Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte innenfor den fordelte taletid på inntil tre replikker etter innlegg fra hovedtaler fra hvert parti samt inntil fem replikker etter statsrådens innlegg.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Truls Wickholm (A) [13:27:30]: (ordfører for saken):Representantene Sandberg, Sortevik og Holmberg har fremmet et forslag i Dokument nr. 8:6 for 2005–2006. I dette forslaget ber man Regjeringen fjerne alle bomstasjoner, stanse innkrevingen av forskuddsbompenger, slette gjelden til alle eksisterende bompengeselskap, avstå fra bompengefinansiering av riksveiprosjekter og basere all framtidig investering og vedlikehold på statlig finansiering.

Flertallet, som består av alle partier unntatt Fremskrittspartiet, har valgt å innstille på at Stortinget følger Innst. S. nr. 100 for 2005–2006, og avviser dette forslaget.

Representantene fra Fremskrittspartiet hevder i sitt forslag at det vil koste staten om lag 13 milliarder kr å slette denne gjelden. Det er imidlertid slik at flere av de store bompengeordningene i landet krever inn penger som går direkte til finansiering av prosjekter. Dette gjelder f.eks. Oslo, Tønsberg-pakken og E 39 over Stord. Kostnadene ved å avvikle de 46 vedtatte bompengeselskapene som vi hadde før jul, ville ha beløpt seg til mellom 20 og 25 milliarder kr, ikke 13 milliarder kr, som det hevdes av Fremskrittspartiet.

Hvis jeg nå skal foregripe begivenhetene litt: Noen av representantene fra Fremskrittspartiet vil sikkert komme og fortelle meg at staten har penger på bok og blir stadig rikere, og at vi kan bruke av disse pengene. Det er selvfølgelig sant at staten har penger på bok, men det er også slik at et bredt flertall av partiene på Stortinget er enige om at det også er viktig å ha en sunn økonomi her i landet. Det er ikke slik at når vi sier nei til å bruke enda mer oljepenger – vi bruker faktisk 75 milliarder oljekroner i statsbudsjettet for 2006 – er det fordi vi ønsker å være slemme mot velgerne. Vi gjør det fordi vi mener det også er viktig å føre en politikk som gir gode vilkår for industrien og lav rente. Det er noe som folk bryr seg veldig mye om i Norge, men som Fremskrittspartiet antakelig ikke bryr seg så mye om.

Det er også verdt å merke seg at bompengeselskap nesten alltid kommer som et resultat av lokale initiativ. Det er ikke slik som man kan få inntrykk av, at dette er noe som tres ned over hodene på norske kommuner. Det er til og med slik at Fremskrittspartiet lokalt ser at den beste løsningen ofte er bompengefinansiering.

Her i Oslo har samferdselsbyråd fra Fremskrittspartiet Peter N. Myhre sagt han er for finansiering av Oslopakke 3 gjennom bompengeselskap. Fremskrittspartiets samferdselspolitiske talsmann, Per Sandberg, har ifølge Adresseavisen oppfordret sine trønderske sambygdinger til å gå inn for bompenger på sine veistrekninger. Det blir derfor svært vanskelig for meg å skjønne hva Fremskrittspartiet egentlig mener om denne saken, særlig når de skriver i sitt prinsipprogram at de vil ha flere avgifter som er direkte betaling for bruk av vei. Mer direkte enn bompenger kan det neppe bli.

De som har lest Fremskrittspartiets merknader i saken, har sikkert lagt merke til at Fremskrittspartiet her framhever sitt primære forslag til NTP og dertil handlingsplan. Det vil derfor være interessant for dem utenfor denne salen som har sansen for Fremskrittspartiets forslag, å merke seg at dette vil innebære mange milliarder mindre til jernbane og gjøre togtilbudet vesentlig dårligere. Fremskrittspartiets politikk vil rasere norsk jernbane, både rundt de store byene og i distriktene. I sitt alternative budsjett kutter Fremskrittspartiet mer enn 2 milliarder kr til jernbanen. Hvorfor er dette viktig hvis du må kjøre bil inn til Oslo hver dag, men ikke liker bompengering? Jo, fordi Fremskrittspartiets kutt vil føre til at folk som tar toget, nå blir tvunget til å kjøre bil, og de som bruker veien i dag, vil få hundretusen flere personbiler å dele denne strekningen med – inn og ut av Oslo, til og fra jobb hver eneste dag, noe jeg antar ikke vil falle i smak verken for bilpendlerne eller togpendlerne.

Fremskrittspartiet stemte i forrige periode sammen med de rød-grønne for vårt forslag til NTP. NTP er et ambisiøst, men realistisk program, som sikrer balansert investering i hele samferdselssektoren. Denne regjeringen har allerede vist at den har vilje til å prioritere samferdsel. I budsjettet for 2006 gav vi 460 mill. kr mer enn regjeringen Bondevik IIs opprinnelige forslag. Dette er mer enn det Fremskrittspartiet fikk til i hele sin periode som støtteparti. Fremskrittspartiet nevner stadig sine ambisjoner om en borgerlig flertallsregjering. Jeg mener at vi gjennom forrige periode, hvor Fremskrittspartiet hadde realpolitisk makt, har sett at de ikke er en pådriver for samferdsel eller viser evne til å få gjennomslag.

Til slutt har jeg noen spørsmål som kanskje må stå ubesvart. Jeg lurer på hvorfor disse milliardene til sletting av bompengegjeld ikke ble foreslått i Fremskrittspartiets statsbudsjettforslag. Er det fordi partiet virkelig ikke mener det, eller er det fordi representantene ikke har fått gjennomslag i eget parti? Kanskje kan svaret være at disse pengene allerede er brukt opp i representanten Hagesæters forslag om å gi alle nordmenn et kredittkort med mange tusen kroner på til bruk i utlandet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Arne Sortevik (FrP) [13:32:27]: Til representanten Wickholm er det å si at det er rikelig med oljepenger. Det er rikelig med oljepenger til å slette gjeld på eksisterende bompengeprosjekter, bomveier som er tatt i bruk, enten beløpet skulle være 10 milliarder kr eller 20 milliarder kr. Det er for så vidt ikke det store poenget. Poenget er først og fremst å spørre representanten Wickholm fra Arbeiderpartiet hva som prinsipielt er til hinder for å velge en slik løsning. Dette er en løsning som Stortinget har valgt før, da gjelden ble slettet på Gardermobanen. Når en leter i Arbeiderpartiets program for 2005–2009, kan man lese om en bekymring for veiene og et fremført behov for å ruste opp og bygge nye veier. Hvordan løser Arbeiderpartiet den oppgaven?

Carl I. Hagen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Truls Wickholm (A) [13:33:27]: Som svar på representanten Sorteviks spørsmål kunne jeg kanskje klargjøre det og si at jeg også i mitt innlegg brukte tid på å si at ja, det finnes oljepenger, og det finnes også et fond som er avsatt til pensjoner. Når jeg sier at vi bruker oljepenger, er det fordi vi ikke vil bruke mer oljepenger enn dem vi bruker i dag, nemlig 75 milliarder kr. Det Fremskrittspartiet er uenig med alle de andre partiene på Stortinget om, er om man kan bruke 10–20–30–100 milliarder kr mer uten at dette får konsekvenser for norsk økonomi. Vi er uenige med Fremskrittspartiet der. Vi mener at det vil ha en negativ innvirkning på økonomien, en negativ innvirkning på renten, og at det stort sett vil være dårligere for den norske befolkningen enn om man slettet gjelden til bompengeselskapene.

Per Sandberg (FrP) [13:34:50]: Jeg registrerer at representanten Wickholm bruker halve innlegget sitt på jernbane og beveger seg bort fra det som er tema – å redusere eller eventuelt slette gjelden til bompengeselskapene. Jeg registrerer også at representanten Wickholm er ganske klar på at det er helt umulig, det er ikke realistisk. Derfor er min utfordring til representanten Wickholm: I VG i dag sier representanten Wickholms egen samferdselspolitiske talsmann, Torstein Rudihagen, at det nå er på tide å åpne sekken med oljepenger til en historisk investering i veibygging og samferdsel. Er det slik å forstå at det nå er en splittelse i fraksjonen til Arbeiderpartiet i komiteen?

Jeg registrerer også at Oppland Arbeiderparti nå gjør som Fremskrittspartiet og ber Regjeringen følge Fremskrittspartiets eksempel for å få et løft innen samferdsel og bygge veier. Er det slik at Wickholm er alene i fraksjonen om å mene at det er umulig å bruke oljepenger til å bygge veier, eller er det bare en dobbeltkommunikasjon fra Arbeiderpartiet?

Truls Wickholm (A) [13:35:54]: For å svare på representanten Sandbergs spørsmål om hvorfor jeg bruker innlegget mitt på jernbanen, vil jeg si at det er nettopp fordi Fremskrittspartiet så tydelig i sine merknader framhever at de løper fra løftene sine om å stå for det de stemte for i Stortinget, nemlig forslaget til NTP, mens de framhever sitt opprinnelige forslag til NTP flere ganger i merknaden. Derfor er det grunn til å uttrykke bekymring for det.

Når det gjelder bruk av oljepenger, er det slik at Oppland Arbeiderparti klart sier at de vil bompengefinansiere de prosjektene som representanten Sandberg her snakker om. Det er også slik at når representanten refererer til uttalelsene fra Rudihagen, er det som det der er snakk om, en prosjektfinansiering, noe som også Fremskrittspartiet har vært for. Dette er en helt annen måte å bruke penger på enn en varig høy økning av bevilgningene over statsbudsjettet.

