Stortinget - Møte onsdag den 10. november 2004 kl. 10

Dato: 10.11.2004

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 17

Jan Simonsen (uav) [12:59:57]: Jeg har gleden av å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:

«I Hallingdal er det startet en aksjonsgruppe som arbeider imot veisalting på riksveg 7 og riksveg 52. Aksjonsgruppen har stor lokal oppslutning.

Er statsråden enig med Aksjonsgruppa Nei til veisalting i Hallingdal i at det må finnes bedre måter å holde veiene bare for is og snø på enn ved å bruke veisalting?»

Statsråd Torild Skogsholm [13:00:24]: I handlingsplanen for 2006–2009 skal regionvegkontorene vurdere om flere veger skal driftes i henhold til Strategi bar veg, hvilket betyr at vegene skal saltes. Likeledes skal det vurderes om det skal saltes i overgangsperiodene eller i andre utsatte perioder når vegen driftes som vinterveg. I disse vurderingene skal miljøkonsekvensene av økt saltbruk inngå.

Rv. 7 og rv. 52 er viktige deler av stamvegruten mellom Østlandet og Vestlandet. Disse vegene har stor tungtrafikkandel. I tillegg brukes vegene av mange trafikanter som kjører med piggfrie dekk, og som forventer at vegene er bare og tørre. Vegvesenet utfører vinterdriften på rv. 7 fram til Årset og på rv. 52 til Hemsedal sentrum etter Strategi bar veg, som innebærer bruk av salting. En slik metode gir best trafikksikkerhet og forutsigbar framkommelighet på de to riksvegene. Målet med metoden er å sikre bar og tørr veg om vinteren. Lokale forhold, vegens standard og trafikksituasjonen gjør det svært vanskelig å holde et høyt trafikksikkerhetsnivå uten å bruke salting. I dag finnes det heller ikke alternative metoder som anses å være bedre enn bruk av salt.

På denne bakgrunn mener jeg at det er riktig å benytte vegsalting på rv. 7 og rv. 52.

Jan Simonsen (uav) [13:02:00]: Det kan ikke være noen tvil om at folk i Hallingdal og de som risikerer skader på bil og helse når de bruker disse veiene, vil bli sjokkert over statsrådens svar. De har jo startet en aksjon som har bred oppslutning blant befolkningen.

Spørsmålet er om man ikke bare bør ta hensyn til miljøvern, men også til nedbryting, slitasje på veiene – og også på bilene – og de kostnadene en slik metode selvfølgelig vil medføre på sikt. Det må jo være andre metoder som er brukbare. Hva med f.eks. brøyting, veihøvling i oppholdsperioder og eventuelt bruk av sand?

Statsråd Torild Skogsholm [13:02:49]: Hvis det er slik at noen blir sjokkert over at vi – og jeg fra mitt ståsted – vil prioritere trafikksikkerhet, blir jeg litt overrasket.

Trafikksikkerhet er faktisk meget viktig i den politikken jeg vil føre fra mitt departement. Det innebærer at når 300 mennesker årlig blir drept på norske veger – og når tallet er 14 000 inkludert drepte og hardt skadde – har vi et ansvar for å prøve å finne de metodene og de måtene å drifte vegnettet på som resulterer i færrest ulykker med personskader. Det innebærer at vi er nødt til å bruke de metodene som er tilgjengelige.

Det har vært gjennomført prosjekter hvor man har sett på virkningen av ulike typer tiltak, og hvor man er kommet til at salting har vært det beste. Det er mange årsaker til at vi gjerne skulle hatt andre løsninger, av hensyn til både bilene, rustproblematikk og kanskje miljø, men vi må lete oss fram til de tiltak som virker bedre.

Jan Simonsen (uav) [13:04:00]: Så å si hele befolkningen i det området som dette gjelder, og som daglig bruker disse veiene, er imot veisalting. Statsråden kan vel ikke på ramme alvor tro at de ikke er opptatt av trafikksikkerhet? De er opptatt av å få disse veiene brøytet og av å få dem bare, men de ønsker altså at det skal gjøres med andre metoder enn med en som både ødelegger biler og gir slitasje på veiene.

Statsråd Torild Skogsholm [13:04:30]: Jeg leste i går i avisen Hallingdølen om svært vanskelige trafikkforhold oppe i dalen – uten at det der var spørsmål om brøyting eller salting.

Vi er nå inne i en fase av året som er meget utfordrende når det gjelder veldig mange av våre veger. Det problemet som diskuteres i Hallingdal, er komplekst. Vi har erfaring fra f.eks. rv. 52, hvor det har kommet mer elg til vegen på grunn av at salt er blitt liggende der, og som har ført til andre utfordringer med hensyn til trafikksikkerheten. Dette er – og må være – med i vurderingene til Vegvesenet når man velger hvilke tiltak som skal til for å bedre trafikksikkerheten. Jeg vet også at det har vært prøvd andre metoder for å unngå de negative sidene ved salting. Men så lenge det er det eneste som ser ut til å hjelpe, har vi ennå en veg å gå.

Jeg har registrert at det er en del motstand mot dette, men jeg tror det er viktig å understreke hva som er fakta i forhold til trafikksikkerhet.

Presidenten: Spørsmål 18 er allerede besvart.