Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Inger S. Enger til miljøvernministeren,
vil bli besvart av nærings- og handelsministeren som rette
vedkommende.
Inger S. Enger (Sp): Det er en glede for meg å få stille
dette spørsmålet til nærings- og handelsministeren:
«Miljøbil Grenland AS har
utvikla et konsept på elbiler. Batteritypen
de benytter, har unntak fra EUs regelverk fram til 2005. Utvikling
av nytt, forurensningsfritt batteri er mulig hos SINTEF i Trondheim,
men det koster 10 mill. kr. Firmaet har skaffa
7 mill. kr fra private aktører. Søknad
til Forskningsrådet rett før jul gav negativt resultat.
Å skrinlegge dette nasjonale miljøtiltaket ville være
ille.
Hva kan statsråden gjøre
for at Miljøbil Grenland AS ikke skal møte
veggen rett før mål?»
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Som representanten Enger vil være
kjent med, har det fra Regjeringens side blitt gjennomført
en rekke tiltak for å øke bruken av miljøvennlig
transport i Norge. Dette var behørig omtalt i forbindelse
med den såkalte Think-saken, alle de skatte-
og avgiftsendringer som er gjort for å øke bruken,
og de tiltak som samferdselsministeren har satt i gang og har på beddingen
i så måte. Når det gjelder konkret
støtte til utvikling av et enkeltprosjekt, vil det være
en oppgave for det vi vanligvis kaller virkemiddelapparatet.
Jeg er ikke kjent med det angjeldende
prosjekt helt i detalj, men har fått opplyst at Miljøbil
Grenland tidligere har fått støttemidler til forprosjekt
fra Forskningsrådet og har faktisk også, så vidt
jeg vet, fått 500 000 kr fra Vegdirektoratet.
Videre støtte til prosjektet har vært vurdert av
Forskningsrådet i programmet Energi, miljø, bygg
og anlegg, som har sin finansiering fra Olje-
og energidepartementet og Nærings- og handelsdepartementet,
men Forskningsrådet fant ikke å kunne
prioritere støtte til prosjektet innenfor
de rammer som de har, og som Stortinget har vedtatt.
Departementets føringer på bevilgninger
til Forskningsrådet gis på et overordnet nivå.
Det er innenfor de rammene at Forskningsrådet
selvstendig må vurdere det enkelte tiltak, den enkelte
søknad, og stå til ansvar for det. Overprøving
av Forskningsrådet i enkeltsaker fra min side
er altså ikke en del av ordinær saksbehandling.
For å stimulere bedriftene til økt
satsing på forskning og utvikling har imidlertid
Regjeringen fra 2002 innført en ordning med inntil 20 pst.
skatterefusjon av bedriftenes utgifter til konkrete FoU-prosjekter.
Dette omfatter også kjøp av FoU-tjenester. Etter
hva jeg har forstått, vil Miljøbil Grenlands prosjekt også falle
innenfor denne ordningen og vil faktisk kunne
få betydelig avlastning for de FoU-kostnadene de har til
dette konkrete prosjektet.
Inger S. Enger (Sp): Jeg takker for svaret så langt. Spørsmålet
er som kjent opprinnelig stilt til miljøvernministeren,
siden jeg iallfall hadde trodd at dette skulle gå inn under
det som gjelder miljøforskning, som også ministeren
var inne på. Vi vet jo at denne forskningspotten ble
redusert i budsjettforliket, men jeg hadde håpet
at næringsministeren hadde hatt flere virkemidler i ermet
og hadde kunnet riste litt løs på det i dag.
Miljøbil Grenland har en unik mulighet
til å utvikle en miljøvennlig bybil. I 2002 var
det 250 slike biler i drift, og nå har Oslo bestilt
180 nye. Det er helt riktig som ministeren sier, at det gis mange gode
virkemidler når det gjelder årsavgift, parkeringsavgift
osv., men det trengs også penger til å utvikle
et nytt batteri, for ellers stopper dette opp i 2005. Det er her
problematikken ligger nå. Det trengs 3 mill. kr – kun,
vil jeg si – for å få dette til. Dette
blir en mellomløsning fram til vi får hydrogen/brenselceller.
Man regner med at det kan være ferdig utviklet
i 2015. (Presidenten klubber.)
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Det som blir spennende i 2015, blir å se
om det er samme statsråden representanten skal stille spørsmålet
til. Slik jeg vurderer det, har Forskningsrådet plassert
denne saken på rett sted i forhold til hvor man skal søke,
for det programmet som heter Energi, miljø, bygg og anlegg,
er finansiert av Olje- og energidepartementet og Nærings-
og handelsdepartementet.
Stortinget har faktisk ikke utstyrt
meg med noe som jeg kan riste ut av ermet, om jeg skulle velge å riste.
Det betyr at om jeg rister aldri så mye, så er
det altså ikke noe der. I det øyeblikket
Stortinget utstyrer meg med slike selektive virkemidler, vil jeg
selvfølgelig kunne ta opp ristingen igjen, men inntil det
foreligger, må jeg bare si: Forskningsrådet
har ut fra normale kriterier avslått søknaden.
Jeg har ikke penger, for dem har jeg gitt til Forskningsrådet,
og jeg kan ikke overprøve i enkeltsaker i Forskningsrådet.
Inger S. Enger (Sp): Jeg har for så vidt forståelse
for det som ministeren nå sier.
Jeg syns det er interessant å vise
til en brosjyre på glanset papir hvor nærings-
og handelsministeren gratulerer Grenlands-miljøet med ti års
god innsats. Vi vet jo at Grenlands-miljøet har gjennomlevd
ganske store omveltninger de siste årene.
Jeg skjønner dette med å riste
i ermet, men det går likevel an å gi
gaver noen ganger. Det er ti år siden dette begynte – det
var i 1993 – og det kunne jo være fristende å spørre
om ikke ministeren vil gi 3 mill. kr i tiårsgave
til Grenlands-miljøet for miljøets skyld.
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Jeg skjønner at tilliten til statsråden
er ubegrenset. Det er først i det øyeblikket at
Stortinget oppretter en konto som heter «gaver til jubilanter» at
jeg vil kunne ha en konto å trekke fra. Selv en statsråd
kan ikke dra opp kaniner av en hatt han ikke
har. Det er det som er tilfellet nå. Grenlands-miljøet
i sin alminnelighet har jeg jo besøkt, og jeg har også hatt
kontakt med dem som driver dette prosjektet, da jeg besøkte området
der. Jeg synes prosjektet er helt topp. Derfor har Forskningsrådet
engasjert seg, og derfor har også Vegdirektoratet
engasjert seg. Men i denne tilleggssaken har de altså fått
avslag. Men som sagt, vi innførte gjennom budsjettet
den såkalte SkatteFUNN-ordningen, og denne bedriften kommer
inn under den. De har søkt om den, og det ligger absolutt
til rette for at det kan utløse noen midler.
Presidenten: Vi går så tilbake
til spørsmål 16.