mulighet, men det er begrenset hvor mye man kan øke den. I dag ligger lisensen omtrent på størrelse med prisen på et årsabonnement for Aftenposten, og der omkring bør den ligge. Det finnes en smertegrense for hvor mye lisensen kan økes. Derfor er det grepet som SV har foreslått for Stortinget, og som Stortinget delvis gir sin tilslutning til, et godt grep for å styrke NRK. Det har også vært utgangspunktet for SVs engasjement.

Vi hadde gjerne ønsket å gå lenger, men vi gir i likhet med Arbeiderpartiet subsidiær støtte til det forslaget regjeringspartiene i Stortinget har fremmet. Vi er glad for at regjeringspartiene i Stortinget har nedkjempet sin egen regjering i dette spørsmålet.

Per Erik Monsen (FrP): NRK er i dag unntatt fra den generelle merverdiavgiftsplikten som omfatter kringkastingsbedrifter. Det betyr at de ikke beregner avgift på sitt salg, i dette tilfellet kringkastingsavgiften, men også at de ikke får trukket fra inngående avgift. Alle NRKs konkurrenter er unntatt fra avgiftsplikt på produksjoner og redaksjonelt innhold, men får samtidig full fradragsrett på inngående avgift.

Stortingets begrunnelse for å holde NRK utenfor merverdiavgiftssystemet var at man ikke ville avgiftsbelegge kringkastingsavgiften. Dette er Fremskrittspartiet enig i. Men konsekvensen blir at en stor del av NRKs støttetjenester, produksjonsapparat og programproduksjon i praksis skjermes fra ekstern konkurranse, fordi eksterne kjøp innebærer et påslag på 24 pst. NRK ikke får fradrag for. Dette vanskeliggjør et helt nødvendig rasjonaliseringsarbeid og gjør konkurranseutsetting av støttetjenester og programproduksjon ulønnsomt. Det er det samme problemet både kommuner og fylkeskommuner står overfor i forhold til å konkurranseutsette deler av virksomheten sin, og det er et stort problem i offentlig virksomhet generelt.

Fremskrittspartiet mener at dette er uheldig, både for NRK selv, som har en anstrengt økonomi og selv ønsker en rasjonalisering av driften, og ikke minst for seerne, som finansierer NRKs drift. Forslaget om å ta NRK inn i merverdiavgiftssystemet med nullsats for kringkastingsavgiften vil gjøre at NRK kan kjøpe tjenester eksternt uten en momsbarriere. Men det vil samtidig tilføre NRK betydelige midler. Vi mener at NRK bør være i stand til å løse sine oppgaver innen de nåværende økonomiske rammer om det gis muligheter til å effektivisere og rasjonalisere driften gjennom konkurranseutsetting. Påstanden om at Fremskrittspartiet ikke vil at NRK skal kunne styrke sin økonomi, er altså ikke riktig. Fremskrittspartiet har et annet utgangspunkt og mener at NRK gjennom nødvendig omorganisering og effektivisering, som de nettopp gis mulighet til gjennom å fjerne momsbarrieren, vil kunne gjøre nettopp det.

Fremskrittspartiet ønsker altså å innlemme NRK i merverdiavgiftssystemet med nullsats for lisensinntektene, men vi mener at en slik subsidiering gjennom merverdiavgiftssystemet ikke skal tilfalle NRK og derved redusere behovet for omstilling og rasjonalisering, men at pengene skal komme lisensbetalerne til gode gjennom en tilsvarende reduksjon av lisensavgiften på anslagsvis 100 kr i året.

Jeg vil ta opp forslaget fra Fremskrittspartiet som er gjengitt i innstillingen. Skulle dette forslaget mot all formodning falle, vil Fremskrittspartiet gi subsidiær støtte til forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Kystpartiet.

Presidenten: Representanten har tatt opp det forslaget han refererte til.