Bård Hoksrud (FrP) [13:37:11]: Jeg synes det var interessant å høre saksordførerens framleggelse av saken, hvor han var opptatt av det flotte samferdselsløftet som denne regjeringen hadde gitt. Han var også veldig opptatt av at Fremskrittspartiet subsidiært hadde støttet opp om denne regjeringens forslag om å bevilge 1 milliard kr mer til vei og 1 milliard kr mer til jernbane. Jeg registrerte at han også sa at man klarte 460 mill. kr. Jeg vil ikke akkurat kalle det et veldig stort løft. Jeg er veldig spent på om representanten Wickholm synes det er et godt løft og i tråd med Regjeringens og de rød-grønne partienes vedtak om Nasjonal transportplan.

Truls Wickholm (A) [13:37:46]: Som representanten Hoksrud sikkert vet, var det et budsjett som den rød-grønne regjeringen laget på mindre enn tre uker. Det å greie å finne 460 mill. kr mer til samferdsel synes jeg er ganske imponerende, når vi kan sammenligne med at Fremskrittspartiet over tre år greide å finne 450 mill. kr. At vi greide å finne 460 mill. kr på tre uker, sammenlignet med at Fremskrittspartiet greide å finne det samme på tre år, må jeg si er imponerende.

Jeg også enig i at vi ønsker en sterkere satsing på samferdsel enn de 460 mill. kr. Storfraksjonen og Regjeringen jobber med et nytt statsbudsjett, og jeg har store forventninger til at det vil bli en markant satsing på samferdsel.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Per Sandberg (FrP) [13:39:09]: (komiteens leder):Fremskrittspartiets utgangspunkt ligger fast når det gjelder hvem som har ansvaret for å bygge vei. Vi forholder oss til § 12 i veiloven, som sier at staten har et ansvar for infrastrukturen. Vi forholder oss også til det som sies der om at det er stat, kommune og fylke som skal finansiere.

Jeg har registrert at det blir mye debatt om hvorvidt det er 10 milliarder kr eller 25 milliarder kr som er det riktige beløpet. Jeg synes at Fremskrittspartiet har kvalitetssikret det på en god måte. Derfor vil jeg påpeke at det i innstillingen er faktafeil når flertallet i komiteen påpeker at det dreier seg om 25 milliarder kr.

Forslaget er ganske klart og tydelig på at det er den gjelden som eksisterer pr. 1. januar 2006, vi opererer med. Her vil jeg kommentere det som representanten Wickholm sa i sitt hovedinnlegg og i replikkordskiftet, hvor han etterlyste Fremskrittspartiets satsing i vårt alternative statsbudsjett. Dette forslaget om å slette bompengegjelden kom sent i 2005 og i forkant av at alternativt statsbudsjett var fremmet.

Når det gjelder bruken av bompenger, har jeg klart og tydelig fått opplyst fra statsråden at bompenger fortsatt bare skal være supplerende finansiering ved veibygging. Det er da jeg blir litt fortvilt, for hvis man tar de tre bompengeprosjektene vi foreløpig har banket gjennom i Stortinget i år, Bergensprogrammet, Hardangerbroen og Finnfast – og hvis en tar med Atlanterhavstunnelen i tillegg – er statens andel helt nede på 25 pst. Da går det ikke an å argumentere med at bompenger skal være en supplerende ordning. Da er bruk av bompenger mye mer enn som så.

Jeg registrerer også at det i et svar til komiteen fra departementet slås fast at i handlingsprogrammet for perioden 2006–2009 er det lagt til grunn følgende fordeling mellom bompenger og statlige midler: Når det gjelder stamveier, kommer 12 milliarder kr fra stat, og 6 milliarder kr skal være bompenger – jeg runder litt av. Når det gjelder de øvrige riksveiene, kommer 8 milliarder kr fra stat og 13 milliarder kr fra bompenger. Og når det gjelder rassikring, kommer litt over 1 milliard kr fra stat og litt over 100 mill. kr fra bompenger. Samlet sett skulle dette handlingsprogrammet tilsi at staten skal inn med 22,6 milliarder kr, mens bompenger utgjør 19,8 milliarder kr. For meg handler det ikke lenger om supplerende finansiering. Da er vi på vei til å få et krysningspunkt der bompengefinansiering får en større andel av finansieringen av veiprosjektene enn statens innsats. Det synes jeg er et vesentlig poeng å ta med seg når en skal diskutere veifinansiering.

Om ikke det er bevegelse i Regjeringen, så registrerer jeg at det er en viss bevegelse i grasrota i de andre partiene. Det er et stort initiativ fra Senterpartiets grasrot for å følge Fremskrittspartiet når det gjelder argumentasjonen om å bruke noe mer av statens overskudd. Det er videre en bevegelse i Arbeiderpartiet har jeg registrert, som er meget interessant, som faktisk kommer etter initiativ fra stortingsrepresentanter, og jeg registrerer at også Høyre faktisk nå signaliserer – i hvert fall ble det gjort av representanten Helleland i et visst TV-program i går – at det nå skal bli et massivt løft for veibygging. Vi håper selvfølgelig at det skal gi resultater, men vi venter og ser.

Til slutt: Når flertallet i komiteen avviser dette forslaget, skyldes det først og fremst, som jeg har sagt, faktafeil. Det handler altså ikke om 20–25 milliarder kr. Flertallet viser også til Petter N. Myhre og til at initiativene nå kommer fra lokalt hold. Spørsmålet dette flertallet må stille seg, er hvorfor disse initiativene kommer fra lokalt hold. Det er jo rett og slett fordi man ikke ser noen annen løsning, og at staten rett og slett driver utpressingspolitikk. De lokale initiativene er basert på følgende: Skal vi få vei de første 30–40 årene, er vi nødt til å bruke bompenger.

Jeg slutter med å fremme Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten: Representanten Per Sandberg har tatt opp de forslag han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Truls Wickholm (A) [13:44:50]: Denne debatten handler først og fremst om finansiering av veiprosjekter, så det kan være interessant å gå til Fremskrittspartiets program for å prøve å få klarhet i hvordan Fremskrittspartiet vil finansiere framtidige veiprosjekter i Norge.

Fremskrittspartiet skriver i sitt program at de vil redusere og fjerne engangsavgiften, årsavgiften og registreringsavgiften. Med Fremskrittspartiets statsbudsjett ville bilistene fortsatt betalt minst 35 milliarder kr i såkalt bilrealterte avgifter i 2006.

Hvorfor foreslo da ikke representantene fjerning av disse avgiftene i fjor høst? Når ser representanten for seg at Fremskrittspartiet fjerner disse avgiftene helt, for det er vel fjerning av disse avgiftene som er Fremskrittspartiets politikk?

Per Sandberg (FrP) [13:45:48]: Fremskrittspartiet er ganske klar og tydelig på at når bilistene blir avkrevd over 52 milliarder kr av staten, mener vi at vi nærmer oss et bristepunkt, og det har vi gjort for mange, mange år siden. Fremskrittspartiet har veldig tro på at ved en reduksjon av disse avgiftene trenger sannsynligvis ikke utgiftene for staten å bli noe vesentlig større. Det betyr at vi får en fornyelse av bilparken, som i dag, har jeg forstått, har en gjennomsnittsalder på 10,2 år. Vi får mer moderne biler med teknisk utstyr som er godt for miljøet. Vi får redusert belastning på veiene våre, og en får mindre ulykker og skader når en får sikrere biler. Jeg tror at utgiftene for staten i seg sjøl – bare det at vi faktisk har samfunnsutgifter på nærmere 28 milliarder kr på skader og ulykker i trafikken – sannsynligvis vil bli redusert betraktelig ved å redusere disse avgiftene.

Øyvind Halleraker (H) [13:47:05]: Fremskrittspartiet viser til andre tilfeller av gjeldssletting, og jeg regner med at man her sikter til Flytoget. Dette er etter min mening en dårlig sammenlikning. Bompengeselskapene er privat og offentlig eide aksjeselskaper. Mitt spørsmål er derfor om partiet har vurdert juridiske forhold knyttet til presedens for andre AS, ved at man eventuelt sletter gjeld i private og halvoffentlige selskap.

Per Sandberg (FrP) [13:47:43]: Når vi viser til Høyres egen argumentasjon, retorikk og forslag i forbindelse med Flytoget, er det fordi Høyre på det tidspunktet foreslo – noe som Arbeiderpartiet og SV på det tidspunktet var litt skeptiske til – at bevilgningene på til sammen om lag 7,4 milliarder skulle holdes utenom beregningen av indikatorer for tilstanden i norsk økonomi. Det er det debatten går på når vi ønsker å bruke noe mer av oljepengene, også for å redusere gjelden på eksisterende bomstasjoner. Det er akkurat det samme.

Når vi foreslår dette, er argumentasjon fra den avgåtte regjering, og særlig fra Høyre, at da blir det økte renter og press i norsk økonomi. Det er det eneste argumentet vi har møtt fram til dags dato i forhold til våre forslag. Vi bruker eksemplet med Flytoget, som også Høyre stod bak på det tidspunktet. Det er ingen realitetsforskjell her om det blir press i norsk økonomi eller ikke.

Hallgeir H. Langeland (SV) [13:48:51]: Soria Moria-erklæringa slår fast at me skal ha ei høgare satsing på samferdsel og bl.a. utgreia prosjektfinansiering nettopp for å komma noko av kritikken frå Framstegspartiet i møte. Men problemstillinga til Framstegspartiet er heile tida veg. Den infrastrukturen som Regjeringa vil ha, er både veg og jernbane. Framstegspartiet kuttar jo i jernbane og gjer dermed plassen på vegen mindre. I dag seier faktisk både lastebileigarar og busselskap at dei ønskjer færre bilar på vegen, slik at ein skal få betre plass til kollektivtilbodet. Er ikkje det ein idé som Framstegspartiet etter kvart må begynna å tyggja på i forhold til den politikken Framstegspartiet har?

Heilt til slutt: Me blir i innstillinga skulda for å ha bilisten som ei mjølkeku, men Framstegspartiet har vitterleg i sitt budsjett for 2006 også brukt bilisten som ei mjølkeku med tanke på dei 15 milliardar kr som blir tekne frå bilistane.

