Presidenten: Etter ønske fra kommunalkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til sakens ordfører, og 3 minutter til de øvrige talere.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker.

– Dette anses vedtatt.

Signe Øye (A) (ordfører for saken): Først vil jeg rette opp en feil i innstillingen. På side 2 i annen spalte midt på siden står det: «Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:…» Her skal Fremskrittspartiet ut.

Innst. S. nr. 270 om en bedre bostøtteordning er et forslag fra representantene Magnhild Meltveit Kleppa og Ola D. Gløtvold. Forslaget innebærer flere endringer i dagens bostøtteordning:

• justere inntektsgrensene slik at flere kan omfattes av ordningen

• endre avkortingen av bostøtten ved stigende inntekt, slik at kurven ikke blir så bratt

• inkludere enpersonshusholdninger i bostøtteordningen utover dem som har sosialhjelp som eneste inntektskilde over tid

I tillegg er det under behandlingen i komiteen kommet fram følgende punkter som man også vil utrede, bl.a.:

• fjerning av kravet om at boligen skal ha lån i Husbanken som vilkår for å få bostøtte

• spørsmålet om bostøtteordningen skal deles i to, en for pensjonister og en for barnefamilier og andre mottakere av bostøtte

• en vurdering av månedlige utbetalinger av bostøtten

Komiteen er kjent med at det boligutvalget som har vært nedsatt, har kommet med en innstilling – NOU 2002:2 – og at Regjeringen på denne bakgrunn vil komme til Stortinget med en omfattende boligmelding høsten 2003. Det betyr behandling i 2004, og at virkningene først vil komme fra 2005. Det er lang tid.

Et flertall i komiteen bestående av Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, som er et mindretall i salen, mener at etter at vi i lang tid har ført en debatt om fattigdomsbekjempelse der bostøtte er ett virkemiddel – et målrettet og treffsikkert virkemiddel som det er all grunn til å utvikle videre – må det være mulig å behandle bostøtten separat og før det Regjeringen legger opp til, med virkning først fra 2005. Og det haster med å få til bedre bostøtteordninger for dem det gjelder, slik at boutgiftene ikke tar mesteparten av inntekten – slik vi ser med dagens høye boligpriser – og man får enda mindre penger til andre utgifter.

Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet mener derfor det er fullt mulig å behandle bostøtten separat, og foreslår at det i budsjettet for 2003 legges opp til en gjennomgang av bostøtten med påfølgende endringer innbakt i budsjettet. Det vil bety endringer som vil få virkning fra 1. januar 2003. Det ville vært bra. Men det ser ikke ut til at vi får flertall for dette. Det vil ikke regjeringspartiene, og det vil ikke Fremskrittspartiet.

Fremskrittspartiet snakker hele tiden om at de har omsorg og bekymring for de svakeste, for pensjonistene – og det er mange pensjonister som kommer inn under reglene om bostøtte. Men når Stortinget kan gjøre noe, nei, da haster det ikke så mye allikevel. Da har de tid til å vente, ja vente i flere år før positive endringer kan vedtas og gjennomføres. Det er utrolig, men det viser seg nå gang på gang.

Representanten Torbjørn Andersen sier fra denne talerstolen i dag:

«Når det gjelder prioritering av de fattige, er det slik at Fremskrittspartiet skal være den største garantist for å yte gode velferdstilbud og tilbud for øvrig for de grupper i Norge som ikke har så mange ressurser som andre grupper.»

De som får bostøtte, er nettopp en slik gruppe, men da vil man ikke være med. Da blir også troverdigheten ved slike uttalelser bortimot null.

Arbeiderpartiet vil også vise til det forslaget vi har fremmet om boligtiltak for ungdom og vanskeligstilte, som ligger til behandling i Stortinget, og som inneholder flere forslag om forbedringer av bostøtten.

Det er umulig på denne korte tiden å gå inn på de enkelte forslag til forbedringer som et flertall i komiteen ber om blir vurdert i en helhetlig gjennomgang i forbindelse med budsjettet for 2003.

Peter Gitmark (H): Et av Samarbeidsregjeringens satsingsområder er kampen mot fattigdom. Det er det i denne salen få som er uenig i viktigheten av.

For 2000 mottok 110 000 husstander bostøtte en eller flere ganger. Av dem som mottok bostøtte, sier 60 pst. at den er helt avgjørende. Så langt er vi alle enige.

