Peter Skovholt Gitmark (H) [12:11:31]: Dette og det foregående spørsmålet har en sterk synergi. Mitt spørsmål til utenriksministeren er:

«Siden 1979 har regjeringen i Iran fratatt bahaier adgang til høyere utdannelse, som et ledd i en bredere forfølgelsesstrategi. Bahaiene er den største religiøse minoriteten i Iran, og utsettes for omfattende religiøs diskriminering. Bahaiene har blitt lovet tilgang til universiteter og høyskoler om de bare erklærer seg som muslimer.

Vil Regjeringen reagere mot at denne gruppen fratas retten til religionsfrihet og høyere utdannelse, og hvilke reaksjoner vil være aktuelle?»

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [12:12:13]: Som jeg sa i det forrige svaret, følger Norge nøye med på utviklingen av menneskerettighetssituasjonen i Iran. Dette betyr også at vi har fokusert på hvordan situasjonen for bahaiene har utviklet seg i landet, og tidligere regjeringer har gjort det. Norge har flere ganger protestert mot behandlingen av bahaiene overfor iranske myndigheter, bl.a. ble Irans ambassadør kalt inn til Utenriksdepartementet i august i år. Da ble bahaienes situasjon særlig trukket fram. Det er en type reaksjonsmønster som jeg støtter, og som vi også vil kunne benytte oss av.

Vi er spesielt oppmerksomme på at bahaiene fratas retten til høyere utdannelse i Iran. Iranske myndigheter har over lengre tid krevd, som representanten sa, at bahaiene erklærer seg som muslimer for at de skal få adgang til offentlige og private universiteter. Av samvittighetsgrunner vil de ikke gå med på dette, og kravet er dessuten et alvorlig brudd med deres rett til religionsfrihet.

Norge er videre medforslagsstiller til en resolusjon om menneskerettighetssituasjonen i Iran som skal framlegges på årets generalforsamling i FN. I denne resolusjonen legges det opp til en særskilt fokusering på bahaienes situasjon, og det uttrykkes bekymring for at de fratas retten til høyere utdannelse. For øvrig kan jeg nevne at Norge har vært medforslagsstiller til alle de resolusjonene som er blitt fremmet i generalforsamlingen vedrørende menneskerettighetssituasjonen i Iran.

Peter Skovholt Gitmark (H) [12:13:40]: Jeg takker for svaret, og takker også for at utenriksministeren nå signaliserer en videreføring av den tidligere regjeringens oppfølging av den dårlige menneskerettighetssituasjonen som finnes i Iran og andre steder i verden. Opposisjonen står her i en felles kamp med Regjeringen for demokrati og for menneskerettigheter i hele verden, og den videreføringen er jeg veldig glad for.

Jeg vil også legge til at i sitt svar på det foregående spørsmålet kom utenriksministeren med en meget riktig henvisning til at religiøse lover ikke skal stå over internasjonale erklæringer. Og menneskerettighetserklæringen sier at retten til utdannelse er allmenn. Er det særskilte reaksjoner man kan ha overfor Iran som et land som har gått med på å undertegne menneskerettighetserklæringen, men samtidig ikke respekterer den?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [12:14:40]: For det første: Som representanten Skovholt Gitmark sier, er det en styrke at vi har bred enighet om disse prinsippene i Norge og i denne sal. Det gir også en styrke for Regjeringen med hensyn til å holde en begrunnet profil på menneskerettighetssiden.

Når det gjelder spesielle reaksjoner, er det ikke slik at vi har for hånden sanksjonsmidler som griper direkte inn i det iranske samfunn. Men de kanalene som jeg har nevnt, at vi som land reagerer diplomatisk, at vi tar det opp i FN-organene, og at vi bruker de multilaterale mulighetene som måtte by seg for oss for å markere de synene, er en linje Norge har fulgt og vil fortsette å følge. Det tror jeg er det beste virkemidlet vi har for å presse på i riktig retning.

Peter Skovholt Gitmark (H) [12:15:28]: I den siste presidentvalgkampen i Iran var det flere moderate kandidater som ble nektet å stille, eller hadde problemer med å stille, og det var også en såkalt hardliner som til slutt vant valget.

Er det utenriksministerens oppfatning at det etter det siste presidentvalget nå foregår en sterkere religiøs forfølgelse og en enda sterkere undertrykking av demokratiet i Iran?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [12:15:55]: Det som er klart etter det siste presidentvalget, er at situasjonen i Iran er uoversiktlig. Det har fra høyeste religiøse hold vært grepet inn når det gjelder maktfordelingen mellom det øverste religiøse hold og presidenten. Situasjonen er derfor uklar. Det som er helt sikkert, er at dette tjener ikke situasjonen for menneskerettighetene og utviklingen av et demokratisk mangfold i det iranske samfunn.

Mitt svar er derfor at situasjonen gir grunn til bekymring. Og som det framgikk av mitt tidligere svar i dag, og av svaret til representanten Skovholt Gitmark, er det eksempler på at menneskerettighetssituasjonen går i negativ retning, at de demokratiske institusjonene taper i innflytelse, og at situasjonen for et demokratisk styresett som finner sted innenfor iransk kultur, svekkes og går i gal retning. Det gir grunn til dyp bekymring.

Presidenten: Vi tek så opp spørsmåla 13 og 14.