John I. Alvheim (FrP): Mitt spørsmål går
til den ærede sosialminister:
«I sosialkomiteens budsjettinnstilling
for 2003 heter det i romertallsvedtak V følgende: «Stortinget
ber Regjeringen vurdere hvordan en kan sikre det økonomiske grunnlaget
for bladet Velferd.» Ifølge brev fra Velferd til statssekretær
Risebrobakken den 31. mars med kopi til meg sier
Sosialdepartementet i brev datert den 11. mars at bevilgningen for
2003 er en overgangsordning.
Kan statsråden forklare hvorvidt hun
har forstått vedtaket i Stortinget som et forslag om en
overgangsordning?»
Statsråd Ingjerd Schou: Fra 1. januar 2003 har Rikstrygdeverket sagt
opp det kollektive abonnementet på bladet Velferd og overlatt
til det enkelte fylkestrygdekontor og trygdekontor å bestille
det antall eksemplarer de har behov for.
I dialogen mellom Rikstrygdeverket
og bladet Velferd har det ved flere anledninger vært reist
spørsmål om Rikstrygdeverkets rolle som bærebjelken
i finansieringen av tidsskriftet Velferd.
Bladet Velferd utgis av stiftelsen Sosial
Trygd og er en unik møteplass for brukere, samfunnsforskere
og ansatte i velferdsstaten. Jeg har i tråd med sosialkomiteens vedtak
vurdert flere måter å sikre det økonomiske
grunnlaget for bladet på.
Kultur- og kirkedepartementet gir øremerkede
tilskudd til «ymse publikasjoner». Midlene
er fordelt for 2003, og støtte er bl.a. gitt til Morgenbladet,
Folket, Dag og Tid, Ny Tid, Blikk, Samora, Friheten og Klar Tale. Bladet
Velferd vil derfor ikke kunne motta støtte over denne
bevilgningen i 2003. Departementet opplyser at de for tiden vurderer
denne ordningen. Jeg har på grunnlag av kontakt med Kultur-
og kirkedepartementet anbefalt tidsskriftet Velferd å søke
om tilskudd for 2004 så raskt som mulig. En slik søknad
vil bli vurdert sammen med de øvrige publikasjonene som
søker om finansieringsbistand over denne posten. Dette
vil kunne være en mer varig løsning
for bladet Velferd.
Det har imidlertid vært behov for å finne
en midlertidig løsning på den vanskelige økonomiske
situasjonen bladet er kommet i, før de kan søke
mer permanente løsninger. Jeg har derfor i 2003 sørget
for nødvendige midler til drift dette året. Departementet
er ellers kjent med at tidsskriftet har iverksatt vervekampanjer,
og at dette har gitt gode resultater. Blant annet har
flere fylkestrygdekontorer og trygdekontorer tegnet abonnement.
På lengre sikt er utfordringen
for tidsskriftet å finne alternative finansieringskilder
og nye brukergrupper, for å sikre det økonomiske
grunnlaget for bladets eksistens.
Jørgen Kosmo hadde
her gjeninntatt presidentplassen.
John I. Alvheim (FrP): Jeg takker statsråden for svaret,
som overhodet ikke er et svar på mitt spørsmål.
De andre bladene er jeg mindre interessert
i i denne sammenheng.
Jeg må spørre statsråden
om departementet er i stand til å lese innenat.
Vedtaket i Stortinget gjorde det klinkende klart at bladet Velferd
skulle sikres for fremtiden og ikke bare i en
overgangsordning for 2003.
Ved flere anledninger har jeg registrert
at denne regjeringen ikke tar særlig på alvor alle
de vedtak Stortinget gjør, og det må det de facto
bli slutt på.
Kan sosialministeren her og nå forsikre
om at bladet Velferd også skal sikres finansiell
drift i årene som kommer? Det er Stortingets vilje at dette
frittstående kritiske bladet skal fortsette å komme
ut.
Statsråd Ingjerd Schou: Stortinget bad Regjeringen vurdere hvordan
en kan sikre det økonomiske grunnlaget for bladet Velferd.
Det har vi gjort, bl.a. ved å sikre driften i 2003 og samtidig
se på de løsninger som ligger videre for 2004
og støtteordningene i forhold til denne type tidsskrifter.
Jeg har fulgt opp Stortingets vedtak ved nettopp å vurdere
hvordan en kan sikre bladet både for i år og
for tiden etterpå.
Det som imidlertid er eiendommelig, er Fremskrittspartiets
engasjement i denne saken. I Fremskrittspartiets program for 2001–2005 sier
man nettopp at Fremskrittspartiet
vil
«1. At aviser og tidsskrifter
skal konkurrere på lik linje uten statsstøtte.
2. At den enkelte avis og det enkelte tidsskrift
selv skal avgjøre sin finansieringsform, enten dette skjer
med tilskudd og gaver fra organisasjoner og enkeltmennesker, ved
annonser, eller ved løssalgs- og abonnementsinntekter.»
Slik sett står Fremskrittspartiets
engasjement i denne saken noe i kontrast til det som står
i programmet til Fremskrittspartiet.
John I. Alvheim (FrP): Jeg takker igjen statsråden for svaret.
Jeg vil tro at jeg kjenner Fremskrittspartiets
program bedre enn statsråden gjør. Det
er overhodet ikke relevant i denne sammenheng.
Slik jeg ser det, har ikke sosialministeren
og departementet fulgt opp Stortingets klare og utvetydige vedtak. Det
står da bare én ting igjen å gjøre,
og det er at det samme stortingsflertall pålegger Regjeringen å sikre
dette bladets finansielle fremtid. Det skal jeg påta meg å sørge
for blir gjort.
Statsråd Ingjerd Schou: Vi har fulgt opp Stortingets vedtak. Vi har
sikret bladet for 2003, og det er ordninger videre for 2004. Jeg
betviler ikke at Fremskrittspartiet
og lederen av sosialkomiteen
kjenner Fremskrittspartiets program bedre enn undertegnede,
men jeg kan også lese innenat. Det
betyr at partiets program tilsier at tidsskrifter skal konkurrere
på lik linje uten statsstøtte. Slik sett er oppfølgingen
noe eiendommelig.