Presidenten: Etter ønske fra samferdselskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Det anses vedtatt.

Anne Berit Andersen (H) (ordfører for saken): Det Dokument nr. 8-forslaget vi nå skal behandle, er framsatt av representantene Kenneth Svendsen, Thore A. Nistad, Per Roar Bredvold og Christopher Stensaker. Saken gjelder utbygging av sammenhengende firefelts motorvei E6 fra Oslo til Trondheim.

Komiteens flertall, alle med unntak av Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, ønsker at Dokument nr. 8-forslaget vedlegges protokollen.

Mindretallet har hvert sitt forslag. Sosialistisk Venstreparti vil avvise saken, og Fremskrittspartiet står naturlig nok på sitt utgangspunkt for dette forslag. Jeg regner med at begge partier vil redegjøre for sitt syn i saken senere i debatten.

Flertallet, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, ser det som helt naturlig at en slik stor sak tas opp i forbindelse med behandlingen av Nasjonal transportplan. Den behandlingen vil starte våren 2004.

Den nevnte veistrekningen er en viktig og tungt trafikkert del av vårt stamveinett.

Vegdirektoratet har i forbindelse med arbeidet med Nasjonal transportplan for perioden 2006-2015 utført en analyse for å avklare hvilke deler av stamveinettet som får behov for utbygging til firefelts vei eller mer i et 30-årsperspektiv. De nye stamveinormalene legger til grunn at det er behov for fire felt når årsdøgntrafikken er mer enn 10 000 kjøretøy.

Legges dette til grunn på denne strekningen, sett i et 30-årsperspektiv, vil Oslo–Øyer og Melhus–Trondheim på E6 ha behov for fire felt eller mer. Dette tilsier en strekning på ca. 250 km. De resterende ca. 290 km vil i et 30-årsperspektiv ha nok med en tofelts vei.

Ser vi på kostnadene knyttet til en fire- eller tofelts vei med stamveisstandard, vil de ligge på rundt 14-15 milliarder kr.

Det er ikke første gang Fremskrittspartiet fremmer slike enorme forslag når det gjelder utbygging av veinettet. Jeg vil bare vise til Dokument nr. 8:134 for 2001-2002, som gjelder utbygging av E6/E18 fra Svinesund/Ørje til Kristiansand til en firefelts vei innen 2010. I tillegg kommer Tønsbergpakken, Listerpakken, osv. – jeg kunne ha regnet opp mange prosjekter. Disse skal de da finansiere kun med statlige midler.

Vi ønsker å kjøre en mer ansvarlig økonomisk politikk. Vi ønsker innenfor de økonomiske rammer vi har til disposisjon, å se hele vårt veinett i sammenheng og prioritere de strekninger som har en årsdøgntrafikk som tilsier firefelts vei. Vi ønsker å ha gode transportkorridorer for næringslivet, og vi ønsker å oppnå nullvisjonen, men vi har ikke en sareptakrukke å øse fra, slik som det synes som Fremskrittspartiet har. Derfor ønsker vi å vedlegge dette forslaget protokollen.

Thore A. Nistad (FrP): I dette Dokument nr. 8-forslaget legges det til grunn at E6 bygges ut til firefelts motorvei på den delen av strekningen som ikke allerede har en slik standard eller bedre.

Det er imidlertid viktig at dersom man ikke går inn for en slik utbygging med en gang eller i nærmeste framtid, må i hvert fall planlegging og lokale utbedringstiltak gjøres, med den overordnede målsetting at veien før eller senere skal bli motorvei.

Nå er konsekvensutredningen for Gardermoen–Moelv ferdig og lagt ut til ettersyn. Konsekvensutredningen konkluderer med at denne strekningen er økonomisk samfunnsnyttig. Resten av strekningen må utredes nå og én gang for alle.

E6 fra Oslo til Trondheim har store feil og mangler. Veien har en usammenhengende veistandard, fra seksfelts hovedvei til tofelts veier med kryssing i plan. Mange av strekningene har en blanding av trafikantgrupper som representerer stor risiko for ulykker. Trafikktettheten er blant de største i landet.

I sentrale deler av Oslo er årsdøgntrafikken, ÅDT, over 70 000. I Trondheim er den oppe i ca. 40 000, og i Lillehammer-området er den over 10 000.