Eli Sollied Øveraas (Sp): NRK er vår viktigaste kulturinstitusjon. Stortinget som eigar har eit stort ansvar for at vårt høge ambisjonsnivå for NRK kan nåast. Då er sjølvsagt dei økonomiske ressursane og finansieringa av drifta til NRK og investeringsmoglegheitene dei største utfordringane.

Ein auke av lisensen utover det som vert gjort kvart år under budsjetthandsaminga, er ikkje vegen å gå. Eg trur heller ikkje det vil bli akseptert av lisensbetalarane. NRK som den viktigaste kulturberaren og den institusjonen som skal vareta pliktene som allmennkringkastar, må sikrast eit auka inntektsnivå som vil vere stabilt over tid. Det vil gi høve til å planleggje både drift og investeringar på ein forsvarleg måte i åra framover.

Dette var årsaka til at Senterpartiet foreslo å gi NRK fritak for moms under budsjetthandsaminga i haust. Då forslaget ikkje låg an til å få fleirtal, vart det trekt, då Stortingets forretningsorden ikkje hadde gitt høve til å fremje dette på nytt før hausten 2002 om det hadde blitt nedstemt.

Momsfritak for NRK ville ha betra NRK sin økonomiske situasjon med nærare 200 mill. kr. Samstundes ville det ha skapt likskap mellom NRK og NRKs norske konkurrentar. Men handsaminga av Dokument nr. 8-forslaget syner at det er brei politisk vilje til å styrkje den økonomiske stillinga til NRK. Det er positivt, og det understrekar at NRK har ein sterk posisjon. Primært ønskjer Senterpartiet at det vert innarbeidd ei refusjonsordning for moms for NRKs verksemd som i dag ikkje er omfatta av merverdiavgiftssystemet, eller at NRK vert innlemma i momssystemet på ein måte som gir same verknaden for økonomien til NRK. Dette hadde som sagt gitt ei økonomisk styrking på nærare 200 mill. kr. Dette får ikkje fleirtal, derfor vil Senterpartiet subsidiært støtte forslaget frå Høgre, Kristeleg Folkeparti, Venstre og Kystpartiet.

Eg vil gjerne understreke at det er positivt at faktisk heile Stortinget gjennom voteringa vil styrkje NRK sin økonomi. Det understrekar NRKs rolle som reklamefri lisensfinansiert allmennkringkaster, og det gir håp om at NRK også i framtida vil vere ein kvalitetsleverandør, at utbygging og oppretthalding av distriktskontora vil kunne bestå, at ein kulturinstitusjon som Kringkastingsorkesteret vil kunne bestå, og at utbygginga av det digitale bakkenettet kan kome i gang. Dette vil også sikre nærast alle full tilgang til NRK2, noko som er viktig for Senterpartiet.

Som sagt: Senterpartiet vil subsidiært støtte innstillinga, og vi ser fram til kva Regjeringa vil leggje fram i samband med statsbudsjettet.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Olemic Thommessen (H): Representanten Torbjørn Hansen har på en utmerket måte redegjort for hva som er Høyres syn i denne saken. Men som et supplement til dette har jeg lyst til å understreke et viktig kulturpolitisk perspektiv som gjør seg gjeldende, og som kanskje ikke har vært så fokusert, nemlig NRKs rolle i utviklingen av et nasjonalt film- og TV-miljø.

Den teknologiske utviklingen vi står overfor, kommer til å stille oss overfor store kulturpolitiske utfordringer i forhold til det behovet vi har for å ha en stor produksjon av billedbasert mediemateriell, kort sagt det vi snakker om som går på innhold på nett. Det miljøet som vi i fremtiden vil trenge innenfor dette området, vil springe ut av det miljøet som vi i dag har innenfor film og TV, og det vil være utrolig viktig at vi i fremtiden greier å styrke produksjonsmiljøet, som er veldig lite i Norge. I fremtiden kommer vi til å måtte ha et stort volum og en høy kvalitet dersom vi kulturpolitisk skal være på banen, vi skal altså ha en sfære innenfor internettet som er norskprodusert, en sfære som norske konsumenter vil føle seg hjemme i. Dette er et argument NRK selv har trukket fram ved en del anledninger, og det er klart at en gigant som NRK vil kunne være en spennende motor i det nasjonale bildet når det gjelder utviklingen av disse fagmiljøene. Jeg vil gjerne benytte denne anledningen til å understreke viktigheten av det, fordi jeg tror vi kommer tilbake til det også ved senere anledninger.

