Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 15 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet og Høyre 15 minutter hver, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti 10 minutter hver og Senterpartiet, Venstre og Kystpartiet 5 minutter hver.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe, og etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Øystein Hedstrøm (FrP) (ordfører for saken): I Dokument nr. 8:64 blir det foreslått å fremlegge en uavhengig statusrapport om IT- og kunnskapssenteret på Fornebu. Man ønsker en vurdering av om senteret har hatt en utvikling i tråd med Stortingets intensjoner. Videre ønskes en analyse av prosjektets konsept og egnethet som næringspolitisk virkemiddel.

Sosialistisk Venstrepartis begrunnelse for forslaget er bl.a. å rette søkelyset mot et prosjekt partiet mener mangler oppfyllelse av de målsettinger og visjoner som er blitt lansert. Partiet mener etableringen av kunnskapssenteret skjedde på grunnlag av antakelser om senterets næringspolitiske effekter som hadde begrenset realisme.

Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet gir sin støtte til Sosialistisk Venstrepartis forslag om en statusrapport for IT- og kunnskapssenteret på Fornebu. Høyre og Kristelig Folkeparti viser til sitt primære standpunkt for etableringen av et kunnskapssenter, men gir for øvrig ingen begrunnelse for hvorfor man ønsker en statusrapport på nåværende tidspunkt. Jeg regner med at de respektive partiers representanter vil utdype sine standpunkter og synspunkter i debatten.

Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet utgjorde det flertall som stod bak vedtaket om å realisere senteret gjennom et felles eierskap mellom staten og private interessenter. I forslaget fra Sosialistisk Venstreparti påstås det at IT Fornebu skulle bruke fem år på å utvikle den nyskapingsånd som Silicon Valley har brukt 60 år på å oppnå. Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet finner grunn til i sine merknader i innstillingen å presisere hva som er realitetene når det gjelder tidsperspektiv og utvikling.

Stortinget fattet sitt vedtak 7. mars 2000. Etter avtalen skulle det gå åtte uker til IT Fornebu Eiendom AS overtok tomtearealet på Fornebu. Overtakelsen ble imidlertid utsatt på grunn av gjennomgang av avtaleverket av EFTAs overvåkningsorgan ESA og uavklarte rettighetsforhold mellom staten og Oslo kommune. Overtakelsen skjedde dermed 29. juni 2001, altså 16 måneder etter Stortingets vedtak og 14 måneder etter planlagt overtakelsesdato. IT Fornebu Eiendom har således hatt eiendommen til rådighet i ett år og elleve måneder. I denne perioden er terminalbygget på Fornebu ombygd, det er utarbeidet helhetsplan for utvikling av IT- og kunnskaps- og innovasjonssenteret, og aktiviteten er kommet i gang med leietakere innen forsknings- og næringsvirksomhet. I tillegg har IT Fornebu arbeidet med å bygge ut et kontaktnett spesielt mot det regionale kunnskapsparkmiljøet, samt gjennomført flere prosjekter for å tilrettelegge for den interaksjon som på sikt skal foregå mellom forskning, utdanning og næringsvirksomhet innenfor kunnskapssenteret. Et eksempel er etableringen av IT Fornebu Inkubator AS, trolig Norges mest kapitalsterke inkubator for nyskapingsbedrifter.

Hva er blitt forespeilet når det gjelder utviklingen av senteret? I mai 1999 skriver IT Fornebu i sitt tilbud om etablering av et kunnskaps- og innovasjonssenter på Fornebu at man har det ønske å ha utviklet et av Europas mest attraktive kunnskaps- og innovasjonssenter innen 2005. Dette var basert på at man kunne ferdigstille de første prosjektene i 2000, dvs. et år etter forutsatt overtakelse, og at fase 1 av utbyggingen ville være ferdigstilt i 2005. Hvis man justerer målsettingen for denne utsettelsen prosjektet uforskyldt er påført, skal fase 1 kunne ferdigstilles medio 2007. Fase 2 av utbyggingen var forutsatt å ta nye fem år, og vil altså nå kunne settes i verk medio 2012. Hovedpoenget i denne sammenheng er at senteret hele tiden har vært forutsatt som et langsiktig prosjekt. Både staten og de private har gått inn med den klare forutsetning at det gradvis skulle bygges opp et miljø for kunnskapsintensiv nyskaping, og at kunnskapssenteret skulle utvikles til en innovasjonslandsby på lang sikt. I avtalen mellom IT Fornebu og IT Fornebu Eiendom fremkommer det at prosjektet har et 15-årsperspektiv. Hovedavtalen mellom staten og IT Fornebu Technoport viser til denne samarbeidsavtalen for konkretisering av IT Fornebu og IT Fornebu Eiendoms plikter for å realisere senterets visjon og mål.

Forslagsstillerne mener videre at det er konstatert at prosjektet lider av mangel på leietakere, at troen på prosjektet er borte, og at det er reist kritikk mot senterets egnethet som politisk virkemiddel.

Angående leietakersituasjonen er terminalbygget ferdigstilt med 10 000 m2 kontorlokaler, og i tillegg er det nylig ferdigstilt 13 000 m2 nye lokaler. De første 10 000 m2 er utleid, og man har nå, med de seks siste nye leietakerne i mai måned kunnet leie ut til sammen 13 000 m2 av de 23 000 m2 som er ferdig utbygd.

Senteret har nå sakte, men sikkert bygd opp et miljø av småbedrifter, primært innen IT-sektoren, et høykompetent forskningssenter – Simula-senteret – og en inkubator. Således er faktisk IT-senteret kommet i gang hva gjelder både antall leietakere og ikke minst sammensetningen av leietakere, selv om det er mye som gjenstår. Det bør likevel understrekes at utleiesituasjonen ikke er den samme som for noen år siden. Dette problemet sliter IT Fornebu med, liksom Telenor og resten av Lysaker-miljøet. Men problemet er ikke isolert til dette prosjektet eller denne regionen. Det samme problemet sliter man med i hele Oslo-regionen, samt i de større byene for øvrig.

IT Fornebu-initiativet ville således stått overfor et problem i tiden fremover hvis det var basert på kortsiktig økonomisk gevinst. Situasjonen er imidlertid slik at dette prosjektet er basert på en langsiktig satsing, og selskapene er kapitalisert på en slik måte at man kommer over svingninger i markedet. Nettopp det at IT Fornebu Eiendom fortsetter ferdigstillelsen av terminalbygget, viser at man bygger for et fremtidig marked, altså at man er i posisjon til å tilby gode lokaler i et sammensatt miljø av forskning, utdanning og næringsvirksomhet når etterspørselen etter hvert vil komme tilbake. IT Fornebu holder således visjonen oppe selv i nedgangstider, nettopp i erkjennelsen av at det også i slike tider virkelig er viktig å forsøke å skape et grunnlag for utvikling av fremtidig næringsvirksomhet.

Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet vil understreke at det var bred oppslutning – alle partier unntatt Sosialistisk Venstreparti – om at det skulle etableres et IT- og kunnskapssenter på Fornebu. De forutsetninger som Stortinget la til grunn gjennom vedtak, er blitt gjennomført så langt det er mulig på den korte tiden som har gått, og under de rådende forhold. Det har heller ikke skjedd noe som tilsier at det foreligger et behov for en statusgjennomgang eller nye vurderinger fra Stortingets side. Mer uro og tvil kan bare bidra til å skade utviklingen av senteret.

Hadde en slik statusgjennomgang og vurdering vært ønsket på et helhetlig grunnlag, ville flere partier stilt seg positive. Vi ville støttet et opplegg som omfattet en analyse og statusrapport av de mange satsingene som er gjort i Norge i form av forskningsparker og næringshager mv., f.eks. i regi av SIVA. En helhetlig gjennomgang av erfaringene fra ulike kompetansesentra bør ikke bare gi en vurdering av fortiden, men også av kunnskap som kan fungere som et bidrag til å styrke norsk næringsliv i tiden som kommer.

En omfattende evaluering som analyserer erfaringer fra kunnskapssentra og foretar vurderinger av utviklingstrekk fremfor ensidig å vurdere IT- og kunnskapssenteret på Fornebu, hvor eiendommene ble overtatt for 23 måneder siden og er i en oppstartsfase, vil være verdifullt. En kartlegging av erfaringer og lærdommer fra slike satsinger vil være nyttige innspill også til en debatt om virkemiddelbruken i norsk næringsliv. Slike analyser legges til grunn for næringspolitikken i mange andre land.

På vegne av Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet vil jeg ta opp forslagene nr. 1 og 2, som er referert i innstillingen.

Presidenten: Representanten Øystein Hedstrøm har tatt opp de forslagene han selv har referert til.

Grethe Fossli (A): I Budsjett-innst. S. nr. 2 for 1997-1998 fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen kan en lese følgende:

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, støtter planene om en opprettelse av et nasjonalt IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Formålet er å skape et senter av internasjonal betydning som skal bidra til ny næringsvirksomhet og nye utdanningsfunksjoner i samspill mellom forskning, utdanning og næring. Flertallet legger avgjørende vekt på at det bygges et nettverkssamarbeid som sikrer en tilstrekkelig informasjons- og kompetanseflyt mellom de internasjonale, nasjonale og lokale miljøene.»

Et stort flertall i Stortinget var enig om det og hadde visjoner for IT- og kunnskapssenteret på Fornebu.

Som Per Morten Vigtel, sekretariatsleder i Norsk Investorforum, sier i en kronikk i VG i dag:

«IT Fornebu er faktisk et forsøk på å skape et konsept som skal gjøre det mulig å realisere det alle forskningsparkene etterlyste – å tiltrekke private, kompetente investorer til denne type prosjekter.»

SV har hele tiden vært imot etableringen av IT- og kunnskapssenteret på Fornebu. Det har de gitt tydelig uttrykk for gjentatte ganger. Men av og til kan en lure på hvor mange omkamper en skal ta i Stortinget om en sak en er uenig i. Dette fører bare til negative resultater og negativ omtale av en næring som i dag sliter, og som i stedet burde ha et løft.

IT- og kunnskapssenteret på Fornebu føler jeg er en slik sak. Som flertallet i komiteen sier i merknadene, er dette tiende gangen vi behandler dette IT-senteret, og allikevel sier forslagsstillerne at senteret aldri ble gitt en skikkelig vurdering. Nå har ikke jeg alle dokumentene på denne saken, men når en tenker på alle de behandlingene som har vært, kan en vel si at dette er en feil beskrivelse av saken. Riktignok ble det aldri gitt en detaljert beskrivelse av hvor mange arbeidsplasser, hvor mange bedrifter osv. som skulle etableres, og over hvor lang tid, men IT-senteret ble planlagt og vedtatt da IT-næringen var på vei oppover og alle levde i skyene. Etter den tid har mye skjedd i markedet. Det har vært konkurser, og mange av dem som da jobbet i IT-bransjen, er enten arbeidsledige eller har funnet seg jobb i andre næringer.

Jeg synes det er trist at vi igjen skal diskutere denne saken, og at man forlanger at kunnskapssenteret skal opp og stå allerede etter så kort tid, som saksordføreren nevnte i sitt innlegg.

For øvrig kan jeg opplyse at i løpet av sommeren vil fem nye leietakere flytte inn på dette området, og disse vil fylle opp nye 3 200 m2. Samtlige av de fem er IT-bedrifter. I den forbindelse sier markedssjef Kjetil Krutnes i IT Fornebu Eiendom følgende til Computerworld den 2. juni, altså for et par dager siden:

«I dagens marked er vi godt fornøyd med en betydelig økning i det utleide arealet. Det litt dystre bildet som av og til tegnes av IT Fornebu i media, stemmer ikke helt med vår oppfatning. IT Fornebu-prosjektet er på rett vei.»

Jeg synes det er trist at vi hele tiden skal gi negative signaler ut til media og omverdenen om IT Fornebu. Det gjør det jo ikke lettere for dem som skal trekke til seg nye bedrifter. Men som artikkelen i Computerworld viser, er det heldigvis noen som ikke bryr seg om den negative omtalen, heldigvis er det noen som ser en framtid for IT Fornebu, og som sier som daglig leder Erik Lothe i Systek, en av de bedriftene som skal flytte inn:

«IT Fornebu kan tilby et teknologisk miljø i dag og vi tror senteret kan bli veldig bra fremover. Det er flere interessante firmaer her vi kunne tenke oss å samarbeide med.»

I tillegg er det grunn til å gi honnør til Næringsdepartementet, som ikke hadde innvendinger mot at det også blir etablert et legesenter på Fornebu. Dette gjør at senteret blir enda mer attraktivt for bedrifter å flytte til.

Vi registrerer at flertallet går inn for at det innen ett år skal framlegges en statusrapport om IT- og kunnskapssenteret på Fornebu, at en skal legge vekt på å få en vurdering av om utviklingen av senteret er i tråd med Stortingets intensjoner, og analysere om prosjektets konsept som næringspolitisk virkemiddel har virket som forutsatt.

Det er vanskelig å foreta en slik analyse når man også må ta hensyn til det som har skjedd i næringslivet. Men jeg håper at en slik statusrapport i hvert fall fører til noe positivt, at man gjør det til en positiv sak, slik at IT- og kunnskapssenteret på Fornebu kan få en framtid og kan få utvikle seg som Stortinget ønsket.

Ivar Kristiansen (H): Innledningsvis vil jeg bare stille spørsmål om hvorfor man så durabelig kjemper mot å få en statusgjennomgang av denne saken. Hvis det er noe man har grunn til å være redd for eller frykte, har jeg til en viss grad forståelse for det, men dette forslaget fra Sosialistisk Venstreparti burde egentlig ha fått unison tilslutning.

Jeg registrerer også, når jeg hører representantene Hedstrøm og Fossli, at hovedargumentet for at det ikke gikk som det skulle gå, er en slags «bad timing». Det skal vi ikke underslå faktisk er et argument som man kan velge å lytte til, men da får man ta begrepet «bad timing» med seg i alle sammenhenger, også når man diskuterer norsk ledighet og andre faktorer som man presenterer som bestselgere i disse dager for hvorfor det går som det går.

