Se også behandlingen av sak nr. 6 og 7 på formiddagsmøtet.

 

Statsråd Odd Roger Enoksen [18:00:50]: Jeg har lyttet med interesse til dagens debatt, som mer enn om neste års budsjett har handlet om andre forhold. For det første: Hvordan skal vi møte den kritiske forsyningssituasjonen vi kan få i Midt-Norge. For det andre: Hvorfor får vi ikke utløst investeringer i vindkraft?

På bakgrunn av den debatten som har gått på formiddagens møte, føler jeg at dette er et tema som også jeg vil ta fatt i i mitt innlegg, der jeg gjerne vil besvare en del av det som er tatt opp.

Når det gjelder Midt-Norge, har jeg i et år arbeidet intenst med en krevende situasjon som skyldes en gledelig industriutvikling i Midt-Norge, kombinert med manglende investeringer i nett og produksjon. Dette er en utfordring å få på plass. La det være helt klart: Dette er ikke og har ikke vært noen enkel situasjon.

Noen av debattantene har vært mest opptatt av en dato for en handlingsplan, som det for øvrig aldri har vært meningen skulle forelegges Stortinget. Det skulle være Regjeringens arbeidsdokument.

Men hva har vi gjort i det året som har gått? For det første har vi foretatt en grundig kartlegging av situasjonen i Midt-Norge – hvor krevende den kan bli, gitt ulike nedbørsforhold og gitt de ulike år fram mot det tidspunkt da vi kan forvente å ha permanent produksjon på plass. Det er lagt til rette for investeringer i spenningsstøtte som skal gi økt overføringskapasitet. Forbindelsen mellom Norge og Sverige, Nea-Jerpstrømmen, skal stå ferdig i 2009. Statnett er godt i gang med den. Planlegging av overføringsforbindelsen mellom Sogn og Møre er godt i gang. Den vil ikke stå ferdig før tidligst 2011–2012, hvis den investeringen gjennomføres i tråd med det som Statnett legger opp til. Det er også kjent nå at Statnett vil gå til innkjøp av reservekraft. Utover det er det jobbet med flere gasskraftprosjekt. Skogn, som vi har hatt nær kontakt med over lang tid, Tjeldbergodden og Fræna.

Det er lagt til rette for at vi skal prioritere arbeidet med energieffektivisering og satsing på fornybar energi i dette området. Vi har bedt NVE prioritere dette arbeidet i sin konsesjonsbehandling. NVE vil også i forbindelse med neste års budsjett øke saksbehandlingskapasiteten med ca. ti stillinger.

Allerede vinteren 2008 må vi ha på plass tiltak som skal gi en sikker forsyning fram til nye overføringsforbindelser og ny produksjon er på plass.

Når man i debatten i dag setter Statnetts investering i reservekraft opp mot satsing på vindkraft, må jeg si at det kan tyde på manglende innsikt i hva slags utfordringer man står overfor. Reservekraft må på plass neste høst. Stortinget har også gjennom behandlingen av St.meld. nr. 18 for 2003-2004 sluttet seg til at dette er et virkemiddel man kan ta i bruk.

Det er grunn til å spørre: Når Statnett på faglig grunnlag mener at dette er nødvendig å gjøre, skulle statsråden da ha overprøvd en faglig vurdering fra Statnett på at dette er et nødvendig tiltak for å ha en sikker energiforsyning? Er det noen i Stortinget som har til hensikt å fremme et forslag om at dette ikke skal tas i bruk, slik man kan få inntrykk av i dagens debatt? Tvert imot, dette tiltaket er helt i tråd med flertallsmerknadene i den innstillingen som behandles i dag.

I tillegg jobbes det med langsiktige tiltak, bl.a. knyttet til Skogn. Skogn har fått en forlenget konsesjon til å bygge gasskraftverk uten at det stilles nye krav til Industrikraft Midt-Norge, men Regjeringen har sagt at hvis Skogn blir realisert, vil vi bidra til CO₂-håndtering på samme måte som vi gjør andre steder. Vi har også hatt et grundig arbeid opp mot Statoil og Shell for å se om det kunne være mulig å forsere prosjektet på Tjeldbergodden. Det har vist seg ikke å være enkelt. Vi har også fått skissert et prosjekt på Fræna med CO₂-håndtering.

Noen ord om vindkraft: NTE fattet i går en beslutning om å investere i overkant av 1 milliard kr i vindkraft. Noen har i dag framstilt det som om NTE har skrinlagt vindkraftplanene sine. Jeg tviler på at NTE investerer over 1 milliard kr hvis dette er et tapsprosjekt.