Utbyggingen vil resultere i langt færre trafikkulykker enn nå. Med to felt i hver kjøreretning og fysisk atskilt kjøreløp, midtdeler, vil antall møteulykker reduseres til tilnærmet null. Møteulykkene er som kjent de alvorligste, og de koster samfunnet store beløp hvert år. Spesielt er flere strekninger i Gudbrandsdalen sterkt ulykkesbelastet.

Vi må dessverre slå fast at Norge har Vest-Europas dårligste veinett. Sammenliknet med flere østeuropeiske land kommer Norge dårlig ut. Til og med u-land satser på bedre veistandard, mens Norge, som i dag har penger til å bygge ut en framtidsrettet infrastruktur, lar veinettet forfalle.

Det er veldig trist å høre foregående taler fra Høyre, som nå plutselig ikke har penger til veier i det hele tatt. Jeg husker forrige fireårsperiode, da vi bl.a. laget Nasjonal transportplan. Da var det ikke måte på gode forslag fra Høyre. I dag, når de sitter i regjering, er det i henhold til Nasjonal transportplan altså en manko på 1,4 milliarder kr. Så mye for lovnadene lagt fram i Nasjonal transportplan av Høyre.

Til slutt vil jeg ta opp det forslaget som er tatt inn i innstillingen.

Presidenten: Representanten Thore A. Nistad har tatt opp det forslaget han refererte til.

Geir-Ketil Hansen (SV): Jeg tar ordet for å fremme det forslaget SV har tatt opp, hvor vi foreslår å avvise dette Dokument nr. 8-forslaget.

Jeg skal dvele litt ved dette likevel. Fremskrittspartiet tar nå opp forslag om å bevilge 15 milliarder kr i perioden fram til 2012 til en firefelts motorveg mellom Oslo og Trondheim. I brevet fra departementet går det fram at for 30 mil av denne strekningen er det ikke trafikkgrunnlag nok til å ruste opp til en firefelts motorveg. Det er gode grunner for å ruste opp vegen, men til en firefelts er det ikke trafikkgrunnlag nok. Så kan man stille seg spørsmålet om dette er Fremskrittspartiets prioritering i Nasjonal transportplan, når de tar opp dette forslaget et halvt år før Stortinget skal behandle denne, altså et forslag om 15 milliarder kr til en veg som verken Vegvesenet eller andre, jeg antar heller ikke fylkene, har på sin prioriteringsliste til Nasjonal transportplan.

Samferdselskomiteen har snart reist i samtlige fylker, 15 fylker, og blitt orientert om prioriteringer på samferdselssektoren. Jeg tror ikke jeg overdriver når jeg sier at vi har fått presentert et samlet behov i størrelsesorden 30–40 milliarder kr, på stamveger, riksveger, kortbanenettet, jernbane, over hele sektoren, og det har vært prioriterte prosjekter, som har vært godt begrunnet. I går la de statlige etatene fram sine forslag til prioriteringer innenfor rammen av årets budsjettnivå i perioden fram til 2015, og uten å ha sett forslagene så nøye skulle jeg anta at bare en brøkdel av det som samferdselskomiteen har blitt orientert om er behovet, er innfridd i de forslagene som ble lagt fram. Med det som bakgrunn er det all grunn til å stille spørsmål ved Fremskrittspartiets prioriteringer. Man prioriterer altså en vegstrekning med 15 milliarder kr, noe som ingen har bedt om, og som det ikke er grunnlag for å prioritere når det gjelder trafikken. Da er mine spørsmål til Fremskrittspartiet: Hva skal dette gå på bekostning av? Hva skal skyves ut i tid, eller er dette et forslag som svært godt illustrerer at Fremskrittspartiet ikke er i stand til å prioritere i samferdselspolitikken?

Presidenten: Representanten Geir-Ketil Hansen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg er samd med representanten Nistad og Framstegspartiet i at me alle slit med å følgja opp det me har lovt i Nasjonal transportplan, og at den ekstrasatsinga som Regjeringa lovde i Sem-erklæringa, er vekke.