Vårt poeng har vært at vi under behandlingen av IT Fornebu-saken var av den oppfatning at en slik etablering best kunne gjøres ved å selge statens eiendommer på Fornebu til høystbydende, med en generell IT-føring for bruken av eiendommene. En slik fremgangsmåte ville ha sikret at bedriftene som etablerte seg på Fornebu, også ville være av dem som hadde størst tro på visjonen om et IT- og kunnskapssenter, et kunnskapssenter som ville bygge på et frivillig samspill mellom IKT-basert og nyskapingsorientert næringsliv og forsknings- og utviklingsmiljøer, som ville gi positive ringvirkninger for IKT-sektoren i Norge. Slik ville altså ikke Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet det.

Det er ikke med noen fryd, i hvert fall ikke skadefryd, man kan slå fast i dag at det ikke gikk slik det burde ha gått. Men det må være lov, med det politiske råkjøret da man valgte å detaljstyre den sittende regjering gjennom flere runder i 1999 og 2000, å minne Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet om hvordan dette gikk. Og med det politiske råkjøret man valgte, og den politiske utpeking fra Stortinget av hva som kom til å bli, og burde bli, den kommende vinnernæring i Norge, samtidig som vi fikk et nytt begrep, et nytt hopehav av politikere og forretningsfolk i tippeligaklassen i Norge, må det være all grunn til i dag å få lov til å minne forsamlingen om at i hvert fall noen av dem som ble betegnet som puslete, negative, mot nyskaping osv., advarte mot hvordan dette kunne gå. Man valgte nærmest å forfordele enkelte, som ble i stand til å skaffe seg vignett og status som Norges beste lobbyorganisasjon med direkte adgang til dem som klarte å utgjøre et flertall i denne salen i dette spørsmålet. Man klarte altså nærmest å ruse dette flertallskonsortiet med høystemte bilder av et Silicon Valley in Norway, eller et Nokia, ved å henvise til hva som hadde skjedd i Oulu, og si at dette kan ikke dere opptre puslete overfor når vi vil etablere dette på det som er indrefileten i det norske eiendomsområde, nemlig Fornebu-parken. At man galant glemte at deler av dette området skulle brukes til egenkapital for finansiering av Gardermoen, anser jeg i denne sammenhengen for ikke å ha så veldig mye med saken å gjøre. Men dette illustrerer litt hvordan milliardbeløpene henger løst i skjorteermene, hvis man lar seg beruse av en høystemt idé.

En av dem som lyktes med denne beruselsen, var jo Fred. Olsen. Han har lyktes på mange områder, men mest i det våte element. På fastlandet har det – i hvert fall tidvis ikke – alltid gått som han har postulert.

Da Fred. Olsen lanserte sine formuleringer i IT Fornebus næringspolitiske dokument fra 1999, som er hele bakgrunnsdokumentet for den politiske faneflukt som skaffet flertall fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiets side, het det:

«Et tekno-økonomisk paradigmeskifte er en innovasjon som er så dyptgripende at den endrer verdikjedene i så godt som alle næringer.»

«Det saken gjelder er nødvendigheten av å finne løsninger som reduserer gapet mellom velferdsstatens behov og samfunnets evne til å skape verdier som kan finansiere disse behovene.»

«Fornebu er ikke bare et sted, men også en idé. Fornebu er synonymt med et knippe av nye næringspolitiske tiltak basert på en forståelse av en endret økonomisk virkelighet. Formålet med Fornebu som Idé er å skape konkrete virkemidler, institusjoner og nettverk for å møte en rekke nye utfordringer som Norge står overfor ved årtusenskiftet.»

Man lanserte et bilde av at allerede i 2005 skulle Fornebu fremstå som Europas mest attraktive kunnskapssenter, ifølge initiativtagerne, disse tippeligaøkonomene, investorene og eierne i Norge, som via sitt hopehav med Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet fikk gjennomslag i denne salen, som utstyrte virkemiddelapparatet med det tyngste økonomiske instrument, SIVA, som noen gang har vært lansert og gjennomført i Norge, for å skape denne høystemte Fred. Olsen-ideen ute på Fornebu-området, denne eiendommens indrefilet i Norge. Da må det være til å forstå at noen politisk ønsker å pirke i denne saken, og i alle fall få lov å tillate seg å stille spørsmålet: Hvorfor gikk det ikke sånn?

Det må være lov å få en gjennomgang på dette området når vi ser hvilket resultat en statlig detaljstyrt policy-utvikling kan gi, hvordan vi gjennom å åpne den statlige pengesekken er i stand til å favorisere enkeltkrefter foran andre, som man gjennom virkemiddelapparatet og i sak etter sak er nødt til å tildele avslagsdokumenter. Man valgte så i den grad å detaljstyre at man fant ut at når Regjeringen la frem et arealtilbud på 316 dekar, altså de kvadratmeterne som staten eide på Fornebu, og stilte det arealet til disposisjon, fant Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet ut at dette var for puslete – 500 dekar var et mer høvelig areal. At det daværende stortingsflertall valgte å overstyre Regjeringen ved å tildele konseptet til IT Fornebu Technoport fremfor til det innstilte Nettverk Fornebu, er en annen side av saken. Men når IT Fornebu Technoport samtidig fant ut at selv 500 dekar var for puslete, 605 dekar var mer hensiktsmessig, skjønner jeg at litt av forretningsideen etter ikke å nå de mål man har satt seg, nå mer går ut på å finne ut av bruksanvendelse og arealdisponering for eiendomsutvikling ute på Fornebu. Og så bruker man som et tungt begrep her noen få tusen kvadratmeter, ved å si at med disse 20 000 m2 i Terminalbygget, selv om det ikke er fullt dekket opp, går det videre. Man viser til en fremgang, man har passert 10 000 m2. Det skulle sannelig bare mangle at det som er fremstilt som det mest attraktive næringsarealet i Norge, ikke skulle fremstå som relativt attraktivt, selv i tider som disse.

Når vi ønsker en gjennomgang av saken, er det også for at den må kunne være et eksempel for ettertiden, at norske politikere skal være forsiktig med å bidra med sin pengesekk, med å bidra til å være med og peke ut vinnersektorer for noen få og vinnersektorer for fremtiden. Man skal også i ettertid kunne se at vi må ha en åpen dør for alle som ønsker næringsutvikling, hvor som helst i dette landet, at det ikke skal være slik at det er de som er best på å nå opp og frem, som skal være de som først og fremst skal få anledning til å lykkes i denne sammenheng. Derfor bør IT Fornebu-prosjektet få den nødvendige belysningen og for ettertiden fremstå som et eksempel på hvordan man ikke skal drive statlig næringspolitikk.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Grethe Fossli (A): Når jeg hører innlegget fra representanten Kristiansen, er det fristende å minne ham på at Høyre også var med i det flertallet jeg siterte i begynnelsen av mitt innlegg. Men jeg forstår at det er den statlige medvirkningen som gjør det vanskelig for Kristiansen å akseptere situasjonen.

