Finn Martin Vallersnes (H) [10:04:15]: I løpet av de siste to ukene har det vært atskillig debatt i forbindelse med den betydelige gjeldssletteordningen som er iverksatt, som omfatter mange av de aller fattigste landene, og som beløper seg til 45 milliarder euro. Både vår egen utviklingsminister og flere analytikere har pekt på faren ved at denne gjeldssletten kan skje på bekostning av annen utviklingshjelp som ofte er rettet nettopp mot verdens fattigste.

Som et eksempel på hva som er fremført, kan jeg referere til en leder i Financial Times her forleden, hvor en anfører at den sterke bekymringen kan bli hva denne gjeldssletten vil bety for fremtidige utviklingsbidrag. Å ettergi IMF-lån vil svekke fondets balanse og derved kapasiteten til nye utlån. Dette er en reell kostnad, og vil sannsynligvis snarere måtte bæres av mellominntektslånerne enn av de fattigste landene. Slik sett kan en kortsiktig si at det er ekstra penger til de fattigste. Men det virkelige problemet kan bli hos Verdensbanken og Den afrikanske utviklingsbanken, for disse institusjonene er avhengige av tilbakebetalingen for å finansiere deler av nye utlån til fattige land. Enkelt kan en si at én dollar tilbakebetalt kan bli én dollar mindre til disposisjon for utlån. Så langt Financial Times.

Det foruroligende er jo at enkelte av de største og rikeste landene har begrenset seg til relativt kortsiktige forpliktelser for å dekke opp for denne rekompensasjonen.

Desto viktigere er det at vi i denne saken som i de to neste sakene på dagens kart, følger opp våre forpliktelser. Jeg vil gjerne benytte anledningen til å si at jeg da går ut fra at utviklingsministeren i sin årlige redegjørelse gjennom budsjettfremlegget vil orientere om hvordan denne situasjonen utvikler seg. Da vil det også være av særlig interesse å følge opp om gjeldssletten fører til de ønskede virkningene i mottakerlandene og deres håndtering av en bedret økonomisk situasjon, til fordel for de innbyggerne som trenger det mest.

Statsråd Hilde Frafjord Johnson [10:06:58]: Bare en kort kommentar til denne og neste sak i lys av representanten Vallersnes’ innlegg.

Jeg tror det er viktig også i denne sammenhengen å peke på det positive i for det første at G8 nå setter kampen mot fattigdom i fokus i enda større grad enn ved de tidligere G8-møtene, og at de har blitt enige om en løsning om sletting av multilateral gjeld. Det er positivt, og det må vi notere oss. Og her har også Norge bidratt. Men representanten Vallersnes har helt rett i at nøkkelen til hele troverdigheten i dette initiativet vil ligge i finansieringen og i hvor pengene tas fra.

Det er viktig å understreke at det på G8-møtet mellom finansministrene sist fredag og lørdag ble enighet om at prinsippet om addisjonalitet skal ligge til grunn. Det skal altså brukes tilleggsressurser. Men det er helt klart at det vil være en stor fristelse fra giverlandenes side til å omdisponere – fra andre ODA-midler til betaling i forhold til gjeldsforpliktelser. Dermed vil man være i en situasjon hvor man kanskje er like langt.

Derfor vil jeg understreke to forhold. Det ene er at vi fra vår side ønsker dette velkommen, men understreker betydningen av tilleggsressurser. Vi har i våre kommentarer også sagt at vi ønsker at de skal jobbe med en monitoreringsmekanisme – altså en overvåkningsmekanisme – internasjonalt, slik at man kan følge med på om det faktisk er tilleggsressurser som kommer.

Det andre er at dette selvfølgelig kommer HIP/C-land til gode. Da vil de vanlige kravene til en skikkelig og troverdig økonomisk politikk ligge til grunn. Når gjeldssletten gis og det blir frigjort midler, går det altså ikke til andre formål som vi har mindre tro på – til land som har en dårlig økonomisk politikk – men det vil være en overvåkning av politikken, slik det ordinært har vært når det gjelder HIP/C-land.

Jeg har lyst til bare å komme med disse to kommentarene i tilknytning til gjeldssletteinitiativet: Fra norsk side skal vi ønske det velkommen, samtidig som vi skal passe godt på med hensyn til hvordan dette blir implementert, og sikre at sluttresultatet er til det beste for de fattigste, og ikke slik at de er med på å betale regningen.

Bjørn Jacobsen (SV) [10:09:40]: Først vil eg uttrykkje glede over at eg synest eg hørte både Vallersnes og statsråden snakke om sletting av gjeld, og ikkje letting.

Så er problemet: Vil dette gå ut over annan, vanleg bistand? Det er det all grunn til å frykte, for i arbeidet for å nå 0,7-målet, har ein del land funne på fleire ting, m.a. å slette gjeld. Det kan for så vidt vere greitt. Det som er verre, er at ein prøver å inkludere i 0,7-målet f.eks. det at innbyggjarar sender pengar heim til slektningar i utviklingsland. Det som kanskje er endå verre, er at ein prøver å hole ut det som skjer i DAC-komiteen, og prøver å leggje inn militære styrkar – altså der det er kamp.

Regjeringa skal ha støtte for det arbeidet dei har gjort. Men vi må ikkje gå så langt som til å tru at sletting av gjeld vil hindre noko som helst. Vi veit at det faktisk går ni gonger meir effektiv kapital nordover enn det går sørover. Det verste som skjer her, er at vi blant befolkninga i dei rike landa skaper eit inntrykk av at vi gjev veldig mykje – sjølvsagt gjer vi det, ikkje minst Noreg. Men vi skal òg vere klar over at det er ei veldig stor betening av gjeld, og at delar av den gjelda er tekne opp under forhold som eg iallfall vil kunne definere som illegitime.

Dette er ein god start, ikkje minst fordi det er så veldig sterke krefter som no tek initiativ – vi snakkar faktisk om G8. Vi i Noreg må gjere alt vi kan for å støtte opp om dei initiativa. Eg har ikkje motteke noko signal her i dag om at statsråden eller regjeringspartia har tenkt å bremse når det gjeld dette. Dei berre kom med ein åtvarande peikefinger – eg såg det. Men lat oss støtte opp om det som skjer i G8! Det må vere Noregs politikk.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.