Presidenten: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlemmer av Regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte – innenfor den fordelte taletid – på inntil fem replikker etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen.

Videre vil det bli foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Dette anses vedtatt.

Lodve Solholm (FrP) [10:07:44]: (leiar i komiteen):Rekneskapsåret 2004 er det første året der Riksrevisjonen rapporterer samla på både rekneskapsrevisjon og selskapskontroll. Riksrevisjonen har revidert rekneskapen for til saman 274 verksemder for rekneskapsåret 2004. Det er avgitt avsluttande revisjonsbrev med merknader i 23 høve.

Vi i komiteen har merka oss at det er store variasjonar mellom departementa når det gjeld omfanget av avvik. Tre departement har gjennomført og forvalta budsjettet for 2004 heilt utan at Riksrevisjonen har hatt merknader. Dette gjeld Fiskeri- og kystdepartementet, Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet. For nokre departement kan Riksrevisjonen ikkje stadfeste at rekneskapen er utan vesentlege feil og manglar. Komiteen har merka seg at merknadene ofte er knytte til manglar ved rekneskapsavlegginga og svakheiter ved intern kontroll. Komiteen er uroa over at ein framleis har problem med å etterleve reglane for innkjøp. Komiteen har også merka seg og er uroa over at det er avdekt svakheiter ved enkelte departement si styring av underliggjande etatar. Dette gjeld i særleg grad Landbruks- og matdepartementet si styring av Mattilsynet og Barne- og familiedepartementet si styring av Barne-, ungdoms- og familieetaten. Det er grunn til å vone at det er ei betring på gang, og komiteen reknar med at ein alt ved neste høve kan sjå fram til ei betring på desse områda.

Så litt til selskapskontrollen. Riksrevisjonen sin kontroll med forvaltninga av staten sine eigarinteresser i selskap m.m. har omfatta kontroll av 43 heilåtte aksjeselskap, 36 delåtte aksjeselskap, fem regionale helseføretak, fem statsføretak, seks selskap organiserte ved særlov og 26 studentsamskipnader. Riksrevisjonen har hatt merknader til statsrådanes forvaltning under fire departement: Helse- og omsorgsdepartementet, Kultur- og kyrkjedepartementet, Samferdselsdepartementet og Utdannings- og forskingsdepartementet.

Eg vil berre vise til komiteen sine merknader under kapitla om dei fire departementa når det gjeld desse merknadene frå Riksrevisjonen. Elles viser eg til komiteen sine merknader og innstillinga, og vil rå til at Stortinget gjer vedtak i tråd med den.

Berit Brørby (A) [10:10:43]: Riksrevisjonens Dokument nr. 1, statsregnskapet, er faktisk et av de viktigste dokumentene Stortinget har til behandling. Gjennom dette informeres altså Stortinget om forvaltningens bruk av fellesskapets midler og hvorvidt vedtatte regelverk er etterlevd. Nytt av året er dessuten at kontrollen med forvaltningen av statens interesser i selskaper m.m. er innlemmet i Dokument nr. 1.

Under behandlingen av statsregnskapet for 2004 har Arbeiderpartiet hatt hovedansvaret for Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Fornyingsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet. Jeg skal i dette innlegget kun konsentrere meg om de tre første.

Av kapitlet om Arbeids- og sosialdepartementet framgår det at flere av de forhold Riksrevisjonen pekte på under behandlingen av forrige års statsregnskap, fortsatt ikke er brakt i orden. Dette gjelder kvaliteten på saksbehandlingen ved utbetaling av alders- og uførepensjon, forsinkelsesrenter på grunn av for sene utbetalinger og brudd på anskaffelsesreglement i Aetat. Selv om det synes å være spor av bedring, er det skuffende at klare signaler både fra Riksrevisjonen og Stortinget ikke har ført til at påpekte mangler er utbedret. Når det gjelder feil og mangler i Aetats forvaltning av dagpenger ved konkurs, er jeg glad for at departementet synes å ta dette alvorlig, og komiteen forventer at både saksbehandling og regnskapsføring er tilfredsstillende ved neste korsvei.