Jeg vil også benytte anledningen til å si at hvis vi nå kommer fram til gode ordninger der prisbarrieren bygges ned, ja, så vil vi følge NRK fremover og se til at de virkelig benytter de mulighetene som her gis, og at NRK er seg sitt ansvar bevisst som den desidert største og tyngste motoren i utviklingen av dette fagområdet.

Øystein Djupedal (SV): Jeg tar ordet for andre gang fordi jeg registrerer at statsråden er i salen, men at hun ikke har tatt ordet i denne debatten. Og når man hører på to av innleggene fra regjeringsfraksjonen, så er de substansielt forskjellige i innhold. Kristelig Folkepartis representant som er saksordfører, vektlegger det positive, mulighetene for NRK som ligger i dette, mens Høyres representanter nærmest bagatelliserer dette og later som om det ikke vil ha økonomisk betydning for NRK, nærmest at dette er en ordning av liten betydning som Regjeringen gis en fullmakt til å skusle bort på en eller annen måte.

Man har altså i det forslaget til vedtak som vil bli vedtatt senere i dag, åpnet for to muligheter. I forslaget til vedtak heter det at man skal «innarbeide en ordning som vil fjerne prisbarrieren mellom egenproduksjon og eksternproduksjon, enten ved en refusjonsordning eller ved å innføre NRK i merverdiavgiftssystemet». Begge disse to mulighetene er selvfølgelig til stede etter dette vedtaket. Samtidig hadde det vært mer enn interessant for Stortinget å få vite hva Regjeringen faktisk tenker, og hva statsråden tenker om dette, særlig på bakgrunn av at innleggene fra regjeringspartiene her i salen har vært svært forskjellige i innhold. Det hadde også vært interessant å få en vurdering av dette nettopp fordi regjeringspartiene i Stortinget er av en helt annen oppfatning enn Regjeringen. Regjeringen har altså gjennom hele denne prosessen i finanskomiteen prøvd å gjøre alt mulig for at Stortinget ikke skal gjøre de vedtak Stortinget nå heldigvis faktisk gjør, og derfor hadde det også vært interessant om statsråden kunne gi sitt besyv med i saken fra denne talerstolen.

Presidenten: Statsråden har en taletid på inntil 5 minutter.

Statsråd Erna Solberg: På den sterke oppfordringen skal jeg da klargjøre hva Regjeringen mener om saken.