Jeg har lyst til å sitere fra et innlegg i Asker og Bærums Budstikke i går, hvor adm. dir. Per Kr. Jacobsen i IT Fornebu blir intervjuet. Han sier følgende:

«Jeg synes det er greit med en statusrapport. Men da håper jeg den også ser fremover, og gir konkrete signaler til hva slags endringer man eventuelt ønsker».

Det står videre:

«IT Fornebu har selv et 15-års perspektiv. Hvor langt Stortinget eller staten mener senteret skulle være kommet i sin utvikling nå – altså i 2003 – er det imidlertid vanskelig å finne avtalefestet dokumentasjon på. Hverken Jacobsen eller SVs Inge Ryan kan svare på det når Budstikka spør. Hva en statusrapport egentlig skal måle status opp imot kan derfor bli et interessant spørsmål.»

Det er fristende å stille representanten Kristiansen det samme spørsmålet: Hva slags status ønsker man?

Ivar Kristiansen (H): Jeg tror ikke det er noen som har vært i tvil om Høyres skepsis fortløpende, sammenhengende og gjennomgående til denne såkalte forretningsideen som nå er satt ut i praksis, og som etterlater et av de tunge elementene i norsk virkemiddelapparat som sannsynligvis taper av et beløp på 400–500 mill. kr.

Men jeg tror at det som er viktig i denne sammenheng – hvis man frykter en statusrapport – er at man leser sine egne dokumenter, sine egne innstillinger, sine egne forslag om hva IT Fornebu skulle fremstilles som i år 2005, nemlig som Europas fremste kunnskaps- og innovasjonsområde. Dette er sannelig en høy målsetting. Jeg tror det i dag er all grunn til å se det hopehavet man hadde, staten og noen økonomiske krefter i dette land, og se hvordan dette har gått.

Øystein Hedstrøm (FrP): Først til en korrigering. Jeg tror ikke representanten Kristiansen har lyttet til mitt hovedinnlegg. Det ble uforutsette forsinkelser som ikke kan lastes dette senteret, på grunn av ESAs vurderinger, på grunn av problematikken rundt Oslo kommune. Det gir to års utsettelse på dette perspektivet.

Men så tilbake til denne statusrapporten. Jeg vil nevne at i går fikk komiteens medlemmer en statusrapport fremlagt av SIVA, som er statens interessent på Fornebu, og som skal ivareta statens interesser. Her står på side 3:

«Utover prosessen som er i gang ift. reguleringsspørsmål, kan man være fornøyd med utviklingen av IT- og kunnskapssenteret på Fornebu.»

Det sier statens representant. Men det som flertallet nå ønsker, er å få en vurdering av IT Fornebu som et næringspolitisk virkemiddel. De som har fulgt med på dette, vet at det tar 10–15 år å utvikle slike sentre. Hvordan kan Kristiansen da mene at man etter 23 måneder kan gjøre dette seriøst?

Ivar Kristiansen (H): Jeg har tatt meg bryderiet med å lese rapporten fra SIVA om IT- og kunnskapssenter på Fornebu.

La meg nå stille spørsmålet annerledes: Er representanten Hedstrøm fornøyd med det som har skjedd på Fornebu? Er Fremskrittspartiet fornøyd med det som har skjedd rundt det man fremla som det største norske glansbildet gjennom tidene, som skulle utvikles der ute, og som skulle bli Europas største cluster, når vi ser at det er en rekke ledige kontorarealer som skal utvikles i konkurranse med Telenor og andre? At SIVA presterer i denne rapporten å slå seg til ro og si at man er fornøyd med at man sitter igjen med kanskje et urealisert tap på mellom 400 og 500 mill. kr, vitner om at vi har behov for å drøfte denne rapporten i et annet forum.

Aud Gaundal (A): Representanten Ivar Kristiansen sa i debatten tidligere i dag om fusjonssaken at politikerne snakker aksjeverdien ned. Ser ikke representanten Kristiansen at det er fullt mulig å snakke renommeet nedover i forbindelse med næringslivets satsing på Fornebu? Innlegget gir et inntrykk av at Høyre ikke har akseptert et demokratisk vedtak som er gjort. Skal statusrapporten gjøres i ånden til innlegget til Ivar Kristiansen, så blir det ingen nøytral, objektiv statusrapport. Innlegget ryster meg; det gir inntrykk av nærmest politisk hat til et demokratisk fattet vedtak. Er det de signalene som en ønsker å sende fra Høyre når vi nå hører at flere skal etablere seg på Fornebu? Det er litt av en velkomst til et næringsliv som sliter. Jeg trodde Høyre hadde andre interesser.

Ivar Kristiansen (H): Man kan gjerne diskutere noe helt annet enn det denne saken gjelder, og det denne saken berører. Det er selvfølgelig ikke slik som representanten Gaundal ønsker å illustrere det. Det har vært vel kjent hele veien hva som har vært Høyres mange advarsler i forbindelse med denne saken, og dessverre må vi bare konstatere at det har gått slik som Høyre og andre advarte mot. Det er vel kjent for alle i norsk næringsliv at Høyre ønsker å tilrettelegge for norsk næringslivsmiljø, norsk gründermiljø og alle som ønsker å etablere ny og kommende virksomhet. Og vi ønsker også lykke til på Fornebu, men vi kan ikke utstyre Fornebu med den tyngste økonomiske statlige ryggsekk av kapital og eiendomsmasse som gjør at alt det andre vi gjør for norsk næringsliv, kommer til å blekne. Mye av dette ønsker Høyre å rette opp, og det er vi fullt og helt … (presidenten klubber).

Øystein Hedstrøm (FrP): Nå er det jeg som skal ha replikk, men jeg innleder med å svare på spørsmålet om jeg er fornøyd. Dotcom-boblen sprakk like etter det siste vedtaket i denne salen. Nasdaq lå da på ca. 5 000, og ligger i dag nede i 1 500. Det sier noe om situasjonen.

Men til representanten Kristiansen, som er opptatt av det private næringsliv: Hvor mange IKT-bedrifter i det private næringsliv har gått nedenom og hjem, og hvor mange lokaler er ledige f.eks. i Lysakermiljøet? Så tross alt: 13 000 av 23 000 kvadratmeter på Fornebu er fylt, vi har fått Simula-senteret med ca. 50 forskere, vi har fått en inkubator som har gått gjennom 200 prosjekter på Fornebu, etter 23 måneder. Men har fått bygd opp lokaler, som var en nedslitt flyplass, på 23 måneder, slik at det skal være funksjonelt. Så det skjer faktisk ting, selv om ikke jeg er helt fornøyd.

Til dette med denne ryggsekken. Når vi ser på internasjonale sentre, er den statlige andelen langt større enn på Fornebu. (Presidenten klubber.) Har Kristiansen ryggdekning for det han sier?