Fornyingsdepartementet, eller Moderniseringsdepartementet som det het i den aktuelle regnskapsperioden, har få merknader i regnskapet for 2004. Det er avdekket mangler i enhetsfylket Møre og Romsdal når det gjelder interne styringsdokumenter som økonomiinstruks, planer og rutinebeskrivelser. Dette er mangler av så elementær karakter at de ikke burde forekomme. At man heller ikke har noen oversikt over hvilke avtaler som gjelder for den statlige delen av enhetsfylket, indikerer svakheter ved forsøket som bør få konsekvenser. Tilskuddsforvaltningen ved fylkesmannsembetet i Telemark gir også grunn til bekymring. Jeg forutsetter at departementet tar tak i forholdene og følger virksomheten i de to fylkene nøye.

Riksrevisjonens framstilling av forhold i Barne- og familiedepartementet viser alvorlig svikt. Det er alvorlig når Riksrevisjonen stiller spørsmål ved departementets styring og rutiner for realistisk budsjettering. Feil i økonomiforvaltningen, som brudd på bevilgningsreglementet, overskridelser og manglende forklaringer underbygger inntrykket av et departement med betydelig forbedringspotensial. En samlet komite ber om at Riksrevisjonen holder Stortinget orientert om det videre arbeidet for å etablere gode rutiner.

Et av departementets problembarn synes å være Barne-, ungdoms- og familieetaten. Nå er det viktig å understreke at denne etaten først startet sin virksomhet i 2004, og derfor nødvendigvis ikke har hatt alle rutiner på plass. Men det er alvorlig når Riksrevisjonen ikke kan bekrefte at regnskapet ikke inneholder vesentlige feil eller mangler. At flere av disposisjonene heller ikke er i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger, at det foreligger vesentlige brudd på gjeldende regelverk, herunder anskaffelsesreglementet, og at enkelte av disposisjonene ikke er akseptable ut fra normer og standarder for statlig økonomiforvaltning, viser svikt i et omfang som krever umiddelbar reaksjon.

Det er også skuffende at Bufetat har inngått en leieavtale hvoretter staten plikter å overta eiendommen etter ti år til en pris tilsvarende byggekostnadene. Dette er klart i strid med statens regelverk. Stortinget har tidligere slått ned på en tilsvarende avtale under samme departement i forbindelse med flyttingen av SIFO, og gikk i den forbindelse til det uvanlige skritt å forsterke Riksrevisjonens forslag til desisjon. En samlet komite forutsetter at forholdene bringes i orden.

Heller ikke er styringsdialogen med fylkesmennene og håndteringen av drifts- og stimuleringstilskuddet – forhold som også ble kommentert i regnskapet for 2003 – fulgt opp i tilstrekkelig grad. Lyspunktet i Riksrevisjonens kapittel om Barne- og familiedepartementet er imidlertid Forbrukerombudet. Ombudet kan etter flere år med kritiske merknader vise til positive resultater.

Inge Ryan (SV) [10:15:42]: Jeg ønsker å kommentere Riksrevisjonens merknader i forhold til Mattilsynet. Vi har nettopp hatt en lengre debatt her i Stortinget om viktigheten av Mattilsynet i forbindelse med de bakteriene som har kommet inn over forbrukerne i Norge. Derfor vet vi at Mattilsynet er et viktig organ, som det må være orden på.

Da vi diskuterte opprettelsen av Mattilsynet, var det enighet i Stortinget om at vi skulle ha et nytt mattilsyn der vi skulle samle ressursene. Den gangen var det nok flere i næringskomiteen i hvert fall som var skeptiske til tempoet i etableringen av Mattilsynet, fordi en så pass omfattende endring der man slår sammen flere funksjoner, ble kjørt fram i et veldig stort tempo.

I ettertid ser vi vel at tempoet antakelig var i største laget, og Riksrevisjonen peker på at her har det gått så pass fort at det er en rekke forhold som er kritikkverdige når det gjelder Mattilsynet. Blant annet viser man til at for 470 mill. kr mener man det ikke kan dokumenteres at lover og regler er fulgt, etter de normene som gjelder for den type ting. Det må man si er store avvik.