For det første har jeg lyst til å si én ting: Jeg synes representanten Djupedals beskrivelse både av hva som har stått i korrespondansen, og av Regjeringens holdning er noe mangelfull. Han glemmer nemlig å nevne det vesentlige andre momentet i denne saken, nemlig at kulturministeren har holdt en redegjørelse og faktisk redegjort for hva vi fra Regjeringens side ønsker å gjøre med NRKs økonomi. Spørsmålet jeg som settestatsråd har hatt et forhold til her, er på hvilken måte vi eventuelt skal gjøre det, og på hvilken måte vi skal innpasset dette i et avgiftssystem. Spørsmålet om å styrke NRKs økonomi har Regjeringen svart på gjennom kulturministerens redegjørelse, hvor hun klart har sagt at Regjeringen har til hensikt å gjøre det. Men vi har ikke valgt virkemidlene, så når det gjelder oppfølgingen av det vedtaket som fattes av Stortinget i dag, kommer vi helt seriøst til å utrede alternativene, gå gjennom hva som er det mest hensiktsmessige, og så kommer vi til å vurdere det også i forhold til budsjettet når det gjelder hvor stor styrkingen av NRK skal være fremover. Men jeg har lyst til å minne om at det er to ulike temaer her: Det ene er NRKs økonomi, og det andre er spørsmålet om å lage et nøytralt avgiftssystem i forhold til egen produksjon. Vi har sagt at det er greit at vi skal gå igjennom og lage et nøytralt system i forhold til egenproduksjon. Det er noe Regjeringen for øvrig generelt sett er opptatt av. Det har gjort at vi har nedsatt Rattsø-utvalget, som bl.a. skal se på dette i forhold til kommunesektoren, men som kommer til å få et utvidet ansvar for dette når det gjelder egenproduksjon i forhold til statlig regi og virksomhet. Vi ser at det etter innføringen av moms på tjenester er et utstrakt press mot ulike etater for å ta inn igjen aktiviteter som tidligere har vært outsourced, fordi man nå får høyere kostnader på grunn av denne barrieren. Det gjør at innføringen av moms på tjenester generelt sett betyr at vi må ha en gjennomgang av spørsmålet knyttet til hvilke barrierer vi har mot å sette ut ting på anbud eller å ha ting i egenproduksjonsregi.

Så til forsøket på å si at det er en stor splittelse mellom regjeringspartiene og Regjeringen. Det et altså slik at Regjeringen har gitt ett signal om styrkingen av NRKs økonomi, og det er gitt av kulturministeren innenfor hennes ansvarsområde. Det vi har forholdt oss til i forhold til finanskomiteen, er de avgiftstekniske spørsmålene. Underliggende her er at Regjeringen allerede har sagt til Stortinget at vi ønsker en styrking av NRKs økonomi. Hvor stor den blir, blir selvfølgelig en vurdering som Regjeringen må ta i forhold til mange andre områder der man ønsker å ha en styrket økonomi. I forhold til teknikken her er det viktig at vi sørger for å lage et best mulig system som ivaretar både de ønskene man har i forhold til det kulturpolitiske spørsmålet knyttet til egenproduksjon og kjøp av tjenester annenstedsfra. Men på det området må jeg gjøre oppmerksom på, som jeg også sa i den åpne høringen i finanskomiteen, at her er vi nødt til å ha en nøytral ordning. Hvis vi skulle velge et kompensasjonssystem bl.a. som det BBC har, bare i forhold til egenproduksjon og norskproduserte programmer, vet vi at vi sannsynligvis ville komme i en situasjon hvor dette hadde ledet oss inn i et problem knyttet til statsstøtte. Derfor må vi ha et nøytralt system i forhold til ulike typer kjøp av tjenester. Men vi jobber med ulike deler av temaet. Vi skal følge opp det som blir Stortingets vedtak i dag, og vi kommer tilbake slik at Stortinget får en mulighet til å se sammenhengen mellom styrkingen av NRKs økonomi og de endringene vi gjør i avgiftssystemet.

Men jeg har lyst til å ta avstand fra utlegningen av hvordan disse forslagene skal tolkes. Jeg går ut fra at det ikke er lagt noen særlig tolkning inn her. Jeg ser ikke at beløpet 100 mill. kr, som Djupedal bl.a. har nevnt, er nevnt noen steder i forbindelse med hvor stor en eventuell styrking skal være, eller hvordan en slik ordning skal utformes. Vi er på langt nær klar til å gi signaler om hvor stor den styrkingen skal være, for det blir både et spørsmål om hvordan vi avgiftsteknisk får tingene til å fungere og selvfølgelig et spørsmål om hvor sterkt vi mener at NRKs økonomi skal styrkes i årene som kommer.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Siv Jensen (FrP): Jeg har to spørsmål til statsråden.

