Stortinget - Møte onsdag den 4. februar 2004 kl. 10

Dato: 04.02.2004

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 1

Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg har følgende spørsmål til utenriksministeren:

«Den tibetanske buddhisten Tenzin Delek Rinpoche ble dømt til døden av kinesiske myndigheter den 2. desember 2002, og har siden sittet i fangenskap. Rinpoche engasjerte seg sterkt for tibetanernes sosiale og religiøse rettigheter, og dommen synes relatert til dette. Kinesiske myndigheter har i flere tiår brutt med menneskerettighetene i Tibet.

Hva vil utenriksministeren gjøre overfor kinesiske myndigheter hva angår menneskerettighetene i Tibet generelt og situasjonen for Rinpoche spesielt?»

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

Utenriksminister Jan Petersen: Regjeringen er fortsatt bekymret for menneskerettighetene i Tibet. Situasjonen i Tibet er derfor et sentralt tema i vår dialog med kinesiske myndigheter.

Under høstens generalforsamling i FN tok Norge opp Kinas politikk med hensyn til behandling av fanger, religionsfrihet og dødsstraff. Betydningen av å verne den kulturelle og religiøse identitet i Tibet ble også understreket.

Som jeg fremholdt i mitt svar på spørsmål fra representanten Ballo i spørretimen 9. april i fjor, har Norge ved flere anledninger gitt uttrykk for bekymring for rettssaken mot buddhistmunken Tenzin Delek Rinpoche. Under en appellsak i januar 2003 fikk han utsatt sin dødsdom i to år. Utsettelsen regnes fra tidspunktet for arrestasjonen, som var i april 2002.

Vi har også i de siste månedene engasjert oss for Tenzin Delek Rinpoches sak. For eksempel tok vi dette opp på politisk nivå i forbindelse med norsk-kinesiske konsultasjoner om menneskerettigheter i november i fjor. Så sent som i forrige uke reiste vår ambassadør i Beijing på nytt spørsmålet om forholdene for Tenzin Delek Rinpoche i møte med det kinesiske utenriksdepartement. Ambassadøren understreket at norsk opinion er opptatt av saken. Han viste til at den toårige utsettelsen av dødsdommen vil utløpe i april, og at vi frykter at han da vil bli henrettet.

Fra kinesisk hold blir det fremholdt at når utsettelsen er omme, vil fangens sak komme opp til vurdering i en domstol som enten vil beordre at dødsdommen fullbyrdes, eller omgjøre den til fengselsstraff. Det store flertall av slike dommer gjøres om til fengselsstraff.

Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg takker utenriksministeren for svaret. Jeg er glad for at man på ulike vis har tatt initiativ for å gjøre kinesiske myndigheter oppmerksom på at man er klar over saken, og at man er opptatt av menneskerettighetene i Tibet.

Den 17. mars er det altså 45 år siden den 14. Dalai Lama ble drevet i landflyktighet i Tibet, og den 4. oktober vil det være 15 år siden Nobelkomiteen kunngjorde at han var tildelt Nobels fredspris. Det jeg vil spørre utenriksministeren om, er om norske myndigheter samarbeider tett med utenlandske myndigheter, det være seg medlemmer av EU eller internasjonalt for øvrig, for å øke presset på kinesiske myndigheter med hensyn til ivaretakelsen av menneskerettighetene i Tibet, og om det skjer i en samforståelse i forhold til den strategien som bl.a. Dalai Lama har lagt opp for å bedre menneskerettighetene for befolkningen i Tibet.

Utenriksminister Jan Petersen: Jeg er glad for å kunne si at det er flere som engasjerer seg langs de samme linjer som Norge, og at det derfor er et betydelig internasjonalt trykk i dette spørsmålet. Vi har merket oss at når EU har henvendt seg på de samme måter som vi har gjort, viser kineserne til at også Norge har tatt dette spørsmålet opp. Så jeg tror man kan si at vi bidrar her til et felles internasjonalt trykk som er særlig viktig i den saken.

Det som ligger under spørsmålet, nemlig Tibet-situasjonen generelt, tror jeg jeg kan forsikre Ballo om også er en sak som står på den norske dagsordenen, og som vi er i drøftelser med kineserne om, hvor vi gjør klart hva våre holdninger i de spørsmålene er.

Olav Gunnar Ballo (SV): Det man ser når det er et internasjonalt engasjement, kanskje spesielt knyttet til stormaktene, er at det ofte kan være økonomiske interesser knyttet til engasjementet. Vi har sett det i Irak, vi har vel også sett det i Afghanistan, og vi har sett det rundt omkring i verden.

Det er nærliggende å tenke seg at når det gjelder Tibet, vil det både for Norge og for større nasjoner være få av den typen interesser. Det vil rett og slett være menneskerettighetene som sådanne som står på kartet. Det vil imidlertid kunne komme i konflikt med norske interesser f.eks. i et samkvem med Kina, som er en stormakt i seg selv.

Vil utenriksministeren kommentere i hvilken grad slike implikasjoner spiller inn, og at man dermed i mindre grad engasjerer seg i land som Tibet for å forbedre forholdene for befolkningen der?

Utenriksminister Jan Petersen: Det er ikke vurderinger som kan styre hvordan vi driver andre deler av politikken. Jeg tør si at vi har en profilert dialog med kinesiske myndigheter, bl.a. når det gjelder menneskerettighetsspørsmål. Det er derfor vi har en formalisert menneskerettighetsdialog med dem. Det kommer ikke til fortrengsel for å forfølge andre deler av vår politikk overfor Kina.