Men no vil eg stilla spørsmål ved Framstegspartiets eigne rekneferdigheiter, deira eige reknestykke, og gå litt vidare på det representanten Geir-Ketil Hansen var inne på. Etter det eg har forstått, skal Framstegspartiet ha vekk alle bommane i dette landet. Det vil redusera inntektene med ca. 2 milliardar kr i året. Dette prosjektet vil innebera om lag 3 milliardar kr i året i ein niårsperiode. Dei har då brukt opp 5 milliardar kr meir enn oss andre, og så har dei lovt E18 frå svenskegrensa til Kristiansand, som sikkert òg utgjer mange milliardar. Dei har altså brukt opp mykje meir pengar enn det dei sjølve har i sine alternative budsjett, og for eit parti som etter kvart tykkjest å ha ambisjonar om å koma i regjeringskontora, går det ikkje an å oppføra seg sånn. Det går ikkje an å laga eit reknestykke som ikkje heng i hop, og så satsa på at folk ikkje oppdagar det. Me oppdagar at dei lagar eit reknestykke som ikkje går i hop for dei sjølve eingong. Og i tillegg er det slik at Framstegspartiet stemmer for eit budsjett og får gjennomslag for 100–200 millionar ekstra til veg, og det skulle dekkja desse prosjekta, så hadde ein brukt nokre hundre år for å få det til. Så dette er berre lureri.

Odd Holten (KrF): Min første tanke da dette forslaget fra Fremskrittspartiet ble referert i stortingssalen, var om det var et alvorlig ment forslag. Fortsatt må jeg si at det er nærliggende for meg å spekulere i så måte, spesielt når all veiutbygging fra Fremskrittspartiets side skal dekkes over de offentlige budsjetter.

For eksempel i mitt fylke, Østfold, hadde vi ikke kommet i gang med de viktige veiprosjektene, E6 og E18, dersom det var Fremskrittspartiets modell som skulle legges til grunn. Nå er det imidlertid slik at vi kan glede oss over at anleggsarbeidene er i full gang. Det er anleggsdrift på begge disse to viktige veiene. Realismen i Fremskrittspartiets veiutbygging er i beste fall, etter min vurdering, markeringssaker. Som tidligere nevnt har samferdselskomiteen vært på en rekke befaringer i de fleste fylker og fått presentert prosjekter for flere titalls milliarder kroner, og det er ikke dette prosjektet som jeg med frimodighet, på bakgrunn av disse reisene, ville gått tilbake til min stortingsgruppe og foreslått ble prioritert.

I brev fra statsråden pekes det på viktigheten av denne veistrekningen, med mye tungtrafikk, men at forslaget i beste fall måtte avgrenses til å gjelde deler av strekningen Oslo–Trondheim, hvor bl.a. trafikkgrunnlaget er til stede for firefelts motorvei. Et klart flertall peker på at kostnadene knyttet til dette forslaget vil forrykke andre viktige planer over svært lang tid, og som sådan må saken henvises til den kommende rullering av Nasjonal transportplan for perioden 2005–2014. Ut fra dette må anbefalingene bli at Dokument nr. 8:97 vedlegges protokollen, uten at det dermed benektes at god infrastruktur er av stor betydning for hele vårt vidstrakte land hva angår framkommelighet, sikkerhet, bedring av miljø, og ikke minst at vi også bidrar til gjennom et godt veinett å bedre konkurranseforholdene for næringslivet. Derom er det ingen tvil, men det er ikke realisme i forslaget fra Fremskrittspartiet.

Jorunn Ringstad (Sp): Eg skal ikkje bruke veldig mykje tid i debatten her. Eg synest at det som kan seiast å vere positivt i forslaget frå Framstegspartiet, er at ein er oppteken av å sikre gode gjennomgangsårer i landet og å sikre gode vegar for næringslivet.

Men når det er sagt, må ein òg sjå på kva krav ein bør stille til dei ulike strekningane. Som andre òg har vore inne på: Når det her blir sagt at ein skal byggje firefelts veg på heile strekninga Oslo–Trondheim, så stiller ein med ein gong spørsmål om kor realistisk det framlagde forslaget er. Det er òg litt merkeleg at det kjem så kort tid før vi skal behandle revisjonen av Nasjonal transportplan. Det burde vere unødvendig å leggje fram eit forslag som så direkte angår ei stor sak som vi skal behandle om vel eit halvår, og som vil leggje mal for det som gjeld samferdsle i ti år framover.