Ivar Kristiansen (H): Ja, boblen sprakk. Det har representanten Hedstrøm helt rett i. Og jeg deler hans beklagelser over at det gikk som det gikk. Dette må vi derfor ta innover oss, og vi får håpe at vi får vist gjennom denne rapporten at norske politikere i særdeleshet skal være veldig varsomme og forsiktige med å bidra gjennom pengesekken til å peke ut hva som er kommende vinnernæringer. Jeg ser at Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet på område etter område ønsker å fremstå gjennom den statlige kapitalsekken som utpekere av kommende vinnernæringer, enten gjennom norske selskap, via norske selskap, eller ved å peke på sektorer som kommer til å bli vinnere. Det skulle jo sannelig bare mangle at det ikke skulle bli noe igjen av den innsatsen i milliardklassen som sannsynligvis allerede er lagt ned på Fornebu. Det tror jeg vi må være enige om skulle være et minimum.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Presidenten synes han har hørt flesteparten av argumentene en gang tidligere. Og Stortinget har et anstrengende møteprogram.

Inge Ryan (SV): Jeg håper presidenten vil høre på meg også. Hvis det blir for mye gjentagelser, får heller presidenten sparke meg i leggen.

Jeg skal prøve å få ned temperaturen litt i denne debatten, og si litt om bakgrunnen for hvorfor SV nå har fremmet dette Dokument 8-forslaget.

Da må jeg si litt om snøen som falt i fjor. Vi var jo ikke delaktig i denne prosessen, for vi var ikke medlemmer av næringskomiteen der det foregikk, men vi var svært kritiske til prosjektet.

Jeg vil da peke på de to hovedgrunnene til at vi var kritiske til prosjektet. Det ene var den enorme sentraliserende effekten et slikt prosjekt ville ha. Jeg pleide å si at dette er som en trakt med en magnet i bunnen. Man la opp til en dimensjon på IT Fornebu som var så stor at all den IT-kompetansen som vi hadde i Norge, ville ha blitt sugd mot Oslofjorden. Nå sklir Norge mot Oslofjorden sakte, men sikkert uansett, men den skliinga ville ha gått mye, mye fortere. Det var en veldig viktig grunn – at man både la opp til at man skulle flytte kompetanse, og at man la opp til å legge inn så mye kapital i et område som har press fra før. Det måtte naturligvis tas fra et sted. Både pengene og folkene som skulle betjene et så viktig kunnskapssenter, måtte tas fra et sted. Dermed ville dette få en enorm sentraliserende effekt. SV er et parti som ønsker å slåss for bosetting i dette landet. Vi har mye mer tro på at man skulle hatt en rekke små sentre spredt utover det ganske land – i Oslo, men også andre steder.

Den andre grunnen til at vi var kritiske, som jeg ønsker å nevne, var at her tok man i bruk noe av det beste området og arealet vi har i Norge, som med fordel kunne ha vært brukt til boliger – studentboliger og andre typer boliger som det er stor, stor mangel på nettopp i denne delen av landet. Samtidig har man bra med arealer til ulike næringsformål, hvis man ser på hva som er av ledige næringslokaler i dag.

Det var litt om snøen som falt i fjor.

Så litt om forslaget. Vi ber om en statusrapport, og jeg synes det er en selvfølge at nasjonalforsamlinga i Norge følger med i en sak som har hatt så stor oppmerksomhet, og som man har brukt så mye penger på. Det skulle bare mangle at man da ikke bryr seg om den saken. Man må bry seg om den saken for å se hvordan det går. Kanskje går det helt etter planene – OK, da har flertallet på en måte fått rett, da går det bra. Da må vi si at det er utmerket. Men kanskje går det ikke helt bra. Kanskje er det behov for en kursendring, der man må gjøre justeringer slik at de skadene som er i ferd med å oppstå, kan repareres – man kan endre litt på kursen. Jeg synes det er en selvfølge at nasjonalforsamlinga i Norge, som har initiert dette tiltaket, også følger med det og retter opp underveis dersom ting ikke går som de skal. Jeg synes vi hadde forsømt oss dersom vi ikke hadde gjort det.

Når jeg hører på innleggene fra representanten Hedstrøm og representanten Fossli, høres det ut som det ikke er noen problemer, det høres ut som det går så det suser på Fornebu. Så de har ingenting å se mørkt på når statusrapporten kommer. Det går godt, sier de. Og det gleder meg. Jeg sitter med en annen informasjon, men jeg håper jeg tar feil. Jeg håper virkelig det går godt – når Stortinget først har vedtatt dette. Men jeg frykter at det ikke går helt godt, og da må vi ta det innover oss og gjøre de nødvendige vedtak for å rette opp de feilene som kan rettes opp.

Jeg vil anbefale komiteens innstilling.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Øystein Hedstrøm (FrP): Suget mot Oslofjorden ble nevnt. Det suget vi har mot Oslofjorden kan i hvert fall ikke lastes IT-senteret på Fornebu, der det til nå er skapt 550 arbeidsplasser – ikke dårlig, men det monner ikke i denne sammenhengen.

Når det gjelder statusrapport, gis jo det av SIVA to ganger om året. Men det som flertallet knytter dette opp mot, er at man også skal se på IT Fornebu som et næringspolitisk virkemiddel. Og det skal man gjøre etter 23 måneder, når man nettopp har kommet i gang. Jeg tror at hvis man snakker med uavhengige om dette, så vil de si akkurat det samme som Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet: Man får vente litt, og se når dette har kommet litt av gårde, så kan vi gjøre noen vurderinger og eventuelt endre noe i tråd med det flertallet ønsker politisk.

Men til dette forslaget …

Presidenten: Tiden for replikk er ute.

Inge Ryan (SV): Dersom man finner ut at ting ikke går som de skal, er det viktig å komme inn så tidlig som mulig og rette opp eventuelle feil.

Torstein Rudihagen (A): Eg synest innlegget til Inge Ryan var veldig greitt, i motsetning til den undertonen og insinuasjonen som eg på ein måte har følt at ein del andre representantar har framført i innlegga sine.

Eg er klar over at SV òg er veldig oppteke av at staten skal ha eit engasjement i næringspolitikken. No har vi over 100 000 arbeidsledige, og SV har i hop med Arbeidarpartiet og andre etterlyst ein aktiv næringspolitikk.

Da flyplassen på Fornebu blei lagd ned, opna det seg ei moglegheit til å skape eit nasjonalt senter som var internasjonalt konkurransedyktig innafor eit område som forskarane òg påstod hadde eit stort vekstpotensial. Her var for så vidt dei fleste partia på Stortinget einige. Det som ein var ueinig om, var i kor stor grad staten skulle engasjere seg i dette.

Er ikkje SV einig i at staten no har eit ansvar for å engasjere seg i næringsutviklingsprosjektet? Andre … (presidenten klubbar).

Inge Ryan (SV): SV ønsker en meget aktiv stat. Vi ønsker at vi skal ha et aktivt virkemiddelapparat, vi ønsker at staten skal være aktiv eier, og vi ønsker at staten skal engasjere seg innenfor næringsutviking. Men enkelte ganger, hvis vi ser at det får konsekvenser som er uheldige i forhold til det som jeg nevnte i mitt innlegg – en betydelig sentralisering, flytting av kompetanse og penger – må jeg si at kanskje bør staten gjøre det på en annen måte. Kanskje bør staten spre kompetansen og kapitalen utover, slik at man unngår den kraftige sentraliseringa.

