Marit Nybakk (A) [13:05:27]: Jeg har stilt følgende spørsmål til forsvarsministeren:

«Flere norske departementer har et utstrakt samarbeid med de baltiske land.

Kan statsråden gi en oversikt over hvilket samarbeid Forsvarsdepartementet har med de baltiske lands forsvar, og spesielt fokusere på eventuelt samarbeid som skal hindre spredning av hiv/aids og tuberkulose?»

Statsråd Kristin Krohn Devold [13:05:50]: Jeg vil gjerne bekrefte overfor spørsmålsstilleren at Norge har et svært omfattende forsvarsrelatert samarbeid med de baltiske land. Den listen er så lang at jeg har ikke tid i mitt svar til å ramse opp alt, men jeg skal trekke fram noe.

Jeg vil eksemplifisere arbeidet vårt med å si at det favner veldig vidt, og det involverer samarbeid både mellom departementene, forsvarsgrenene, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Forsvarets forskningsinstitutt.

Norges støtte på forsvarssektoren har omfattet personell- og miljøforhold, seminarer om budsjett- og langtidsplanlegging og åpenhet mot media. Støtten har også bidratt til forebyggende sikkerhet, vertslandsstøtte, trening i vinterkrigføring samt offisersutdannelse.

Jeg vil også trekke fram at Norge siden 1997 har ledet et flernasjonalt prosjekt for utbygging av et integrert luftovervåkingssystem i de baltiske land til bruk for både sivil og militær luftfart. I dag bidrar Forsvaret gjennom NATO med en midlertidig luftkontrollenhet til Baltikum for å sikre landenes militære luftkontroll.

Et annet viktig område som Norge har bidratt innenfor, er utvikling av de baltiske lands evne til mine- og eksplosivrydding. Norsk støtte har gått til etablering av en latvisk skole for mine- og eksplosivrydding og en baltisk minedykkerskole, noe som også gir Baltikum en mulighet for å bidra med viktige ting til alliansen.

Norge har også donert betydelig overskuddsmateriell. Ti tidligere norske marinefartøyer er fortsatt i operativ baltisk tjeneste. Seks rådgivere og instruktører er fast stasjonert i de baltiske land, og baltiske offiserer er i Norge for lengre utdannings- og treningsformål.

I tillegg er som kjent spredning av smittsomme sykdommer som hiv/aids og tuberkulose en utfordring. Flere norske departementer har etablert et samarbeid med de baltiske land om bekjempelse av smittsomme sykdommer. Dette arbeidet er koordinert av Helsedepartementet, ikke av Forsvarsdepartementet.

Jeg vil likevel trekke fram at Helsedepartementet, med deltakelse fra Forsvaret, i 2002 gjennomførte et seminar i Oslo om kontroll av smittsomme sykdommer i de baltiske lands væpnede styrker. Dette seminaret dannet grunnlag for det samarbeidet som de baltiske lands sivile og militære myndigheter har etablert seg imellom for å kontrollere spredning av smittsomme sykdommer i de væpnede styrkene.

Marit Nybakk (A) [13:08:19]: Jeg er ganske godt fornøyd med svaret.

Jeg tror dette er så viktig at vi bør fokusere enda sterkere på det. Jeg vil vise til at fra 1998 til 2002 hadde Forsvaret et prosjekt i Estland, Latvia og Litauen som het «NORBALTPERS» – Forsvaret består som kjent av forkortelser – med rådgiving i personalpolitikk for å modernisere det militære systemet i disse landene. Dette var en suksess, så vidt jeg vet. Blant annet ble det som følge av prosjektet innført en tillitsmannsordning for vernepliktige i disse landene.

Med utgangspunkt i det som statsråden har sagt om potensialet for spredning av smittsomme sykdommer, vil jeg spørre om dette er en metodikk som også kan brukes for å spre kunnskap om og kompetanse i hvordan smittsomme sykdommer kan bekjempes.

Statsråd Kristin Krohn Devold [13:09:18]:    Som forsvarsminister føler jeg det er lite grann utenfor mitt konstitusjonelle ansvarsområde når vi begynner å snakke om spredning av smittsomme sykdommer.

Men jeg kan i hvert fall framheve at i det arbeidet jeg refererte til, som ble ledet av Helsedepartementet, og der også Forsvarsdepartementet bidrog, var antakeligvis det gode samarbeidet vi hadde på militær side, en inngangsport til at Helsedepartementet kunne arrangere et seminar og bidra til at de baltiske land på egen hånd laget en plan for bekjempelse og kontroll av hiv/aids. I den grad dette kan være et eksempel på hvordan man bruker et totalforsvarskonsept i Norge, nemlig ved samarbeid mellom militære og sivile enheter også utenfor landets grenser, er jeg absolutt tilhenger av det. Da er det viktig å bruke de innfallsportene vi har, for å oppnå gode resultater også på andre ministeres ansvarsområder.

Marit Nybakk (A) [13:10:22]: Det er ikke bare hiv/aids og tuberkulose som sprer seg i postsovjetiske områder, men også syfilis, som alle trodde var nedkjempet som sykdom. Det betyr at dette er ganske alvorlig, og når man har store, vernepliktige grupper, er det en instans hvor det faktisk går an å gjøre noe med dette.

Så jeg vil be forsvarsministeren om å ta opp med sin kollega i Helsedepartementet at når de baltiske land nå har blitt EU-medlemmer, bør Norge i et samspill med EU fortsatt kunne spille en rolle i kampen mot spredning av smittsomme sykdommer. Forsvaret, også vernepliktige offiserer, er en instans, en ansamling av mennesker, som det er viktig å gripe fatt i når det gjelder denne type forebygging av smittsomme sykdommer.

Statsråd Kristin Krohn Devold [13:11:23]: Nå synes jeg at jeg beveger meg enda lenger inn på en annen statsråds konstitusjonelle område. Det ble lansert nok en sykdom som er alvorlig, men som jeg ikke skal utgi meg for å være noen ekspert på.

Men jeg tar spørsmålsstillerens intensjon på alvor: Fordi vi på forsvarssektoren har et så godt samarbeid mellom Norge og de baltiske land, har vi en spesiell inngangsport, basert på gjensidig tillit. Vi har vært et av de landene som har vært tidligst ute med å hjelpe de nye NATO-landene til å kunne tilpasse seg den utfordringen de går inn i. I den grad helseministeren vil vite å benytte seg av dette nettverket, vil vi selvfølgelig bistå, og jeg skal bringe spørsmålsstillerens bekymring og engasjement videre til min kollega.

Presidenten: Det høres bra ut.

Spørsmål 21 er allerede besvart.