Etter mitt syn er det nesten eit misbruk av Stortinget si tid når slike forslag blir fremja utan anna grunngjeving enn at ein ynskjer ein firefelts veg, når ein veit at ein har trafikkteljingar som tydeleg seier at her er det ikkje nødvendig med firefelts veg på heile strekninga. Eg meiner òg at her bør vi, når vi har ansvar for det totale samferdsleopplegget i landet, sjå litt på korleis vi brukar ressursane, og ikkje overprioritere på strekningar som kan greie seg med mindre enn det som er føreslått.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Per Roar Bredvold (FrP): Gode, sikre veier er bra for alle, både for dem som bruker veien for å transportere seg selv og sine, og ikke minst for næringslivet. Dette vil si at en god samferdselspolitikk er en god distriktspolitikk.

Fremskrittspartiet ønsker at folk skal kunne bo og leve ute i distriktene slik som i byene. Men for at dette skal være mulig, må Norges veinett ha en god standard. Og for å nå dette målet må det brukes mer midler – noe det ser ut som det bare er Fremskrittspartiet som forstår.

E6 fra Oslo til Trondheim er en av landets viktigste transportårer, mens jernbanen, som går ved siden av, ikke har klart å få passasjerer eller gods av noen stor betydning. Slik ser det også ut til at det vil være i framtiden.

Norge har i dag Vest-Europas dårligste veinett, mens det heller burde være motsatt. Er det noe Norge er avhengig av, er det nettopp et godt veinett. Målet med denne kanskje noe omfattende utbyggingen er bl.a. bedre framkommelighet, bedre trafikksikkerhet, bedre miljø og bedre transportøkonomi. Disse fire punktene gjør at distriktene kan bestå og kanskje også vokse, og at Norges næringsliv kan fortsette å være konkurransedyktig.

Når det gjelder mannskap og utstyr til å gjøre jobben, finnes dette både i Norge og i våre naboland. Og samfunnsøkonomien burde også være til stede.

Jørgen Kosmo hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Hans Gjeisar Kjæstad (H): Det er to viktige forhold ved dette Dokument nr. 8-forslaget. Det ene er vurderingen av firefelts E6 mellom Oslo og Trondheim. Det som gir saken dimensjoner, er imidlertid måten og i hvilken sammenheng saken fremmes på. Det har blitt en utbredt sport blant opposisjonspartier å fremme eller behandle kostnadskrevende tiltak utenfor den budsjettpolitiske dagsordenen. I dette tilfellet er det Fremskrittspartiet og SV som er sportens profilerte utøvere. Uten krav til kostnadsanalyse og synlig sans for sammenligning mellom herværende og alternative veiprosjekter banker man i bordet en kostnadskoloss dimensjonert til 25 000 mill. kr.

Ikke bare er det utenom ordinær statsbudsjettbehandling i Stortinget, men det skjer sågar samtidig med den politiske unnfangelsesprosessen for Nasjonal transportplan, eller rettere: dens rullering. Forslaget føyer seg pent inn i det system – eller mangel på sådant – som synes å ha blitt en del av dagens orden på Stortinget.

Dokument nr. 8-forslaget er intet utpreget eksempel på servil underdanighet til prinsippet om prioritering eller sammenligning mellom ulike tiltak, ingen dukknakket underordning under prinsippet om samlet oversikt og behovet for å skyve noe ned for å kunne skyve noe annet opp på den politiske ønskelisten, ingen falsk beskjedenhet i forhold til prinsippet om flest mulig komponenter for å kunne komplettere en ofte uoversiktlig virkelighet og derigjennom respektfull bruk av skattebetalernes penger. Nei, snarere er det ikke snakk om noe som helst prinsipp, annet enn det prinsipp det er ikke å holde seg med den slags besværligheter som prinsipper ofte kan være.

De er klart det er fristende å koke sammen en velgermeny som kan serveres hver uke, og som kan innveksles i velgerkapital, møysommelig fordelt over det ganske år, uten at tiltaket forstyrres av andre, mer påtrengende, behov – eller forstyrres av den sammenheng som får trollet til å sprekke i møte med lyset fra den flerfoldighet der alle enkeltsaker rettelig hører hjemme. Når prioritetsanalysen helt mangler og budsjettgrunnlaget er som galest, blir statens pengebruk som originalest.