Øystein Hedstrøm (FrP): Det er greit at Sosialistisk Venstreparti hele tiden har vært imot etableringen på Fornebu. Det er et konsekvent standpunkt.

Men det må jo være et minimum av forhold som ligger til grunn hvis man skal gjøre en undersøkelse. Når man er i en begynnende oppstartfase, mener vi i Fremskrittspartiet at de grunnleggende tingene, basisen for at man skal gjøre det på en skikkelig og ordentlig måte, ikke foreligger.

Og så gir man fullmakt til Regjeringen til å gjøre dette – regjeringsapparatet og statsråden, som er imot den løsningen som er valgt. Er universitetene habile til å gjøre det? Hadde det ikke vært bedre at Stortinget selv hadde utpekt hvem som eventuelt skulle gjøre en slik undersøkelse, eller at f.eks. Forskningsrådet ved vurdering av Centres of Excellence bruker utenlandske kompetente personer, slik at dette kan ha troverdighet og habilitet? Mener ikke Ryan at dette kunne være en løsning?

Inge Ryan (SV): Jeg er klar over at det har gått kort tid, som representanten Hedstrøm var inne på. Derfor kan det bli behov for både to og tre statusrapporter. Jeg ser ikke bort fra at SV vil fremme flere slike forslag underveis i denne prosessen, for å følge godt med.

Vi har tillit til at Regjeringa gjør jobben på en objektiv måte. Noe annet har ikke vi grunn til å tro.

Torstein Rudihagen (A): Ryan var oppteken av den sentraliserande verknaden som eit IT- og kunnskapssenter på Fornebu kunne få. Det har eg respekt for.

Derfor var noko av hovudintensjonen med heile senteret å få eit nasjonalt senter som ikkje berre skulle verke som ein støvsugar på regionane, men tvert imot vere såpass stort at det blei internasjonalt konkurransedyktig og kunne tiltrekkje seg utanlandsk kompetanse og investeringar, og på denne måten bli ein motor i IT- og kunnskapsutviklinga i landet og slik kunne betene dei regionale miljøa. Dei regionale miljøa skulle ha nytte av at vi hadde ein nasjonal motor som var stor nok til å kunne vere internasjonalt konkurransedyktig. Det var derfor det var eit poeng at vi ikkje måtte barbere ned heile prosjektet til små areal og små satsingar. Og mange sa i debatten den gongen at i staden for å ha eit skrantande IT- og kunnskapssenter på Fornebu, var det betre at vi ikkje hadde nokon ting. Og …

Presidenten: Taletiden er ute.

Inge Ryan (SV): Jeg begynner å gjenta meg sjøl. Vi er som sagt kritiske til en slik stor satsing på ett sted, bare så det er sagt.

Men helt avslutningsvis – i og med at jeg har 30 sekunder – håper jeg nå at man lykkes på Fornebu, når det er gjort et vedtak i Stortinget. Jeg håper at mest mulig av dette lykkes, når man først har satt i gang og satt inn så mye penger Det er et lovlig fattet vedtak, og vi håper det skal gå bra.

Men vi må innse at dersom det ikke går bra, dersom det er i ferd med å gå av skinnene, må vi også ta det innover oss og gjøre de nødvendige grepene. Det dette handler om, er hvordan vi forvalter de pengene som vi har satt inn i dette prosjektet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Olaf Gjedrem (KrF): Denne saka har ei lang historie her på Stortinget, men eg skal ikkje bruka dette innlegget til så mykje etterpåklokskap. Likevel viser denne saka at det ikkje er like lett å planleggja og gjennomføra noko som er så stort, og som ikkje har ei breiare tilslutning.

IT Fornebu har aldri teke heilt av så langt, sjølv om det burde ha lege til rette for dette. I samband med behandlinga av IT Fornebu var me frå Kristeleg Folkeparti si side opptekne av å sikra ein konkurranse om utbygginga av senteret og, i større grad, av å selja heile eller delar av næringsarealet til interesserte IT-bedrifter til høgstbydande. Dette kunne i større grad ha sikra at dei bedriftene som etablerte seg på Fornebu, også ville vera dei som hadde størst tru på visjonen om eit IT- og kunnskapssenter. Slik gjekk det likevel ikkje, og me såg at det i staden vart ei detaljstyring frå Stortinget si side i denne saka som innebar ei sterk sentralisering av avgjerdene. Dette kunne tyda på manglande forståing for dynamikken i næringslivet i forhold til korleis slike senter oppstår.

Eg vil likevel i denne saka velja å vera konstruktiv. Kristeleg Folkeparti var tvilande til denne utviklinga av Fornebu som eit svært viktig område for Oslo-regionen, og me åtvara òg mot den sentaliseringseffekten som me såg teikna seg etter fleirtalet sine visjonar. Til ein region som alt sleit med altfor stor tilflytting, meinte ein det var gale å leggja denne dimensjonen på dette senteret, med ei stor tilflytting – noko som òg fekk tilslutning frå medlemer av dei partia som trumfa igjennom denne løysinga. Men det fekk ikkje gjennomslag her i Stortinget.

Staten har trass i alt lovt å gå inn med 425 mill. kr. Me er i dag usikre på resultata. Derfor er det viktig med ei tett og god oppfølging for å kunna gjera justeringar for å nå eit best mogleg resultat.

Eg føler at spesielt viktig bør det vera for Arbeidarpartiet og Framstegspartiet, som var motorane i å nå fram til den løysinga som blei vald, å taka tid til ettertanke og ein intern debatt. Eg føler nok at desse to partia gjerne ikkje tok heilt innover seg den utviklinga som har gått føre seg i samfunnet, for staten kan ikkje i framtida påreknast å ha eit like suksessfullt engasjement i næringslivet som han hadde for ein generasjon sidan. Me har nådd eit kompetanse- og kapitalnivå i Noreg som gjer at staten i større grad må stilla på sidelina, vera medverkande, stimulerande i staden for å vera tungt dirigerande. Ein situasjon der ein må forventa ein større del av personleg ansvar og initiativ, vil føra til dei beste løysingane.

Eg trur det ville vore betre om IT- og kunnskapssenteret kunne etablera eit likeverdig og frivillig samarbeid mellom bedrifter og forskings- og utdaningsinstitusjonar som ønskjer å etablera seg på Fornebu.

Alt i alt synest me i Kristeleg Folkeparti det er positivt at Stortinget i denne saka ber Regjeringa leggja fram ein statusrapport om IT- og kunnskapssenteret på Fornebu, med vekt på å få ei vurdering av utviklinga av senteret i tråd med Stortingets intensjonar, og analysera om prosjektets konsept som næringspolitisk verkemiddel har verka som det var meint.