Jeg må først si at fra Fremskrittspartiets side er vi ganske godt tilfreds med det arbeidet som settestatsråden har påtatt seg i denne saken. Hun har satt seg godt inn i saken og håndtert den bra i forhold til komiteen.

Men i innstillingen har Fremskrittspartiet et forslag som bl.a. går ut på at man skal trekke inn det NRK eventuelt vinner på en endring i momssystemet gjennom en reduksjon i lisensen for brukerne. Er det en problemstilling som Regjeringen i det hele tatt vil vurdere når de går nærmere inn på en momssystemendring for NRK?

Det andre spørsmålet knytter seg ikke til selve sakens innhold, men til mye av prosessen rundt den, nemlig habilitetskonflikten som har preget veldig mye av komiteens behandling av denne saken. I et brev til komiteen av 8. februar fra statsministeren gjøres det klart at statsråd Solberg vil være settestatsråd i saker hvor statsråd Foss vil være inhabil i denne sammenheng. Har Regjeringen nå et avklart forhold til dette spørsmålet, slik at vi ikke risikerer flere vanskelige avgrensningsområder knyttet til habilitet i fremtiden? Er det nå slik at Regjeringen har klargjort dette i andre tilsvarende saker for fremtiden, slik at vi ikke risikerer å komme i dette uføret i tiden som kommer?

Statsråd Erna Solberg: Ja, Regjeringen har et avklart forhold til at undertegnede i statsråd er utnevnt som settestatsråd for alle forhold som dreier seg om NRK/TV 2-spørsmål i årene fremover så lenge denne regjeringen sitter eller ikke velger å oppnevne en annen settestatsråd, eller finansministeren skulle få et annet privatliv enn det han har i dag – som har vært bakgrunnen for det. Problemet med habilitetsspørsmål er jo at folks situasjon kan endre seg. Det betyr at det nok kan dukke opp nye habilitetsspørsmål for enkelte statsråder, litt avhengig av f.eks. jobbskifter knyttet til den man måtte være gift med, samboer med eller leve i partnerskap med. Sånn er livet. Verden forandrer seg, utenfor dette huset særlig – kanskje mer enn her inne. Jeg kan ikke love at vi ikke skal komme opp i et grenseland hvor vi ikke har tenkt igjennom alle habilitetsspørsmålene, men vi jobber intenst med å sørge for at vi ikke kommer i slike situasjoner.

Så til spørsmålet om å redusere momsen. Hvis man velger et system hvor vi f.eks. innfører full fradragsrett i momssystemet, vil det selvfølgelig være en aktuell bit, for vi har sagt at vi vil vurdere hvor stor en eventuell styrking i NRKs økonomi skal være. Hvis vi skulle velge en modell hvor det blir en fullstendig innføring i momssystemet av NRK, vil det selvfølgelig ikke bare være å legge på 24 pst. moms på toppen og utvide den. Det er ett av de temaene vi vurderer, for vi vurderer både økonomien og systemet på ulike områder. Men det er jo noen av modellene som gjør dette til et ikke aktuelt spørsmål. Hvis man f.eks. velger en kompensasjonsmodell, vil man kunne dimensjonere kompensasjonsspørsmålet i forhold til hvor mye man ønsker å styrke NRKs økonomi. Jeg tror det er viktig å si at det er to temaer. Det er full valgfrihet når det gjelder hvor sterkt man vil gå inn på begge temaene hvis man går inn på en kompensasjonsordning. Det eneste man må sørge for, er at den er nøytral.

Øystein Djupedal (SV): La meg først få korrigere statsråden på følgende: Etter at SV hadde lagt fram sitt forslag i Stortinget, bad kulturstatsråden om å få komme til Stortinget med en redegjørelse om NRK. Det satte vi pris på. Men det var altså etter at vårt forslag lå til behandling i Stortinget, og det var der disse signalene om styrking av NRKs økonomi kom.

