Presidenten: Etter ønske fra kommunalkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til sakens ordfører og 3 minutter til øvrige talere.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker.

– Det anses vedtatt.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) (leiar i komiteen og ordførar for saka): Det er omsynet til ei omfattande sakliste som gjer at komiteen har funne det nødvendig å bidra med berre eit hovudinnlegg i denne saka. Eg finn grunn til å seia det i innleiinga, for det er ikkje tvil om at i Dokument nr. 8:132 tek Kystpartiet opp eit svært viktig spørsmål, nemleg den forskjellen i kostnader som vi har i dag i transportnæringa i dei nordlegaste fylka samanlikna med i Sverige og Finland.

Komiteen er einig i at transportkostnader og avstandsulemper er ein svært stor utgiftspost for næringslivet i distrikta, og dei nordlegaste fylka har heilt spesielle utfordringar både når det gjeld avstandskostnader og klimatiske forhold. Dette gjeld både for produsentbedrifter og for transportnæringa.

Så finn komiteen det nødvendig å visa til dagens ordning med differensiert arbeidsgjevaravgift, som er godkjent av ESA fram til 31. desember 2003, og som er godkjent som ei indirekte transportstøtte. Av mange blir denne differensierte arbeidsgjevaravgifta rekna som det viktigaste distriktspolitiske verkemidlet. Men ordninga vart altså akseptert av ESA fordi Noreg kunne dokumentera at næringslivet har transportmeirkostnader som overstig fordelane med nedsett arbeidsgjevaravgift.

Vi er no kjende med at Regjeringa har til vurdering korleis dei skal møta ESA sine vidare krav på dette området. Vi finn det då nødvendig å understreka frå heile komiteen: Differensiert arbeidsgjevaravgift er eit svært viktig nærings- og distriktspolitisk verkemiddel, og det er heilt avgjerande for næringslivet og busetjinga at Regjeringa prioriterer ein solid innsats for at denne ordninga kan haldast ved lag òg etter 2003. Dette er tidlegare understreka ved behandlinga av eit eige Dokument nr. 8-forslag, Dokument nr. 8:32 for 2000–2001, i Stortinget.

Denne differensierte arbeidsgjevaravgifta medverkar til å sikre rammevilkåra både for produksjonsbedrifter, transportbedrifter og anna verksemd. I sum ser komiteen det som eit betre verkemiddel overfor næringslivet å behalda ei slik ordning framfor ei transportstøtteordning. Difor er det eit fleirtal i komiteen som meiner at Regjeringa bør føreta ein grundig gjennomgang av rammevilkåra for næringslivet i distrikta, under dette også transportbedriftene. Dei som står bak det, er Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Vi meiner at det må vera ein viktig del av Regjeringa si førebuing til arbeidet for å behalda den differensierte arbeidsgjevaravgifta òg etter 2003. Vi legg heller ikkje skjul på at den reduserte satsinga, som Regjeringa har motteke atskillege reaksjonar på i budsjettet for 2002, òg gjer ein slik gjennomgang nødvendig.

Så finn Arbeidarpartiet og SV det nødvendig å fremja eit eige mindretalsforslag, der dei ber om ein gjennomgang av praktiseringa av den regionale transportstøtta, og under dette òg å vurdera om den bør vera statleg. Det er i tråd med merknader som desse to partia hadde i Budsjett-innst. S. nr. 5. Høgre og Kristeleg Folkeparti viser til Effektutvalet, som ser på effekten av dei ulike verkemidla i distrikts- og regionalpolitikken, og ynskjer i denne fasen ikkje å leggja spesielle føringar på bruken av bestemte ordningar retta mot transportnæringa.

I sum trur eg no eg har gjort greie for dei ulike partia sine standpunkt. Innstillinga er at Stortinget ber Regjeringa føreta ein grundig gjennomgang av rammevilkåra for næringslivet i distrikta, under dette òg av transportbedriftene.

Karl-Anton Swensen (Kp): Det er gledelig at kommunalkomiteen har gitt denne saken en slik seriøs og konstruktiv behandling som man her ser.

Årsaken til at undertegnede har fremmet dette forslaget, er at avstandsulemper ofte er en avgjørende faktor for eksistensen til enkelte bedrifter i distriktene der fortjenestemarginene ofte er marginale. Når man i tillegg opplever at nabolandene har betydelig bedre ordninger, er det umulig å konkurrere med dem, dette på grunn av at EU har så gunstige støtteordninger vedrørende transportstøtte i bl.a. Nord-Sverige. Det nasjonale støttebeløpet i Sverige var i 2001 345 mill. kr. I Norge er det stort sett bare Nordland fylkeskommune som yter transportstøtte, som for 2001 utgjorde 5 mill. kr.

I Sverige får transportøren tilskudd helt fram til mottakeren, selv om mottakeren ligger i Norge. Det får vi ikke i Norge. Den svenske transportstøtteordningen blir i tillegg beregnet etter langt gunstigere vilkår enn den ordningen som er i Nord-Norge for tiden.

Den norske transportstøtteordningen er avhengig av fylkeskommunenes prioriteringer på grunn av at den ikke er øremerket. Man har gradvis redusert og fjernet støtteordningen over år, siden den ble en del av rammetilskuddet, noe som jeg har beskrevet i forslaget. Dette synes undertegnede er uheldig og støtter derfor forslaget fra Arbeiderpartiet og SV om en gjennomgang av praktiseringen av den regionale transportstøtteordningen.

Undertegnede mener at differensiert arbeidsgiveravgift er et viktig distriktspolitisk virkemiddel. Det finnes undersøkelser og beregninger på at den differensierte arbeidsgiveravgiften på langt nær veier opp for de fordeler svensk og finsk transportnæring har av sin ordning med transportstøtte. Derfor er det viktig å legge til rette for bedre rammebetingelser for dem som har avstandsulempe som et negativt konkurranseforhold i forhold til konkurrenter.

Det er derfor gledelig å registrere at flertallet i komiteen har vurdert problemstillingene i forslaget som så viktige og alvorlige at man ber Regjeringen foreta en grundig gjennomgang av rammevilkårene for næringslivet i distriktene, herunder også transportbedriftene.

Dette må bety at man ikke bare skal tilpasse seg EU der man har ulemper, men også der man kan få fordeler. Derfor er det merkelig at ikke ESA har registrert denne konkurransevridningen mellom EØS-landet Norge og Sverige, som er med i EU. Man er jo ellers veldig snar til å reagere når det er motsatt.

På denne bakgrunn må man kunne forvente at Regjeringen kommer med en grundig vurdering til høsten, slik at det så snart som mulig blir gjort de nødvendige grep for å rette opp den konkurranseulempen som er for bedriftene i distriktet.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A): Jeg viser til Arbeiderpartiets merknader i innstillingen, og tar opp forslaget fra Arbeiderpartiet og SV.

Presidenten: Karl Eirik Schjøtt-Pedersen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr 3.