Det har gått knapt to år sidan dette blei etablert. Sjølv om det er knapp tid, som representanten Hedstrøm seier, veit me alle at dette er ein kritisk fase. Det kan likevel vera rett å gå inn og sjå på situasjonen for å prøva å ta tak i dei problemfelta som eksisterer, og i fellesskap prøva å gjera dette til noko betre enn det det elles kunne ha blitt. Det er fyrst og fremst ikkje etterpåklokskap som bør vera motivet her i dag, men heller at ein bør prøva å gå inn og justera dei sidene som kan utvikla seg i feil retning.

May Britt Vihovde (V): Eg trur ikkje det vil overraska nokon at Venstre støttar forslaget til vedtak frå fleirtalet i komiteen om å få ein statusrapport om IT- og kunnskapssenteret på Fornebu. Eg har ikkje tenkt å ta heile historia i innlegget mitt.

Det er kjent at det var Arbeidarpartiet og Framstegspartiet som var pådrivarar for dette prosjektet, og på ein måte som Venstre og dei andre partia var sterkt kritiske til. Og undervegs i dei mange og for så vidt grundige behandlingane som Stortinget hadde, blei dei to partia sitt opplegg moderert betydeleg. Og det er rett at det var eit breitt fleirtal som stod bak dei endelege vedtaka. Det hadde jo òg med dei politiske realitetane å gjera.

Det er openbert at samanbrotet i IT-næringa gjorde oppstarten vanskeleg for prosjektet. Og eg skal gi Arbeidarpartiet og Framstegspartiet rett i at det er for tidleg å koma med ein endeleg dom over det. Det ligg jo òg i fleirtalets haldning, uttrykt m.a. gjennom forslagsstillaren, SV, si presisering, at det ikkje er ei evaluering ein ber om, men ein statusrapport. Venstre gir si fulle støtte til merknadene frå Høgre og Kristeleg Folkeparti, og dei merknadene desse har saman med Senterpartiet.

Det kan vera freistande i dag i denne saka å repetera synspunkt som Venstre hadde i saka om å etablera eit IT- og kunnskapssenter på Fornebu – Venstre hadde jo òg næringsministeren då denne saka blei avgjord – men det har eg ikkje tenkt å gjera, for me avventar statusrapporten. Eg håpar at i påvente av den er det ingen som går inn i tilsvarande prosjekt. For skal offentlege midlar brukast, må innovasjons- og kunnskapsmiljø bli bygde opp i reell konkurranse om å leggja fram dei beste planane. Det må vera openheit i avgjerdsprosessane, med dei etablerte forskings- og utdanningsmiljøa som aktive medspelarar.

Representanten Ivar Kristiansens innlegg hadde litt av historia, og eg trur ikkje det var mykje i hans innlegg som eg ikkje støttar. I Venstre ser vi at det er viktig at eit så kontroversielt prosjekt blir vurdert undervegs, og spesielt når det synest å vera svært langt frå intensjonane så langt. Ei slik vurdering vil òg ha mykje å seia generelt for korleis staten og private investorar kan og bør samarbeida for landets næringsutvikling. Og vi vil få den kunnskapen som m.a. representanten Hedstrøm etterlyste, om korleis vi skal møta tilsvarande prosjekt i framtida, slik at staten kan vera ein aktiv medspelar for å skapa nye arbeidsplassar.

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Dette er en debatt som viser at det har vært friske takter også tidligere når vi har debattert dette – så vidt jeg registrerte fra en av talerne, er det tiende gang. Jeg har hatt moro av å ta utskrift av alle disse debattene, for jeg har deltatt i dem alle, og lest hva som er sagt og hva som ikke er sagt, og hvilke visjoner man har hatt. Det har i hvert fall slått meg – uten at jeg skal gå inn i alle detaljene – at det er nå ikke alt som er gått som en trodde.

Men jeg skal ikke holde et tilbakeskuende innlegg her og nå. Det bare slo meg da jeg leste fra debatten 11. desember 1997, at daværende statssekretær Per N. Hagen hadde hatt et ganske friskt utspill som ville gjort denne debatten overflødig. Han hadde nemlig foreslått å plante skog på hele Fornebu. Da hadde vi i hvert fall sluppet denne debatten.

Det jeg imidlertid bare vil si, er egentlig knyttet til forslaget til vedtak i innstillingen om å lage en slik statusrapport. Ingen behøver å engste seg for at det arbeidet som Nærings- og handelsdepartementet skal gjøre, skal få karakter av noe som helst som måtte lukte av omkamp. Jeg tror heller ingen har beskyldt meg for det. Jeg kan heller ikke se at det har vært grunnlag for det i det 1 ½ året jeg har styrt butikken.

Min oppgave er å forvalte det eierskapet som stortingsflertallet til enhver tid fastsetter, enten jeg er for det eller jeg er imot. Det betyr at i den statusrapporten som jeg nå skal sette i gang arbeidet med, vil jeg involvere det man kan kalle for uavhengige miljøer, selvfølgelig i tillegg til senteret selv. Jeg tror det er ganske viktig at den har en ambisjon om et slikt IT-perspektiv. Jeg vil i hvert fall hele tiden være opptatt av hva vi eventuelt kan gjøre for å rette på de svakheter som måtte ha oppstått, enten de var forutsett eller ikke. Jeg vil selvfølgelig komme til Stortinget med en sak om det.

Jeg tror vi må ha et verdiskapingsperspektiv på dette. Hva kan vi gjøre? Nå er det vel likevel ikke fullt så enkelt som noen har hevdet, at vi kan justere kursen hvis vi finner et eller annet. Vi eier en tredjedel i et senter, hvor to tredjedeler er private aktører. Det er ikke slik at Stortinget, selv om Stortinget skulle få nye gode eller dårlige ideer, vil kunne gjennomføre dem når vi er i den posisjonen vi er. Men jeg vil anta at staten som eier og som IT-myndighet vil ha sammenfallende interesser med de private interessene der ute.

Jeg skal som sagt ikke dra opp forhistorien til denne saken. Jeg vil bare si at jeg er beredt til å gjøre en slik undersøkelse. Uten å overdrive føler jeg at kompetansen hos statsråden selv ikke er ubetydelig når det gjelder akkurat denne saken.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Øystein Hedstrøm (FrP): Det var særdeles interessant det siste statsråden nå var inne på, at hvis det etter en slik statusgjennomgang skulle være behov for Regjeringen til å ta et initiativ for å justere kursen, er det liten eller ingen mulighet for å gjøre det, i og med at det er private interesser som sitter med to tredjedelers flertall på Fornebu, som, unntatt når det gjelder salg og enkelte andre ting, bestemmer utviklingen. Men Høyre-mannen Ansgar Gabrielsen bør jo være tilfreds med at næringslivet selv får styre der ute. Dette er jo våre fremste arbeidsplasskapere – ikke bare Fred. Olsen, men Wilhelmsen, Selvaag og alle de som har bevist sin egen fortrefflighet.

Jeg vil bare ha bekreftet at Regjeringen og statsråden står ved sitt løfte og respekterer de vedtakene som er fattet, og at det må være grunnlaget for den videre utviklingen på Fornebu.

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Som jeg sa, eier staten ca. en tredjedel. Det betyr at det er andre som har to tredjedeler. Det betyr at staten isolert sett ikke kan gjøre akkurat som den vil.