Per Sandberg (FrP) [13:49:58]: Til det første: Jeg skjønner at representanten er opptatt av Fremskrittspartiet og jernbanen. Det var derfor vi viste vilje til å inngå et forlik når det gjaldt Nasjonal transportplan. Hvis det rød-grønne alternativet fikk 1 milliard kr mer i året til jernbane, var det OK for oss, men da ville vi ha 1 milliard kr til vei.

Vi er ganske klar på vår profil når det gjelder jernbane: Vi ønsker en framtidsrettet jernbane som skal få lov til å eksistere og konkurrere der den er konkurransedyktig, forresten det samme som NSBs visjon. Men det er klart at med dagens geografi – hvis ikke SV har ønske om å endre den – er det slik at 76 pst. av godstransporten med lastebil har under 5 km i transportavstand. Det er bare 5 pst. som har over 20 mil i transportavstand. Da går det ikke med jernbane. Det er helt umulig med jernbane, hvis man da ikke har den politikken at man skal begynne å legge skinner på kryss og tvers i hele landet. Det tror jeg heller ikke denne regjeringen har som intensjon å gjøre. Derfor må NSB få lov til å satse der de er konkurransedyktige, og det er Fremskrittspartiet villig til.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Øyvind Halleraker (H) [13:51:25]: Når Fremskrittspartiet står alene om sitt forslag her i dag, er det fordi forslaget mangler økonomisk realisme og illustrerer en mangel på sammenheng i partiets økonomiske politikk. Man opphever elegant de økonomiske tyngdelovene og inviterer til stort økonomisk kalas uten å ta regningen eller anvise hvor dette skal dekkes inn. Hadde vi i Høyre hatt 20–25 milliarder kr mer til denne sektoren, hadde vi bygd veg for dem.

Vi er flere i denne salen som er enig med Fremskrittspartiet i at vi må få betydelig mer midler til vegbygging. Høyre har et krystallklart krav fra sitt landsmøte og stortingsvalgprogram, og det akter vi å følge opp. Det gleder meg å se at også statsrådens parti har samme holdning og legger samferdselsinvesteringer på plass i verktøykassa som noe av det viktigste verktøyet. Det heter generelle rammebetingelser og har Høyres fulle støtte.

Fremskrittspartiets Dokument nr. 8-forslag her i dag er imidlertid ikke av en slik karakter at det er egnet til å samle. Partiet inntar her populære standpunkt på statlig nivå for å løse lokale og regionale selskap fra en gjeldsforpliktelse de selv har tatt på seg og betjener i henhold til forutsetningene som er satt. Med god hjelp fra mediene forsøker partiet å skape et inntrykk av at lånefinansiering er uansvarlig og uvanlig for offentlig og sågar private prosjekter i samfunnet, noe som selvsagt ikke er tilfellet. Snarere tvert imot kan det være meget fornuftig å lånefinansiere en investering for å få raskere avkastning enn om man skulle spare opp beløpet i forkant, for så å investere. For bompengeprosjekter tror jeg dette er en særdeles lite ønskelig løsning. Kapitalkostnadene blir en kostnad veid opp mot kostnaden med å vente. I dagens rentemarked ytes lån med garanti nær NIBOR-rentenivå, hvilket vil si omtrent på nivå med prisstigningen. Dette gir et helt annet bilde enn enkelte medier og Fremskrittspartiet har forsøkt å beskrive.

Fremskrittspartiet hevder at de satser sterkere på vegbygging enn noe annet parti. Haken er imidlertid at partiet er imot bompengefinansiering og prinsipielt ikke støtter denne formen for brukermedvirkning. Fremskrittspartiet foretrekker at vegbygging utelukkende skal finansieres over skatteseddelen. Sammenholder vi bidraget fra bompengeselskapene til vegbygging i budsjettet for 2006, er dette i størrelsesorden samme beløp som Fremskrittspartiet plusser på til veg i sitt budsjettforslag, og hevder at dette representerer en storsatsing. Poenget er at når Fremskrittspartiet har brukt sine milliarder til å erstatte bompengeselskapenes anleggsbidrag, er det ikke noe igjen til partiets øvrige satsing. Derfor henger ikke dette i hop.

Det pussige er jo også at man gir inntrykk av at partiet er for prosjektene når de vedtas, jf. Hardangerbrua nå sist. Men her har de premisser i sitt forslag som ikke ville realisert prosjektet, i beste fall gitt en utsettelse. Men bompengeprosjekter er ofte sammensatte finansieringsløsninger. Disse er ønsket lokalt og regionalt, så man kan simpelthen ikke si at man er for prosjektet, men imot måten det er løst på. Da er man ganske enkelt ikke for den løsningen som lokale myndigheter og tiltakshavere har satt som realistisk. Når man så i neste omgang går løs på de lokale selskapene og deres styrer, som påtar seg et betydelig ansvar og en rolle for å bygge samfunnet, så blir dette ugreit.

Et underlig paradoks er at vi fra Fremskrittspartiet, som er for private løsninger og imot statlig overstyring, hører krav om statlig drift og overtakelse som eneste svar på utfordringer som denne bransjen står overfor. I land som Fremskrittspartiet ofte henter sin inspirasjon fra, f.eks. USA, har man jo gått i motsatt retning, gjort selskapene helt private, som konsesjonærer som konkurrerer om oppgavene. Dette har også blitt en vanlig organisering her i Europa etter hvert.

Et annet paradoks er jo de bompengeprosjektene fremskrittspartipolitikerne lokalt er for og er med og initierer, realisert med bompenger, eksempelvis de som er nevnt tidligere i dag. Forklaringen på dette er kanskje nettopp at disse lokale fremskrittspartipolitikerne sitter i posisjon og erfarer at man løser ingen oppgaver eller bygger samfunnet med lettvint retorikk og populære holdninger uten å ta helhetsansvar. Et annet uttrykk for dette er realpolitikkens erkjennelse, som jeg tror Fremskrittspartiet gjør lurt i å tilnærme seg om de har tenkt seg i regjering om tre og et halvt år.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Irene Johansen (A) [13:56:38]: Det er gledelig å se at Høyre står sammen med regjeringspartiene og avviser forslaget fra Fremskrittspartiet. Imidlertid har jo flere tillitsvalgte i Høyre tatt til orde for regjeringssamarbeid med Fremskrittspartiet etter neste stortingsvalg. Når Fremskrittspartiet fremmer forslag av den typen som vi behandler i dag, blir representanten fra Høyre beroliget med tanke på et eventuelt framtidig regjeringssamarbeid med Sandberg og Fremskrittspartiet, eller ser representanten at et samarbeid med Fremskrittspartiet kan bli en utfordring på samferdselsområdet?

Øyvind Halleraker (H) [13:57:16]: Jeg tror alle koalisjonsregjeringer har en utfordring, og jeg tror nok spesielt den sittende koalisjonsregjeringen røyner dette til fulle om dagen. Det er slik at når flere partier med forskjellige syn går inn i en regjering, må synspunktene veies mot hverandre, og man er nødt til å kompromisse. Som svar på spørsmålet til representanten har jeg lyst til å si det samme som jeg avsluttet mitt innlegg med, at jeg tror man står seg på en noe mer realistisk politikk i forhold til de økonomiske tyngdelover i en regjeringsposisjon.

Bård Hoksrud (FrP) [13:58:03]: Jeg registrerer at representanten hevder at Fremskrittspartiet er uansvarlig fordi vi ønsker å bruke mer oljepenger. Da viser jeg til at professor Dag Bjørnland ved Handelshøgskolen BI sier at det er fullt mulig å bruke mer oljepenger. Jeg synes det også er viktig å ha med seg, og det burde kanskje også Høyre-representanten ha fått med seg.

Så har jeg lyst til å lese litt fra Høyres program:

«Høyre vil redusere den samlede avgiftsbelastningen på kjøretøy, og vil fortsatt være restriktiv til bruk av bompengefinansiering. Bompengeprosjekter skal baseres på initiativ fra lokale myndigheter.»

Så langt i perioden har vi behandlet fire prosjekter som alle finansieres ved bruk av bompenger, med en andel bompenger på 62 pst. Jeg lurer da på hvordan dette rimer med Høyres program, men det går kanskje på det siste punktet om at man ikke ønsker å følge opp med statlige midler og derfor forventer at lokale politikere skal komme på banen.

Øyvind Halleraker (H) [13:59:02]: Dette var to spørsmål. Jeg skal forsøke å få tid til å svare på begge.

Høyre ønsker også å bruke mer penger på veg. La det være helt klart, det sa jeg også tydelig i mitt innlegg. Men vi tror det er en dårlig løsning å bruke disse mulige midlene til å slette gjeld. Det får vi ikke noe mer veg for.

Når det gjelder Høyres program, skulle representanten lest litt videre, for vi er restriktive til bompenger. Dette skal i alle fall skje etter at det er ønsket lokalt eller regionalt. Vi har stor respekt for lokale og regionale myndigheter, og når de setter sammen pakker som også belaster dem selv på en måte som viser at de virkelig ønsker å få prosjektet gjennomført, syns vi at vi bør støtte det her i Stortinget.

Per Sandberg (FrP) [14:00:03]: La meg først trøste representanten Johansen og forsikre om at Fremskrittspartiet skal bli en utfordrer, uansett, hvis det blir snakk om regjeringsspørsmål. Jeg må også få lov til å si til representanten Halleraker at Høyres tyngdelover kanskje ikke vil telle så mye hvis man eventuelt skal diskutere regjeringssamarbeid med Fremskrittspartiet – i hvert fall ikke ut fra det som blir sagt her.

Hvis det er slik at Høyre ønsker seg samling rundt samferdsel og særlig bygging av vei, tror jeg de skal holde seg til sitt eget program. Det er det mitt spørsmål til representanten gjelder, for i Høyres program står det at de ønsker at vedlikehold og sikring av vei skal økes betraktelig. Og mitt spørsmål er: Hva er betraktelig? Er det betraktelig det som representanten Helleland gav uttrykk for i et program i fjernsynet i går, der han sammenlignet i-lands satsing med 240 milliarder kr til infrastruktur? Er det et betraktelig løft Høyre nå ønsker å diskutere, så vil Fremskrittspartiet gjerne være med på det.

