Presidenten: Etter ønske fra samferdselskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Tor-Arne Strøm (A) (ordfører for saken): Dokument nr. 8:130 gjelder utbygging av E6 mellom Trondheim og Kirkenes. Forslagsstillerne fra Fremskrittspartiet ber Regjeringen

«fremme forslag om en fremdriftsplan for, og tilleggsfinansiering utenom de nåværende samferdselsbudsjetter, av utbygging av E6 på strekningen Trondheim–Kirkenes. Planen skal baseres på firefelts motorvei fra Trondheim til Steinkjer, tofelts motorveistandard mellom Steinkjer og Kirkenes, og med kapasitet på steder med større trafikk (ÅDT) enn 10 000, finansiert over statsbudsjettet, og med ferdigstillelse innen 2015».

Forslaget fra forslagsstillerne er med bakgrunn i bl.a. at E6 mellom Trondheim og Kirkenes har en usammenhengende veistandard, fra relativt moderne, rette, brede tofelts motorveistrekninger med god framkommelighet til smale, svingete, gamle veistrekninger med en uheldig blanding av alle trafikantgrupper. I tillegg peker de på at det er et statlig ansvar å sørge for at veinettet i Norge er tilpasset transportbehovet.

Alt det som er sagt til nå, er det ikke vanskelig å være enig i. E6 er og blir hovedpulsåren. Men komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på at forslaget i Dokument nr. 8:130 for 2002-2003 vil ha en sterk innvirkning på framtidige samferdselsbudsjett og på prioriteringer i kommende Nasjonal transportplan 2006–2015. Flertallet vil derfor ikke ta stilling til realitetene i forslaget, men henviser til behandlingen av Nasjonal transportplan 2006–2015 og framtidige budsjett.

Jeg synes det er litt rart at medlemmene fra Fremskrittspartiet kommer med denne saken nå. Det har vært, i hvert fall slik jeg oppfatter det, bred politisk enighet om å vente for å se alt i sammenheng når man skal evaluere Nasjonal transportplan. Det har også vært snakk om her i dag at en burde se det når man står foran evalueringen av planen, som skal starte i 2004. Så jeg må si jeg er litt forunderet over at Fremskrittspartiet ønsker å håndtere denne saken på en slik måte.

Jeg synes det er viktig at man får muligheten til å se alt i sammenheng. Og som jeg sa innledningsvis, er E6 hovedpulsåren. Vi er nødt til å ha en satsing på veiprosjekter, men vi må se det i sammenheng med både vei, bane, fly og det som går sjøveien.

Til slutt vil jeg anbefale flertallets innstilling til Dokument nr. 8-forslaget.

Thore A. Nistad (FrP): Saksordføreren er forbauset over at Fremskrittspartiet har lagt fram det forslaget vi behandler i dag. Han mente det skulle være enighet om å se dette i sammenheng. Men det er akkurat det Fremskrittspartiet har gjort. Vi har sett E6 i sammenheng, og vi har sett den sammenhengen helt fra svenskegrensen opp til Kirkenes. Vi har lagt fram et Dokument nr. 8-forslag om strekningen Oslo–Svinesund. Vi la fram et annet Dokument nr. 8-forslag om E6 Oslo–Trondheim. Og nå har vi lagt fram et om E6 Trondheim–Kirkenes. Det vil jeg kalle å se dette i sammenheng og være lite grann framtidsrettet. Dette forslaget, og de to foregående forslagene, går jo ut på at vi skal bygge en E6 som har en bra og sammenhengende veistandard.

Den biten som ligger til behandling i dokumentet i dag, har en del rette og bra strekninger, med brede tofeltsveier som er brukbare, men den har også smale, svingete gamle veistrekninger, hvor en blander tungtransport, gående, syklende og vanlige bilister. Veien har også en svært dårlig regularitet vinterstid. Vi mener det er et statlig ansvar å sørge for at veinettet i Norge er tilpasset transportbehovet. Vi mener at dette absolutt er å se vår viktigste stamvei i sammenheng, og derfor er dette det tredje Dokument nr. 8-forslaget når det gjelder E6.

