Stortinget - Møte onsdag den 5. mai 2004 kl. 10

Dato: 04.05.2004

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 7

Asmund Kristoffersen (A) [11:36:48]: Jeg har følgende spørsmål til helseministeren:

«Det antas å være rundt 900 000 mennesker i Norge med allergiske plager. Mange av disse har så store plager at det kan forringe deres livssituasjon og deltakelse i skole og arbeid. Noen årsaker til allergi synes å være klare, som f.eks. pollen, tobakksrøyk, matprodukter mfl. Likevel hevdes det at både kunnskap om allergiske sykdommer og forskning om allergi er for dårlig.

I hvor stor grad drives det systematisk forskning i Norge for å avdekke årsaker til at så mange plages av allergi?»

Statsråd Dagfinn Høybråten [11:37:28]: Allergi og astma utgjør samlet et stort helseproblem i vårt land. Problemet rammer særlig barn og unge, og er årsak til betydelig langtidssykelighet og ressursbruk. Det har vært anslått at kanskje 40 pst. av befolkningen på ett eller annet tidspunkt i livet vil plages av allergi. Årsakene til utvikling av disse sykdommene er lite kjent. På enkelte områder finnes noe kunnskap om hva som øker risikoen for å utvikle slike plager, og det finnes en del kunnskap om hva som forsterker allergi hos dem som allerede har fått det.

Allergi oppstår som følge av et samspill mellom arv og miljø. Kunnskap om de arvelige faktorene er viktig bl.a. for å kunne utvikle nye medisiner og annen behandling. For å kunne forebygge allergi er det viktig med kunnskap om hvilke forhold i miljøet som framkaller allergiutvikling.

Sentrale myndigheter har de senere år tatt konsekvensen av at kunnskapsgrunnlaget på området er mangelfullt. I regi av Norges forskningsråd ble to forskningsprogrammer om inneklima, miljøforurensning og helse satt i gang i perioden 1995–2000. Programmene fokuserte bl.a. på årsaksforhold, omfang av slike helseproblemer og kunnskap om forebyggingsstrategier. Fra 2001 ble disse programmene videreført i forskningsprogrammet Miljø og helse, som er planlagt til ut 2005.

Det drives mye årsaksforskning av god internasjonal standard innen dette feltet i Norge i dag. Den studien som fram til nå har gitt oss mest kunnskap om utviklingen av astma og allergi blant barn, er den såkalte Barneastmastudien, som har vært et samarbeid mellom Ullevål sykehus, Voksentoppen Senter for astma og allergi og Nasjonalt folkehelseinstitutt, hvor 3 500 barn er fulgt fra fødselen og fram til fylte ti år. Den norske «Mor og barn undersøkelsen» i regi av Folkehelseinstituttet vil gi gode muligheter til å komme nærmere årsaker til astma og allergi, fordi vi her kan belyse hvorvidt forhold i svangerskapet kan påvirke utviklingen av dette. Barneallergistudien i Trondheim i regi av SINTEF og NTNU undersøker årsakene til barneallergisykdommer og effekten av forebyggende tiltak. Folkehelseinstituttet, i samarbeid med Regionsykehuset i Tromsø og Universitetet i Tromsø, står bak undersøkelsen Astma og allergi blant barn, som er en del av en internasjonal studie om forskjellen i forekomsten av astma og allergi i Europa.

Haukeland sykehus i Bergen har også et aktivt forskningsmiljø innen forskning om astma og allergi.

Nasjonalt folkehelseinstitutt driver i samarbeid med Mattilsynet og Veterinærinstituttet Matallergiregisteret, som er et meldesystem for å kartlegge forekomst av og årsaker til allergiske reaksjoner. Det er en utstrakt virksomhet.

I et forholdsvis lite land som Norge viser dette at det gjøres mye forskning innen dette komplekse forskningsområdet. Det er fortsatt viktig at denne forskningen gis økonomiske rammer så den kan bidra dels til å utrede eventuelle spesielle norske forhold og dels bidra i internasjonalt samarbeid for å skape ny og viktig kunnskap som kan komme den enkelte pasient til gode.

Asmund Kristoffersen (A) [11:40:06]: Jeg takker for svaret, som etter min oppfatning var helt greit.

Generelt er jeg sterkt opptatt av helsemedisinsk forskning, fordi det, som også helseministeren var inne på, bare er gjennom forskning vi kan avdekke årsaksforhold, utvikle nye medisiner og forbedre behandlingen. Det er dessverre slik at norsk forskning etter hvert er blitt dårligere enn andre lands forskning, fordi vi satser mindre penger. Leger vil ikke forske, og mange professorater står ubesatt.

Som helseministeren var inne på, er det mange forskjellige forskningsprosjekter innenfor astma og allergi som springer ut fra ulike miljøer, og ikke minst fra ildsjeler innenfor fagområdet. Men etter ministerens svar registrerer jeg fortsatt at prosjektene er veldig fragmentert, og jeg lurer på om helseministeren ser noen mulighet for å ta initiativ til å koordinere de pågående prosjektene bedre enn det som kanskje er tilfellet.

Statsråd Dagfinn Høybråten [11:41:15]: Jeg vil svare positivt på det spørsmålet. Vi har fra Helsedepartementets side gitt Sosial- og helsedirektoratet i oppdrag å lage en ny strategiplan for forebygging av astma og allergi og inneklimarelaterte plager. Dette var omtalt i St.meld. nr. 16 for 2002-2003, folkehelsemeldingen. Denne nye strategiplanen vil foreligge om kort tid. Forskning vil være ett av tre sentrale innsatsområder i denne strategiplanen, og koordinering av den samlede forskningsinnsatsen er et viktig tema i den sammenheng.

Asmund Kristoffersen (A) [11:41:50]: Når jeg på helt fritt grunnlag har tatt opp dette spørsmålet, er det fordi astma- og allergiplager har et så voldsomt omfang, som også helseministeren var inne på. Da mener jeg at det må fokuseres sterkt på systematisk og koordinert forskning. Nå er det altså slik at de regionale helseforetakene også har fått et meget klart ansvar for å sørge for at forskningsinnsatsen økes og bedres. Har helseministeren noe inntrykk av hvordan foretakene forholder seg til forskning innenfor området astma og allergi?

Statsråd Dagfinn Høybråten [11:42:35]: Jeg gav i mitt hovedsvar en gjennomgang av noen av de viktigste forskningsinnsatsene på dette området, og refererte der til forskning knyttet til flere av våre helseforetak, både Ullevål universitetssykehus og universitetssykehusene i Bergen og Tromsø. Så mitt klare inntrykk er at dette er et tema som har fokus i helseforetakene.

Tanken med å utarbeide en ny strategiplan vil være at hele sektoren, både forskningsmiljøene, instituttmiljøene for øvrig og helsetjenesten, derunder helseforetakene, skal fokusere sin innsats mot de prioriteringer som kommer fram i denne strategiplanen. Vi snakker om en av våre store folkesykdommer, og derfor er det viktig at det har bred oppmerksomhet fra alle ledd.