Øyvind Halleraker (H) [14:01:09]: Først vil jeg oppklare en åpenbar misforståelse. Jeg sa ikke Høyres tyngdelover, jeg sa de økonomiske tyngelover. Og det er tyngdelover som vi alle må forholde oss til, faktisk.

Når det gjelder Høyres program, syns jeg det er gledelig at vi i salen i dag får så stor oppmerksomhet om at Høyre i sitt program har sagt at vi ønsker betydelig mer til veg. Det syns jeg er bra, og det skal vi nok vite å fremme her i denne salen.

Vi har også igangsatt et arbeid for å se hvor langt vi kan gå på dette feltet, og om det er mulig å bruke mer oljepenger enn vi gjør i dag. Det er et arbeid vi ser fram til med stor forventning, og som vi nok skal sørge for også vil komme til kjenne i denne salen.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed over.

Hans Olav Syversen (KrF) [14:02:12]: Det kunne ha vært fristende å kommentere den siste runden mellom Høyre og Fremskrittspartiet og mulig – jeg tror jeg får understreke mulig – framtidig regjeringssamarbeid. Det hørtes jo ikke så veldig lystelig ut, må jeg si, i det replikkordskiftet som akkurat ble avsluttet.

At vi fra Kristelig Folkepartis side ikke støtter det framsatte forslaget, er vel ingen overraskelse. Men jeg må vel også si at for en som da er midlertidig samferdselspolitisk talsmann, med opprinnelig sete i finanskomiteen, har det også vært interessant å høre hvor mange milliarder som har rent ut i løfter allerede i den korte tiden vi har debattert saken. Så får jeg heller ønske storfraksjonen til Arbeiderpartiet lykke til med å snekre et statsbudsjett, som saksordføreren var inne på i sitt innlegg. Det kan vel hende at Regjeringen som kollegium har en større utfordring enn storfraksjonen har i så måte.

Kristelig Folkeparti – og jeg vil si mange med oss – ser at de forslagene som ligger her, vil gjøre det tilnærmet umulig å gjennomføre Nasjonal transportplans handlingsprogram for den perioden som ligger foran oss. Flere store prosjekter i Norge vil i realiteten stå i fare dersom forslaget i det framlagte dokumentet skulle bli vedtatt. Det er ikke til å komme fra at det er stor forskjell når en hører på Fremskrittspartiets talspersoner når det gjelder samferdsel i denne sal, og de som tar ansvar rundt omkring i Kommune-Norge. I den byen vi er, er det jo på tale å få Oslopakke 3, hvor, så vidt jeg har oppfattet, Fremskrittspartiets samferdselsbyråd Peter N. Myhre er helt klar for å sette opp ytterligere en ny bomstasjon i denne byen for å sørge for at man får tilstrekkelig antall kroner inn for å realisere nødvendige veiprosjekter, og i tillegg prosjekter innen kollektivtrafikken.

Kristelig Folkepartis hovedmål med transportpolitikken er å utvikle et sikkert, miljøvennlig og effektivt transportsystem. Der bompenger muliggjør igangsetting og realisering av gode, nødvendige samferdselsprosjekter, er vi derfor heller ikke prinsipielt imot det. Vi ønsker imidlertid å legge vekt på at det er lokalt initiativ og lokale vedtak som bør være hovedgrunnlaget for et vedtak i denne sal om bompengeprosjekter. I slike saker må kommune- og fylkespolitikerne vurdere prosjektet, gjøre sine vedtak, og dermed anbefale Stortinget det de mener er et riktig vedtak. Altså: Prosjektene skal ha sterk lokal forankring. Slik ønsker vi at det fortsatt skal være. Stortinget bør ikke påtvinge noen bompengeordninger. Bompenger skal ikke framstå som en ekstra statlig avgift.

Jeg viser i denne sammenheng til den forrige samferdselskomiteens flertallsmerknader i innstillingen til Nasjonal transportplan. Jeg mener at følgende merknad står seg godt fortsatt:

«Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene fra Framstegspartiet, har merka seg auka interesse for å setja i gang bompengeprosjekt over heile landet. Fleirtalet har likevel merka seg at graden av bompengefinansiering av infrastruktur varierer sterkt frå fylke til fylke og frå region til region.

Fleirtallet ber Regjeringa fylgja nøye med slik at ikkje einskilde strekningar vert så dyre å passera for både privatpersonar og næringslivet at det vert ein hemsko for næringsutvikling og busetnad.

Flertallet mener at bompengeprosjekter fortsatt skal baseres på tilslutning fra lokale myndigheter.»

Med andre ord: De fylkeskommunale prioriteringer som gjøres ved utarbeidelse av handlingsprogrammene, vil bestemme omfanget av bompenger på det øvrige riksveinettet.

Jeg har merket meg at Fremskrittspartiet i innstillingen skriver følgende:

«Disse medlemmer mener at det politiske flertallet bevisst ønsker å bruke bilistene som en melkeku for staten, og at den politiske viljen til å satse innenfor samferdselsområdet ikke er noe annet enn politiske floskler.»

Det er vel en retorikk jeg i stor grad har møtt først og fremst i skolevalgsdebatter. Og det kan være grunn til å referere fra en lederartikkel i en herværende middagsavis:

«Det» – partiet –«kan velge det populære standpunkt, og gå mot det upopulære, uten å måtte forsvare helheten i sin politikk. Det kan appellere til alle som trenger mer offentlig støtte, samtidig som det kan love skatte- og avgiftslette til andre. Selv om det ikke går i hop, rent økonomisk, er det virkningsfullt.»

Det er vel i grunnen utfordringen for de øvrige partier i denne sal.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per Sandberg (FrP) [14:07:42]: Jeg registrerer at Peter N. Myhre er et gjentatt navn i debatten. Jeg registrerer i tillegg at Peter N. Myhre er brukt i innstillingen, som et bevis for at Fremskrittspartiet også er for bompenger.

Jeg har hatt gjentatte samtaler med Peter N. Myhre, og jeg har hatt mange samtaler med andre lokalpolitikere i Fremskrittspartiet og i andre partier.

Mine spørsmål er: Har Kristelig Folkeparti noen gang vurdert hvorfor disse lokale initiativene kommer? Hvorfor er det slik at flere og flere lokalpolitikere ser seg nødt til å ta i bruk bompengefinansiering? Hvorfor legger en opp til at staten skal trekke seg mer og mer ut?

I Gudbrandsdalen ønsker nå fem ordførere det. Bakgrunnen for det er at de ikke vil stå rolig og se på at flere og flere blir drept i deres nærområde. Det er et moment som Kristelig Folkeparti bør ta innover seg. I februar i år ble 19 drept. Det burde i hvert fall føre til at Kristelig Folkeparti ville ønske mer satsing.

Hans Olav Syversen (KrF) [14:08:58]: Jeg trodde Fremskrittspartiet ville være tilfreds med at man siterer fra framtredende samferdselspolitikere fra Fremskrittspartiet. Det tyder jo på at man har en innflytelse, som partiet ellers søker å oppnå.

Jeg tror dette egentlig dreier seg om en realistisk vurdering av hva et lands økonomi tåler totalt sett, og at Fremskrittspartiets lokalpolitikere kanskje innser at skal man få til noe, må man av og til ha et spleiselag mellom statlige kroner og kroner som vi alle bidrar med, som f.eks. gjennom de oslopakkene vi har hatt, nr. 1, nr. 2 og nå kanskje snart nr. 3. Det gjør vi for å få til bedre vegløsninger, men også – og det vil jeg understreke fra Kristelig Folkepartis side – for å bidra til at vi får en bedre kollektivtrafikk, som gjør at også miljøet i denne byen kan bli bedre enn det er i dag.

Bård Hoksrud (FrP) [14:10:09]: Jeg registrerte at representanten sa at han ikke ville påtvinge noen bompengeprosjekter. Betyr det at man da ikke får bygge veger i dette landet? Så vidt jeg vet har Kristelig Folkeparti støttet opp om Nasjonal transportplan, som sier at man skal finansiere nye vegprosjekter med 50 pst. bompengeandel. Det kunne være interessant å få vite hvordan Kristelig Folkeparti ser på det.

Hans Olav Syversen (KrF) [14:10:32]: Jeg står fast ved det jeg sa, at når vi snakker om bompengefinansiering, skal det først og fremst være initiert lokalt gjennom de vedtak som fattes lokalt. Og det er stort sett gangen i alle vedtak som fattes i denne sal når det gjelder saker om bompengefinansiering, de er faktisk lokalt initiert. Så det er ikke noen ny politikk fra Kristelig Folkeparti, og den står vi fast ved også framover.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Oddbjørn Vatne (Sp) [14:11:22]: Fellesskapen mellom Framstegspartiet og Senterpartiet er på mange felt svært liten. Men innafor samferdsel har me det felles at me ønskjer auka statleg satsing. Det viste kompromisset om Nasjonal transportplan, som også Soria Moria-erklæringa byggjer på. Det var så langt me kom den gongen, og eg trur faktisk det er det lengste Framstegspartiet har kome innafor samferdsel nokon gong.

Målet for Senterpartiet er å få realisert flest moglege samferdselsprosjekt, og me har ei pragmatisk haldning til ulike finansieringsmåtar. Me liker lokal kreativitet, og me ser at våre politikarar lokalt og regionalt er pådrivarar for å få realisert oppgåvene. Rimeleg sjeldan finn me framstegspartipolitikarar i den same rolla. Men når prosjekta er ferdig utarbeidde og skal realiserast, er det fleire døme på at framstegspartipolitikarar sluttar seg til. Men me ser at dei sentrale haldningane i Framstegspartiet i større grad gjer ei slik tilslutning vanskeleg. Haldninga gjer at Framstegspartiet på mange måtar kjem på sidelinja i samferdselsdebattar i fylke og kommunar.