I tillegg må vi dessverre slå fast at Norge har Vest-Europas dårligste veinett. Og sammenlikner vi oss med flere østeuropeiske land, kommer vi jammen også dårlig ut. Til og med u-land satser på bedre veier. Jeg har akkurat kommet tilbake fra Sør-Afrika, et land vi pøser inn u-hjelp til. Der bygger man nye, moderne ikke firefelts-, men seks- til åttefeltsveier tvers gjennom landet helt opptil Mosambiks grenser. Så selv om vi er et av verdens rikeste land og i tillegg tar inn, som jeg tidligere har sagt, 44 milliarder kr fra bilistene, er det bare fattige 12 milliarder kr som går ut igjen til veinettet. I tillegg driver vi og bomlegger alt som er. Vi er ikke engang i nærheten av å bruke en halvpart av det vi tar inn fra bilistene, på veinettet.

Til slutt vil jeg ta opp det forslaget som er tatt inn på side 2 i innstillingen.

Presidenten: Thore A. Nistad har tatt opp det forslaget han refererte til.

Anne Berit Andersen (H): I dag skal vi igjen behandle et Dokument nr. 8-forslag fra Fremskrittspartiet. Det er, som Nistad sa, ikke det første. I løpet av kort tid har vi fått forslag fra Fremskrittspartiet om fire felt Oslo–Trondheim, Oslo–Kristiansand, Sveriges grense–Oslo, Lista-pakken i Vest-Agder – alle disse kun med statlige midler. I den saken vi har til behandling i dag, E6 Trondheim–Kirkenes, er det foreslått fire felt til Steinkjer og to felt med motorveistandard videre. Ser en bare på vanlig tofeltsvei fra Steinkjer til Kirkenes, er det anslått en pris på 30–35 milliarder kr. Tallene er svært usikre, men det er det som foreligger. Skal en utvide tofeltsveien til motorveistandard, vet vi at den bredden vil øke kostnadene betydelig.

Samtidig som Fremskrittspartiet har kommet med alle disse Dokument nr. 8-forslagene, vil de redusere bensinavgiften, dieselavgiften, importavgiften, årsavgiften, osv. osv. For meg blir dette som Ole Brumm sier det: Ja takk, begge deler. Dette blir for meg urealistisk, og spesielt når det kommer som et Dokument nr. 8-forslag, helt uten at det er sett i sammenheng med andre tiltak innen samferdselssektoren. Jeg er derfor svært glad for at det store flertallet i Stortinget ønsker å se dette i sammenheng med budsjettene eller med behandlingen av Nasjonal transportplan.

Geir-Ketil Hansen (SV): Jeg tar ordet for å understreke at vi er enig med flertallet i komiteen i at denne type forslag naturlig hører hjemme i behandlingen av Nasjonal transportplan, fordi Nasjonal transportplan skal se alle transportsektorer i en helhet. Jeg har ikke oppfattet at Fremskrittspartiet på noe punkt har vært uenig i at man skal behandle Nasjonal transportplan. Derfor er det litt overraskende at man tar ut deler av infrastrukturen og lager enkeltforslag ut av det. Det er vel bare en type demonstrasjonsforslag.

Jeg har sett litt nærmere på forslaget og den rammen det har. Det framgår av svaret fra departementet at det å gjennomføre dette forslaget vil koste ca. 33 milliarder kr.

Det er ingen tvil om at stamvegen i Nord-Norge på svært mange strekninger er dårlig. Man har flere mil med veg uten gul midtstripe. At det kreves store investeringer i årene som kommer, er det ingen tvil om. Vegdirektoratets forslag til Nasjonal transportplan, som baserer seg på årets ramme, har fram til 2015 en totalramme på 2,8 milliarder kr. Hvis man grovt skal anslå å ruste opp de viktigste flaskehalsene i Nord-Norge, jeg tenker da fra Nordlands grense og nordover – Helgelandskrysset, riksvegen mellom Bodø og Fauske, riksvegen mellom Narvik og Bjerkvik, riksvegen sør for Alta, Ulsvågskaret, altså alle de store flaskehalsene som vi vet det må gjøres noe med – vil det ha en ramme på ca. 5 milliarder kr. Inklusiv Lofast har det en ramme på 6 milliarder kr. Det er altså 24 milliarder kr som skiller forslaget fra Fremskrittspartiet og det det vil koste å ta de største flaskehalsene i Nord-Norge. Og vi vet at det å ruste opp kortbanenettet vil koste milliardbeløp med hensyn til å innfri sikkerhetskravene som nå kommer, som er svært viktig for Nord-Norge. Vi har behov for å øke riksvegfergerammen med flere hundre millioner i årene som kommer, vi har behov for å øke innsatsen på hurtigbåtdriften i årene som kommer, og vi har behov for å øke innsatsen i forhold til rassikring – altså svært mange sektorer og svært mange områder innenfor infrastrukturen som har stor betydning for Nord-Norge. Og man kan stille følgende spørsmål til Fremskrittspartiet: Hva har de tenkt å gjøre med alle de øvrige områdene som vil ha stor betydning for kommunikasjon og samferdsel i Nord-Norge?

