Presidenten: Etter ønske fra samferdselskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Odd Holten (KrF) (ordfører for saken): Det er lett å mobilisere atskillig sympati med forslagsstillernes intensjoner bak forslaget om å endre praksis når det gjelder førerkort med begrensning, slik at flere, da særlig eldre mennesker, kan dra nytte av denne ordningen. For de fleste, særlig for dem av oss som bor på steder med dårlig utbygd kollektivtilbud, er det viktig å ha førerkort for å kunne fungere i hverdagen. For mange eldre betyr det livskvalitet å kunne kjøre bil til og fra butikken eller for å kunne besøke venner og familie.

Jeg synes derfor det er svært positivt at det fra veimyndighetenes side har vært arbeidet med egne tilbud rettet mot eldre i form av kurs og informasjon som gir nyttig kunnskap om det å være en god sjåfør og innsikt i hva fysiske endringer som følge av at vi blir eldre, kan bety for sikker kjøring. Disse tiltakene gjør at mange eldre kan beholde førerkortet og være aktive bilister lenger enn de ellers ville ha vært.

Når komiteen har valgt ikke å støtte forslaget fra Inger S. Enger og Jorunn Ringstad, er det ikke fordi vi ikke ønsker at eldre skal få kjøre bil så lenge som mulig, men fordi det av trafikksikkerhetsmessige årsaker ikke er forsvarlig å gi seg inn på en praksis der vanlige førerkort avløses av førerkort med geografisk eller annen begrensning når helsen svekkes fordi man blir eldre.

Det er viktig å holde fast ved prinsippet om at førerkortinnehaveren må miste førerretten når han eller hun ikke lenger fyller helsekravene for ordinært førerkort. I nærmiljøet ferdes ofte skolebarn, barn leker i gatene, og veiene er ofte trange og uoversiktlige. Det er viktig å ha alle sanser i behold når man fører et kjøretøy i et slikt område. Jeg vil derfor advare sterkt mot en mer liberal praksis når det gjelder førerkort med begrensning. Jeg viser i denne sammenheng også til samferdselsministerens klare anbefaling i sakens anledning.

Det er, avslutningsvis, viktig å huske på at mange eldre mennesker er ensomme, og at mangel på transport kan være en årsak til at man ikke kommer seg rundt i lokalmiljøet. Det er viktig at vi legger godt til rette for at eldre mennesker kan delta i det sosiale liv gjennom andre tiltak og ordninger enn det som er foreslått her. Statsråden peker bl.a. på TT-ordningen og kollektivtransport som viktige områder i så måte. Jeg vil også utfordre frivillige lag og organisasjoner til å organisere kjøring for eldre i lokalmiljøet, f.eks. når det er ulike former for kulturbegivenheter.

Trafikksikkerhet må alltid komme først. I denne saken er anbefalingen klar: En endret og mer liberal praksis når det gjelder førerkort med begrensning, vil kunne føre til svekket trafikksikkerhet.

I denne forbindelse henviser jeg til forslaget som er anbefalt av flertallet.

Anne Berit Andersen (H): Det er med en viss overraskelse jeg leser dette Dokument nr. 8-forslaget fra Senterpartiet, som i komiteen har fått støtte fra Fremskrittspartiet.

Jeg ble overrasket over at nevnte partier vil endre praksis når det gjelder bruk av førerkort med begrensning, slik at flere kan benytte ordningen. Det bl.a. Senterpartiet er opptatt av, er at flere eldre bilister skal kunne benytte ordningen med begrenset førerkort innenfor et avgrenset område.

Jeg har full forståelse for at eldre ønsker å beholde sertifikatet så lenge som mulig, men for meg er det trygghet og sikkerhet som kommer i første rekke. Vi har alle nullvisjonen som mål, og da må våre regler og forskrifter håndteres strengt.

Det er i dag ordninger som kan føre til førerkort med geografisk begrensning. Hovedregelen når førerkortinnehaveren ikke lenger oppfyller helsekravene for ordinært førerkort, er at førerretten mistes. Her ligger likevel en åpning. Etter søknad kan Vegdirektoratet utstede førerkort med geografisk begrensning. Før dette utstedes, må helsemyndighetene gi unntak fra helsekravene. Fylkeslegens unntak er nødvendig, men ikke tilstrekkelig for å få kjørekort med begrensning.

Det er viktig at vi har en streng holdning til førerkort med begrensning. Det gjelder sikkerhet og trygghet både for føreren og for medtrafikanter. Derfor ønsker vi ikke en mer liberal praksis på dette området.

At eldre har behov for å komme i butikker eller delta på andre sosiale arrangementer utenom sitt hjem, har jeg forståelse for, men da må vi, som saksordføreren sa, la dem kunne benytte seg av kollektivtransport eller f.eks. TT-ordningen.

Thore A. Nistad (FrP): Forslaget fra Senterpartiet om å endre praksis når det gjelder førerkort med begrensning, slik at flere kan dra nytte av denne ordningen, er et godt forslag, og Senterpartiet fortjener honnør for dette. Fremskrittspartiet støtter da også forslaget.

