Eirin Faldet (A) [12:24:22]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:

«Innenfor den totale kollektivtransportsektoren utfører drosjenæringen en betydelig del av transportarbeidet. Drosjenæringen er en viktig del av kollektivtilbudet. Særlig for funksjonshemmede har drosjenæringen stor betydning på bakgrunn av drosjenes fleksibilitet og brukervennlighet. I Hedmark benyttes drosjer i stor grad i forbindelse med skolebarntransport.

Er statsråden enig i at drosjer skal defineres som kollektivtransport?»

Statsråd Torild Skogsholm [12:24:58]: Drosje står på mange måter i en mellomstilling mellom det vi tradisjonelt definerer som kollektivtransport, og individuell transport. Drosjer kjennetegnes først og fremst ved at de skal dekke individuelle reisebehov, der kunden bestemmer tid og reisestrekning, i motsetning til rutegående transport, hvor private aktører eller offentlige myndigheter kollektivt samordner felles reisebehov, men der ingen enkeltbruker bestemmer tid og reisestrekning. Den enkelte må her tilpasse seg det kunngjorte tilbudet.

Ofte likebehandles drosjene med rutegående transportmidler i trafikken, f.eks. ved at de gis anledning til å bruke kollektivfelt. Jeg mener dette er helt riktig sett ut fra drosjenes funksjon, og vil holde fast ved disse prinsippene i forbindelse med fastsetting av ny skiltforskrift for vegtrafikken, som nå er på høring. Regjeringens politikk for å bedre framkommeligheten for kollektivtrafikk i byene vil derfor også komme nettopp drosjenæringen til gode.

I den grad drosjenæringen deltar i skole- og vanlig rutekjøring, enten som undertransportør for ruteselskaper eller i egen regi, har jeg ingen vansker med å se drosjene som et nyttig og nødvendig supplement til den tradisjonelle kollektivtransporten. Drosjene har ellers viktige oppgaver når det gjelder syketransport og transport av bevegelseshemmede, TT-transport, og gjør behovet for rutegående transport mindre.

Eirin Faldet (A) [12:26:36]: Jeg takker statsråden for svaret.

Bakgrunnen for spørsmålet mitt er at det i Distrikts-Norge ikke er mulig å ha rutegående transport som tilfredsstiller beboerne, og vi ønsker jo at folk skal få bo der de vil. Da må det være fleksibilitet. Drosjer er da det alternativet som Distrikts-Norge har størst glede av. Da mener jeg det følger med noen forpliktelser, også fra statens side, til at man gir drosjene de samme mulighetene som kollektivtransporten får. For eksempel bør drosjer som kjører funksjonshemmede, som har TT-kjøring eller skolebarnkjøring, absolutt slippe bompenger i den forbindelse.

Kan statsråden bekrefte at drosjene er kollektivtransport og trenger å ha de samme rammebetingelsene, nemlig å slippe bompenger?

Statsråd Torild Skogsholm [12:27:50]: Når det gjelder akkurat hvilken funksjon drosjene skal ha i forhold til annen kollektivtransport, har det gjennom de senere år vært gjort forsøk, og det har vært innført forskjellige bestillingsordninger knyttet nettopp til det at kundegrunnlaget har vært for lavt til å ha store rutegående busser.

Fritak for bompengebetaling er jo et ønske som dukker opp hver gang det er et konkret bompengeprosjekt som vurderes. Da ser man på om det er konkrete brukergrupper som skal unntas. Hvis man først velger å se på den utfordringen, synes jeg det bør gjøres i en prinsipiell runde, hvor man ser på om det er større grunn til å unnta drosjer enn andre brukergrupper. Det er klart at drosjene vil ha forskjellig funksjon, om man ser på dem som et kollektivtilbud eller ikke. Når jeg som enkeltperson velger å ta en drosje, er det jo et spørsmål om den drosjeturen skal unntas bompenger.

Eirin Faldet (A) [12:29:09]: Jeg tolker statsråden slik at hun er villig til å se på dette, for det er faktisk veldig variert hvordan drosjene blir behandlet ved eventuelle søknader om fritak fra bompenger. Hvis statsråden vil se på hva de har gjort i Sverige, har de altså der gått inn for at drosjene skal unntas bompenger. Jeg ber derfor statsråden se hen til sine kolleger i Sverige og lære litt av dem. Da kan vi kanskje løse dette, for jeg tror at mye av problemet ligger nettopp i definisjonen av hva en drosje er. Statsråden sa selv at det var en mellomstatus. Det skjønner jeg veldig godt. Men i det store og det hele er alternativet privatbil. Da synes jeg faktisk at drosjer rager mye høyere enn privatbilisme, og derfor bør drosjene ha status som kollektivtransport og dermed også ha de samme rammebetingelser som kollektivtransporten i byene og i distriktene.

Statsråd Torild Skogsholm [12:30:21]: Jeg har forståelse for spørsmålsstillingen, men det er et vanskelig spørsmål å si noe om på generell basis.

I Sverige har man ikke så veldig mange bompengeprosjekter. De har ikke den store tradisjonen akkurat på det der, så jeg vet ikke om det er Sverige man bør se til for å lære. Vi opplever vel mer at svenskene kommer til oss for å se hvordan vi har utformet våre bompengeprosjekter.

Spørsmål knyttet til dette vil jo være avhengig av hva det er vi ønsker å oppnå med å frita enkelte grupper for bompengebetaling. Jeg vil ikke på generell basis si at vi skal frita drosjer for bompengebetaling, men det er et spørsmål vi med jevne mellomrom bør sette oss ned og vurdere, og kanskje spesielt i forbindelse med enkelte prosjekter.