Dette forslaget virker svært lite gjennomtenkt. Man legger det fram som et eget Dokument nr. 8-forslag, og det ble vel lagt fram omtrent samtidig som man la fram forslaget om å ruste opp E6 mellom Oslo og Trondheim til firefelts motorveg, som hadde en ramme på 20 milliarder kr. Vi er da oppe i over 50 milliarder kr. Det er ingen sammenheng i politikken. Det illustrerer egentlig at Fremskrittspartiet ikke har noen sammenhengende samferdselspolitikk i det hele tatt. Den er basert på demonstrasjonsforslag av den type vi har sett her. Så jeg vil bare understreke at utfordringen for samferdselen i Nord-Norge må ses i en sammenheng, og det må behandles i forbindelse med Nasjonal transportplan.

Odd Holten (KrF): Det er heldigvis ikke hver dag Stortinget bruker tid på å behandle forslag av den karakter som det forslaget vi har til behandling nå i dag. Dokument nr. 8-forslaget fra Fremskrittspartiet har selvsagt ingen realisme i seg, og det vet antakelig forslagsstillerne meget godt. Jeg anser dette for å være en markering, et forsøk på å få oppmerksomhet, men jeg stiller meg svært kritisk til at Stortinget skal bruke tid og ressurser på å behandle forslag som umulig kan være alvorlig ment.

Representanten Nistad uttalte at dette Dokument nr. 8-forslaget er å se E6 i sammenheng, fra Svinesund til Kirkenes, men hvor er realismen likevel i dette forslaget?

I vår behandlet Stortinget et lignende forslag fra Fremskrittspartiet om å utbygge E6 fra Oslo til Trondheim. Det forslaget hadde en ramme på om lag 20 milliarder kr. Denne gangen foreslår Fremskrittspartiet gjennom et Dokument nr. 8-forslag å legge bindinger på kommende budsjetter og Nasjonal transportplan på 30–35 milliarder kr. Dersom disse forslagene hadde blitt vedtatt, hadde det ikke vært ei krone igjen til prosjekter på andre stamveistrekninger eller riksveier. Men det trenger jo ikke Fremskrittspartiet å tenke på, for de har vel antakelig kalkulert med at forslagene ikke får flertall. Derimot er forslagene gode å vise til når partiets representanter reiser land og strand rundt i valgkamper og forteller hvor lite villige andre partier er til å prioritere samferdselstiltak. Det er populisme i sin mest rendyrkede form.

Jeg er glad for at Stortinget ikke vil ta stilling til realitetene i forslaget fra Fremskrittspartiet. At det er utfordringer langs E6 på strekningen Trondheim– Kirkenes, er vi alle enige om, men dette får Stortinget god anledning til å komme tilbake til når Nasjonal transportplan skal rulleres til våren. Da kan vi sette oss ned sammen og se hva vi kan få til for denne strekningen i praktisk politikk. I mellomtiden bør alle skrivebordsforslag fra Fremskrittspartiet vedlegges protokollen.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Kenneth Svendsen (FrP): Både før og etter annen verdenskrig, helt fram til 1970-tallet, var det en uttalt politikk å bygge dette landet for framtiden. På den måten skulle framtidige generasjoner kunne leve i et velferdssamfunn. Den store satsingen på å styrke næringslivet og sikre befolkningen var først og fremst ved å bygge en god infrastruktur. Dessverre har det stoppet opp. Næringslivet og befolkningen roper etter bedre veger for å sikre næringsliv og befolkning gode transportløsinger, men også av trafikksikkerhetsmessige årsaker. Svaret de får fra Stortinget, er en stadig reduksjon i samferdselsmidlene sett i forhold til det totale statsbudsjett. De siste ti år har flytting av bedrifter og befolkning stadig skutt fart, og svaret fra Stortinget på fraflyttingen har vært å sende mer penger til kommunene. Er det noen i denne salen som har sett en kommune som har flyttet? Nei, det er ikke de som flytter, det er næringslivet, bedriftene og befolkningen som flytter. Og hvorfor flytter de? Jo, fordi bedriftene og arbeidsplassene legges ned og flyttes til mer sentrale strøk. Og hva må Stortinget gjøre da? Etter Fremskrittspartiets syn bør man høre på hva næringslivet sier. Komiteen har reist rundt i hele landet og hørt på næringslivet, og de sier: Mer veg, mer veg og mer veg. Og de får mindre veg.

