Stortinget - Møte tirsdag den 14. mars 2006 kl. 10

Dato: 14.03.2006

Dokumenter: (Innst. S. nr. 106 (2005-2006), jf. Dokument nr. 8:15(2005-2006))

Sak nr. 1

Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Anders Anundsen, Jon Jæger Gåsvatn, Åse M. Schmidt og Bård Hoksrud om å fjerne kravet til tvungent medlemskap i studentsamskipnader for rett til å avlegge eksamen ved universiteter og høyskoler

Talere

Votering i sak nr. 1

Lena Jensen (SV) [10:04:27]: (ordfører for saken):Fremskrittspartiet har fremmet følgende forslag, som behandles i Stortinget i dag:

«Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag for å oppheve kravet til tvungent medlemskap i studentsamskipnader, for å få rett til avleggelse av eksamen ved universitet og høyskole.»

Det er ikke første gang Fremskrittspartiet har fremmet dette forslaget i Stortinget. Gjentatte ganger er dette forslaget blitt fremmet av ulike representanter for partiet i Stortinget – med ulike innfallsvinkler og med ulik argumentasjon, selvfølgelig. Det er det samme forslaget, men i en ny innpakning i dag. Konsekvensene av forslaget vil alltid være det samme. Fremskrittspartiet ønsker å fjerne samskipnadene.

Et bredt flertall, bestående av aller partier på Stortinget unntatt Fremskrittspartiet, vil ikke stemme for dette forslaget i dag. Jeg skal redegjøre for flertallets innstilling i saken. Jeg regner med at Fremskrittspartiet ønsker å redegjøre for sitt syn.

I 1994 behandlet Stortinget en stortingsmelding om studiefinansiering. Da uttalte et flertall i utdanningskomiteen bl.a. dette i merknads form:

«Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, viser til at lik rett til utdanning fortsatt skal være hovedmålet for utdanningsstøtteordningene. Målsettingen om høyere utdanning for et bredere spekter av befolkningen krever at grunnleggende velferdsbehov dekkes.»

I 1996 behandlet Stortinget lov om studentsamskipnader. Da mente samtlige partier, alle unntatt Fremskrittspartiet, at studentsamskipnadene «er en hensiktsmessig måte å organisere studentvelferden på».

Som andre offentlige tjenester har samskipnadsmodellen vist at den fungerer, og at semesteravgiften har vært viktig. Stortinget, alle partier unntatt Fremskrittspartiet, har tidligere også uttalt:

«Flertallet er enig med departementet i at alle studenter tilpliktes å betale semesteravgift, herunder regnes også privatister som er registrert ved de enkelte institusjoner.»

Jeg vil også vise til studentsamskipnadsloven § 12, der det står:

«Alle studenter skal betale en semesteravgift til studentsamskipnaden. En student kan ikke tilpliktes å betale semesteravgift til mer enn en studentskipnad for samme tidsrom. (...)

Vedkommende utdanningsinstitusjon har ansvar for å kreve inn semesteravgift (...) etter forskrift gitt av departementet. (...)

Den som ikke betaler semesteravgiften, får ikke adgang til eksamen ved utdanningsinstitusjonen.

Styret fastsetter hvor stor semesteravgiften skal være. Alle vedtak som vedrører fastsettelse og økning av semesteravgiften skal godkjennes av departementet.»

Jeg vil også vise til at samskipnaden er et eget rettssubjekt. Studentsamskipnadens status er presisert i lov om studentsamskipnader, der samskipnadene ses på som et eget rettssubjekt med en egen organisasjonsform.

Jeg vil vise til studentsamskipnadsloven § 7, som gir adgang for et mindretall i styret til å klage styrevedtak inn for departementet. Det betyr at vedtak som er fattet, som et mindretall mener er lovstridig, vil kunne klages inn for departementet. Jeg vil også understreke at dette styret er demokratisk valgt.

I juni 2005 oppnevnte departementet en ekstern arbeidsgruppe for å vurdere forholdet knyttet til studentsamskipnadene. Denne konkluderte med, på samme måte som flertallet i dag og gjentatte ganger tidligere har fastslått, at studentsamskipnaden er en god måte å organisere studentvelferd på. Gruppen har foreslått noen justeringer som de mener vil bedre dagens ordning. Rapporten er nå sendt ut på høring, med høringsfrist i april 2006. På bakgrunn av disse høringsuttalelsene vil en vurdere endringer i lov om studentsamskipnader.

I innstillingen står det at flertallet har merket seg at statsråden i brev av 8. februar 2006 til komiteen bl.a. sier:

«Jeg ser at kombinasjonen av obligatorisk semesteravgift til studentsamskipnadene og det at disse organisasjonene engasjerer seg i kontroversielle politiske spørsmål også kan ha uheldige sider.»

Flertallet ber Regjeringen komme tilbake til dette når en legger fram en sak for Stortinget om eventuelle endringer i studentsamskipnadsloven.

Det er fornuftig med semesteravgift som går til velferdsformål på det enkelte studiested. Det er penger som går til boliger, barnehager og andre viktige velferdstiltak. Semesteravgiften til samskipnaden har vært og er et viktig bidrag for å få lik rett og mulighet for utdanning.