Av respekt for gode kolleger skal jeg ikke engang nevne begrepet inndekning, så irrelevant og anmassende dette begrepet betraktes som i visse politiske kretser. Den politiske forvitringsprosess det vitterlig er å bevilge penger til saker enkeltvis og uten sammenheng, gir mindre for pengene. Høyre ønsker mer for pengene.

Thore A. Nistad (FrP): Det interessante med denne debatten er at ingen i denne salen, unntatt Fremskrittspartiet, har sett det som kom i dag, forslag til Nasjonal transportplan 2006–2015. Der står det på side 11:

«Statens vegvesen anbefaler å konsentrere innsatsen til E6, E18 … Dette er de viktigste hovedtransportårene gjennom landet. Disse vegene har også de høyeste trafikkmengdene og største trafikksikkerhetsproblemene.»

Det er altså ingen av de andre partiene som i det hele tatt har hørt om E6. De sier at ingen har bedt om denne veien. Ingen har bedt om utbedring. Det vil bli veldig interessant når vi til høsten skal behandle videreføring av Nasjonal transportplan.

En annen ting i Nasjonal transportplan er at prognosen for etterslepet, eller det som er mindrebevilget, vil beløpe seg til 2,1 milliarder kr ifølge Vegvesenet. Det står i denne planen, som tydeligvis ingen i dag har sett.

Så var man inne på at vi ikke har gjort noen prognoser. Men alle de prognosene vi hadde i forrige plan, som var gjort av TØI, var jo feil. Trafikken økte mye mer, og nå sier til og med Vegvesenet at de vil prioritere E6, men her vil man altså ikke gjøre det.

Så spør partiene om en del forskjellige ting. Arbeiderpartiet sier at vi vil fjerne alle bommene, og da vil det bli 3 milliarder kr ekstra. Vi har aldri sagt at vi vil fjerne alle bommene. Det har vi aldri sagt. Vi har bare sagt at skal man finansiere en vei med bommer, skal det være gratis å kjøre på den gamle veien som er ved siden av. Men vi godtar at det er en innkreving på en ny hovedvei.

Hva skal vi da gjøre? Og hva skal dette gå på bekostning av? Vi har sagt klart fra at vi ønsker å bruke noen av oljepengene til dette. Hvorfor skal vi salte ned så mange penger i utlandet? I forbindelse med forrige Nasjonal transportplan sa vi at vi ville bruke 5 milliarder kr mer pr. år. Hvis man legger til alt det som var lovet i Nasjonal transportplan for et par år siden – og det som kom fra Vegvesenet i dag, viser minus 2 milliarder kr – begynner faktisk den veien opp til Trondheim nå snart å bli ferdig.

I tillegg til at man ikke oppfyller det man selv har sagt i Nasjonal transportplan, hadde også Bondevik-regjeringen noe som heter Sem-erklæringen. Hva sa man der? Jo, der skulle man selvsagt øke med 600 mill. kr. Hvor har det blitt av dem? Og så anklages Fremskrittspartiet for brudd på avtaler. Vi har pengene. Vi har sagt at vi vil bruke av oljepengene, og det står vi ved.

Eirin Faldet (A): Jeg ble ganske forskrekket over at så erfarne representanter som forslagsstillerne fremmer et slikt forslag, når bl.a. noen av forslagsstillerne sitter i samferdselskomiteen og kan følge med på arbeidsrutinene der, og en vet at Nasjonal transportplan skal rulleres om ganske kort tid. Jeg skal ikke diskutere penger med Fremskrittspartiet, for der tror jeg det er slik at pengene brukes på begge sider. Men jeg har stor sans for at flertallet i komiteen viser til den vanlige arbeidsrutinen i Stortinget, som tilsier at en ser denne saken i sammenheng med Nasjonal transportplan og rulleringen.

Men når jeg tok ordet, var det også fordi det er viktig å sette søkelyset på en strekning som er så ulykkesbelastet som E6. Det bør faktisk engasjere oss alle. Stange kommune og Stange Arbeiderparti har vært svært opptatt av dette, selvsagt på grunn av alle de menneskelige tragediene som en er vitne til. Statsråden har jo selv vært i Hedmark og Oppland, og jeg regner med og har tillit til at statsråden følger nøye med for i det minste å kunne utbedre de verste strekningene, slik at vi får ulykkestallet ned.

