Lena Jensen (SV) [11:15:04]: Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål
til utdannings- og forskningsministeren:
«Kommuneregnskapene fra 2003 viser
at de setter av stadig mindre midler til elevenes undervisningsmateriell. Enkelte
kommuner har kuttet med så mye som 25 pst. fra 2001 til
2003. Tallene viser også at det er store forskjeller
kommunene imellom. Mens elevene i Utsira får 4 938 kr hver
til læremateriell, får elevene i Oppegård
kun 777 kr. Gode læremidler er ved siden av lærerkreftene
det viktigste verktøyet vi
har for å sikre kvalitet i skolen.
Vil statsråden godta slike store variasjoner
i elevenes opplæringstilbud?»
Statsråd Kristin Clemet [11:15:41]: Totalt sett har utgiftene til utdanning vært
relativt stabile fra 2001 til 2003. Det viser tall fra KOSTRA, senest
gjennom de foreløpige tallene for 2003, som ble presentert
for bare to uker siden. De foreløpige tallene
viser en økning fra 2002 til 2003 i driftsutgifter pr.
elev fra 58 800 kr til i overkant av 60 500 kr.
De endelige KOSTRA-tallene vil bli presentert i juni, og departementet
vil da komme tilbake med en mer detaljert gjennomgang av tallene
på kommunenivå. Foreløpig er det kun
270 kommuner som har levert regnskapstall.
Når det gjelder utgifter til undervisningsmateriell,
har de også vært relativt stabile de
siste tre årene for landet som helhet. Det er
riktig, som bl.a. Utdanningsforbundet har påpekt, at utgiftene
gikk ned fra 1999 til 2000, men siden har det vært relativt
stabilt. Det er viktig å følge med på kommunale
forskjeller når det gjelder ressursbruken til skolen. Jeg
er imidlertid av den oppfatning at kommunenes handlingsrom er viktig
for at de skal ha mulighet for å tilpasse tjenestetilbudet
på en best mulig måte.
Det er betydelige strukturelle forskjeller mellom
de to kommunene representanten Jensen nevner i sitt spørsmål.
Utsira kommune har 32 elever i grunnskolen, mens Oppegård
har 3 460. Utsira bruker mye ressurser på undervisningsmateriell,
også sammenlignet med de kommuner som det er naturlig å sammenligne
Utsira med. Gjennomsnittlige utgifter til undervisningsmateriell
for disse kommunene er 2 330 kr pr. elev i 2003.
Gjennomsnittlige utgifter for de kommunene det er naturlig å sammenligne
Oppegård med, er 1 174 kr pr. elev. Gjennomsnittlige
utgifter til undervisningsmateriell for hele landet var
i 2003 på 1 258 kr.
Jeg vil påpeke at en sammenligning
av én enkelt utgiftspost, som utgifter til f.eks. undervisningsmateriell, for
ett enkelt år, kan gi et unyansert bilde av den reelle
situasjonen.
Kommunene er ulike og har ulike behov, noe
overføringene til kommunene gjennom inntektssystemet viser. Utsira
kommune hadde frie inntekter på over 74 000 kr pr.
innbygger i 2003, mens Oppegård hadde om lag 23 000 kr.
Landsgjennomsnittet for alle kommuner utenom Oslo
var på om lag 24 000 kr. Dette kan også være med
på å forklare at det er så store forskjeller mellom disse
kommunene. I tillegg vil lokale prioriteringer og ulik skolestruktur
påvirke ressursbruken.
Finansieringssystemet for kommunene tar hensyn
til at kommunene har ulikt utgiftsbehov, og derfor varierer også inntektene.
Imidlertid vil det være behov for å se nærmere
på om forskjellene i inntekter er rettferdige. Jeg viser
til at Regjeringen har oppnevnt et utvalg som skal foreta en bred
faglig gjennomgang av fordelingsmekanismene i finansieringssystemet,
bl.a. for å komme frem til et mest mulig rettferdig system.
Vi godtar at det er ulikhet i kommunenes prioriteringer,
men holder fast ved at staten setter nasjonale standarder gjennom
f.eks. læreplaner for opplæringen som alle
kommunene er forpliktet til å følge.
Lena Jensen (SV) [11:18:32] : Jeg vil takke for svaret.
Jeg mener også, som statsråden
sier, at det er viktig å følge med i utviklingen,
og jeg er veldig glad for at statsråden gjør det.
