Stortinget - Møte onsdag den 9. april 2003 kl. 10

Dato: 09.04.2003

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 5

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Knut Storberget til justisministeren, vil bli besvart av sosialministeren på vegne av justisministeren.

Knut Storberget (A): «Politireformen har som formål å få flere politiressurser ut til folk flest hvor kriminalitet begås. Det uttales stadig, bl.a. i Vinger og Odal tingretts dom av 24. mars 2003 sak 03-00055M, at reformen bidrar til svekket etterforskning i distriktene, og at også lensmannskontorene nå er truet.

Er politiets innsats i distriktene svekket, og hvordan vurderer statsråden situasjonen?»

Statsråd Ingjerd Schou: Det er ikke grunnlag for å hevde at «reformen bidrar til svekket etterforskning i distriktene, og at også lensmannskontorene nå er truet». La meg få understreke: Et av de sentrale målene i reformen er å bygge opp mer slagkraftige og selvstendige distrikter. Det målet er vi i ferd med å realisere.

Vi er nå midt inne i iverksettingen av reformen. De endringsprosesser som er i gang, er krevende, men også helt nødvendige. Det dreier seg om et bredt spekter av tiltak, de rent strukturelle omorganiseringer av politidistriktene, og om operative, teknologiske og arbeidsprosessuelle endringer for samlet å få et bedre og mer tjenesteytende politi.

Når det gjelder Hedmark politidistrikt, er antall politistasjoner og lensmannskontorer, deres lokalisering og det samlede antall stillinger uendret etter sammenslåingen av de tre tidligere politidistriktene som i dag utgjør Hedmark politidistrikt. Politimesteren har opplyst at polititjenesten er under fortløpende evaluering i forhold til politireformens hovedmål, som ligger til grunn ved planlegging av den totale polititjenesten. Det innebærer bl.a. en samordning av administrative og fellesoperative oppgaver, kombinert med en reduksjon i antall administrative stillinger som skal bidra til mer publikumsrettet tjeneste, herunder etterforskning og påtalemessig oppfølging av straffesaker.

Det blir understreket fra Politidirektoratet at en så gjennomgripende reform selvsagt er krevende i gjennomføringsfasen, men kan ikke sies å ha resultert i svekket etterforskningskapasitet i distriktet. Tvert om fremheves det at reformen har resultert i økt aktiv tjeneste i flere lensmannsdistrikter, noe som har muliggjort straksetterforskning og hurtigere straffesaksbehandling.

Politimesteren i Hedmark opplyser videre at politireformen ikke har påvirket etterforskningen i den konkrete saken det vises til. Tvert imot har politiet i Hedmark i større grad enn tidligere vært i stand til å arbeide innenfor området organisert kriminalitet/grensekriminalitet, og det har vært rettet betydelig innsats mot dette arbeidsfeltet det siste året. Det har blitt avdekket en betydelig kriminalitet innenfor det aktuelle saksområdet, og en rekke saker er oppklart etter vellykket etterforskning, bl.a. gjennom aktiv bruk av de nye etterforskningsmetodene.

Knut Storberget (A): Jeg takker for svaret.

Vi er i hvert fall fra Arbeiderpartiets side glade for det utgangspunktet Regjeringa har, og som man tilkjennegir i svaret nå. Men jeg tror man skal være obs på at det er i ferd med å feste seg et inntrykk, både i media og blant folk flest, av at reformen bidrar til at politiet blir mer utilgjengelig. Man møter flere ringeklokker, og det blir lenger til polititjenestemannen når man står i en akuttsituasjon. Det er det inntrykket folk får.

Dette er ikke bare et problem i Hedmark, men det er også et problem for hele landet i den grad det skulle skje. Et signal som denne ministeren kan ta med seg til Regjeringa og til justisministeren, må være at nå må vi sikre oss at reformen ikke i seg sjøl bidrar til svekket legitimitet for politiet – og igjen svekket kraft – slik at man faktisk får noe ut av dette og ikke bare får en økning i forhold til budsjettet, men at man kan opprettholde den politiaktiviteten som er svært nødvendig også ute i distriktene.

Statsråd Ingjerd Schou: Politireformens første fase er oppfylt, og aktiviteten er gjennomført og avsluttet i samsvar med den tidsfrist som var gitt av departementet. Det er i fase én lagt et godt grunnlag for oppfyllelse av hovedmålsettingene for politiets innsats, slik de er nedfelt i stortingsmeldingen. En endelig evaluering er lagt til årsskiftet 2004–2005, og jeg må igjen understreke at vi nå er midt inne i iverksettingen av reformen.

For egen del vil jeg si at jeg har i grunnen aldri sett så mye politi tilgjengelig i mitt distrikt som etter reformen.

Knut Storberget (A): Jeg takker igjen for svaret.

Til det siste vil jeg få lov til å kommentere at det er et problem for folk flest at man ser en økning i grenserelatert kriminalitet ute i distriktene, at man ser en økning i miljørelatert kriminalitet, og at man ser en økning i det man kan kalle streifkriminalitet, altså at de kriminelle blir mer mobile. For eksempel opplevde man ved innbrudd i banken i Folldal at det ikke fantes politifolk som kunne dra ut for å sjekke åstedet. Det fins mange små og større steder som faktisk ikke ser så mange politifolk som det sosialministeren tydeligvis har sett.

Det som er mitt signal, og som for så vidt kanskje ikke fordrer noe svar, er at vi nå må sørge for at sjølve prosessen ikke bidrar til svekket tillit til det norske politiet, men at vi også sikrer oss at man opprettholder det lille antall polititjenestemenn som nå betjener norske lensmannskontorer. Det kunne vært interessant om Regjeringa ville bekrefte at antall polititjenestemenn på lensmannskontorene vil bli opprettholdt.

Statsråd Ingjerd Schou: Jeg deler fullt ut spørrerens anliggende når det gjelder tillit til politiet. Folk skal være trygge i forhold til det man opplever som nærmiljøet sitt, og selvfølgelig er kriminalitetsutviklingen noe som Regjeringen tar på alvor.

I mitt hovedsvar bekreftet jeg faktisk at når det gjelder det aktuelle spørsmålet fra representanten Storberget, er det slik at Hedmark politidistrikt altså er uendret etter sammenslåingen av de tre tidligere politidistriktene som i dag utgjør Hedmark politidistrikt – det være seg politistasjoner, lensmannskontorer, lokalisering og det samlede antall stillinger.

Presidenten: Vi går så tilbake til spørsmål 15.