Så tilbake til det som gjeld sletting av bompengegjeld. Når me ser på ei slik ordning, vil dette bli ei svært urettferdig ordning. Lokale initiativ har gjort at fleire saker blir realiserte utanom finansiering gjennom Nasjonal transportplan. Bompengar etc. har gjort at dei kan hoppe fram i køen. Lokalt har dei vore innforstått med at dette ikkje kunne blitt gjennomført utan at dei tok på seg å krevje bompengar over tid. Det ville då vere fullstendig gale om desse prosjekta no skulle få dekt bompengegjelda si. Ei auka statleg satsing må kome dei prioriterte prosjekta til gode, ikkje desse som er rykte fram i køen. Det er Senterpartiet si meining at ei auka statleg satsing skal følgje prioriteringane i Nasjonal transportplan.

For meg, som for det meste er ute i kommune og fylkeskommune, er dette faktisk ein rimeleg uverkeleg debatt. Når ein over lengre tid har arbeidd med å løyse samferdselssaker på lokalplanet og på fylkesplanet, er det uverkeleg å kome til Stortinget og debattere ettergiving av bompengegjeld.

Me ser dei store uløyste oppgåvene som ligg framføre oss, og meiner at det viktigaste er å kome vidare med å få løyst nye oppgåver. Me er skremde over ein taktikk som går ut på å gje lovnader i valkampen, for så å fremje sake-ne i Stortinget utan i det heile å ha prøvd å skape fleirtal for saka. Det kan sjå ut som om taktikken er å telje opp dei tapte slaga og fortelje kva Framstegspartiet har gått inn for. Andre parti vil heller profilere seg med kva saker dei har vore med på å få realisert.

Eg skulle ønskje at Framstegspartiet i større grad lytta til sine representantar i kommunar og fylke som har vore med og støtta vegprosjekt med bompengar. Eg kan nemne fleire døme på dette.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per Sandberg (FrP) [14:15:09]: Jeg synes representanten Vatne innledet sitt innlegg meget bra, for det er ingen tvil om at Fremskrittspartiet og Senterpartiet har stått samlet i mange lokalsamfunn, i mange fylkesting også, for den del, og også her i huset i forhold til ønsket om større innsats når det gjelder infrastruktur. Vi har vært enige om at det beste distriktspolitiske virkemidlet er å bygge veier. Jeg vil gjerne spørre representanten om vi fortsatt er enige om – det håper og tror jeg – at bygging av vei er det beste distriktspolitiske virkemidlet vi har.

Mitt andre spørsmål gjelder det representanten tok opp, og som flere har registrert, at det er flere og flere av Fremskrittspartiets lokalpolitikere som nå jobber for bompengeprosjekt. Jeg vil gjerne ha det dokumentert, for jeg tror jeg er en av de representantene fra Fremskrittspartiet som har meget bra kontakt med lokalpolitikerne og fylkespolitikerne i partiet – vi hadde landsstyremøte nå i helgen – og jeg har ikke registrert en eneste en av våre lokal- eller fylkespolitikere som støtter bompenger.

Oddbjørn Vatne (Sp) [14:16:19]: Eg er heilt einig i at det å satse på samferdsel, m.a. å byggje vegar, er eit svært viktig distriktspolitisk verkemiddel, og når det gjeld det, skal Senterpartiet leggje seg i selen vidare framover.

Så til bompengeprosjekt: Det er kanskje ikkje så enkelt å oppdage dei. Men som ordførar veit eg at det er fleire ordførarar som arbeider med prosjekt som berre kan finansierast gjennom bompengar, slik som det ligg føre no. Eg kunne nemnt eksempel, men eg skal ikkje ta dei fram. Dei kjem ikkje på bana, fordi partiet si sentrale haldning er at dei er imot bompengar.

Arne Sortevik (FrP) [14:17:09]: Jeg kan få lov å glede representanten Vatne med å sitere litt fra Senterpartiets program.

«Senterpartiet mener at finansieringa av nye vegprosjekter bør skje over offentlige budsjetter, og er skeptisk til en utvikling som går i retning av stadig flere bompengeprosjekter. I dag er for stor andel av samferdselsinvesteringene basert på brukerfinansiering.»

Den utvikling vi ser med denne regjering, som Senterpartiet er med i, går i stikk motsatt retning av det som Senterpartiet har nedfelt i sitt program og formodentlig har gått til valg på. Som mine medrepresentanter har nevnt tidligere, har vi behandlet fire prosjekter i Stortinget med en svært beskjeden statlig medfinansiering, og en brukerfinansiering på over 60 pst. Er dette en utvikling representanten Vatne er fornøyd med på vegne av Senterpartiet?

Oddbjørn Vatne (Sp) [14:18:03]: Som representanten kjenner til: I samband med Nasjonal transportplan hadde Senterpartiet eit endå høgare mål for statleg satsing på veg m.a. Me kom så langt som me kom, og me håpar også å få realisert mest mogleg i denne perioden.

I utviklinga vidare skal ein også sjå at Senterpartiet står i første linje når det gjeld å satse på statlege løyvingar. Lokalt ønskjer ein likevel å få fram fleire vegprosjekt. Og når lokale initiativ kjem, vil me gjerne støtte opp om dei og få dei fram, slik at vegane kan realiserast fortare ute i lokalmiljøa.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Borghild Tenden (V) [14:18:56]: Hvis Venstre hadde hatt 20–25 milliarder kr ekstra til gode formål, er jeg ganske sikker på at vi ikke hadde prioritert å slette gjeld til veiprosjekter som alt er bygd. Det hadde vært bedre å bygge flere nye veier og å bedre kollektivtrafikken ytterligere. Også innenfor utdanning og sosialpolitikk er det store udekkede behov som Venstre ville prioritere når det gis rom for ny vekst i statsbudsjettet.

Selvsagt skulle vi gjerne ha bevilget penger over en lav sko og fritatt alle billister for plagsomme bompenger, på samme måte som det hadde vært opportunt å redusere andre skatter og avgifter og samtidig økt offentlige utgifter til alle gode formål. Vi gjør ikke det, slik det store flertallet av partiene ikke gjør det, fordi vi ikke ønsker konsekvensene av en økonomi som løper løpsk. Det er ingen tjent med. Vinningen går opp i spinningen, både for det offentlige og i husholdningene. Derfor blir dette en debatt mer om økonomisk politikk og handlingsregelen enn om samferdselspolitikk.

Handlingsregelen er ikke et uttrykk for en eksakt vitenskap, men etter Venstres mening det beste faglige og politiske skjønn for hvor den skjøre balansen i økonomien går. Den håndteres med vett og fleksibilitet, slik den forrige regjeringen gjorde. Problemet med Fremskrittspartiets linje er den holdningen at tar man den, så tar man den. Jeg er enig med finansminister Kristian Halvorsen som sa at uansett hvor andre partier legger seg i bruk av oljepenger, vil Fremskrittspartiet legge seg minst 30 milliarder kr over. Det er klart det er populært å gi folk inntrykk av at de kan få både i pose og sekk i verdens rikeste land. Men Venstre velger altså å la være å slutte seg til Fremskrittspartiets åpenbare publikumsfrieri.

Det er noe underlig at Fremskrittspartiet prioriterer gjeldsslette til bompengeselskaper, men f.eks. ikke til kommuner som har viktige velferdsoppgaver å skjøtte, og som ofte uforskyldt kan være kommet opp i økonomiske vanskeligheter. Hovedpoenget er imidlertid at både kommuner, samferdsel og alle andre gode formål må underlegges en helhetsvurdering, også kalt prioritering. Det er det politikk i stor grad handler om, men som Fremskrittspartiet forsøker å heve seg over.

I innstillingen henvises det til Nasjonal transportplan, og Fremskrittspartiet har rett i en påpekning av nåværende regjeringspartiers løftebrudd i den sammenheng. Venstre og de andre forhenværende regjeringspartiene kan jo si: Hva var det vi sa? – etter at en samlet opposisjon overbød regjeringen med 30 milliarder kr i NTP. Det skal bli interessant å se Regjeringen ta igjen sitt eget etterslep fra 2005–2006, og i tillegg få til den planlagte økningen i 2007, når statsbudsjettet for neste år skal legges fram.

Det er også en side ved denne saken at vi har et bevilgningsreglement og noen politiske spilleregler for budsjettbehandling så vel som for bompengefinansiering. Det siste handler om å komme fortere fram med nye prosjekter dersom det er lokal vilje til brukerfinansiering. På de premissene er prosjektene vedtatt, mens de som må vente på fullfinansiering fra staten, må nettopp det, vente.

Det vil være helt galt om rekkefølgen på prosjektene plutselig skulle endres gjennom et slikt gjeldssaneringsvedtak, som like godt burde komme andre og nye prosjekter til gode.

Så lenge Fremskrittspartiet ikke har flertall i denne sal, er det visse rammer for statsbudsjettene som Stortinget må prioritere innenfor. De milliardene Fremskrittspartiet vil bruke i dag, finnes derfor ikke andre steder enn i partiets egne fantasibudsjetter. Hvis forslaget skulle vedtas, ville det derfor føre til at pengene innenfor en totalramme ville gå til allerede gjennomførte prosjekter og altså føre til færre og dårligere veier, ikke flere og bedre.

Venstre er enig i at antall bompengeprosjekter må begrenses, og vi må ikke få inflasjon i bomstasjoner langs våre hovedveier. Men fortsatt må det være slik at lokalt initiativ kan gi fortgang i gode prosjekter. Det faktiske forhold er jo at bompengefinansieringen har bidratt til et vesentlig løft for vei- og kollektivtrafikk utover det som ellers har vært mulig. Det er fornuftig politikk, i tillegg til å øke bevilgningene over statsbudsjettet år for år innenfor ansvarlige rammer for kapasitet og balanse i økonomien. I den praktiske hverdag i Oslo, i Os og andre steder har da også Fremskrittspartiet bidratt til dette.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per Sandberg (FrP) [14:24:21]: Jeg er helt enig med representanten Tenden i at alt koker ned til et økonomisk spørsmål og handlingsregelen. Jeg registrerer også at representanten Tenden frykter inflasjon og diverse. Det fører meg tilbake til debatten om Flytoget og Gardermobanen.