Fremskrittspartiet forventer at en utvidet bruk av ordningen med begrenset førerkort må praktiseres slik at også flere eldre kan få førerkortet. Det må i hovedsak skje ved at personer som i dag ikke ville fått førerkort, kan få et begrenset førerkort, og at personer som står i fare for å miste sitt ordinære førerkort, kan beholde førerkortet for ett geografisk begrenset område.

Jeg viser til forslaget som er tatt inn på side 2 i innstillingen.

Presidenten: Representanten Thore A. Nistad har tatt opp det forslaget han refererte til.

Jorunn Ringstad (Sp): Tiltak for å gjere tryggleiken i trafikken best mogeleg er viktige tema i trafikksamanheng. Dokument 8:90 frå Inger S. Enger og meg sjølv er eit innspel i debatten om trafikktryggleik.

Eg har merka meg at fleirtalet i komiteen, alle bortsett frå Framstegspartiet og Senterpartiet, strekar under at trafikktryggleik for førar sjølv og medtrafikantar må kome fyrst når helsa blir svekt som følgje av naturleg aldringsprosess og evna til å føre køyretøy blir nedsett. Med denne argumentasjonen åtvarar fleirtalet mot ein meir liberal praksis når det gjeld førarkort med avgrensing.

Det er nettopp ut frå trafikktryggleiksgrunnar vi bør gjere det enklare å bruke ordninga med avgrensa førarkort. Eg vil påstå at med auka bruk av avgrensa førarkort vil trafikkrisikoen bli redusert.

Avgrensa førarkort er ikkje noko nytt. Det er opning for dette også i dag. Men i dag er det svært strenge reglar og ei svær papirmølle å kome gjennom. Difor er det eit svært lavt tal slike førarkort som blir innvilga kvart år. Mange orkar kort og godt ikkje å setje i gang prosessen og papirmølla.

I dag kan vi i utgangspunktet få eit evigvarande førarkort når vi tek førarkort som 18-åringar. Frå 70-årsalderen må vi rett nok ha helseattest for å få fortsetje å køyre. I dag er det difor legane som i fyrste rekkje avgjer om eldre får fortsetje å køyre. Dette veit vi kan vere vanskelege avvegingar for legane. Når alternativet til å få fortsetje å køyre er å måtte levere inn førarkortet, skjer det nok at enkelte legar let for mange få behalde eit vanleg førarkort. Dersom alternativet til å få behalde førarkortet ikkje er å måtte gi det frå seg, men å få eit geografisk avgrensa førarkort, kan dette vere ein måte å sikre at trafikantar som ikkje meistrar dei mest kompliserte trafikksituasjonane, berre køyrer i trafikk som er lettare å takle. Dette synet har støtte frå mange som arbeider innanfor Trygg Trafikk, trafikkopplæring osb.

Bilkøyring er for mange ein vesentleg faktor for oppleving av god livskvalitet. For dei som har køyrt bil gjennom eit langt liv og er avhengige av å bruke bil for å kome seg til butikken, hente post eller treffe venner, vil det å få lov å køyre i nærmiljøet vere svært viktig. Det kan vere fullt forsvarleg å la ein person få køyre bil i nærmiljøet, medan det kan vere livsfarleg å sleppe same personen ut i bytrafikk eller på ein motorveg med høg fart og der dei trafikale utfordringane set mykje større krav til sansar og reaksjonsevne.

Ofte er det slik at dei som kanskje er mest avhengige av å kunne fortsetje med bilkøyring, bur i distrikta. Mykje av tenestetilbodet er sentralisert, avstandane er store, og det er få eller ingen kollektivtilbod. Folk bur spreidd, og det er difor heller ikkje mange bilførarar å sitje på med for å nå viktige tenestetilbod eller delta i sosiale samankomstar.

Når det av enkelte representantar blir vist til at ein kan bruke kollektive eller andre ordningar, må desse representantane innsjå at dei ordningane dei viser til, er veldig mangelfulle mange stader i landet.

Det vi veit, er at trafikkbiletet ikkje er like komplisert i grisgrente strøk som i meir trafikktette område. Lokal geografisk kunnskap reduserer òg vanskegraden og gjer at ein kan bruke mindre energi på å finne ut kvar vegen går vidare. Dette gjer at det kan vere heilt forsvarleg med eit geografisk førarkort som gjev deg rett til å køyre i nærmiljøet.

Men også ved avgrensa førarkort må det føretakast ei helsevurdering. Sjølvsagt skal ikkje avgrensa førarkort vere eit alternativ for den som er totalt ueigna som sjåfør, og dette må gjelde både yngre og eldre. Eit geografisk avgrensa førarkort kan vere eit alternativ til å måtte levere inn førarkortet. Det kan vere eit godt alternativ, i staden for å la ein person framleis få ha eit førarkort utan avgrensing, når legen er i tvil om avgjerda som skal takast.