Jeg synes det statsråden har holdt på med, er en bortforklaring av det som står i vedtaket. Man prøver her å si at man på en måte står helt fritt, at man har valgfrihet med hensyn til hvordan dette vedtaket skal forstås, og det gjør meg meget urolig.

Det Fremskrittspartiet her tar opp i en replikk, er altså nedstemt. Fremskrittspartiets forslag får ikke annet enn Fremskrittspartiets støtte. Det betyr at et tilsvarende kutt i lisensen ikke har Stortingets tilslutning. Det håper jeg statsråden merker seg.

Så står det altså i det som regjeringspartiene selv fremmer, at man vil «fjerne prisbarrieren mellom egenproduksjon og eksternproduksjon, enten ved en refusjonsordning» – en refusjonsordning vil altså bety 24 pst. kutt, hvis man skal fjerne prisbarrieren mellom egenproduksjon og eksternproduksjon; det betyr at prisbarrieren pr. i dag er momsen, som pr. dato er 24 pst. – «eller ved å innføre NRK i merverdiavgiftssystemet». Hvis man innfører NRK i merverdiavgiftssystemet, betyr det at NRK som institusjon får 24 pst. fratrekk av inngående moms. Så er det selvfølgelig et spørsmål om man kan legge moms på lisensen. Det vil være mulig når man fører NRK inn i momssystemet. Det å momsbelegge lisensen er slik man har det i Finland. YLE har 8 pst. moms, men fullt fradrag.

Jeg vil advare statsråden mot å legge moms på lisensen. Lisensen er avhengig av alminnelig tilslutning og bør ikke være urovekkende høy. Men jeg må allikevel få lov til å utfordre statsråden på nytt. Denne bagatelliseringen og bortforklaringen av at Regjeringen i prinsippet står fritt, nærmest til ikke å styrke NRKs økonomi, etter det som senere i dag vil bli vedtatt, må jeg sterkt advare statsråden mot å forfølge.

Statsråd Erna Solberg: Jeg lyttet lenge for å høre hvor Øystein Djupedal og jeg egentlig sa ting som skulle stå i motstrid til hverandre. Jeg sa ganske klart at forpliktelsen fra Regjeringen til å styrke NRK er gitt i denne sal av kulturministeren i hennes redegjørelse. Det er et tema som vi altså har gitt en forpliktelse på. Spørsmålet om hvor stor styrkingen skal være, og hvordan et system skal utformes innenfor rammen av det vedtaket vi skal fatte i dag, kommer Regjeringen tilbake til i forbindelse med den ordinære behandlingen av budsjettet. Hvis det som vedtas her i dag, skulle tilsi 100 mill. kr, må i så fall de som vedtar det, gå opp her og fortelle at det faktisk er det som ligger bak. Jeg oppfatter ikke at det vedtaket som ligger her, tilsier at det skulle bli 100 mill. kr, som representanten Øystein Djupedal nevnte.

Men vi kommer altså seriøst til både å følge opp den forpliktelsen kulturministeren har gitt på vegne av Regjeringen i denne sal, og det vedtaket som fattes om hvordan vi utformer et system. Og hvis vi skal innføre NRK i merverdiavgiftsystemet, vil også moms på lisensen være et tema som vil være vurdert. Det vil etter min mening være helt naturlig. Hvis ikke innfører man dem ikke i merverdiavgiftssystemet, for merverdiavgiftssystemet har moms på utgående tjenester og fradrag for inngående utgifter. Det synes jeg ville være en naturlig vurdering, uten at jeg sier at det er der vi kommer til å komme, fordi vi altså skal gjøre en jobb for å fjerne denne prisbarrieren. Størrelsen på dette vil vi altså komme tilbake til. Og da vil også Stortinget få full mulighet til å ta stilling til de ulike valgene i forbindelse med den ordinære budsjettbehandlingen, og om man kanskje kan se prislappen på dette i sammenheng med en rekke andre satsingsforslag på kulturområdet, som mange i Stortinget har sagt er veldig viktig fremover.