Mitt enkle spørsmål til representanten er: Hvor er den ødeleggende effekten på økonomien av å avskrive 10 milliarder kr i gjeld på veier som allerede er bygd? Hvor kommer presset i norsk økonomi? Hvor kommer inflasjonstrykket når disse veiene allerede er bygd? Tenk igjen på Gardermobanen og Flytoget, der det ikke ble noen reaksjoner, og det gjaldt nærmere 8 milliarder kr.

Borghild Tenden (V) [14:25:14]: For det første vil jeg ikke forholde meg til de 10 milliardene. Vi i Venstre mener at det her er snakk om 20–25 milliarder kr ekstra. Det er altså slik at Fremskrittspartiet forholder seg annerledes til handlingsregelen enn det andre partier gjør. Jeg personlig synes det er beklagelig, for det er vanskelig, for ikke å si umulig, å diskutere politikk med partier som hele tiden har mer penger å rutte med.

Per Sandberg (FrP) [14:25:55]: Jeg fikk ikke svar på spørsmålet mitt!

Jeg gjentar det gjerne: Hvor kommer den ødeleggende effekten av disse 10 milliardene? Jeg ber også representanten Tenden se på forslaget. Jeg får en viss følelse av at representanten Tenden nå driver og gir feil faktaopplysninger. Forslaget dreier seg om den gjelden som var registrert på bomstasjonene pr. 1. januar 2006. Der er svaret ganske klart: Det dreier seg om litt i overkant av 10 milliarder kr.

Men igjen – for tredje gang: Hvor kommer den ødeleggende effekten på økonomien når man avskriver 10 milliarder kr på veger som allerede er bygd?

Borghild Tenden (V) [14:26:43]: Representanten Tenden har forstått spørsmålet, og trenger ikke å få det stilt tre ganger.

Jeg vil gjenta mitt svar. Det er beklagelig at Fremskrittspartiet hele tiden forholder seg til en annen handlingsregel enn det de andre partiene på Stortinget gjør. Jeg synes det er beklagelig. Jeg skulle ønske at Fremskrittspartiet forholdt seg til den samme handlingsregelen, så kunne vi begynne å diskutere politikk og prioritere.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Statsråd Liv Signe Navarsete [14:27:30]: Eg er glad for at fleirtalet i komiteen i dag tilrår at forslaga i Dokument nr. 8:6 vert avviste. Eg meiner dei anslåtte økonomiske konsekvensane av forslaget er mykje større enn det forslagsstillarane legg til grunn.

Eg vil understreke at i utgangspunktet er all investering i riksvegnettet her i landet eit statleg ansvar, slik det òg følgjer av første leden i § 20 i veglova. Men fordi finanspolitiske omsyn gjer at rommet for finansiering over statsbudsjettet ikkje er uavgrensa, har lokale og regionale initiativ over store delar av landet gjort at bompengar har vorte ei supplerande finansieringsform, slik det er opning for i andre leden av § 20. Dette har ført til ei forsering av ei rekkje prosjekt som det ville ha teke lang tid å realisere dersom dei skulle vorte finansierte med ordinære løyvingar. Ei tidlegare realisering av prosjekta gjev raskare tryggleiks- og framkomstvinstar for samfunnet. For næringslivet vil dette kunne innebere reduserte transportkostnader i tid og betre regularitet.

Eg vil likevel understreke at alle bompengeprosjekta her i landet skal byggje på lokalt initiativ. Det skal liggje føre lokalpolitiske vedtak før prosjekta vert godkjende. Dette er eit prinsipp som eg òg vil følgje i framtida.

Tal frå rekneskapane til bompengeselskapa viser at den totale bompengegjelda ved utgangen av 2004 var på om lag 10,8 milliardar kr. Det er ingen ting som tyder på at totalgjelda vil verte redusert dei næraste åra, sjølv om kvart enkelt prosjekt sjølvsagt vert nedbetalt. Vi må hugse på at bompengane vert brukte til finansiering av nye vegprosjekt, som gjev tryggare og betre vegløysingar der ein lokalt har valt slik finansiering i staden for å vente ytterlegare i tid. Gjeldsrenter oppstår i tillegg fordi dei fleste prosjekta tek opp lån for å få optimal framdrift og økonomi i anleggsprosjekta.

Eg er redd at ved å følgje den linja som forslagsstillarane legg opp til, vil dette få store konsekvensar for satsinga på veginvesteringar i perioden 2006–2009. I mange av vegprosjekta som det no vert planlagt for, utgjer eksterne midlar ein viktig del av finansieringa. I det alt vesentlege er dei eksterne midlane bompengar.

Berekningar viser at kostnadene ved å avvikle dei 46 vedtekne bompengeordningane vil vere i storleik 20–25 milliardar kr, gitt at all lånegjeld vert innfridd, all føresett lånegjeld til å fullføre prosjekt som har vorte sette i gang, vert innfridd og tapte bompengeinntekter som vert føresette å gå direkte til bygging, vert kompenserte.

Eg deler synet til fleirtalet i komiteen om at forslaget vil gjere det umogleg å gjennomføre handlingsplanen til Nasjonal transportplan, og at fleire store samferdselsprosjekt i Noreg vil stå i fare dersom forslaget skulle verte vedteke.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Arne Sortevik (FrP) [14:30:45]: Det er to ting som jeg gjerne vil utfordre statsråden på. Det ene er prinsippet om gjeldssletting. Vi kan f.eks. ta bort beløpets størrelse et øyeblikk og si at det er prinspippet som gjelder, enten det er 5 milliarder kr eller 25 milliarder kr. Hvilke økonomiske katastrofer er det som utløses hvis man sletter gjeld på anlegg som faktisk er bygd og tatt i bruk?

Det andre er følgende: I Senterpartiets eget program, som også har en liten åpning, heter det:

«Bompengeprosjekter kan være et supplement der det blir tatt lokalt initiativ til dette.»

Men hva er «et supplement» for Senterpartiet når vi nå ser at i de fire første prosjektene Stortinget har behandlet, er altså bompengeandelen – brukerandelen – på over 60 pst. og den statlige medvirkningen på rundt 20 pst.?

Statsråd Liv Signe Navarsete [14:31:40]: Forslaget i dag må sjåast i ein litt vidare samanheng enn berre dette å slette gjelda til dei vedtekne bompengeprosjekta der bompengestasjonane alt er komne opp, for kvar går skiljelinene mellom dei bompengestasjonane som står der i dag, og dei bompengeprosjekta som t.d. er vedtekne og der det skal opprettast bompengestasjonar? Difor vert det helt feil, som Framstegspartiet gjer, berre å konsentrere seg om dei bompengestasjonane som er i drift pr. 1. januar. Me må, som eg gjorde greie for i mitt svar, òg ta omsyn til dei som kjem i framtida. Me må faktisk ha eit prinsipielt forhold til dette. Anten har me eit system med bompengar, eller så får me avvikle systemet med bompengar. Då kan det ikkje vere slik at eit prosjekt som er vedteke for fem år sidan, får sletta gjelda si, medan det som er vedteke her for eit par veker sidan, ikkje kjem under det same systemet. For oss er dette òg eit prinsipielt spørsmål, der eit fleirtal i Stortinget har sagt at ein skal imøtekome bompengefinansiering når ein lokalt tek initiativ til det.

Øyvind Halleraker (H) [14:32:55]: Jeg forsøkte meg på et spørsmål i en replikk til forslagsstillerne i stad uten å få svar på spørsmålet mitt. Jeg gikk inn på problemstillingen knyttet til gjeld og det prinsipielle ved at staten går inn og sletter gjeld i private og halvoffentlige AS. Flytoget har vært brukt som referanse. Jeg sa også at jeg ikke syntes det var relevant, for vi vet jo at det var en gjeld som var knyttet til et delprosjekt innenfor NSB. Siden ble Flytoget privatisert og driver nå sitt eget driftsselskap. Kan statsråden komme med noen betraktninger her på kort varsel om det juridiske og – skal vi kanskje si – det å skape presedens når det gjelder dette spørsmålet?

Statsråd Liv Signe Navarsete [14:33:47]: Det overraskar meg at forslagsstillarane ikkje kunne gjere greie for dei prinsipielle sidene omkring det forslaget dei sjølve har reist. Eg merka meg, som representanten Halleraker, at det fekk han ikkje svar på.

No er dette eit noko kort varsel for meg til å kome med juridiske refleksjonar, men på prinsipielt grunnlag finn eg det problematisk at ein i Stortinget går inn og overstyrer drifta i private og halvoffentlege selskap, og i den grad det låg an til at eit fleirtal gjekk inn for forslaget, måtte eg som ansvarleg statsråd ha sett på dei juridiske konsekvensane og sjølvsagt òg diskutert det prinsipielle i tilknyting til dette. Det har eg ikkje gjort, i og med at det ikkje har kome signal om at dette forslaget ligg an til å samle eit fleirtal i Stortinget. Men at det her er nokre sider som sjølvsagt òg må drøftast, det er utvilsamt.

Bård Hoksrud (FrP) [14:35:01]: Det virker som om statsråden og alle andre snakker varmt om det lokale initiativ og lokale vedtak, og at det er en forutsetning for at denne regjeringen skal være positiv til å stille opp og være positiv til prosjektene.

Da er mitt spørsmål til statsråden: Hvis man har prosjekter som er lokalt initiert, og de lokale politikerne ikke ønsker bompenger, vil statsråden og Regjeringen da være positive også til den typen prosjekter – altså uten bruk av bompengefinansiering?