Uenigheten begynner når Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet vil legge inn hva de selv har kalt bestillinger i budsjettet for 2003. Det ønsker de samtidig som Regjeringen vil legge fram en fattigdomsmelding for Stortinget til høsten, i år. I fattigdomsmeldingen vil bostøtten være et av temaene som tas opp. I tillegg til det vil boligmeldingen bli fremmet for Stortinget høsten 2003. Denne meldingen vil inneholde en fullstendig gjennomgang av hele bostøtteordningen.

Bostøtten er en så viktig ordning at den ikke kan tas ut av sammenhengen. Det er kun i ovennevnte melding at bostøtten vil få den grundige gjennomgangen ordningen skal og må ha. Det vil være gjennom koblinger til fattigdom og boligspørsmål at bostøtten blir behandlet i sin rette sammenheng.

Jeg tar derfor opp mindretallets forslag i innstillingen.

Presidenten: Peter Gitmark har tatt opp de forslag han refererte til.

Torbjørn Andersen (FrP): Jeg vil på det sterkeste avvise den kritikk av Fremskrittspartiet som er kommet i denne sak, og vise til at vi er inne i en flertallsmerknad der det står at

«Regjeringen har varslet en egen boligmelding i 2003 som oppfølging av Boligutvalgets innstilling … I denne meldingen bes Regjeringen foreta en fullstendig gjennomgang av bostøtteordningen med sikte på å vurdere ordningens struktur og regelverk, hvorvidt andre grupper enn dagens bør komme inn under ordningen samt vurdere hvordan ordningen kan gjøres enda mer treffsikker».

Det er derfor ikke «hensiktsmessig å foreta en gjennomgang av bostøtten også i statsbudsjettet for 2003», slik mindretallet her legger opp til.

Fremskrittspartiet vil derfor avvente en debatt om bostøtten når den tid kommer, og slik regjeringspartiene sammen med Fremskrittspartiet legger opp til. Vi mener det er den beste løsningen. Da vil vi få en grundig gjennomgang av dette, og da er jeg ikke i tvil om at Fremskrittspartiet skal være med på å lage en bostøtteordning som er til hjelp nettopp for dem som trenger den mest i dette landet.

Heikki Holmås (SV): Jeg tenkte jeg skulle snakke litt om urettferdighet.

Når et barn i en barnefamilie tjener penger, legges de til husholdningens samlede inntekt og fører til at en fattig familie får mindre bostøtte. Aleneforsørgere får trekk i bostøtten sin dersom de er under utdanning, fordi studielånet regnes som inntekt. Enslige menn som betaler høye barnebidrag, får ikke bostøtte fordi enslige er ekskludert fra bostøtteordningen. Hvis barnefamilier prøver å gjøre seg selvforsørgende og kjøper seg en borettslagsleilighet, men det viser seg at det ikke er Husbanken som har finansiert leiligheten, har de ikke rett til bostøtte.

Færre omfattes av bostøtteordningen etter de innstrammingene som Regjeringen foretok til jul, og over hele landet er det færre folk som nå får bostøtte. Den bostøtten er for dårlig og må suppleres med mer kommunal bostøtte, og kommunene får også strammet inn sin økonomi.

Når vi konfronterer Regjeringen med dette, sier de at de skal komme tilbake til Stortinget i forbindelse med boligmeldingen høsten 2003 eller i forbindelse med fattigdomsmeldingen til høsten. Men helt enkelt betyr dette at urettferdighetene i bostøttesystemet kommer til å forbli urettferdige i tiden som kommer.

Vi gidder ikke å vente. Derfor har SV fremmet forslag sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet om at bostøtteordningen må gjennomgås nå fram til budsjettet for 2003. SV viste i forbindelse med forskjellsmeldingen at bostøtten er noe som fungerer veldig bra for å utjevne forskjeller. Regjeringens egen boligmelding anbefalte en økning i bostøtten på 500 mill. kr.

At Regjeringen ikke er opptatt av å gjøre noe med bostøtten, er ikke noe rart. De har ikke råd til å gjøre noe med urettferdighet i budsjettene sine, fordi de er jo mer opptatt av å bruke pengene på skattelette og sabotere barnehagevedtak fra Stortinget! Men at Fremskrittspartiet, som utgir seg for å være de svakes forsvarer i samfunnet, ikke vil ta et løft, da tenker jeg: pinadø, altså!