Vi ser også en annen side enn den økonomiske, og det er om man klarer å få strukturer på plass som gjør at man er operativ. Jeg tror nok at vi må lære av det i ettertid, at når man skal ha så store omstillinger som det man gjennomførte for Mattilsynet, bør man antakelig ta seg noe bedre tid, slik at man unngår den økonomiske sida som er kritikkverdig, og også unngår å få problemer med å få gode rutiner bl.a. i forbindelse med ansettelser og andre forhold som Riksrevisjonen har påpekt. Det er ikke noe ønske fra min side å korsfeste noen eller spikre noen på veggen i denne saken, men det handler om at man må ta lærdom av en prosess når man skal gjennomføre slike prosesser også i framtida.

Presidenten: Neste taler er Ivar Skulstad, som har en taletid på 3 minutter.

Ivar Skulstad (A) [10:18:13]: Jeg skal i mitt innlegg knytte saksordførerkommentarer til statsregnskapet for Kommunal- og regionaldepartementet og for Utdannings- og forskningsdepartementet. I begge tilfeller er det enstemmighet i komiteen om merknadene.

I statsregnskapet for Kommunal- og regionaldepartementet er det mye som fortjener å få beskrivelsen positivt. Jeg vil derfor bare spesielt peke på de kritikkverdige disposisjoner som ligger til grunn for Utlendingsdirektoratets regnskap, og at disse ikke er i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger. Den økonomiske kontrollen med de statlige mottakene er ikke god nok på tross av at de er selvstendige, privatrettslige subjekter som skal sende inn revisorattestert oversikt over mottakers inntekter og utgifter. UDI er avhengig av troverdighet og etterrettelige styringsstrukturer i alle ledd. Det virker derfor svært unødvendig og beklagelig at denne virksomheten belaster seg selv med mangelfulle elementære kontrollrutiner på de områdene som komiteen påpeker – det være seg rutiner for økonomi, tilbakebetaling, registrering ved gjeninnvandring og manglende anbudsinnhenting ved underleveranser. Komiteen forutsetter at det rettes økt oppmerksomhet mot disse problemstillingene.

For Utdannings- og forskningsdepartementet har Riksrevisjonen avgitt 46 revisjonsbrev uten merknad og fem med merknader, og det er merknader til statsrådens forvaltning av statens interesser i en studentsamskipnad. Ved behandlingen av dette statsregnskapet og i en del andre saker er det bekymringsfullt og en smule irriterende at forhold som er påpekt opptil flere ganger i egne merknader tidligere, gjentar seg året etter, slik tilfellet er for dette regnskapet.

I tillegg må en rette oppmerksomheten mot at det er betydelig svikt i undersøkte institusjoner når det gjelder måloppnåelse og resultatrapportering. Dessuten er det kritikkverdig at flere av regnskapene er av en slik kvalitet at vi ikke vet om de inneholder vesentlige feil og mangler. Komiteen forutsetter at Regjeringen nå sørger for at Kunnskapsdepartementet gir arbeidet med tilfredsstillende økonomiforvaltning den aller største oppmerksomhet. Forholdet som er avdekket f.eks. ved universitets- og høgskolesektoren, og den måten statsråden har gjennomført forvaltningen av studentsamskipnaden i Hedmark på, skal ikke forekomme.

Avslutningsvis vil jeg bemerke at komiteen ser fram til Riksrevisjonens oppfølging med å klargjøre skillet mellom bevilgningsfinansiert og eksternfinansiert virksomhet.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [10:21:36]: Senterpartiet meiner det er grunn til undring over at Riksrevisjonen har vesentlege merknader til rekneskapen for 2004 til så mange departement. Her er det eit tydeleg forbetringspotensial.

Eg er saksordførar for to departement, Samferdselsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Til Samferdselsdepartementet viser eg til samrøystes innstilling frå komiteen. Vi legg til grunn at Samferdselsdepartementet alt har sett i verk tiltak overfor både Statens vegvesen, Jernbaneverket og Posten Noreg AS.

Så er det trist, men ikkje direkte uventa, å måtta konstatera at Riksrevisjonen har fleire merknader til forvaltninga av staten sine interesser i helseføretaka i 2004.

Særleg gjeld dette utviklinga innan psykisk helsevern. Trass i opptrappingsplanen er talet på døgnplassar til vaksne netto redusert. Aktiviteten har auka for både barn og vaksne ifølgje rapporten, men ventetida har også auka for begge desse gruppene. Det er eigentleg heilt uhøyrt at den polikliniske produksjonen har gått ned for både barn, unge og vaksne.