Det er rimelig klart at hvis man skulle ha redusert avstandsulempene som ligger i å etablere bedrifter og dermed arbeidsplasser langt unna markedet, har man tre muligheter. Det ene er å senke avgiftene som er pålagt de forskjellige transportformer, bl.a. drivstoffavgifter. Det andre er å bygge ut infrastrukturen slik at kostnadene reduseres, og det tredje, som tydeligvis flertallet i salen legger opp til, er at bedriften flyttes sørover. For Fremskrittspartiet er det rimelig klart at det er punktene en og to som det må gjøres noe med.

E6 mellom Trondheim og Kirkenes i Finmark har en usammenhengende vegstandard med relativt få områder med moderne vegstrekninger, men mange plasser der det er masse svinger og sterkt ulykkesbelastede områder. Vegen har veldig lav regularitet på vinterstid, og den er stadig stengt på grunn av trailervelt og utforkjøringer, eller fordi bergingsoppdrag foregår på fjellovergangene. Det koster for næringslivet, og fører til at man taper i konkurransen med dem som ligger nærmere markedet. Enkelte strekninger er i tillegg sterkt ulykkesbelastet, slike som Grane–Hattfjelldal i Nordland fylke.

Så blir det her fra Anne Berit Andersen fra Høyre ramset opp en masse kostnader som staten kommer til å få på akkurat det. Men dette er jo kostnader som noen tar i dag. Det er jo næringslivet og befolkningen i disse distriktene som tar disse kostnadene ved at man får økte kostnader for næringslivet, og ved at befolkningen som bor i dette området, blir belastet med ulykker.

Og så er det tydeligvis noen som ikke følger med når det gjelder Fremskrittspartiets budsjettforslag som legges fram hvert år. Men det skal jeg komme tilbake til i det neste treminuttersinnlegget.

Tor-Arne Strøm (A): Først vil jeg si at representanten fra Høyre, Anne Berit Andersen, egentlig sa alt om Fremskrittspartiet når man snakker om hvilken politikk man driver.

Når man hører på representanten Kenneth Svendsen, skulle man nesten tro at svartedauden var neste stopp. Det er jo ikke slik. Det skjer jo en del ting på samferdselssiden, inkludert Nordland, det må vi vel i denne salen kunne innrømme. Men jeg er enig i at det skjer for lite, og jeg er utålmodig, spesielt i forhold til dette med næringslivet og i forhold til dette med bosetting. Jeg tror vi alle sammen må enes om at satsing på E6 er viktig. E6 er og blir hovedpulsåren.

Så er det også slik at når Kenneth Svendsen snakker om budsjettet, og man kommer tilbake til det i prioriteringene, så prøver Kenneth Svendsen og Fremskrittspartiet gang etter gang å unngå virkeligheten, at man har vært med på de budsjettforlikene som har vært i Stortinget, i ganske lang tid, og det betyr at man har vært et støtteparti for det budsjettet, inkludert samferdselsbudsjettet, som ligger her i dag. Så det er nesten slik at når man først har vært med på en runde i forhold til budsjettet, så starter man egentlig på nytt, så kaster man det på båten, og så vil man ikke vedkjenne seg det ekteskapet. Det må da snart begynne å gå hjem hos noen at sånn er det, uansett hvordan Kenneth Svendsen og Fremskrittspartiet prøver å komme seg unna det.

Jeg tror jeg skal avslutte der.

