Knut Storberget (A): «Kriminalitet knyttet til skjenkestedene
ser ut til å være svært omfattende
og variert. Ulovlig kjøtt og sprit, dårlige hygieniske
forhold, konkursrytteri, avgiftsunndragelser, brudd på arbeidsmiljøloven
og mye voldskriminalitet
i og rundt skjenkestedene er ikke lenger uvanlig.
Vil statsråden ta særskilte
initiativ rettet mot denne bransjen som gjør
det lettere å offentliggjøre disse stedene og
senere frata rettigheter til skjenking og drift?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Utelivsbransjen har måttet tåle
et svært kritisk søkelys i den senere tid. Man har
dessverre sett til dels meget alvorlige regelbrudd
når det gjelder restauranter og skjenkesteder flere steder
i landet. Særlig har en rekke forhold i Oslo
blitt avdekket etter at jeg for ett år tilbake
initierte et prosjekt i Oslo med samordnede kontroller mellom
politi og flere statlige og kommunale etater. De avdekkede forhold
er helt uakseptable.
Det burde være en selvfølge
for publikum å kunne stole på at
mat og drikke behandles og serveres på en fullt ut betryggende
måte, og at serveringsstedene for øvrig overholder
de regler og bestemmelser som gjelder i bransjen.
Dagens lovverk er etter min mening
i det alt vesentlige tilstrekkelig med tanke på å vedta
og iverksette sanksjoner mot de bedriftene
som ikke følger gjeldende regler. Det
er bl.a. strenge kvalitetsregler i næringsmiddellovgivningen,
mens alkoholloven på sin side har strenge vandelskrav
for at man skal kunne få tildelt og beholde skjenkerett
for alkohol. Kommunen kan dertil inndra skjenkebevillinger ved brudd
på alkoholloven og andre lover knyttet til skjenking.
Politiet har hjemmel til å stenge et
skjenkested i inntil to dager. Når
det gjelder serveringsloven, gir den også politiet
en mulighet til å stenge serveringsvirksomheten i inntil fire
dager. Ellers kan kommunen inndra serveringsbevilling ved lovbrudd.
Det er viktig at kommunen inndrar offentlige
tillatelser eller stenger serverings- og skjenkesteder
der kontrollen avdekker alvorlige brudd på reglene, og
dernest at publikum får vite
hvilke steder som kortvarig eller i lengre tid
blir stengt.
De ulike lover hindrer ellers ikke
kontrollmyndighetene i å offentliggjøre hvilke
serverings- eller skjenkesteder som har fått
pålegg eller anmerkninger. Mye beror på den
praksis som i årenes løp er fulgt på kommunalt
hold. Gode grunner kan tale både
for offentliggjøring av slike opplysninger og for taushet
om dette.
Når det gjelder spørsmålet
om konkret initiativ, kan jeg opplyse
at det jevnlig holdes møter mellom bransjen og
involverte departementer der vi går gjennom en rekke problemstillinger
knyttet til kriminalitet og regelbrudd i restaurantbransjen.
Når det gjelder offentliggjøring
spesielt, blir det etter min mening et spørsmål
om hvilken praksis den enkelte kommune velger å følge både
med hensyn til offentliggjøring av resultatene av sitt
kontrollarbeid og med hensyn til hvor
strenge man skal være i forbindelse med å inndra
offentlige bevillinger. Jeg vil imidlertid gjennom det kontaktarbeid
jeg har, sørge for at dette tema blir gjennomgått.
Knut Storberget (A): Jeg takker for svaret.
Når man får de beskrivelsene
man har fått de siste dagene om forhold som for så vidt også har
vedvart over lengre tid, er det spørsmål
om det overfor bransjen er tilstrekkelig med bare samtaler
for å rydde opp i dette. Min etterlysning etter
initiativ fra justisministeren er nettopp basert
på at hvis vi skal kunne klare å forebygge kriminalitet,
må vi ikke bare reagere
med strenge straffer og mye politi når kriminalitet har
oppstått. Jeg tror kanskje at noe av det viktigste
justisministeren nå kan gjøre, nettopp
er å se på skjenkestedene, særlig i de
større byene. Vi ser en del vold, vi ser ofte
en del brudd på regelverk, og vi ser en del hvitvasking,
som det absolutt er grunn til å gjøre noe med,
noe mer enn samtaler med bransjen. Jeg etterlyser egentlig justisministerens
initiativ i forhold til tiltak, i forhold til
struktur. Kan man gjøre noe for bl.a. å begrense
antall steder og skape strengere regelverk som kanskje gjør
at det er de seriøse som får drive i bransjen og ikke
de useriøse?