Anders Anundsen (FrP) [10:09:54]: Da ordningen med studentsamskipnader ble vedtatt, var det en forutsetning at studentsamskipnadene skulle drive velferdsarbeid for studentene, og at det skulle betales en semesteravgift for den innsatsen. Flertallet valgte den gang å knytte retten til avleggelse av eksamen ved universiteter og høyskoler til medlemskap i studentsamskipnaden.

I innstillingen framstår det som om alle, unntatt Fremskrittspartiet, og særlig saksordfører, tror at forslaget er et angrep på studentsamskipnadenes velferdsarbeid. Det er det ikke. Fremskrittspartiet er enig i at studentsamskipnadene driver mye viktig velferdsarbeid, og det er ingen grunn til å angripe det. Imidlertid er det manglende logikk i å knytte betaling av velferdsgoder til eksamensretten.

Denne problemstillingen ble svært aktualisert da studentsamskipnaden i Trondheim vedtok å boikotte israelske varer tidligere i år. Det førte til at flere studenter ble tvunget til å betale penger til en organisasjon, eller en samskipnad, som hadde en politisk oppfatning som mange mente var helt uakseptabel. En av studentene valgte til og med å melde seg av eksamen, fordi han ikke kunne stå bak boikotten av israelske varer.

Lov om studentsamskipnader er i dag ganske tydelig på at slike samskipnader ikke skal drive politisk virksomhet, men fokusere på velferdstiltak for studentene. Slik jeg ser det, er det et samlet politisk miljø som står bak den fortolkningen og den forståelsen. Utfordringen er at det ikke finnes noen gjennomførbare sanksjonsmuligheter overfor de studentsamskipnadene som likevel går utenfor rammene av det loven setter for virksomheten.

Jeg er ikke veldig overrasket over saksordførers skepsis til forslaget. Jeg er imidlertid glad for at statsråd Djupedal har et betydelig mer aktivt forhold til denne problemstillingen. Han har i uttalelsesbrev til komiteen meddelt at han har ute til høring forslag om endringer i lov om studentsamskipnader. Vi er for så vidt fornøyd med at statsråden vil komme tilbake til Stortinget med en konklusjon etter høringsuttalelsene. Vi regner da med at statsråden har funnet en måte å skjerpe inn kravene til studentsamskipnadene på når det gjelder denne typen politisk engasjement.

Som tidligere pekt på, er ikke forslaget noe angrep på velferdsarbeidet til studentsamskipnadene. Vi tror de aller fleste studentene fortsatt vil velge å være medlem av studentsamskipnaden, men det bør etter vår mening være mulig å melde seg ut, uten at det skal ha som konsekvens at man ikke kan avlegge eksamen. Det er eksempelvis mulig å etablere en ordning hvor studenter som ikke er medlem av studentsamskipnaden, betaler et beløp tilsvarende semesteravgiften direkte til universitetet eller høyskolen, slik at det ikke blir noen rabattordning for enkelte studenter, for det er heller ikke meningen.

Når studenter er frivillige medlemmer, vil det i seg selv skjerpe virksomheten til studentsamskipnadene, fordi de vil stå overfor en trussel om utmeldelse fra mange medlemmer hvis de beveger seg inn på eller involverer seg i politiske spørsmål langt utenfor deres eget område. Denne skjerpede holdningen tror vi også vil virke positivt i forhold til velferdsarbeidet i studentsamskipnadene.

Av innstillingen ser vi at det ikke blir flertall for Fremskrittspartiets forslag i denne omgang, men innstillingen og svaret fra statsråden gir i alle fall håp om at forslaget har bidratt til en viktig debatt. Det i seg selv virker skjerpende på studentsamskipnadene. Det er også et viktig bidrag når studentsamskipnadene skal utsette lov om studentsamskipnader for fortolkning, for det er ikke rom for å vedta boikott, protestopprop eller annet i studentsamskipnadens navn som ikke har med studentvelferd å gjøre. Studentene har en rekke andre arenaer for den typen aktivitet.

I tillegg er det vår oppfatning at statsråden prisverdig har varslet en ny runde om dette ved en senere anledning. Jeg forutsetter at statsråden da vil være konkret i forhold til denne problemstillingen. Likevel vil jeg ta opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen, slik at vi tar stilling til prinsippet ved voteringen i dag.

Presidenten: Representanten Anders Anundsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

(Votering, se side 1607)

Votering i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten har Anders Anundsen satt frem et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag for å oppheve kravet til tvungent medlemskap i studentsamskipnader, for å få rett til avleggelse av eksamen ved universitet og høyskole.»

Komiteen hadde innstilt:

Dokument nr. 8:15 (2005-2006) – forslag fra stortingsrepresentantene Anders Anundsen, Jon Jæger Gåsvatn, Åse M. Schmidt og Bård Hoksrud om å fjerne kravet til tvungent medlemskap i studentsamskipnader for rett til å avlegge eksamen ved universiteter og høyskoler – vedlegges protokollen.

Votering:Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt med 81 mot 23 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 15.01.34)