Lars Rise (KrF): Grenseoverskridende kriminalitet er en av de viktigste utfordringene vi står overfor i dag. Skal vi klare å kjempe mot dette, må kampen føres på flere områder samtidig. Kofi Annan har sagt at de tre største truslene mot verden i dag er svake stater som ikke har legitimitet, terror og organiserte kriminelle som bruker krigslignende virkemidler. Det er en nær sammenheng mellom disse tre truslene. Terror og organisert kriminalitet er med på å svekke en stats legitimitet, og svake stater som mangler legitimitet i befolkningen, er ofte preget av terror og organisert kriminalitet.

Den organiserte internasjonale kriminaliteten er rå. Den bygger på vold og frykt, den har makt og profitt som sine eneste mål og er fullstendig udemokratisk i sitt vesen. De siste årene har vi sett at den organiserte kriminaliteten også har fått internasjonale nettverk. Kampen mot organisert kriminalitet må derfor føres globalt, regionalt, nasjonalt og lokalt. Skal vi vinne denne kampen, må vi samarbeide minst like godt som de kriminelle.

Globalt er FNs konvensjon mot grenseoverskridende organisert kriminalitet og dens utfyllende protokoller om menneskesmugling, handel med kvinner og barn og ulovlig produksjon av handel med skytevåpen vårt viktigste virkemiddel. Kristelig Folkeparti er derfor glad for at det er en enstemmig komite som tilrår ratifikasjon.

Mangel på et internasjonalt regelverk for å bekjempe en slik kriminalitet har utgjort en trussel både for landene og for hvert enkelt individ. Med denne konvensjonen og dens protokoller har vi nå et virkemiddel som vi kan bruke i kampen mot organisert kriminalitet. Målet er at vi med internasjonalt samarbeid klarer å forebygge og nedkjempe denne type kriminalitet mer effektivt. Konvensjonen forplikter statene til å kriminalisere deltakelse i en organisert gruppe med kriminelle, hvitvasking av penger, korrupsjon og motarbeidelse av rettssystemet. Protokollen for menneskehandel gir mer utfyllende regler. Formålet her er å nedkjempe handel med mennesker, særlig i forhold til kvinner og barn, og å beskytte dem og hjelpe ofrene.

Kampen mot prostitusjon og handel med kvinner og barn er svært viktig i bekjempelsen av organisert kriminalitet. Her må land samarbeide for å sikre disse menneskene et verdig liv fritt for frykt og utnyttelse. For Norge er det her helt sentralt å få i stand et godt samarbeid mellom Norden og Baltikum, da vi vet at svært mye av menneskehandelen foregår nettopp her. Vi må evne å føre denne kampen på flere nivå. Det er viktig at vi koordinerer våre tiltak og arbeider sammen mot felles mål.

Men en streng lovgivning må utfylles av andre tiltak. Vi må også sette inn forebyggende tiltak, utvikle et godt system for tidlig intervensjon og ha gode behandlings- og omsorgstiltak. Smugling og handel med mennesker setter deres liv og sikkerhet i fare. Jeg er derfor glad for at det i de utfyllende protokollene også legges stor vekt på å beskytte ofrene for handel med mennesker. Her blir stater pålagt, så langt det er mulig, å beskytte identiteten og privatlivet til ofrene og å gi dem bistand, slik at de får fremmet sine synspunkter. Hver stat må vurdere å gjennomføre tiltak med sikte på fysisk, psykisk og sosial behandling av ofre for menneskehandel. Barn vil her ha et særlig behov for husvære, utdanning og omsorg. Det plikter vi å gi dem. Ofre for slik umenneskelig behandling skal hjelpes og beskyttes med full respekt for sine menneskeretter.

Organisert kriminalitet utgjør generelt sett en større trussel mot samfunnet og den enkelte enn annen kriminalitet. Organisert kriminalitet er ødeleggende for rettssikkerheten til den enkelte borger, organisert kriminalitet er ødeleggende for demokratiet, og den er ødeleggende for respekten for flertallets vilje og for de demokratiske institusjoner.

Demokrati forutsetter respekt for lov og orden. Dersom vi ikke klarer å bekjempe de kriminelle nettverkene, vil vi undergrave fundamentet for våre samfunn. Organisert kriminalitet undergraver tanken om sammen å bygge opp et velferdssamfunn. Kriminalitet og korrupsjon bygger ikke på fellesskapsverdier. Finansiering, bevaring og videreutvikling av velferdssamfunnet forutsetter derfor respekt for de demokratiske spilleregler, for lov og orden og for en fortsatt kamp mot kriminalitet.

Vi som lever i en rettsstat, kan ikke akseptere at kriminelle elementer får lov til å utvikle seg. Kriminelle grupperinger må ikke få fotfeste i den legale delen av samfunnslivet. Derfor kan vi ikke tillate at penger tjent på kriminell virksomhet blir investert i det lovlige næringslivet. Vi har i de senere årene sett at hvitvasking av penger og økonomisk kriminalitet har fått større oppmerksomhet, og alvoret i denne typen kriminalitet er tatt mer seriøst. Men behovet for å finne gode og effektive midler til å bekjempe dette, er dessverre fremdeles sterkt til stede.

Reaksjonene på økonomisk kriminalitet er lave målt opp mot annen type kriminalitet, f. eks. narkotika. Vi må derfor få strengere straff for flere typer økonomisk kriminalitet. Da vil vi klart vise alvoret i denne typen kriminalitet.

Det er som oftest en nær sammenheng mellom terror og organisert kriminalitet. Terrororganisasjoner finansierer sin virksomhet gjennom internasjonale kriminelle nettverk. Også her må verdenssamfunnet samarbeide og kjempe for de verdiene vi tror på. Det er viktig, men vårt mål helliger ikke middelet. I kampen mot terrorisme og organisert kriminalitet må vi overholde de verdier vi har tatt på oss å forsvare. Striden må derfor kjempes innenfor rammene av de internasjonale menneskerettene og rettsstatens prinsipper.

Kampen mot den organiserte kriminaliteten må føres på alle nivå, globalt som lokalt. Vi må endre de konkrete problemområdene, og vi må fjerne de underliggende årsakene. Vi må våge å stå fram og ta ansvar. Det farligste våpen de kriminelle har, er frykten og likegyldigheten.

Jørgen Kosmo gjeninntok her presidentplassen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet i sak nr. 6.