Statsråd Odd Einar Dørum: Nå mener jeg å erindre fra
mitt manus at jeg snakket om noe mer enn samtaler med bransjen.
Jeg snakket om kontakter med berørte departement, og jeg
kan, for Oslos vedkommende, gjerne tilføye kommunen.
Dette er en struktur som eksisterer fordi man
nettopp vil være ute og bekjempe kriminalitet.
Jeg har vært opptatt av dette gjennom lengre
tid, også forut for dette spørretimespørsmål.
Det jeg viser til, er at denne strukturen gir mulighet for samarbeid mellom
berørte kommuner, f.eks. Oslo, departement som er berørt
av ulike typer lovgivning, og bransjen. Når jeg nevner
bransjen, er det fordi det er viktig å ta på alvor
at bransjen sammen med fagforeningene vil mobilisere, slik at man
i tide kan reagere, og slik at man stiller opp som partner,
som ansvarlige borgere for å bekjempe kriminaliteten. Så den
strukturen vi har, er nettopp laget fordi vi skal kunne
forebygge, avdekke og bekjempe. Og det vil være
en del av gjennomgangen som bl.a. er berammet på et arbeidsmøte
i nær framtid, å se på hvilke erfaringer
man nå har.
Når det gjelder offentliggjøring,
har jeg allerede sagt at jeg vil se på det. Og jeg har
merket meg den praksis som er satt i verk i Oslo, bl.a. med byrådets
velsignelse, om å snakke klart og tydelig om dette.
Knut Storberget (A): Det er jo et paradoks at man sier
at regelverket for så vidt
er godt nok, men samtidig ser det ut til, ifølge dagens
aviser og aviser fra tidligere, at det offentlige har nølt
med å offentliggjøre de bedriftene som driver
ulovlig. Man nøler med å trekke tilbake skjenkebevilling,
sjøl om man skjenker ulovlig sprit, og man får
lov til å skjenke de øvrige varer. Og man nøler med å bruke
sanksjonsmidlene som ligger i loven. Det er derfor jeg mener
at vi som politisk myndighet og justisministeren som ansvarlig
på dette feltet i forhold til kriminelle handlinger nettopp
bør gjøre lovverket slik at det faktisk blir brukt,
og at man får en effektiv forvaltning.
Det blir sagt at en bevilling skal være
lett å få og lett å miste. I kjølvannet
av dette ser vi at en bevilling er lett å få,
men svært vanskelig å miste,
og at sanksjonsmidlene faktisk ikke virker. Det krever
ekstraordinære tiltak etter min mening.
Statsråd Odd Einar Dørum: La meg ta et eksempel som
går på offentliggjøring. La oss si at
tilsynsmyndighetene ut fra en føre var-vurdering
stenger, og så får man analysert prøver.
Resultatet kommer først etterpå, for man vil være
sikker på hva det er det gjelder, men man har allerede
reagert på en slik måte at man stenger.
Mitt generelle inntrykk, ut fra det samarbeidet
som eksisterer mellom de ulike departementene og ulike
offentlige etater, både kommunale og statlige,
er at man nettopp samarbeider fordi man skal reagere.
Man skal reagere på en slik måte
at man er effektiv og slår ned på det. De hovedoppslag
som media har presentert, handler nettopp om at man har
funnet urovekkende forhold som man har reagert på både
med strenghet og besluttsomhet. For å være
sikker på hvordan erfaringene totalt sett er, har jeg vært
med på å lage en slik struktur som representanten
spurte om. Den strukturen har jeg tenkt å bruke, fordi
man skal forebygge kriminalitet, bekjempe den og avverge den med
de virkemidler som loven gir oss, og eventuelt også komme
med nye initiativ der det trengs.