Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten André Oktay Dahl til justisministeren, vil bli besvart av kommunal- og regionalministeren på vegne av justisministeren, som er bortreist.

André Oktay Dahl (H) [12:00:27]: Jeg vil stille følgende spørsmål:

«Den senere tiden har det i media fremkommet påstander om uheldig praksis knyttet til utstedelse av nødpass, og at polititjenestemenn har formidlet disse videre til kriminelle miljøer.

Kan statsråden redegjøre for omfanget av utstedelse av nødpass og utviklingen av praksis de senere årene, og for hvilke tiltak statsråden vil iverksette for å sikre at slike pass ikke kommer i hendene på kriminelle?»

Statsråd Åslaug Haga [12:01:04]: La meg først si at jeg ikke kan kommentere ytterligere den underliggende saken som spørsmålet refererer til, ettersom etterforskning nå pågår.

Når det gjelder omfanget av nødpass, utstedes det om lag 40 000 nødpass pr. år. Innføringen av maskinlesbare pass fra 2004 med lengre produksjonstid enn tidligere har ført til en økning av passøkere som møter for seint på passkontoret i forhold til produksjonstida. Dette har gitt en økning i utstedelse av nødpass.

Nødpass utstedes fortsatt for hånd på uutfylt blankett, såkalt passbok. Kontrollen med at nødpass ikke blir utstedt til feil person, eller at blankettene havner hos uvedkommende, ligger hos passmyndighetene, dvs. landets politistasjoner samt norske utenriksstasjoner. I noen tilfeller utstedes nødpass også av norsk honorær konsul eller et annet nordisk lands utenriksstasjon hvor Norge ikke er representert. Samtlige av disse myndighetene har en beholdning av passblanketter. Kontrollen ligger i dag i at det føres et regnskap over utfylte passblanketter, og at disse sikres mot bl.a. tyveri. Kontrollen av at nødpasset utleveres til rett person, ligger i den administrative kontrollen hos de utstedende myndigheter, dvs. politistasjoner eller utenriksstasjonene.

Dagens utstedelse av ordinære pass innebærer en omfattende prosess som involverer flere personer enn tidligere. Dette innebærer en større grad av kontroll, og rutiner i produksjonsprosessen vil hindre at pass utstedes til feil person.

En eventuell innføring av nødpass med maskinlesbar tekst og biometri vil kunne underbygge en sikrere forvaltning av nødpass. Nødpass med maskinlesbar tekst og biometri er allerede i produksjon i Sverige.

Justisdepartementet vil sikre at man også i framtida har en forsvarlig praksis for oppbevaring og utstedelse av nødpass. Justisdepartementet vil kontakte Politidirektoratet for å kartlegge hvorvidt det er nødvendig med en gjennomgang av kontrollrutinene rundt oppbevaring av uutfylte blanketter og utstedelse av nødpass.

Lodve Solholm hadde her teke over presidentplassen.

André Oktay Dahl (H) [12:03:41]: Jeg takker statsråden for svaret, og forstår reservasjonene. Uten å foregripe noen av alle de sakene vi har sett komme til overflaten enten det gjelder kreative vannverk, benådninger eller nå pass, har det vel i sum vært en erkjennelse blant flere at Norge ikke er et jomfruelig kardemomme-land, for å si det slik.

Med forbehold om at spørsmålet i dag er utenfor statsrådens ansvarsområde og at denne konkrete saken er under etterforskning, vil jeg stille et spørsmål, på bakgrunn av det statsråden tok opp i forhold til det man har innført i Sverige. Enkelte advokater har sagt i media at det var en ubetenksomhet at disse nødpassene ble delt ut av den polititjenestemannen det gjaldt.

Kan statsråden forvisse Stortinget om at man vil innføre den type ordning man har i Sverige, og ikke er ubetenksomme – noe man har vært i Soria Moria-erklæringen, som omtrent ikke nevner organisert kriminalitet med ett ord? Kan statsråden forvisse Stortinget om at man vil komme tilbake til Stortinget så raskt som mulig med en tilbakemelding om hvordan dette arbeidet foregår?

Statsråd Åslaug Haga [12:04:46]: For det første må jeg ta avstand fra de antydninger som her kommer fra representanten Dahl om at Regjeringa ikke er opptatt av organisert kriminalitet. Er det noe vi er opptatt av, og i stadig økende grad, er det nettopp hvordan vi skal evne å bekjempe den.

Jeg vil gjenta det jeg har sagt om at vi vil ta kontakt med Politidirektoratet for å sikre at rutinene pr. i dag er så gode som det overhodet er mulig å få til.

Når det gjelder spørsmålet om vi skal gå i retning av det samme systemet som man har i Sverige, kan jeg bekrefte at vi vil foreta en vurdering av om det er klokt å gå i den retningen som svenskene har gjort – altså ta i bruk maskinlesbar tekst og biometri også når det gjelder nødpass. Vi vil se på de svenske erfaringene. (Presidenten klubber.) Der var tida ute.

André Oktay Dahl (H) [12:05:54]: Bare et kort oppfølgingsspørsmål: Kan statsråden si noe om tidsperspektivet på det, det er ganske interessant for mange i disse dager å få vite.

Statsråd Åslaug Haga [12:06:04]: Jeg kan ikke si noe eksakt om det. Det er et faktum at den svenske ordningen ble innført fra 1. november, og skal vi greie å se på erfaringene fra Sverige, må det ta noe tid. Men vi erkjenner, som jeg tror representanten forstår ut fra det jeg har sagt, at dette er et problem, og at det er ting her det er behov for å gå nøyere inn i.

Men det jeg også kan si, ikke minst med egen erfaring fra utenriksstasjoner, er at det vil være bortimot utenkelig å utruste alle norske utenriksstasjoner med utstyr for slik produksjon, fordi det vil forutsette utplassering av tung og kostbar infrastruktur. Da må vi i det minste ha hatt en grundig gjennomgang på forhånd av hvordan vi kan være sikre på at vi vil utnytte også ressursene godt nok, om vi skulle tenke i den svenske retningen.

Presidenten: Da går vi tilbake til spørsmål 3.