Lars Rise (KrF) (ordfører for saken): Bruk av barn i væpnede konflikter er en av de verste former for misbruk av barn, og det skal derfor forbys. Ingen regjeringsstyrker eller militære grupperinger vil tilstå at de bruker barn som soldater, og tallet på barnesoldater er derfor noe uvisst, men UNICEF anslår at minst 300 000 barn brukes som soldater i dag.

Hovedgrunnen til at barn blir brukt som soldater, er at de er enklere å misbruke, billigere enn voksne soldater, lettere å manipulere og stiller få krav. At det er forholdsvis enkelt å tvinge barn til å bli soldater, betyr ikke at det er en lett vei tilbake. Å bli tvunget til å drepe gir barna omfattende skader: De har vansker for å tilpasse seg et normal liv, og mange får atferdsvansker og problemer med læring. Det igjen utgjør en fare for håpet om varig fred.

Å heve aldersgrensen for bruk av barn i væpnet konflikt fra 15 til 18 år, er ett tiltak som kan forhindre at barn blir brukt som soldater. Det er derfor gledelig at det er en enstemmig komite som står bak innstillingen om samtykke til ratifikasjonen av den valgfrie protokollen om barn i væpnet konflikt til FNs konvensjon om barns rettigheter.

Siden frigjøringsgrupper, opprørsbevegelser eller andre ikke-statlige aktører ofte rekrutterer og bruker barn under 18 år som soldater, fastslår protokollen at stater skal forby og kriminalisere slik virksomhet. Partene skal samarbeide om gjennomføringen av protokollen, og det blir opprettet et frivillig fond som kan bidra med hjelp til gjennomføringen. Partene skal rapportere til FNs barnekomite om den nasjonale gjennomføringen.

Når det gjelder frivillig rekruttering til en stats væpnede styrker, åpner protokollen for at statene kan binde seg til en aldersgrense på 16, 17 og 18 år. Dette kompromisset var nødvendig for å få protokollen vedtatt. Norge binder seg nå til en aldersgrense på 18 år.

Det betyr kanskje lite for oss at vi nå i Norge øker grensen fra 15 til 18 år for å kunne delta i væpnet konflikt, for vi tvinger ikke barn ut i krig. Vi trener og rekrutterer ikke barn for at de skal bli kyniske soldater. Likevel berører det oss. Blant våre mange unge flyktninger og asylsøkere finnes det flere med bakgrunn som barnesoldat. Det er derfor vår konkrete oppgave å gi hjelp til de barna som nå er vårt ansvar. Men vi skal ikke stoppe der. Vi skal sikre at også de barnesoldatene som lever i krigsområder i dag, blir hjulpet. For alle barn har rett til beskyttelse og vern. Alle barn har grunnleggende rettigheter som ikke skal krenkes. Alle barn har rett til et verdig liv.

Hvordan skal vi hjelpe barnesoldatene til en framtid? Krigsopplevelser skader barn psykisk og kan gi dem traumer. Det betyr at de stadig blir minnet om fryktelige opplevelser, som trussel mot liv eller om alvorlig skade. For å beskytte seg mot disse følelsene, fortrenger mange barn de vonde minnene. De unngår kontakt med eget følelsesliv, noe som lett kan gjøre dem likegyldige og føre til store adferdsproblemer. I en skolesituasjon vil slike traumer være i veien for læring.

Vi vet at borgerkrigen i Sierra Leone førte til mange traumatiserte barn. Her ble barn voldtatt, skadet, tvunget til å bli soldater og systematisk mishandlet. De ble gjort avhengige av narkotika for at de skulle kunne klare å gjennomføre grusomhetene de ble pålagt. Nektet de å delta i overgrepene, stod de i fare for å bli drept. Disse traumene må bearbeides med behandling og veiledning, både når det gjelder de barna som har flyktet til et annet land, og de som fortsatt lever i konfliktområder.

Vi skal også huske at barn rammes og angripes i krig. Skoler er skyteskiver. Det siste tiåret er to mill. barn drept i væpnede konflikter, og over seks mill. er varig fysisk skadet. Daglig blir 356 barn drept i krig. Barn lemlestes av landminer og granater, barn jages på flukt på grunn av krig, og deres rett til helse- og utdanningstilbud blir tatt fra dem. Derfor må vi forebygge krig og forandre de underliggende økonomiske, politiske og sosiale årsakene til at barn trekkes inn i væpnede konflikter. Til det trengs en effektiv fattigdomsbekjempelse, der barns rettigheter ivaretas.

Vi må også gjøre noe mer med selve årsaken til problemet. Fattigdom, krig og konflikt, arbeidsledighet og manglende likestilling er ofte årsaker til misbruk av barn. Ikke minst er mangel på utdanningstilbud en viktig årsak. Barn som lever på gata eller opplever annen omsorgssvikt, er særlig eksponert for kriminalitet og utnytting. Uten læring får barna ikke fremmet sine rettigheter eller bedret sin sosiale situasjon. Utdanning for barn er derfor jobb nummer én i vår utviklingspolitikk. Jeg mener dette er et sentralt tiltak for bedre å beskytte barn mot å bli trukket inn i væpnede konflikter. Barn har rett til beskyttelse. Derfor må overgrep mot barn høyere opp på den politiske dagsorden. Det vil Kristelig Folkeparti kjempe for.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.