Framstegspartiet har i innstillinga ein merknad om at dei ynskjer ein utvida bruk av ordninga, slik at fleire kan få førarkort. Framstegspartiet ynskjer både at personar som i dag står i fare for å miste ordinært førarkort, får behalde det, og at personar som i dag ikkje ville fått førarkort, får avgrensa førarkort. Senterpartiet har ikkje gått inn i denne merknaden. Vi har valt å konsentrere forslaget til å gjelde dei som med fordel kan få geografisk avgrensa førarkort i staden for å miste førarkortet eller, noko som kan vere verre i trafikksituasjonen, framleis få ha ordinært førarkort, som kan vere trafikkfarleg både for personen sjølv og medtrafikantar.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Berre nokre få ord på slutten av debatten. Eg er sjølvsagt samd med saksordføraren i argumentasjonen for å gå mot dette forslaget og i argumentasjonen frå representanten Anne Berit Andersen. I motsetnad til representanten Andersen er eg ikkje forbausa over forslaget. Eg tykkjer det er ein god idé, for så vidt, men eg trur det er eit gale forslag. Eg er heilt sikker på at intensjonen er god. Førarkort for eldre gjeld jo stadig fleire. Dei som er eldre no, tilhøyrer ein generasjon der dei fleste kvinnene ikkje har sertifikat. I vår generasjon vil alle kvinnene òg ha sertifikat, og dersom me skulle gå inn for denne ordninga, ville det jammen verta mange eldre på vegane med meir eller mindre avgrensa sertifikat.

Eg kjenner veldig mange eldre – det har noko med alderen min å gjera – og eg lurer på om dette er eit problem. Nei, eg trur ikkje det. For dei eg kjenner, er det ikkje noko problem, for dei lagar sjølve sine avgrensingar etter kvart. Dei sluttar å køyra vegar der det er rundkøyring, dei køyrer ikkje lenger til byen, dei køyrer berre på kjende stader, og så vert det mindre og mindre køyring, og til slutt kokar det ned til å køyra til butikken og eldresenteret. Dei lagar sine eigne avgrensingar etter kvart når dei kjenner det er naudsynt. Eg har faktisk opplevd nære familiemedlemer som har vorte glade då dei ikkje fekk den nye helseattesten. Det var på ein måte godt å sleppa, for dei hadde vore redde for å køyra. Eg opplever difor ikkje dette som eit stort problem. Og eg må seia at eg i kvardagen ofte tenkjer når eg ser eldre som køyrer, eller når eg køyrer med eldre: Oj! Kor lenge kan dette gå – eg vonar legane snart seier nei.

Eg er glad for at eg har sloppe å vera den som seier nei. Men eg må seia at eg bekymrar meg mykje oftare over at det er mange med dårlege køyreferdigheiter og òg over ein del av dei eldre som er farlege i trafikken, enn over det motsette, at dei ikkje skal få køyra.

Eg er samd i at det er viktig at eldre folk kjem seg ut. Det må me leggja til rette for. I min kommune er det allereie slik, i at «eldre hjelper eldre». Der kan ein berre ringja og seia at ein gjerne vil ha nokon til å vera med til butikken eller til sjukehuset, og så kjem det nokon som køyrer, og ein betaler ein eigendel som truleg er mindre enn det ein betaler på bussen. Ordninga er der. TT-kortet er ei anna ordning som gjev folk tryggleik. Og så har jo dei fleste eldre nokon som bryr seg om dei, slik at når dei sjølve ikkje kan køyra, kjem det nokon som køyrer dei. Det er det òg viktig å halda fram med.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Hans Gjeisar Kjæstad (H): Muligheten for å kjøre bil øker trivsel og sikrer livsutfoldelse for de fleste nordmenn. Det bør ligge svært strenge kriterier til grunn før staten går inn og fratar førerkort uten at fører har vært skyld i trafikkulykke. Fødselsdato alene må ikke føre til uvettig formynderi. Vi vet at den største personskadehyppighet har førerkategorien på den motsatte side av aldersskalaen.

Stort sett er eldres problem i trafikken selvregulerende. Den overveldende majoritet av førere føler selv når aldringsprosessen gjør dem uegnet bak rattet. Økt reaksjonstid kompenseres ved lavere fart, dårligere mørkesyn kompenseres ved at man unngår mørkekjøring, dårligere orienteringsevne kompenseres ved at man tar venner med på turen, risikoatferd erstattes med lavere testosteronnivå, osv. Derfor bør staten ligge unna førere som ikke er innblandet i ulykker, med mindre det er åpenbart for alle at personlige egenskaper er til hinder for fortsatt bilbruk. Inndragelse av førerkort er tap av en helt sentral borgerrett. Ikke minst gjelder det førere i områder med dårlig kollektivtilbud.

Dette tror jeg stort sett er situasjonen i dag. Norske leger har vett nok til å forstå at livstidsdom uten bil ikke skal idømmes uten superb begrunnelse. Har jeg rett i at dette er dagens situasjon, skulle det ikke være rimelig rom for den ytterligere liberalisering som Senterpartiet foreslår. Også i dag er det mulighet for førerkort med geografisk begrensning, om enn på strenge vilkår. Svakheten ved Senterpartiets forslag ligger i at det ikke engang er gjort forsøk på en situasjonsbeskrivelse som viser at norske leger ikke utviser den liberalitet og den klokskap eldre førere og norsk trafikksikkerhet fortjener.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.