Statsråd Liv Signe Navarsete [14:35:31]: I motsetnad til Framstegspartiet har Senterpartiet gjennom mange år med ansvarleg styring både i kommunar og i fylke og òg i ulike regjeringar lært seg å prioritere. Me er sjølvsagt positive til vegprosjekt som staten fullfinansierer, men dei vedtekne rammene innafor dei ulike budsjetta har ikkje vore høge nok til at alle behova som ein har hatt lokalt, har vorte dekte.

Eg ser såleis ikkje nokon motsetnad mellom det å vere positiv til å følgje opp lokale initiativ med bompengefinansiering og det å vere positiv til prosjekt som er fullfinansierte av staten. Eg er ikkje heilt sikker på om eg oppfatta spørsmålet rett, men viss det var slik, så ser eg ikkje heilt den store problematikken i forhold til det.

Borghild Tenden (V) [14:36:36]: Jeg har et spørsmål til statsråden, som det er svært viktig for meg å få svar på. Det gjelder prosjektfinansiering, som regjeringspartiene er veldig opptatt av for tiden. Vil prosjektfinansiering si at man bryter handlingsregelen, og at det brukes mer av oljepengene?

Statsråd Liv Signe Navarsete [14:37:00]: Prosjektfinansiering kan vere fleire ulike ting. Ein held no på med ei utgreiing om prosjektfinansiering. Det er eit samarbeid mellom Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet der ein definerer kva denne regjeringa skal leggje i prosjektfinansiering, kva slags modell ein eventuelt skal velje, og om det skal prioriterast i 2007-budsjettet. Det arbeidet er på ingen måte ferdigstilt. Eg kan derfor ikkje svare på spørsmålet til representanten Tenden i detalj, men den førre regjeringa, der òg representantens parti var medlem, braut jo handlingsregelen med mange titalls milliardar kroner. Eg ser ikkje føre meg at prosjektfinansiering på nokon måte skal gå ut over handlingsregelens hovudformål.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Irene Johansen (A) [14:38:17]: Det er langt mellom liv og lære for Fremskrittspartiet i samferdselspolitikken. Fremskrittspartiet foreslår i denne saken å slette gjelden til bompengefinansierte samferdselsprosjekter. Fremskrittspartiet fokuserer i sine merknader på «at det politiske flertallet» – altså alle unntatt Fremskrittspartiet – «ikke er villige til å tilbakeføre en større andel av det man krever inn i skatter og avgifter på bil, til bilistene i form av bedre veger og bedre infrastruktur».

Fremskrittspartiet sier videre at

«det politiske flertallet bevisst ønsker å bruke bilistene som en melkeku for staten, og at den politiske viljen til å satse innenfor samferdselsområdet ikke er noe annet enn politiske floskler».

Ser vi på Fremskrittspartiets budsjettforslag for 2006, ser vi at Fremskrittspartiet vil ta inn 35 milliarder kr eksklusiv moms i bilavgifter. Av disse vil Fremskrittspartiet bruke 19 milliarder kr på samferdselsformål. Hva bruker Fremskrittspartiet resten av pengene de tar inn på bilavgifter, til? Samferdselsformål er det i hvert fall ikke, og man kan lure på om bilistene her blir ført bak lyset av Fremskrittspartiets retorikk. Det ser ut til at Fremskrittspartiet i sitt budsjett bevisst ønsker å bruke bilistene som melkeku til å finansiere andre formål, og man kan undres om Fremskrittspartiets satsing på samferdsel er en politisk floskel som bygger opp under den politikerforakten som Fremskrittspartiet fokuserer så mye på.

Samtidig som dette forslaget fremmes av Fremskrittspartiet i Stortinget, leser vi i Adresseavisen at Per Sandberg fra Fremskrittspartiet, lederen av transport- og kommunikasjonskomiteen, oppfordrer sine sambygdinger til å søke om å få innvilget bompengefinansierte prosjekter for å få finansiert behovene for utbygging av samferdselsprosjekter. Sandbergs kollegaer i Fremskrittspartiet, bl.a. fra Oslo, Os, Tønsberg og Sogn og Fjordane, går også inn for bompengefinansiering av samferdselsprosjekter for å få gjennomført nødvendige investeringstiltak. Hva mener egentlig Fremskrittspartiet om bompengefinansiering av samferdselsprosjekter når virkeligheten går inn over dem, og de sitter med ansvaret? Er fokuseringen på at staten skal betale, bare en politisk floskel som blir synlig når de sitter med ansvaret? Her har Fremskrittspartiet avslørt at det er langt mellom liv og lære i partiet. De sier noe i opposisjon, men gjør noe helt annet i posisjon, når alle ønskene skal finansieres.

Arne Sortevik (FrP) [14:40:57]: Rammene for veibygging i Norge legges her i denne sal. Det er her kampen om å få nok statlige midler til den statlige oppgaven som veibygging er, må føres.

Lokale initiativ, som en rekke talere har hyllet, er lokale politiske initiativ. Lokalt er det stor motstand mot bompengefinansierte prosjekter blant innbyggerne.

Vi har hatt en debatt som gjør at man undres om forslaget og merknadene fra Fremskrittspartiet i det hele tatt er lest. Det mest spesielle er kanskje problematiseringen til representanten Halleraker fra Høyre. Jeg skulle gjerne ha sett det bompengeselskapet som nekter å få nedbetalt sin gjeld gjennom statlig overtakelse.

Jeg har merket meg at statsråden mener at vi som parti ikke forholder oss prinsipielt til det som tas opp i forslaget. Igjen undrer jeg meg på om merknader og forslag er lest.

Vi har lagt frem et forslag i tre punkter. Punkt nr. 1 dreier seg om konkret å slette gjeld på anlegg som er tatt i bruk, og som brukerne betaler for hver eneste dag, fordi staten ikke har stilt opp og betalt regningen sin – enkelt, tydelig og greit. Det kan gjøres uten store dramatiske og økonomiske konsekvenser.

Forslagene i punktene nr. 2 og 3 er drøftingsforslag. Det gjør at sakene vil komme tilbake til Stortinget. Punkt nr. 2 dreier seg om statlig finansiering av de bompengefinansierte vei-, tunnel- og bruanlegg som er godkjent av Stortinget, og som er under bygging. Vi vil ha en sak tilbake. Da kan altså stortingsrepresentantene Dag Terje Andersen og Torstein Rudihagen fra Arbeiderpartiet få bred og god anledning til å drøfte bruk av oljepenger til flere veier enn E6. Det er også slik at vi i forslagets punkt 3 ber om å få en egen sak om hvordan staten kan dekke vedlikeholdsetterslepet på stam- og riksveinettet, som nå er på 12 milliarder kr, som øker med en halv milliard kroner hvert år, og som gjør at flere og flere kjører utrygt. Men også det forslaget er utformet slik at det skal komme en sak tilbake til Stortinget, slik at vi gjennom en bred drøftelse i Stortinget kan få ulike løsningsforslag og forslag til virkemidler. Heller ikke det vil de øvrige partiene være med på å bære frem. Her har det vært snakk om helt andre ting enn det som ligger i forslaget, og det er slik at alle som velger bompengeløsning, i stigende grad flokker seg sammen og avviser økt statlig finansiering av den statlige oppgaven som veibygging og veivedlikehold er.

Bård Hoksrud (FrP) [14:44:16]: Jeg synes det har vært interessant å høre på denne debatten så langt i dag. Representanter fra de andre partiene er oppe og prater varmt om det lokale initiativet, hvor flott det lokale initiativet er. Det kan virke som om lokalpolitikerne rundt om i dette landet synes dette er en kjempefin måte å ordne en ny samferdsel i Norge på. Det er det faktisk ikke. Jeg har ennå til gode å treffe en lokalpolitiker som synes det er all right med bompenger, og at man ønsker å gå inn for bompengefinansiering i sin region. Jeg håper ikke at den gjengse oppfatningen her på Stortinget er at man tror at lokalpolitikerne synes at det å ha bompenger er kjempekjekke greier, og at man er positiv til det.

Men så må jeg litt tilbake til saksordføreren og hans innledende innlegg. Han hevdet at denne regjeringen kun hadde hatt tre uker på seg til å legge fram forslag til budsjett. Jeg håper og tror at Regjeringen mente at man skulle noe etter valget i september, og at man faktisk har hatt noe mer tid enn tre uker til å komme med den såkalte enorme satsingen på samferdselsområdet, som saksordføreren hevdet at Regjeringen hadde lagt opp til ved å bevilge 460 mill. kr mer totalt til samferdsel på tross av at man lovte 2 milliarder kr mer. Det er et løftebrudd på 1,6 milliarder kr.

Det er klart at det kan være veldig enkelt å si at man har gjort et stort samferdselsløft, når det eneste man gjør, er å sende regningen direkte tilbake til bilistene i form av å innføre engangsavgift på lette lastebiler, økt årsavgift på veteranbiler, traktorer og mopeder. Da er det lett å hevde at man gjør en stor samferdselssatsing, men det man gjør, er å sende regningen rett tilbake til bilistene, som allerede betaler skyhøye skatter og avgifter for å få lov til å kjøre og ha bil i dette landet. Jeg kan ikke oppfatte dette på noen annen måte enn at det er en moderne form for landeveisrøveri av norske bilister, som betaler inn langt mer i skatter og avgifter enn det man får tilbake. Jeg håper at man får flertall for Fremskrittspartiets forslag i dag.

Anders Anundsen (FrP) [14:46:38]: Først til noe som må være en åpenbar misforståelse. For representanten Irene Johansen stod på denne talerstol og listet opp flere fremskrittspartikommuner som skulle være for bompenger. Hun nevnte bl.a. Tønsberg kommune, og det må være en åpenbar misforståelse. Jeg har selv hatt mange møter med ordføreren i Tønsberg, som er like sterk motstander av bompenger som alle fremskrittspartifolk i denne sal. Bompenger er ingenting annet enn en ekstraskatt – en ekstraskatt for at staten skal ta sitt ansvar og løse de viktige samferdselsoppgavene den har.