Til SV har jeg også lyst til å si: Det er veldig viktig at vi får en firefelts veg i innlandet. Vi har et næringsliv som er helt avhengig av gode transportveger ut og inn av fylket vårt. Uten det er det faktisk ikke liv laga i innlandet. Vi er nødt til å ha gode veger.

Jeg synes det er flott at vi ser litt på de menneskelige tragediene ved ulykker, at vi ser på næringslivets behov for gode veger i innlandet, men jeg må nok gjenta at dette må være en gedigen markeringssak. Jeg tror faktisk ikke at folk tror på det de er vitne til fra Fremskrittspartiet.

Anne Berit Andersen (H): Jeg hadde lyst til, som saksordfører, å ta ordet nå når saken nærmer seg slutten.

Jeg vil gjerne takke flertallet for at det ser viktigheten av å ha et budsjett i balanse. Det er ingen av oss som sier at vi har oppnådd det vi ønsker innen samferdselsbudsjettet. Nei, vi sier – og vi er ærlige – at vi ikke har oppnådd det vi ønsker. Men det er fordi vi ser viktigheten av et stramt budsjett. Det er viktig for kronekursen og for renten. Ser vi fra jul og fram til nå, må jeg si at jeg er stolt av å tilhøre flertallet, når vi ser at renten har gått ned. Og det er på grunn av den politikken som er blitt ført.

Når Fremskrittspartiet bare kan øse ut penger over samferdselsbudsjettet til veier, har jeg lyst til å summere alle de prosjektene som er foreslått fra Fremskrittspartiet, og jeg lurer på om ikke de etter hvert får litt bakoversveis selv.

Når de foreslår hele strekningen E6 fra Oslo til Trondheim som en firefelts motorvei, og vi vet at halvdelen av denne veien i løpet av 30 år ikke oppnår årsdøgntrafikk som tilsier mer enn to felt, da må jeg si jeg lurer på hvilke prioriteringer Fremskrittspartiet foretar. Her er jeg igjen veldig glad for at flertallet ønsker å prioritere de midlene man har til rådighet, der de virkelig trengs.

Siv Jensen (FrP): Jeg har med en viss undring sittet og fulgt denne debatten. Og det jeg registrerer, er at i mangel på gode argumenter for å ha en offensiv samferdselspolitikk, ender mange av politikerne i denne salen opp med å raljere og harselere over forslag som uomtvistelig er nødvendige både for å få fart på verdiskapingen i Norge og for å ta på alvor det man gjør i andre sammenhenger i politikken, nemlig å snakke varmt for Distrikts-Norge og utviklingen der og snakke varmt om behovet for å redusere ulykkesfrekvensen. Og det er åpenbart at det betyr bedre veistandard.

Det mest oppsiktsvekkende av alt er at man i denne salen klarer å gjøre dette til et salderingsspørsmål, vel vitende om at det samlede verdiskapingspotensialet i Norge hadde kommet til å gå dramatisk opp hvis vi, som alle andre land i Vest-Europa har gjort gjennom lang tid, hadde brukt ressursene våre til å forsere utbyggingen av veinettet vårt. Det er helt forunderlig.

Det som burde bekymre samferdselspolitikerne i Stortinget mye mer, er at hver eneste gang man behandler transportplaner, ser man allerede året etter at man ligger på etterskudd finansieringsmessig. Nå er altså transportplanen underfinansiert med godt og vel 2 milliarder kr – hvis jeg ikke husker feil. Det er ikke så fryktelig lenge siden sist den ble revidert og behandlet! Og det får som konsekvens at veidirektøren nå er ute og antyder at hovedfinansieringen i fremtiden blir bompenger, og det til tross for at landets bilister betaler mangfoldige milliarder kr inn i statskassen hvert eneste år. Det henger ikke på greip!

Da synes jeg at det samferdselspolitikerne først burde bekymre seg om, var å sørge for måloppnåelse av de planene de faktisk vedtar, for allerede der kommer vi på etterskudd. Så burde man i mye større grad være offensiv i forseringen av nødvendige veiprosjekter. Det er ingen tvil om at utbygging av E6 er og burde være en prioritert oppgave. Vi ligger langt etter, og det burde rett og slett være litt skamfullt for noen og hver at Norge, som smykker seg med tittelen verdens rikeste land i veldig mange sammenhenger, har en så vanvittig dårlig veistandard som det vi tross alt har, når vi er avhengige av god infrastruktur for å kunne opprettholde bosetting i hele landet, og ikke minst for å kunne ta vare på all den verdiskapingen som skjer rundt omkring i vårt langstrakte land.

