Carl I. Hagen (FrP) (ordfører for saken): Riksrevisjonens årlige melding gir et meget godt uttrykk for Riksrevisjonens virksomhet i 2002. Riksrevisjonen får, etter komiteens oppfatning, en viktigere og viktigere rolle i forhold til å følge opp den virksomhet som forvaltningen utøver. Stadig tøffere krav til effektivitet i forvaltningen, pågående endringsprosesser samt at forvaltningen vokser i omfang og er i stadig endring, gjør at det er viktig at staten har et effektivt organ som kan gjøre en grundig kontroll med det arbeid som forvaltningen utfører. For Stortinget er det også viktig at Riksrevisjonen fører en effektiv kontroll med om forvaltningen følger opp Stortingets vedtak og forutsetninger.

Komiteen har også for øvrig til behandling ny lov og instruks for Riksrevisjonen, og vil senere komme grundig tilbake til mange prinsipielle spørsmål i forbindelse med hvorledes vi organiserer Riksrevisjonen i Norge.

Komiteen har gjennomgått Riksrevisjonens melding og viser til at det i 2002 ble oversendt sju forvaltningsprosjekter til Stortinget som Dokument nr. 3-saker. Tre forvaltningsprosjekter ble avsluttet etter foranalyse eller under hovedanalyse. Av de påbegynte prosjektene videreføres 31 i 2002. Oppfølgingen av ni forvaltningsrevisjoner som ble behandlet av Stortinget i 1999, ble omtalt i Dokument nr. 3:1 for 2002-2003, og to administrative rapporter er oversendt komiteen til orientering.

Vi viser også til at det i 2002 ble avgitt 276 avsluttende revisjonsbrev uten merknader, 90 med enkelte merknader, 36 med betydelige merknader og to med så vesentlige merknader at regnskapet ikke kunne godkjennes.

Selskapskontrollen, som Riksrevisjonen har innført, har omfattet 30 heleide og 33 deleide aksjeselskaper, seks statsforetak, åtte virksomheter organisert ved særskilt lov og 26 studentsamskipnader. Resultatet av kontrollen for regnskapsåret 2001 ble rapportert til Stortinget i Dokument nr. 3:2 for 2002-2003.

Komiteen har for øvrig merket seg med interesse orienteringen i kapitlet om forvaltningsrevisjon og vil bemerke at en økt grad av forvaltningsrevisjonsprosjekter er ønskelig. Vi er av den oppfatning at forvaltningsrevisjonsrapporter må være resultatorienterte. Det vil si at Riksrevisjonen konkret gjennomgår resultatene i tjenesteproduksjonen både med sikte på om de er i tråd med Stortingets forutsetninger og om resultatene for virksomheten er nådd på en slik måte at brukerne er tilfredse. I undersøkelser hvor brukertilfredshet står sentralt, kan brukerundersøkelser være et egnet virkemiddel for å få frem hvilket syn de brukere som er avhengige av tjenesten, har på den kvaliteten som tilbys. Lav brukertilfredshet i tjenesteproduksjonen rettet mot enkeltpersoner og bedrifter må innebære en endring hos det utførende organ.

Her vil jeg gjerne understreke at når vi snakker om brukerundersøkelser og tilfredshet, er det altså ikke resultatet av en eventuell avgjørelse i et forvaltningsorgan vi snakker om. At man har en sak gående i diskusjon med Tollvesenet, ligningsvesenet eller et annet offentlig organ, og man til slutt er misfornøyd med selve resultatet, betyr ingenting. Det er prosessen vi er opptatt av, at man fra både ligningsvesen og tollvesen får en rask, god og forsvarlig saksbehandling, får svar på sine spørsmål, og at man er tilfreds med den måten arbeidet gjøres på, og med fremgangen i arbeidet, altså ikke sluttresultatet. Man må kunne akseptere at man har en god saksbehandling selv om man får et negativt svar på sin forespørsel. Det er altså snakk om tilfredshet med hensyn til prosessen. Der mener vi det er fornuftig å kunne bruke brukerundersøkelser i forbindelse med Riksrevisjonens gjennomgang av effektiviteten og servicegraden i en del offentlige forvaltningsorganer og institusjoner. Vi ber også Riksrevisjonen ha et økt fokus på slike prosjekter i tiden som kommer.

Samtidig vil vi understreke at forvaltningsrevisjon med fordel også kan foretas av særlig vellykkede prosjekter for på den måten å gi viktige innspill til forvaltningen i dens videre arbeid. Vi ønsker altså ikke at revisjonen bare skal være negativ og påpeke feil, mangler og problemer, men den skal også kunne påpeke vellykkede resultater, slik at gode erfaringer fra en måte å arbeide på blir formidlet til andre organer og andre institusjoner. Vi skal av og til også kunne sette søkelyset på gode institusjoner og gode prosesser og ikke bli helt ensidig opptatt av det negative.

Kjell Engebretsen (A): Riksrevisjonens årsmelding viser en stor og omfattende virksomhet, og som Stortingets største og mest omfattende kontrollorgan legger Riksrevisjonen avgjørende føringer for hvilke områder, hvilke måter og hvilke forhold som blir gjenstand for vurdering og gransking.

Samfunnsutviklingen går fort – fortere enn de fleste av oss klarer å registrere – og noe av det som skjer her, er endring i eierstruktur, endring i organisasjonsforhold osv. Her er det nok viktig at kontrollorganene følger nøye med – i tillegg til at Stortinget for sin del også bør følge meget nøye med – slik at man ikke utvikler nye modeller som gjør at virksomheter som bør og skal være underlagt Stortingets kontroll, unndrar seg dette. Det er noe jeg tror kontrollorganene skal være meget årvåkne i forhold til framover.

Det vises til forvaltningsrevisjonen og hvordan man aktivt går inn i den på alle mulige måter. Det er viktig at mål og resultater – de målene som Stortinget setter, de krav man setter, det man forventer seg – oppfylles. Det er også viktig å se til at det å ha en måloppnåelse er atskillig viktigere enn at man står igjen med, jeg hadde nær sagt, penger når perioden er over, når ting skulle vært gjennomført. Det tror jeg også man skal se litt på.

Jeg er veldig enig med saksordfører Hagen i at når revisjonen i en sak man arbeider med, finner særlig gode erfaringer, gode resultater, så bør de rapporteres og synliggjøres. Og mer enn som så, om jeg forstår saksordføreren riktig, og jeg slutter meg i så fall også til det: Når det gjelder gode prosjekter, prosjekter som nærmest er definert som svært vellykket, kan det være av interesse at et så kompetent organ som Riksrevisjonen går inn og ser på dem, slik at erfaringene man har fra disse særlig vellykkede prosjektene – hvorfor de ble så vellykket – også tilflyter forvaltningen.

Til slutt: Jeg er svært tilfreds med at en samlet komite er med på å be Riksrevisjonen vurdere muligheten for å sannsynliggjøre hvor mye vedlikeholdsetterslepet for statlig eiendom utgjør, og hvor mye den årlige økningen i vedlikeholdsetterslepet representerer. Dette er viktig informasjon for Stortinget, det vil kunne gi oss et reelt og faktisk bilde av den totale situasjonen. Stortinget skal i løpet av våren behandle ny lov og instruks for Riksrevisjonen. I den forbindelse vil man måtte gå gjennom rammene for virksomheten i detalj og få på plass nye og sikkert mer tidsriktige bestemmelser og lover. For Riksrevisjonen selv vil det ha stor betydning, og det vil også være av betydning for dem som skal kontrolleres av Riksrevisjonen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.