Hans Gjeisar Kjæstad (H): Jeg har etter å ha hørt på debatten følt et behov for å komme Fremskrittspartiet til unnsetning. Det er helt uriktig når det blir påstått at det ikke er sammenheng i Fremskrittspartiets politikk. Det er ikke noe parti, mitt eget, Høyre, inkludert, som har en så klar profil, og sammenhengende profil, når det gjelder samferdselspolitikk som det Fremskrittspartiet har. Det er en konsekvent overbudspolitikk, og samferdselspolitikk omfatter ikke fire områder – det omfatter ikke lufttrafikk, ikke sjøtrafikk, ikke bane, men vei. Og når man påberoper seg næringslivet som ber om bedre veier, så er det helt riktig. Derfor er det desto mer viktig å vurdere hvilke veiprosjekter man skal sette i gang, og i hvilken sammenheng. Da først får vi mer for pengene, da får vi mer valuta for pengene, og vi får mer arbeidsplasser for pengene.

Jeg må bare gjenta: Det er galt å anklage Fremskrittspartiet for ikke å være konsekvent i samfedselspolitikken. Det er en samferdselspolitikk som bringer samferdselsdebatten over i eventyrland.

Kenneth Svendsen (FrP): Det er jo bra at noen klarer å holde optimismen oppe ved å bringe folk inn i eventyrland, og det trengs nemlig for næringslivet og befolkningen når man ser på hva Høyre og Arbeiderpartiet har lovet i Nasjonal transportplan, og ikke opprettholdt. 2,4 milliarder kr ligger de etter når denne perioden er over, pluss det som ble lovet i Sem-erklæringen, 2,4 milliarder kr til – med 4,8 milliarder kr har de ført næringsliv og befolkning bak lyset, og så kommer de til oss og forteller at vi i Nasjonal transportplan skal se helheten framover. Nasjonal transportplan er blitt redusert til å bli en dårlig vits på grunn av at det som legges inn i Nasjonal transportplan, ikke opprettholdes, og man holder ikke det man lover.

Når representanten fra Arbeiderpartiet kommer opp her og sier at vi må ta ansvaret for de budsjettforhandlingene vi har vært med på, og den enigheten vi har kommet fram til med Regjeringen, så vil jeg si at vi gjør det. Vi fikk valget mellom pest og kolera – pesten var Arbeiderpartiet, som bevilget 200 mill. kr mindre enn Høyre og de andre regjeringspartiene. Da valgte vi det beste for dette landet og næringslivet rundt om i hele landet, for da fikk vi i hvert fall litt mer penger enn det vi hadde fått om vi hadde inngått samarbeid med Arbeiderpartiet, som ville ha gjort at det ble enda verre for distriktene, også for det distriktet som representanten kommer fra.

Fremskrittspartiet tar ansvaret for det budsjettsamarbeidet vi har gått inn i. Men vi ville selvfølgelig helst ha brukt de 5,7 milliarder kr ekstra vi hvert år legger inn – og viser dekning for – i våre alternative budsjetter. At flertallet på Stortinget ønsker å stemme ned dette, tar vi til orientering. Men kanskje blir det slik at framgangen til Fremskrittspartiet fortsetter, og at man mer og mer må ta innover seg de ønskene som befolkningen i dette landet har. Kanskje det da er på tide å permittere regjeringen som sitter.

Tor-Arne Strøm (A): Vi skal ikke lage en føljetong ut av dette. Jeg skal ikke be om ordet flere ganger – og får det vel heller ikke.

Men når representanten Kenneth Svendsen nesten beskylder Arbeiderpartiet for å ha vært med på Sem-erklæringen, må det være en stor misforståelse. Det er jo Fremskrittspartiet som er støtteparti når det gjelder Sem-erklæringen, så dette skjønner jeg ikke helt. Det er mulig at vi kan oppklare det etterpå.

Vi er jo snart inne i en budsjettbehandling, og da får vi komme tilbake til disse tingene. Jeg tror det er viktig at man – som sagt tidligere fra denne talerstolen – ser ting i en sammenheng. Og det er vel ingen – får jeg håpe – som ikke er villig til å være med på å satse for at man skal ha gode samferdselsløsninger. Gode samferdselsløsninger er også gode rammebetingelser. Det gjelder ikke bare veier, men en total pakke. Dette får vi komme tilbake til – i budsjettet og også i Nasjonal transportplan.

Jeg tror vi alle må være villige til å ta et løft for både sentrale strøk og distriktene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Kari Lise Holmberg gjeninntok her presidentplassen.