Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Knut Storberget til justisministeren, vil bli
besvart av sosialministeren på vegne av justisministeren.
Knut Storberget (A): «Politireformen har som formål å få flere
politiressurser ut til folk flest hvor kriminalitet begås.
Det uttales stadig, bl.a. i Vinger og Odal tingretts dom
av 24. mars 2003 sak 03-00055M, at reformen bidrar til svekket etterforskning
i distriktene, og at også lensmannskontorene
nå er truet.
Er politiets innsats i distriktene svekket,
og hvordan vurderer statsråden situasjonen?»
Statsråd Ingjerd Schou: Det er ikke grunnlag for å hevde
at «reformen bidrar til svekket etterforskning
i distriktene, og at også lensmannskontorene
nå er truet». La meg få understreke:
Et av de sentrale målene i reformen er å bygge
opp mer slagkraftige og selvstendige distrikter. Det målet
er vi i ferd med å realisere.
Vi er nå midt inne i iverksettingen
av reformen. De endringsprosesser som er i gang, er krevende, men også helt
nødvendige. Det dreier seg om et bredt spekter
av tiltak, de rent strukturelle omorganiseringer av politidistriktene,
og om operative, teknologiske og arbeidsprosessuelle endringer for
samlet å få et bedre og mer tjenesteytende
politi.
Når det gjelder Hedmark politidistrikt,
er antall politistasjoner og lensmannskontorer, deres
lokalisering og det samlede antall stillinger uendret etter
sammenslåingen av de tre tidligere politidistriktene som
i dag utgjør Hedmark politidistrikt. Politimesteren har
opplyst at polititjenesten er under fortløpende evaluering
i forhold til politireformens hovedmål, som ligger til
grunn ved planlegging av den totale polititjenesten. Det innebærer
bl.a. en samordning av administrative og fellesoperative
oppgaver, kombinert med en reduksjon i antall
administrative stillinger som skal bidra til mer publikumsrettet
tjeneste, herunder etterforskning
og påtalemessig oppfølging av straffesaker.
Det blir understreket fra Politidirektoratet
at en så gjennomgripende reform selvsagt er krevende i
gjennomføringsfasen, men kan ikke sies å ha
resultert i svekket etterforskningskapasitet
i distriktet. Tvert om fremheves det at reformen har resultert i økt
aktiv tjeneste i flere lensmannsdistrikter, noe som har muliggjort
straksetterforskning og hurtigere straffesaksbehandling.
Politimesteren i Hedmark opplyser videre at
politireformen ikke har påvirket etterforskningen
i den konkrete saken det vises til. Tvert imot har politiet
i Hedmark i større grad enn tidligere vært i stand
til å arbeide innenfor området
organisert kriminalitet/grensekriminalitet, og det har
vært rettet betydelig innsats mot dette arbeidsfeltet det
siste året. Det har blitt avdekket en betydelig kriminalitet
innenfor det aktuelle saksområdet,
og en rekke saker er oppklart etter vellykket etterforskning,
bl.a. gjennom aktiv bruk av de nye etterforskningsmetodene.
Knut Storberget (A): Jeg takker for svaret.
Vi er i hvert fall fra Arbeiderpartiets side
glade for det utgangspunktet Regjeringa har, og som man tilkjennegir i
svaret nå. Men jeg tror man skal være
obs på at det er i ferd med å feste seg et inntrykk,
både i media og blant folk flest, av at reformen bidrar
til at politiet blir mer utilgjengelig. Man
møter flere ringeklokker, og det blir lenger til polititjenestemannen
når man står i en akuttsituasjon. Det er det inntrykket
folk får.
Dette er ikke bare et problem
i Hedmark, men det er også et problem
for hele landet i den grad det skulle skje. Et signal
som denne ministeren kan ta med seg til Regjeringa og til justisministeren,
må være at nå må vi
sikre oss at reformen ikke i seg sjøl bidrar
til svekket legitimitet for politiet – og
igjen svekket kraft – slik at man faktisk får
noe ut av dette og ikke bare får en økning
i forhold til budsjettet, men at man kan opprettholde
den politiaktiviteten som er svært nødvendig også ute
i distriktene.
Statsråd Ingjerd Schou: Politireformens første fase er
oppfylt, og aktiviteten er gjennomført og avsluttet i samsvar
med den tidsfrist som var gitt av departementet. Det er i fase én
lagt et godt grunnlag for oppfyllelse av hovedmålsettingene
for politiets innsats, slik de er nedfelt i stortingsmeldingen.
En endelig evaluering er
lagt til årsskiftet 2004–2005, og jeg må igjen
understreke at vi nå er midt inne i iverksettingen
av reformen.
For egen del vil jeg si at jeg har i grunnen
aldri sett så mye politi tilgjengelig i mitt
distrikt som etter reformen.
Knut Storberget (A): Jeg takker igjen for svaret.
Til det siste vil jeg få lov til å kommentere
at det er et problem for folk flest at man ser en økning
i grenserelatert kriminalitet ute i distriktene, at man
ser en økning i miljørelatert kriminalitet, og
at man ser en økning i det man kan kalle streifkriminalitet,
altså at de kriminelle blir mer mobile. For eksempel
opplevde man ved innbrudd i banken i Folldal at det ikke
fantes politifolk som kunne dra ut for å sjekke åstedet.
Det fins mange små og større steder som faktisk ikke
ser så mange politifolk som det sosialministeren tydeligvis
har sett.
Det som er mitt signal, og som for så vidt
kanskje ikke fordrer noe svar, er at vi nå må sørge
for at sjølve prosessen ikke bidrar til svekket
tillit til det norske politiet, men at vi også sikrer
oss at man opprettholder det lille antall polititjenestemenn som
nå betjener norske lensmannskontorer. Det kunne
vært interessant om Regjeringa
ville bekrefte at antall polititjenestemenn på lensmannskontorene
vil bli opprettholdt.
Statsråd Ingjerd Schou: Jeg deler fullt ut spørrerens anliggende
når det gjelder tillit til politiet. Folk skal være trygge
i forhold til det man opplever som nærmiljøet
sitt, og selvfølgelig er kriminalitetsutviklingen noe som
Regjeringen tar på alvor.
I mitt hovedsvar bekreftet
jeg faktisk at når det gjelder det aktuelle spørsmålet
fra representanten Storberget, er det slik at Hedmark politidistrikt
altså er uendret etter sammenslåingen
av de tre tidligere politidistriktene som i dag utgjør
Hedmark politidistrikt – det være seg
politistasjoner, lensmannskontorer, lokalisering og det samlede
antall stillinger.
Presidenten: Vi går så tilbake
til spørsmål 15.