Næringslivet rundt omkring har, i hvert fall i alle sammenhenger jeg har sett, vært mye mindre opptatt av lokale stumper og dumper. De har vært opptatt av hovedfartsårene gjennom det sentrale østlandsområdet, slik at de raskere kan komme ut i markedet med sine varer. Det burde være en prioritert oppgave, og det er urovekkende at så få partier i denne salen er opptatt av å gjøre noe med det.

Geir-Ketil Hansen (SV): Jeg vil bare gi et kort svar til angrepet.

Det er riktig at veisjefene har prioritert stamvegnettet, E6 og E18. De har ikke prioritert firefelts motorvei fra Oslo til Kirkenes! De har prioritert å oppgradere E6 til et nivå som er tilpasset trafikkgrunnlaget.

Det som er det forunderlige, og det som er kritikken mot Fremskrittspartiet, er at man prioriterer firefelts motorvei på en strekning som ikke er prioritert av fagmyndighetene, og som, selv om vi hadde fordoblet veibudsjettet i transportplanen, ikke hadde kommet med på prioriteringslisten. Hvis vi hadde gjennomført transportplanen slik den ligger i dag, ville ikke den parsellen som Fremskrittspartiet her prioriterer, kommet med. Det er det forunderlige, og det er det man stiller spørsmål om.

Det er behov for å bevilge 17 milliarder kr for å rassikre det norske veinettet. Det er sannsynligvis behov for å bevilge 1 milliard kr for å oppgradere sikkerheten på kortbanenettet, og det er sannsynligvis behov for å prioritere opp til 20 milliarder kr for å oppgradere riksvegnettet fra kysten og inn til stamvegene. Jeg hadde forstått det bedre om Fremskrittspartiet hadde levert Dokument nr. 8-forslag om det. Men jeg forstår det ikke når man leverer et forslag om å bruke 15 milliarder kr på en veistrekning som overhodet ikke er prioritert, fordi det ikke er trafikkgrunnlag nok.

Petter Løvik (H): Det var representanten Siv Jensen som sa at det meste går ut på å raljere og harselere over Framstegspartiet, og det var det som fekk meg til å be om ordet. Det er langt frå tilfellet.

Det er korrekt at det her er eit sterkt behov for auke i løyvingane til veg, og vi er komne eit stykke på veg dei siste to åra med ein auke på ca. 1,8 milliardar kr totalt på to år i forhold til det nivået vi låg på for to år sidan. Men når Framstegspartiet no, like før handsaminga av Nasjonal transportplan, ved eit Dokument nr. 8-forslag kastar inn forslag om å byggje ein veg til ca. 25 milliardar kr, føler eg at det blir litt lettvint. Uansett kva vi skal byggje framover, må vi inn og prioritere. Det er rett som det har vore sagt, at fagetatane våre seier at E6, E18, E39 og strekninga Oslo–Bergen er dei viktigaste stamvegane, men å putte inn 25 milliardar kr over bordet her i ei av desse strekningane utan å prioritere, synest eg kanskje vitnar om at ein tek det litt for lett, uansett kor mykje pengar ein har.

Når fleirtalet i komiteen ikkje vil avvise dette forslaget, men leggje det ved protokollen, er det fordi vi aktar å ta alle prioriteringar frå alle parti på fullt alvor når vi begynner på prioriteringane i Nasjonal transportplan. Men då må det vere reelle prioriteringar. Å begynne med, som representanten Nistad også var inne på, å ta frå det pensjonsfondet som vi er i ferd med å byggje opp, og som skal betale framtidige pensjonar, og bruke det på tiltak langt utover det som stortingsfleirtalet meiner er rett, vil vere ein fullstendig uansvarleg politikk. Vi skal kome tilbake til desse prioriteringane. Vi skal få auka vegløyvingane. Men vi må ha reelle prioriteringar, uansett kor stor pengekasse vi har å bruke av.