Ingen av dei undersøkte helseføretaka hadde nådd kravet om å redusera ventetida for bekymringssamtalar for barn og unge til ti dagar. Her snakkar vi om nokre av dei mest sårbare. Dette gjeld enkeltpersonar der det er heilt avgjerande med rask reaksjon og relevant oppfølging.

For tredje år på rad tek Riksrevisjonen opp helseføretaka sine brot på regelverket for offentlege innkjøp. På dette området er det òg slik at det er ulik haldning og ulik tilnærming i dei ulike helseføretaka. Det hender jo at det blir hevda frå tidlegare regjeringsmedlemer av Bondevik II at den raud-grøne regjeringa kom til dekt bord. Dokument nr. 1 viser faktisk at det er – for å bruka eit kvardagsleg uttrykk – noko oppvask å ta tak i.

Så til slutt berre nokre få ord til Riksrevisjonen sine merknader til oppretting av og kontroll med Mattilsynet. Der blir det stilt spørsmål både ved lønnsfastsetjinga for dei 940 medarbeidarane og ved måten ein har gjennomført såkalla store anskaffingar på. Nationen hadde torsdag den 12. januar eit oppslag om Mattilsynet sine rekneskapsbrot i 2004. Då hadde dei fleste i kontrollkomiteen sterke meiningar. Representanten Per-Kristian Foss sa at han rekna med at komiteen særleg ville ta for seg punktet som gjaldt regelverket for offentlege anskaffingar, og han meinte òg at departementet hadde syltynn argumentasjon for kvifor det ikkje var dokumentasjon for lønnsfastsetjinga. Representanten Høybråten sa at han ville krevja at saka blei følgd opp både frå Stortinget og frå Regjeringa si side.

I samband med E. coli-saka er søkjelyset rikeleg sett på opprettinga av Mattilsynet og òg organiseringa. I tillegg har landbruks- og matministeren svart på ei rekkje spørsmål frå komiteen om korleis påpeikingane på dette feltet blir følgde opp, så det må vi føresetja anten er eller vil bli ordna.

Eg deler representanten Brørby si vurdering av at Dokument nr. 1 er eit svært viktig dokument for Stortinget og for Stortinget si oppfølging av Regjeringa. Dette er eit dokument som nok vil få stor merksemd frå kontroll- og konstitusjonskomiteen i tida framover.

Statsråd Sylvia Brustad [10:26:39]: Jeg vil innledningsvis gi uttrykk for at jeg selvfølgelig tar alle Riksrevisjonens merknader meget alvorlig. Jeg vil gå gjennom to av de områdene som er berørt, ikke minst nå sist av representanten Meltveit Kleppa.

Det første jeg vil omtale, er psykiatri. Det er en høyt prioritert oppgave for denne Regjeringa å styrke tilbudet til mennesker med psykiske lidelser. Soria Moria-erklæringa er også tydelig på dette. Det er ingen tvil om at det fortsatt er ganske store utfordringer knyttet til hvordan mennesker med psykiske vansker følges opp i kommunene. Manglende oppfølging i kommunene vil ofte slå ut i akuttinnleggelser og økt press på akuttavdelingene i spesialisthelsetjenesten. Det er derfor vesentlig å kunne dokumentere at de midler Stortinget har bevilget, benyttes til formålet. Det er helt selvsagt.

Sosial- og helsedirektoratet, som har ansvaret for forvaltningen av tilskuddet sammen med fylkesmannsembetene, har nå iverksatt tiltak for å forbedre rutinene for utbetaling av midler til kommunene og dessuten påse at de faktisk følges opp.

Pasienter med psykiske lidelser er en av flere målgrupper for den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det føres ikke egne regnskaper for de ulike målgruppene, og vi ønsker heller ikke en slik særomsorg. Rapporteringene fra kommunene viser likevel at det nå heldigvis går i riktig retning når en tar hensyn til økningen i bevilgningene gjennom opptrappingsplanen. Men vi er ikke i mål. Regjeringa vil følge opp opptrappingsplanen for psykisk helse.