Så til Torbjørn Andersen som nettopp holdt innlegg her. Jeg ville gjerne bedt ham komme opp på Stortingets talerstol og forklare hvorfor han synes det er helt greit å vente med å gjøre noe med disse urettferdighetene. Kan han komme opp og fortelle hvorfor han mener at dersom han bygger et hus uten husbankfinansiering, så skal folk som bor i det huset, ikke ha rett til bostøtte? Kan han forklare hvorfor han mener at enslige menn, fordi de ikke har omsorg for sine barn, ikke skal kvalifisere for bostøtte? Kan Fremskrittspartiet se den 14 år gamle gutten som går med avisene for å få lommepenger, inn i øynene å si: Når du går med avisene, må du også være med på å betale husleien til familien din?

Det er mulig Fremskrittspartiet synes det er rettferdig. Det synes ikke jeg. Jeg er utålmodig , og jeg har lyst til å gjøre noe med dette allerede i budsjettet for året som kommer.

Presidenten: Presidenten har stor sans for engasjement, men vil gjerne bidra til at det parlamentariske miljøet synker hen over representanten, og «pinadø» er altså ikke et parlamentarisk uttrykk.

Anita Apelthun Sæle (KrF): Kristeleg Folkeparti meiner at bustøtta er eit treffsikkert verkemiddel for å utjamna forskjellar og nedkjempa fattigdom. Derfor vert bustøtteordninga sjølvsagt ein viktig del av ei stortingsmelding om fattigdomsnedkjemping som kjem til hausten allereie. Det er ikkje lenge til. Det er rett rundt hjørnet. Og då vert det også rikeleg høve til å meina noko om korleis bustøtta bør endrast og innrettast. Det er ingen grunn for opposisjonen til å vera uroleg for Regjeringas vilje og evne til å fokusera både på bustadpolitikk og nedkjemping av fattigdom.

Samarbeidsregjeringa klarte alt i sitt første budsjettforslag å prioritera nedkjemping av fattigdom, noko som Stoltenberg-regjeringa i sitt budsjettforslag slett ikkje hadde den same fokuseringa på.

Kristeleg Folkeparti meiner også at det er behov for ei omfattande behandling av bustadpolitikken, og Regjeringa vil i den samanhengen koma med ei bustadmelding neste haust. Det er ikkje lenge til det heller. Om vi skal gjera det skikkeleg, treng vi faktisk litt tid.

Dette er eit omfattande politikkområde. Det er lite føremålstenleg å la det verta ein del av budsjettbehandlinga til hausten. Eg anbefaler mindretalsforslaget, som etter alt å døma får fleirtal her i salen.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) (leiar i komiteen):Dette er ikkje tidspunktet for å dra opp den store bustadpolitiske debatten, men nokre korte merknader frå Senterpartiet, sidan det er eg som har fremma dette forslaget som er til behandling no. Hovudspørsmålet i dag er om Stortinget skal bestilla ein gjennomgang av bustøtta i budsjettet for 2003. Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti må ta eit stort ansvar for at så ikkje skjer.

På spørsmål til leiaren i Boligutvalget, Kristian Wibe, om kva som det no hastar mest med å følgja opp, var svaret klart: Sørg for ei utviding av moglegheitene for bustøtte.

Ei melding i 2003 står i sterk kontrast til påstått engasjement for å gjera noko for dei som har det vanskeleg no.

NOU 2002:2 er svært tydeleg i forhold til kva det betyr å få dekt sine bukostnader. 60 pst. svarar i ei undersøking frå 2002 at bustøtta var heilt avgjerande for om dei hadde moglegheit til å behalda bustaden. 33 pst. svarte at den betyr mykje.

Det går fram av forslaget, og det går fram av innstillinga, at ein no ber om ei avklaring på om fleire kan verta omfatta av ordninga, om ein skal gå for ei heving av inntekta – ikkje så bratt inntektskurve – og noko som er avgjerande viktig å sjå nærmare på, er om ein skal inkludera éin-personshushalda.

I dag er det slik at det er somme som har så dårleg standard på bustaden sin at dei ikkje får stønad til å dekkja sine utgifter av den grunn. Det ville jo ha vore svært viktig å få dei med i ei slik vurdering.