Tor-Arne Strøm (A): Nå synes jeg det begynner å bli bra temperatur i debatten. Det er godt.

Det verserer en del tall for hvor mye man er på etterskudd. Det får man jo se når man skal starte evalueringen av Nasjonal transportplan. Men jeg tror det er viktig at man i hvert fall foretar en skikkelig prioritering. Det er klart at både E6 og E18 er viktige hovedårer.

Så er situasjonen at Fremskrittspartiet, som går så hardt ut og kritiserer de andre for kanskje ikke å ha fylt opp med penger, bevilget mer penger, selv har vært med på de budsjettforlikene som har vært i den senere tid. Jeg synes egentlig at den kritikken må man ta innover seg selv når man har vært med på budsjettforlikene. Jeg synes det blir helt urimelig, og jeg tror det er riktig at man går i seg selv. Hvis man har andre prioriteringer i forhold til samferdselssiden, må man heller komme med det, eventuelt i forbindelse med de forlikene man er med på.

Presidenten: Thore A. Nistad har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad.

Thore A. Nistad (FrP): Jeg har bare hatt ett treminutters innlegg.

Presidenten: Hovedinnlegget pluss et treminutters innlegg blir to innlegg. 1 + 1 = 2. Da er representanten nå oppe for tredje gang. Dette er ikke noe veibudsjett. Dette er taletid. Det blir 1 minutt, vær så god!

Thore A. Nistad (FrP): Det går ikke an å lure presidenten!

Det forunderlige med debatten i dag er ikke at det er SV eller Arbeiderpartiet som tar hardkjøret mot Fremskrittspartiet, men det er Høyre. Av alle partier er det Høyre som her raser mot Fremskrittspartiet. Da kan man virkelig begynne å bli forundret.

Jeg vil bare minne partiet Høyre om at vi akkurat har vært på komitereise nordover. Vi var i Helgeland. Hva sa man der? Jo, man snakket om E6. Alle ville inn på E6. Fra Helgeland er det langt ned til Trondheim. Jeg kan trøste Høyre med at vi snart kommer med et Dokument nr. 8-forslag om veien fra Trondheim og videre nordover. Så får vi se hvordan det går.

Hva vil Høyre? De snakker om pensjonsfond, og om at vi skal ta vare på pengene. Det er greit, men de tapte jo tross alt over 100 milliarder kr på de prioriteringene de gjorde i forbindelse med aksjefondene de satte pengene inn i. Hadde vi bare fått litt av de pengene man tapte – bare lite grann – hadde vi kommet veldig langt.

Så spurte SV om hvorfor vi ikke ville prioritere veiene inn til E6. Vi vil det også, vi. Men det er klart at det ikke hjelper å ha gode veier inn til E6 hvis vi ikke har en god E6!

Ulf Erik Knudsen (FrP): Det var en imponerende matematisk oppvisning man hadde her! Jeg hørte en gang at det i politikken ofte er slik at 2 + 2 = 3, av og til 5, men aldri 4.

Jeg synes det er påfallende at en rekke talere i dag konstaterer problemene. Man uffer og akker seg over ulykkene, og Eirin Faldet henviste til at næringslivet i distriktene er avhengig av gode transportveier. Slik er det i hennes distrikt. Slik er det i mitt distrikt. Men man følger ikke opp med konkrete handlinger og evne og vilje til å øke veibevilgningene. Da kan man ikke forvente at næringslivet skal få bedre kår, eller at antall ulykker skal gå ned. Det eneste andre alternativet er å forby bil. Men det er det vel kanskje bare ett parti i salen som vil ta til orde for.

Kanskje noe av det som er mest oppsiktsvekkende i samferdselspolitikken, er partiet Høyre, som i valgkamp etter valgkamp er på banen med store løfter om kraftige økninger innen veibudsjettene. Men når det kommer til handling, blir det ingenting. Det virker ikke som om de skammer seg engang. Jeg hadde trodd at de kanskje var litt flaue. Jeg må bare si at man dessverre ikke har oppnådd det man trodde man skulle, og så skylder man på stramme budsjetter og klynger seg til det. De stramme budsjettene har bl.a. gitt oss arbeidsledighet og industridød.

Vi har penger til å løfte norsk veisystem. Vi har folk til å bygge. Likevel ser det ut som om stortingsflertallet er handlingslammet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.