Også i spesialisthelsetjenesten synes aktivitetsøkningen i 2004 å være rimelig godt i samsvar med opptrappingsplanen for psykisk helse. Jeg har imidlertid merket meg at Riksrevisjonen peker på at kostnadsveksten i 2004 var større i somatisk helsevesen enn i psykisk helsevern. I 2005 stilte departementet krav om at ressursveksten innenfor psykiatri skulle være relativt større enn i somatisk helsevesen. Foreløpige rapporter fra 2005 indikerer at de regionale helseforetakene har greid å innfri kravet. Det samme kravet er stilt for 2006.

Jeg har stilt krav til de regionale helseforetakene om å sørge for at akuttjenestene fungerer slik de skal. Jeg har tatt initiativ til å sette ned en arbeidsgruppe som skal vurdere en særskilt ventetidsgaranti for barn og unge med psykiske vansker. Dette arbeidet skal være ferdig i juni.

Så har jeg også lyst til å si noen ord om kritikken som er reist mot de regionale helseforetakene. Riksrevisjonen hadde – som kjent – ved selskapskontrollen for 2004 bemerkninger til en rekke forhold ved de regionale helseforetakene. Jeg vil her kommentere de viktigste.

Jeg er blitt kjent med at departementet høsten 2004 viet stor oppmerksomhet til helseforetakenes etterlevelse av det juridiske rammeverket generelt og regelverket for offentlige anskaffelser spesielt, både i møter og i brev. Siden er dette fulgt opp i eierkrav overfor de regionale helseforetakene, både for 2005 og for 2006. Det er stilt konkrete krav til opplegget for internkontroll i helseforetakene, og det er stilt krav om etablering av intern revisjon som skal basere sine undersøkelser på risiko- og vesentlighetsvurderinger i de regionale helseforetakene og i underliggende helseforetaksgrupper. Jeg forventer at disse tiltakene, som er iverksatt i etterkant av funnene for 2004, vil gi effekt, og at senere kontroll fra Riksrevisjonen vil vise et bedre resultat.

Jeg har også merket meg at Riksrevisjonen har bemerkninger til bierverv blant ansatte i helseforetakene. Jeg mener det er helt grunnleggende at befolkningens tillit til helsepersonell ikke skal svekkes ved at de ansatte har former for biarbeid som gjør at det kan reises tvil om den enkelte ansattes integritet og uavhengighet. De regionale helseforetakene har gjennomgått biervervene til sine ansatte, og har innskrenket mulighetene for bierverv ved inngåelse av nye arbeidskontrakter. I foretaksmøter i januar i år har jeg fulgt opp dette ved å forutsette at de regionale helseforetakene utvikler gjennomgående retningslinjer for ansattes bierverv.

Riksrevisjonen har også pekt på at flere regionale helseforetak hadde finansielle leieavtaler ved utgangen av 2004. Jeg har i foretaksmøtene i år satt krav om at eksisterende leieavtaler av finansiell karakter skal bringes i samsvar med retningslinjene – noe som bør være helt selvsagt – og at avtaler som er overtatt fra fylkeskommunen, skal avsluttes så snart kontraktene åpner for det.

Statsråd Karita Bekkemellem [10:31:42]: Det er en viktig og krevende oppgave å sikre at utsatte barn og unge får gode tilbud når de opplever omsorgssvikt. Det er derfor veldig viktig at både det statlige og det kommunale barnevernet settes i stand til å løse oppgavene.

Komiteen har i sin innstilling kritisert Barne- og familiedepartementets styring av Barne-, ungdoms- og familieetaten. Riksrevisjonen kan ikke bekrefte at regnskaper for Bufetat ikke inneholder vesentlige feil eller mangler. Dette vurderer jeg, i likhet med komiteen, som svært alvorlig.

Etter en enstemmig beslutning i Stortinget i februar 2003 ble barnevernet og familievernet overført fra fylkeskommunen til staten den 1. januar 2004. Staten overtok ansvaret for og alle forpliktelsene til denne virksomheten. Alle avtaler som var inngått av fylkeskommunene, ble videreført.

Det ble etter en kort planleggingsprosess opprettet en helt ny organisasjon. Virksomheten i 18 ulike fylkeskommuner skulle integreres i en felles enhet med felles rutiner, systemer og kultur, basert på lov- og regelverk for statlig virksomhet. Disse rutinene og systemene skulle utformes og dokumenteres.