Svein Roald Hansen (A): Statsråden sa i sitt innlegg at hun mente representanten Djupedal overdrev skepsisen som lå i brevvekslingen med komiteen når det gjaldt Regjeringens vilje til å bidra til at dette forslaget kunne vedtas. Jeg synes det lå en betydelig skepsis, særlig i brevvekslingen knyttet til EUs regelverk, og det har ikke vært berørt noe særlig her i dag. Og i og med at kulturministeren i sin redegjørelse sa at Regjeringen vurderte fire alternativer, lisensøkning, null moms for NRK, full moms og en ordning med momsrefusjon, går jeg ut fra at den problemstillingen er såpass avklart at det ikke blir noe problem i oppfølgingen av det vedtaket som gjøres senere i dag.

Når statsråden i replikkordskiftet her også peker på at moms på lisens er et av alternativene man vil vurdere, tror jeg ikke det blir enkelt å få Arbeiderpartiets støtte til et slikt vedtak, som vil innebære et betydelig hopp i lisensen, og som også vil frata mulighetene for en nødvendig prisjustering framover, som også vil være nødvendig hvis den styrkingen vi nå gir NRKs økonomi, skal vare lenger enn til neste jul. Hvis man kommer tilbake med en momsrefusjon, håper jeg Regjeringen også husker på at den har laget en politikk for et enklere Norge, slik at refusjonen er rimelig enkel å praktisere, i tillegg til at den altså skal gi NRK et løft som er et bidrag til å bringe NRK over i en ny teknologi og et driftsgrunnlag som er holdbart i forhold til forpliktelsene.

Statsråd Erna Solberg: Det siste er jeg enig i. Det må være et formål at disse ordningene blir enkle å forholde seg til. Det er også en av grunnene til at vi når det gjelder kommunesektoren, har nedsatt et utvalg som forhåpentligvis også finner enklere ordninger enn den momsrefusjonsordningen vi i dag har, som er komplisert, og der det tar lang tid før pengene tilbakeføres.

Så til spørsmålet knyttet til EU-systemet. Ja, vi må sørge for at alle våre ordninger er forsvarlige når det gjelder spørsmålet om statsstøtte innenfor EØS-området. Noen av de ordningene som har vært lansert, kan skape problemer, litt avhengig av hvordan de innrettes. Men jeg tror at holdningen generelt er at vi nok skal kunne klare å finne et system som det er mulig å gjennomføre uten av det blir angrepet på statsstøtteområdet, hvis vi velger en refusjonsordning. Men det er helt åpenbart at det enkleste teknisk sett vil være en form for innføring i momssystemet.

La meg da si noe om innføring av momssystemet og det å legge moms på toppen av lisensen. Om folk opplever at det blir en økning i lisensen, vil i så fall være avhengig av hvor mye penger NRK skal sitte igjen med. Man kan betale akkurat det samme beløpet som i dag for lisensen, men ilagt moms, forutsatt at NRK ikke skal sitte igjen med noen inntekt. Så kan man gradvis øke det i forhold til det. Det er jo redelig i et system å vise hva man faktisk betaler for de tjenestene man har innenfor en allmennkringkaster, istedenfor indirekte å skjule det gjennom spesielle avgiftsløsninger som ikke er lik de avgiftsløsningene som gjelder for konkurrentene. Slik sett synes jeg det er ryddig i forhold til de politiske valgene også, å vise hvilke kostnader det innebærer. Bare et avgiftslettevedtak ved å innføre i momssystemet f.eks. en nullsats vil jo noen måtte betale uansett, og det skal jo finansieres over statsbudsjettet i konkurranse med andre oppgaver som man også prioriterer i denne salen. Men valgfriheten er mulig. En innføring med moms på toppen betyr ikke at man ikke kan prisjustere lisensen i fremtiden. Det er da avhengig av hvor mye man vil styrke NRK.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.