Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten Siri A. Meling til utanriksministeren, vil bli teke opp av representanten Finn Martin Vallersnes.

Finn Martin Vallersnes (H) [12:07:17]: På vegne av representanten Siri A. Meling vil jeg stille følgende spørsmål til utenriksministeren:

«En 19-årig trebarnsmor ble i fjor dømt til døden for «umoralske handlinger» i Iran. Den unge kvinnen er mentalt tilbakestående, ble tvunget til prostitusjon som barn og ble utsatt for en serie grove overgrep. Både daværende statsminister Kjell Magne Bondevik og utenriksminister Jan Petersen engasjerte seg i saken, og sterkt internasjonalt press gjorde at dommen ble omgjort til 99 piskeslag og fengsel.

Hvordan vil Regjeringen reagere mot denne dommen?»

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [12:07:57]: Det er helt uakseptabelt at Leyla Mafi har blitt dømt til piskeslag. I tillegg er det svært alvorlig at en kvinne som har blitt tvunget til prostitusjon, og som har vært utsatt for overgrep helt fra hun var barn, blir idømt fengselsstraff. Dette strider mot internasjonal rettsoppfatning. Norge har, som representanten nevnte, ved flere anledninger protestert mot Irans bruk av brutale og umenneskelige straffemetoder, og Regjeringen vil fortsette å ta dette opp med iranske myndigheter. Jeg vil selv bruke anledningen til dette når den byr seg. Vi samarbeider nært med likesinnede land når det gjelder menneskerettighetsspørsmål i Iran. Utviklingen går dessverre i gal retning, bl.a. har flere mindreårige blitt dømt til døden. Dette er selvfølgelig fullstendig uakseptabelt, og det gir vi uttrykk for.

Iran har sluttet seg til FNs barnekonvensjon. Til tross for dette hevder iranske myndigheter at den islamske loven står over de konvensjoner landet har sluttet seg til. Dette tar vi også sterkt avstand fra, og vi bruker de anledningene vi har, for å gjøre det synet kjent direkte overfor Iran og i internasjonale fora.

Finn Martin Vallersnes (H) [12:09:08]: Som i alle mulige andre sammenhenger står en sterkere når en står sammen med andre, og særlig sammen med dem som en har felles verdigrunnlag med. I denne typen saker har Norge ved andre anledninger gjort felles sak med EU. Spørsmålet er: Vil en fortsatt gjøre det, og er det andre internasjonale fora eller samarbeidspartnere en kan jobbe sammen med for å styrke denne saken?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [12:09:35]: Det er en klar norsk linje å bruke de anledningene vi har i internasjonale fora, til å gjøre felles sak med andre. I slike utenrikspolitiske spørsmål er det helt vanlig at vi slutter oss til uttalelser og resolusjoner fra EU. Og byr den muligheten seg for oss, vil jeg se det som naturlig at vi slutter oss til en slik uttalelse, i tillegg til det vi markerer på egen hånd.

Finn Martin Vallersnes (H) [12:10:00]: Med utgangspunkt i denne konkrete saken kan det være av interesse å få en vurdering fra utenriksministerens side av hvor store brudd på menneskerettigheter Norge skal tåle før det får ytterligere konsekvenser for andre bilaterale relasjoner til vedkommende land.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [12:10:21]: Når det gjelder Iran, er forholdene mange. Jeg kan jo også nevne at iranske myndigheter anser at den kriminelle lavalder for jenter er 9 år, og at den for gutter er 15 år, mens FNs barnekonvensjon peker på at den skal være langt høyere. De er forpliktet til at personer under 18 år skal regnes som barn.

Når det gjelder dialogen vår med land, og måten å påvirke på, mener jeg det er en løpende balansegang hvor den norske linjen har vært å mene at når vi griper inn i andre land og samarbeider på flere områder, gir det påvirkningsmuligheter til å ta opp brudd på menneskerettighetene. De kanalene vi har til Iran, må vi bruke på den måten. Men det er også klart at land hvor menneskerettighetene brytes systematisk og på den groveste måten, ikke er land det er naturlig å utvikle veldig nære forbindelser med. Vi må også velge flere arenaer for å påvirke utviklingen, og det gjelder også Iran.