Det har vært en tid- og ressurskrevende prosess å etablere en ny virksomhet som stod overfor store utfordringer. Riksrevisjonen har i sin uttalelse vist en viss forståelse for dette, og jeg ser av innstillingen at også komiteen har merket seg at Bufetat var under etablering i den aktuelle perioden.

Jeg vil understreke at det i etableringsfasen var særlig viktig å sikre den faglige driften, slik at barnevernsbarna og andre brukere fikk gode og nødvendige tilbud. Merknadene fra Riksrevisjonen tilsier ikke at det har blitt gjort faglig gale prioriteringer i etaten. Heller ikke andre har kritisert Bufetat for ikke å ivareta brukerne på en god måte. Slik jeg vurderer situasjonen, har man i en krevende etableringsfase klart å utføre det faglige arbeidet.

Riksrevisjonen har imidlertid avdekket så store feil ved økonomistyring og kontroll at det ikke kan forklares med innkjøringsproblemer. Det er klart at departementets økonomistyring av etaten ikke har vært tilfredsstillende, og jeg er også helt enig med komiteen i at det er nødvendig å sette i verk tiltak for å sikre bedre økonomistyring fra departementets side. Riksrevisjonen påpeker flere klare regelbrudd, og komiteen forutsetter at dette snarest bringes i orden. Jeg vil avslutningsvis si at jeg er enig i kritikken, og kan bekrefte at de konkrete regelbruddene det refereres til, er brakt i orden, og at Regjeringen gjør sitt ytterste for å få kontroll på den situasjonen som etaten er kommet i.

Dagfinn Høybråten (KrF) [10:35:01]: Jeg vil ikke gå inn i enkeltheter i innstillingen, men komme med noen generelle kommentarer i forlengelsen av debatten så langt.

For det første er jeg enig med så vel komiteens leder som representanten Brørby i betydningen av Dokument nr. 1 som et sentralt dokument for Stortingets kontroll med forvaltningen og oppfølgingen av de bemerkninger som man tidligere har hatt i forhold til økonomistyring og oppfølging av Stortingets budsjettvedtak. I den forbindelse vil jeg påpeke at det er veldig avgjørende at de erklæringer som framsettes fra regjeringshold når det gjelder oppfølgingen av kritikk som er framsatt av Riksrevisjonen og Stortinget, systematisk blir fulgt opp. Jeg tror at departementene som organer bør vurdere om de har de tilstrekkelige ressurser og den nødvendige organisering for å sikre at en slik oppfølging skjer. Departementene er i hovedsak politiske sekretariater og ikke kontroll- og styringsorganer i sin karakter, selv om de har et veldig klart ansvar i så måte. Særlig i forhold til departementer som har store underliggende virksomheter, er det veldig avgjørende for å få til en systematisk oppfølging av denne type kritikk og bemerkninger, til dels av alvorlig karakter, at man organiserer seg slik at en tett og god oppfølging er mulig. I den forbindelse tror jeg at man i større grad i forvaltningen burde bruke controller-funksjoner og internrevisjoner for å gjøre den type oppgaver på vegne av ledelsen.

La meg ellers si at det også er bra at Riksrevisjonen følger sine egne spor og følger opp tidligere saker, slik at Stortinget får anledning til å følge med på hvordan de løfter som gis om oppfølging fra statsråders side, som vi har fått noen klare og tydelige eksempler på her i dag, blir etterlevd i praksis. I den forbindelse må jeg nok si at jeg ble litt overrasket over den smule politiske visitt som representanten Magnhild Meltveit Kleppa hadde til de tidligere regjeringspartiene.

Jeg mener at det er viktig at Stortinget, på tvers av regjeringskonstellasjoner, evner å ta kritikk og følge opp kritikk som det er saklig grunnlag for. I denne innstillingen har Kristelig Folkeparti vært med på kritikk av egen regjering på mange viktige punkter. Det står vi for, og vi mener at det har med tilliten til kontrollfunksjonen og til Riksrevisjonens arbeid å gjøre. Men jeg må nok si at jeg gleder meg til neste rapport fra Riksrevisjonen og til neste behandling av Dokument nr. 1, for jeg skjønner på utsagnet fra representanten Meltveit Kleppa at da vil det ikke være noe mer oppvask igjen, da vil rapporten være ren, fordi vi har fått en ny regjering. Jeg tror jeg ville vært litt forsiktig med å skape den type forventninger.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.