Anita Apelthun Sæle hadde nokre roande ord her. Eg synest ikkje dei var overtydande – slett ikkje sett i forhold til det som statsråden skriv i eit brev der ho vurderer dette forslaget, at ho finn det nødvendig å peika på at bustøtteordninga har både positive og negative sider i forhold til incentiv for å skaffa seg arbeid. Eg synest faktisk begge delar er viktig, både å engasjera seg for at fleire skal få arbeid, og at fleire skal få dekt sine utgifter til bustad – noko som er eit avgjerande og viktig grunnlag for livet i kvardagen. Og eg synest rett og slett at det er trist at Kristeleg Folkeparti og Framstegspartiet ikkje kan vera så framsynte at dei ber om ei slik vurdering i budsjettet for 2003.

Statsråd Erna Solberg: Det er ikke for å starte en debatt utenom dagsordenen, men jeg tror det er litt forskjellige norsk-etniske varianter av hva vi synes er støtende. På bergensk er «pinadø» et helt vanlig uttrykk. Jeg vet ikke om jeg ville anse det som særlig uparlamentarisk.

Så til saken om bostøtte. Ja, det er urettferdigheter i bostøtteordningen. De urettferdighetene har vi diskutert lenge. Boligfinansieringsavgrensningen har f.eks. vært en urettferdighet som alle partier på Stortinget har vært opptatt av, men som ingen så langt har klart å finansiere i sine alternative budsjetter. Jeg skjønner at det haster å få gjort noe med dette, men jeg vil faktisk si at ikke alle disse temaene er nye. Regjeringen kommer tilbake til bostøtteordningen i flere omganger. Vi kommer tilbake til spørsmålet knyttet til fattigdomspolitikken i forbindelse med handlingsplanen mot fattigdom. Der er det viktig å ha bostøtte som et element, for bostøtten er treffsikker for dem som har det vanskeligst. Og det er helt klart at alle de temaene som har vært tatt opp her, vil etter hvert også bli berørt både i denne sammenhengen og i forbindelse med boligmeldingen

Jeg synes på mange måter at det har blitt slik at med en gang det kommer en ny NOU, tar vi ut biter av den og fremmer det som forslag i Stortinget. Nå følger vi det opplegget som et enstemmig storting faktisk mente da vi behandlet forslaget fra Bondevik I-regjeringen, nemlig at vi skulle ha en helhetlig gjennomgang av boligpolitikken, også på disse virkemiddelområdene. Og det er behov for en helhetlig gjennomgang – det er klart at bostøtten fungerer best sammen med en del andre boligpolitiske virkemidler – hvor vi kanskje ikke bare ser på bostøtten, men også på boligtilskuddsordningen. For innenfor de sosiale bolighandlingsplanene i kommunene kan noen flyttes, slik at de fra å være i en leiesituasjon kan gå over i eiermarkedet og dermed få en tryggere situasjon – en kombinasjon av disse tingene.

Det er klart at vi også må se dette i forhold til en fattigdomsstrategi. Vi skal ikke lage sosiale ordninger som gjør at noen mennesker blir sittende igjen i en fattigdomsfelle. Det kan man fort gjøre hvis man har en bostøtteordning som ikke tar hensyn til hvilke incentiver man har for å være i arbeid, og hvordan det slår ut hvis man er i jobb. Det har også noe å gjøre med hvilken respekt en slik ordning får hvis noen mennesker i dette landet får mer ved å motta ulike typer sosiale ytelser og bostøtte samtidig, enn de som er i full jobb. Derfor tror jeg det vil være feil ikke å se på den arbeidslinjen som storparten av Stortinget er enig om. Vi må også se hvordan bostøtten virker i den sammenhengen. Derfor kan deling av bostøtten, med litt ulike regler, være riktig. Men jeg må minne om at før 1997 var faktisk bostøtten to forskjellige ordninger. Og noen partier i Stortinget stemte faktisk imot å slå den sammen, fordi det kunne medføre problemer. Men Regjeringen kommer tilbake. Vi kommer til å belyse alt dette, men i sammenheng med andre ting, og ikke bare bostøtten alene.

Presidenten: Presidenten vil bare bemerke til statsråden at vi har forskjellig dagligtale, både fra Nordland og Hedmark, som kanskje likevel ikke passer i dette hus.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.