Det jeg også sa, er at det må formodes at staten og de private eierne i veldig stor grad vil ha sammenfallende interesser, slik at dersom det skulle dukke opp ting som åpenbart bør justeres, vil jeg anta det også gjelder de andre investorene. Det er helt riktig, som Hedstrøm sa, at de andre medinvestorer der ute jo ikke akkurat er representanter for dem som nylig har gått ut fra BI. De er tungvektere i norsk industri. Jeg har stor tillit til de andre medinvestorene. Det er ikke det denne saken på noen måte har dreid seg om.

Når det gjelder respekt for de vedtakene som er fattet, har vi i denne stortingsperioden i tillegg en avtale med Fremskrittspartiet knyttet til denne saken, som vi selvfølgelig står fast ved. Jeg har ingen planer om å fremme noen forslag som er i strid med det stortingsflertallet har bestemt i denne sak.

Aud Gaundal (A): Etter innlegget til og replikkrunden etterpå med representanten Ivar Kristiansen har jeg lyst til å gi uttrykk for at vi fra Arbeiderpartiets side er veldig godt fornøyd med det som statsråden har sagt her, både om hvordan en slik statusrapport skal være, og om hva som skal ligge bak.

Jeg hadde bare lyst til å bemerke det.

Statsråd Ansgar Gabrielsen (fra salen): Det var tilstrekkelig, president!

Presidenten: Statsråden er så fornøyd at han står over.

Inge Ryan (SV): Jeg har et spørsmål til statsråden når det gjelder mulighet til å justere kursen.

Jeg er fullt klar over at staten kun har en tredjedel av eierskapet. Men hvordan vurderer statsråden mulighetene dersom han ser at det her må tas betydelig grep, slik at man kan utnytte midlene man har satset på en noe bedre måte? Er det en umulighet, eller kan statsråden gå i dialog med sine folk og sørge for at det blir en realitet? Er det en umulighet, eller er det en realistisk mulighet til å få endret kursen dersom man ser at man er i ferd med å spore av?

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Selvfølgelig er det slik at hvis man ser at man er på feil kurs, justerer man kursen i den grad man har anledning til det og kan påvirke det, osv. Men det er klart at det er noen begrensninger som formelt er knyttet til dette. Vi kan ikke fra statens side ensidig gjøre det. Men som jeg sa, all logikk tilsier at man har sammenfallende interesser. Jeg antar at de private investorene har enda større interesse av det, de som faktisk har investert sine egne penger der ute, mens SIVA bruker skattebetalernes penger. Jeg vil anta at de som har brukt sine surt opptjente penger, vil være helt enig med oss.

Eierskapet forvaltes jo ikke direkte av næringsministeren, men Stortinget bestemte jo så vidt jeg husker fra den gangen, på tvers av daværende næringsminister fra Arbeiderpartiet, at SIVA skulle forvalte eierskapet. Man kan også vurdere om det er hensiktsmessig over tid når det gjelder en så stor investering, men mulighetene for justeringer er selvfølgelig til stede.

Øystein Hedstrøm (FrP): Gründerne og industrialistene som satser nesten 1 milliard kr av egne penger på Fornebu, gjør selvfølgelig ikke det for moro skyld. De er blitt trakassert, tillagt holdninger de ikke har, og også latterliggjort gjennom mediene, og politikerne har spedd på med dette. De har ikke bedt om noen statusgjennomgang, og jeg må få dette presisert fra statsråden: Hva er logikken med å få en slik statusrapport – når de private eierne ikke tror på den eller har bedt om den og myndighetene ikke har noen muligheter til å påvirke flertallet på Fornebu, som har en langsiktig bedriftsøkonomisk tenkning med sine investeringer? Det vil jeg gjerne har et klart svar på.

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Det var et særdeles underlig spørsmål.

Jeg antar at i likhet med undertegnede har heller ikke Hedstrøm oversikt over hvilke statusrapporter de andre investorene har foretatt for sine egne investeringer. Jeg antar at investeringsavdelingene i de selskapene de representerer, fortløpende foretar slike analyser og sender signaler til sine i styret. Forskjellen er at denne eieren, staten, tar dette i full stortingssal. Det er helt åpenbart at disse milliardærene fortløpende vurderer alle sine investeringer for å gå ut og inn. Derfor er det folk som har meldt at de går ut og inn.

Jeg har ikke hatt kontakt med noen av de private investorene, så jeg har selvfølgelig ingen oversikt over hvilke vurderinger de har gjort. Kjenner jeg dem rett, har de vurdert dette nærmest fortløpende og kontinuerlig sett på mulighetene til å stikke av hvis muligheten har vært der for å ta med seg verdiene. Hvis de ikke har gjort det, har de analysert det slik at de ser et potensial fremover, og at verdiene har falt så betraktelig at å gå ut ville vært et enda større tap.

Øystein Djupedal (SV): La meg først si til statsråden at jeg deler fullt ut hans vurdering av hr. Hedstrøms forvirring i denne saken, som om det skulle være private investorer som bestemte hvordan staten ønsker å forvalte sin egen portefølje og sitt eget eierskap. De private forvalter sitt på sin måte, og så må selvfølgelig Stortinget og Regjeringen forvalte de investeringer vi har gjort. Men det er akkurat dette samrøret som Hedstrøm her gir uttrykk for, som viser hvor lite han har forstått av denne tristessen av en sak som IT Fornebu faktisk er. Historiens dom over dette kommer til å bli nådeløs, men det skal vi ikke ta i dag.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hvis det viser seg, gjennom denne statusrapporten, at man gjennom det engasjementet staten har, den tilretteleggingen som har vært foretatt ved IT Fornebu, ikke når de mål som Stortinget har satt – hvordan ser statsråden for seg at vi skal gå videre med dette? Betyr det at han ser for seg at vi skal avvikle eierskapet? Skal vi bruke statens posisjon til å finne på noe annet i disse lokalene på denne attraktive eiendommen? Hvordan ser statsråden for seg framtiden hvis det viser seg at dette blir den tristessen det faktisk synes som i dag?

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Det er et relativt komplisert spørsmål Djupedal tar opp, i den forstand at når man skal måle om man har nådd de mål man har satt seg, må man tolke de målsettinger som stortingsflertallet, som jeg og mitt parti ikke var en del av, den gangen fastsatte. Men stortingsflertallet hadde en meget lang tidshorisont, og det har vært gjentatt i denne debatten at man må se det i et 15-årsperspektiv. Jeg antar at når vi nærmer oss utløpet av det, føyer man vel neppe til en null i hvert fall. Men hvis man ikke har nådd målene, har man vel en forklaring om at det i mellomtiden har vært noen dotcom-sprekker som gjør at man må føye til noen år.

Jeg legger til grunn det stortingsflertallet har gjort i denne saken, og jeg legger til grunn en rimelig tolkning av det som ligger i det Stortinget har gjort, som er Stortingets målsettinger med etableringen der ute. Avvik fra disse målsettingene vil det være naturlig å rapportere til Stortinget om i denne rapporten, så får Stortinget selv til slutt vedta om man vil justere kursen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.