På førstesiden i Verdens Gang 13. mars er det fokusert på at 67 er drept på ti år på E6 gjennom Gudbrandsdalen. Dette er de harde fakta. Og det er, enten man liker det eller ikke, vårt ansvar som bevilgende myndighet. E18 gjennom Vestfold, i nordfylket, er utbygd som firefelts vei. Det året den hadde full effekt, da den ble utbygd fra tofelts til firefelts vei, sparte staten 120 mill. kr i reduserte ulykkeskostnader. Og det betyr at det å investere i vei, er økonomisk lønnsomt. Det betyr at du sparer liv og menneskeskjebner. Hvordan kan man da stå på denne talerstol og legitimere og akseptere en ekstraskatt for at samfunnet skal ha avkastning på investeringene sine?

Venstres representant stod her og sa at vi må være litt forsiktige med investeringer, så ikke den norske økonomien løper løpsk. Og det er det jo ingen som vil. Men hun svarte aldri på hva inflasjonseffekten vil være av å nedbetale allerede bygde veier. Jeg kunne tenke meg å utfordre på det, for jeg tror det er en dårlig unnskyldning for at man ikke ønsker å prioritere vei.

Fremskrittspartiet har i flere år tatt til orde for at vi må se på pengebruken og skille mellom investeringer og drift. Og det er stadig flere politikere rundt omkring som begynner å snakke om det samme. Så det skal bli interessant å se hvor lang tid det tar før Fremskrittspartiets politikk får aksept også på dette området.

Det er nødvendig også med en tur innom statsråd Navarsete. Hun skrøt av at det var viktig at det var lokale initiativ og lokal enighet om bompengeprosjekter. Men det er altså slik at staten tvinger kommunene til å ta det ansvaret staten selv ikke tar, og det synes jeg rett og slett ikke er verdig et land som har 1 300 milliarder kr i banken eller i andre papirer.

Navarsete sa også at Senterpartiet har hatt ansvar så lenge at de har lært seg å prioritere. Ja, de har lært seg å prioritere penger på bok foran penger til vei.

Øyvind Halleraker (H) [14:49:57]: Først til Hoksrud, som sier at han ikke har møtt noen lokalpolitikere som ønsker denne typen finansiering. Det undrer meg, når vi sammen har vært på reise og møtt unisone krav om å få realisert prosjekter. Vi har så langt i denne sesjonen behandlet Atlanterhavstunnelen, Hardangerbrua, Finnfast og Bergensprogrammet, som alle har minimale statlige bidrag, og som er ønsket fra lokalt hold.

Så sier den siste representanten som var oppe her, at det er fordi vi tvinger kommunene til å gjøre det. Det kan jeg ikke være enig i. Det er jo slik – og det er heller ikke noen hemmelighet – at når man går inn for en bompengefinansiering og en løsning med lokale midler, det kan sågar også være andre midler, så realiseres prosjektet lenge før det ville vært mulig innenfor de ordinære rammer. Det er også slik at mange av disse prosjektene er fergeavløsningsprosjekter, hvor man som alternativ ser for seg en evig betaling av fergebilletter. Så jeg syns sammenlikningen er dårlig.

Jeg vil også gjenta at det også er slik at der hvor Fremskrittspartiet er i posisjon, ser det ut til at politikerne tar innover seg den samme virkelighet som de andre partiene. Oslopakke 3 har vært nevnt. Jeg kan nevne Os, med Søviknes i ordførerstolen. Det er også andre prosjekter, iallfall i mitt fylke, som har hatt fremskrittspartiledere i sine styrer, representanter som også har vært i kommunestyrene – prosjekter som er blitt fremmet i denne sal, med ønske fra fremskrittspartipolitikere.

Men til slutt må jeg få oppklare en åpenbar misforståelse, og den var det Arne Sortevik som gav til kjenne. Han mente at jeg ikke hadde et resonnement knyttet til mitt spørsmål om sletting av gjeld, som han forstod. Selvsagt er det slik at alle som har en gjeld, vil bli kvitt den gjelden. Det er heller ikke jeg i tvil om, og det gjelder nok også alle bompengeselskaper. Det jeg forsøkte å fokusere på, var den forskjellsbehandling som staten da vil gi seg inn på overfor andre aksjeselskaper – private eller halvoffentlige. Det svaret fikk jeg ikke fra Fremskrittspartiet, og det tror jeg kanskje man gjør klokt i å utrede litt nærmere.

Per Sandberg (FrP) [14:52:59]: Debatten har beveget seg bort fra sletting av gjeld til en debatt om for eller imot bompenger. Jeg skal ikke forfølge den, for der tror jeg Fremskrittspartiet er ganske klare, og jeg tror ikke det skal gå så lang tid før Fremskrittspartiet får tilslutning i denne sal til å bruke noe mer av landets overskudd til å bygge veier i stedet for å benytte seg av bompengeprosjekt. Det tror jeg faktisk kan skje innenfor denne perioden, når vi nærmer oss valg i 2007 og 2009.

Det jeg måtte ta ordet til, er bl.a. det representanten Johansen, og også representanten Wickholm tidligere i dag, har sitert fra Adresseavisen. Det var et oppslag om et prosjekt på Fosen som heter «En time til byen». Hvis Wickholm og Johansen hadde vært litt rettferdige, så hadde de lest resten av oppslaget i Adresseavisen, for der er undertegnede ganske klar. Når jeg reiser rundt i lokalsamfunnene og taler for og imot bompenger, er jeg i hvert fall ærlig, og i den forbindelse sa jeg til dem som var initiativtakerne på Fosen, at de må bare søke om bompenger, men min stemme får de aldri. – Men jeg kan garantere at dere vil få stemmer fra Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti! Samtidig presiserte jeg overfor dem når de i forhold til prosjektet på Fosen ønsket at staten skulle ta 50 pst. av finansieringen, og så skulle 50 pst. være bompenger og lokal finansiering, at det får dere ikke. Av Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Venstre så vil dere nok sannsynligvis kunne beregne å få 20–30 pst., og da faller hele prosjektet deres i vasken. Det var det som stod i Adresseavisen.

Så registrerer jeg at flere og flere er veldig opptatt av Fremskrittspartiets lokale politikere. Representanten fra Senterpartiet var faktisk til og med så freidig å si at sentrale politikere i Fremskrittspartiet la munnkurv på og hindret lokalpolitikerne i Fremskrittspartiet i å følge sunn fornuft. Men sånn er det i hvert fall i Fremskrittspartiet at når vi har programfestet at bompenger skal vi ikke ha uten at det er foretatt en folkeavstemning lokalt, så holder vi fast på det. Det var våre lokalpolitikere og regionalpolitikere med på å stemme for da vi behandlet våre program. I motsetning til andre partier følger vi altså våre program og sunn fornuft i forhold til å bruke bompenger eller ikke bruke bompenger.

Det er klart at det er merkelig, når man ser den debatten som pågår nå, særlig i forhold til oppslag i VG i går og i dag, at ikke flere i dette hus nå ser det umoralske i å være fraværende når det gjelder å utbedre ulykkesstrekninger, f.eks. oppigjennom Gudbrandsdalen. Jeg har full forståelse for disse fem ordførerne som kom fra Gudbrandsdalen, men som ble kneblet av statsråden og Regjeringen til ikke å gå videre med sine krav, men nå er tilfreds med å vente i enda 15 år for å få en fornuftig, moderne vei.

Statsråd Liv Signe Navarsete [14:56:15]: Sidan fleire av representantane har vore innom statsråden og Senterpartiet som to sider av same sak, noko som for så vidt er rett, er det viktig å presisere eit par ting.

Senterpartiet har kjempa fram samferdselsprosjekt lenge før Framstegspartiet vart stifta. Me har hatt éi linje, og det er at samferdselspolitikk er næringspolitikk og distriktspolitikk, og det har me framleis. Me kjem verken etter Framstegspartiet eller noko anna parti i så måte, men me er glade for, sjølvsagt, at Framstegspartiet både på dette og andre viktige område, som t.d. heimfallsrett, no nærmar seg Senterpartiet. Det ynskjer me velkomme.

I motsetnad til Framstegspartiet så vedkjenner Senterpartiet seg dei vedtaka partiet har stått for i Stortinget. Det gjeld òg samferdsel. Me stod saman med Framstegspartiet om eit handlingsprogram i Nasjonal transportplan. Senterpartiet står framleis på det. Det er nedfelt i Soria Moria-erklæringa som grunnlag for denne regjeringa sin politikk, så ja, det vil verte meir pengar til samferdsel – ikkje fordi Framstegspartiet får gjennomslag, men fordi me har ei regjering som i sitt grunnlag har sagt at det skal verta meir midlar til samferdsel, og det kjem det då til å verte, sjølv om denne regjeringa vedkjenner seg, som sagt, dei vedtaka me har vore med på – me må prioritere mellom ulike sektorar.

Framstegspartiet ynskjer ikkje å prioritere. I valet mellom riving av bomstasjonar og vegbygging seier Framstegspartiet ja takk, begge delar, i valet mellom auka satsing på fellesskap og auka forbruk seier Framstegspartiet ja takk, begge delar, og i valet mellom bruk av oljepengar til investering og til forbruk seier Framstegspartiet ja takk, begge delar.

Å drive politikk handlar om prioritering. Senterpartiet er glad for at me er ein del av ei regjering som vil sikre at dette landet skal ha både låg kronekurs og låg rente, for alt det det betyr både for privatfolk og næringsliv, men som òg skal satse offensivt både på næringspolitikk og på samferdsel i dei kommande åra som me sit.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

(Votering, se side 1607)

Den reglementsmessige tid for formiddagsmøtet er snart omme. Presidenten foreslår at dette møtet fortsetter inntil dagens kart er ferdigbehandlet, og anser det som vedtatt.