Jeg er også enig i det statsråden sier
om at det kan gi et unyansert bilde kun å se på tallene
for ett enkelt år.
Gode læremidler er ved siden av lærerkreftene
det viktigste verktøyet vi
har for å sikre kvalitet i skolen. Jeg regner med at statsråden
er enig i at 777 kr ikke er mye penger, når
disse pengene bl.a. skal brukes til bøker, linjaler, blyanter,
mel osv., og ikke minst til nytt læremateriell – nye,
moderne læremidler – i skolen.
Visst kan det også være
fascinerende å høre om lærere som
drar rundt på loppemarkeder, eller tar penger
av egen lomme til å kjøpe læremidler.
Men når dette i mange kommuner blir en normalitet og ikke
et unntak, mener jeg noe må gjøres.
Mener statsråden at elevene
har et godt nok læremateriell i den norske skolen
i dag?
Statsråd Kristin Clemet [11:19:28]: Man kan jo alltid ønske
seg mer, men jeg vil vel som utgangspunkt si at ressurssituasjonen
i norsk skole er god. Som jeg har sagt utallige ganger, er den omtrent
den beste i verden, og jeg har nå akkurat referert
til at antall kroner vi bruker pr. elev, har økt også det
siste året, fra 2002 til 2003, som de siste KOSTRA-tallene
viser. Det betyr ikke at det ikke på den
enkelte skole eller i den enkelte kommune, eller
i det enkelte år, kan være utfordringer.
Hvorvidt akkurat det tallet som det refereres
til fra Oppegård kommune, er et lavt tall, er vanskelig å si
før vi kjenner til hva Oppegård har gjort i årene
før og har tenkt å gjøre i årene
etter. Så det er vanskelig å trekke
ut ett enkelt år. Men stort sett mener jeg at
ressurssituasjonen er god. Jeg tror den blir verre hvis vi begynner å detaljstyre
kommunene, øremerke midler og bestemme
i detalj fra statens side hvordan kommunene skal bruke pengene
sine. Da blir det veldig lite rom igjen til lokale prioriteringer.
Lena Jensen (SV) [11:20:22]: Det er urovekkende at vi har et skolesystem
som ser ut til i sterkere og sterkere grad å akkumulere
og forsterke de sosiale forskjellene vi har i det norske
samfunn. Det ser ut til at det blir et viktigere kriterium for å lykkes
i skolen at barna kommer fra et hjem med tjukk lommebok, der det
er bøker og man hjemme er oppkoplet på nettet.
Undersøkelsen «Ung i Norge 2002» underbygger
at dette er en forsterkende tendens. De barn som har læremidler
hjemme, er de som vinner i skolen.
Skal vi skape en rettferdig skole som utjevner
de sosiale forskjellene, må vi sikre godt læremateriell
i skolen. Jeg mener det må bli en økt
satsing på dette.
Bekymrer det statsråden at vi har
et skolesystem som skaper tapere og vinnere, og er det noen
konkrete tiltak som statsråden vil iverksette
når det gjelder en økt satsing på skolemateriell?
Statsråd Kristin Clemet [11:21:21]: Jeg synes jeg nesten ikke har snakket
om annet siden jeg ble utdanningsminister enn at jeg er veldig bekymret
over de store forskjellene vi har i Norge, og over den høye
andelen elever med faglig sett svake ferdigheter som vi har i Norge.
Mange sier at dette ikke
er nytt. Og det er det ikke. Slik har det alltid vært.
Men det som er nytt i Norge – og som jeg la frem
for et par år siden – er at forskjellene er større
i Norge enn i land vi liker å sammenligne oss
med. Og det som er helt nytt, er at de forskjellene som skyldes sosial
bakgrunn, ser ut til å ha økt fra 1992 til 2002.
Men i all beskjedenhet: Det kan umulig skyldes den politikken den
nåværende regjering fører.
Jeg legger veldig stor vekt på at alle
barn skal ha en mulighet for å strekke seg etter sine egne
evner og talenter, helt uavhengig av den bakgrunnen de har. Det
vil jeg si er et hovedformål med den politikken vi fører.
Vi har gjort mye. Senere i dag vil jeg presentere enda
flere tiltak, og da vil et kjernestikkord være
likeverdighet, at det å være opptatt
av den likheten som man putter inn, ikke alltid fører
til likeverdighet eller likhet i den andre enden, men
kanskje snarere til større ulikhet. Her er det begått en
stor feil i norsk skolepolitikk som jeg håper vi kan bidra
til å rette opp.