Det er også sagt fra opposisjonen at man hadde et bedre opplegg, et ferdig opplegg med grønne sertifikat. I budsjettinnstillingen for 2000–2001 bad flertallet om en utredning. Det resulterte i at Regjeringen først og fremst sa at man skulle stå fast ved etablerte mål og strategier, og at det var uheldig å legge om det man gjorde gjennom Enova. Så la man fram St.meld. nr. 9 for 2002-2003, hvor man skisserte et opplegg. Ett år etterpå la man fram St.meld. nr. 47 for 2003-2004, og sendte så ut et utkast på høring i november 2004.

Det viktigste gjenstod. Man hadde ikke gjennomført forhandlinger med Sverige om byrdefordeling. Det var det viktigste, og det var ikke gjort fra den forrige regjering, og det var der det strandet. Grønne sertifikat var ikke noe alternativ. Denne regjeringen har presentert et opplegg som er en historisk satsing på fornybar energi.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [18:06:29]: Når jeg hører statsråden, tenker jeg på et gammelt ordtak som sier: Fortell meg ikke hvor mye du jobber, men fortell meg hva du får gjort. Her er det utvilsomt mye som er til vurdering, og det har vi hørt om i minst ett år. Men det er veldig få konkrete planer som blir fullendt. Og når de en gang blir det, har de motsatt virkning av det som var ment. Slik er det når vi ser på fornybar energi – der den enorme satsingen som skal være tidenes beste, ender opp med en stortingsmelding på fire sider og en haug med kansellerte prosjekt.

Jeg blir litt bekymret når flere i denne salen snakker veldig positivt om gassrør til Grenland. Regjeringen har altså vedtatt CO₂-rensing på Kårstø til mange milliarder kr, uten at de kan si hvor mye det koster, uten å kunne si hva driftskostnadene blir, eller hva konsekvensene er rent teknologisk. Gassrør til Grenland har vi utredet i sju år, men der vil ikke Regjeringen ta en prinsippavgjørelse om at det skal være et statlig myndighetsansvar. Staten har myndighetsansvaret for all hovedinfrastruktur for strøm, men jeg registrerer at de nekter å ta det samme prinsipielle ansvaret for gassrør til Grenland.

Kan statsråden komme med noen positive oppklaringer her?

Statsråd Odd Roger Enoksen [18:07:42]: Jeg takker representanten for denne anledningen til å fortelle hva vi faktisk har gjort, for det rakk jeg ikke i mitt innlegg. Vi har lagt fram en historisk satsing på fornybar energi, vi satser tungt på håndtering av CO₂, med en bevilgning på 720 mill. kr neste år. Regjeringen har fått på plass en viktig forvaltningsplan, og vi har fått på plass en viktig avtale med Statoil om håndteringen av Mongstad. På en rekke områder har vi fått gjort viktige energi- og miljøpolitiske tiltak.

Når det gjelder gassrør til Grenland, er man nå inne i sluttfasen. Allerede før jul skal Gassco presentere sin rapport, som det er all grunn til å tro vil konkludere positivt i forhold til at aktørene vil forplikte seg til å være med og bruke gass, slik at dette gassrøret kan realiseres. Så snart den rapporten foreligger, vil Regjeringen gå i gang med arbeidet for å få dette realisert, og vi vil da ta stilling til den andelen staten må inn med i gassrøret, i tråd med det som står i Soria Moria-erklæringen. Det er ingen grunn til å så tvil om viljen til å gjøre dette. Det er riktig at det gassrøret har vært under utredning over lang tid, men det denne regjeringen har gjort, er å få fortgang i dette og sørge for at man i løpet av det året som nå har gått, har på plass et opplegg som skal resultere i et positivt resultat for gassrør til Grenland.

Børge Brende (H) [18:09:15]: Det er et paradoks at man en dag sier ja til 2 milliarder kr til investering i mobile gasskraftverk og samme dagen får en oversikt som viser at ni av ti vindmølleprosjekter ikke blir gjennomført fordi satsingen til Regjeringen på fornybar energi er for dårlig.

Jeg har et spørsmål til statsråden knyttet til dette: Når man nå ser at mange fornybar energi-prosjekter ikke blir gjennomført – ikke fordi vi i opposisjonen sier at ordningen ikke er god nok, men fordi de ulike bransjene sier at den ikke er god nok – vil statsråden da gå inn i saken igjen og vurdere å styrke ordningen, slik at man har større sikkerhet for at alle disse prosjektene også blir gjennomført?

Statsråd Odd Roger Enoksen [18:10:11]: Det er ikke et paradoks at Statnett gjør den investeringen de gjør. Det er ikke mulig for representanten Børge Brende å knytte dette opp mot de investeringene som vil gi produksjon på nettet i 2009. Dette er to vidt forskjellige saker. Det er en ren forsikringsordning Statnett gjør, for at man skal gi befolkningen i Midt-Norge en trygg strømforsyning fra vinteren 2008 og fram til permanent produksjon kan være på plass.

Så til saken om vindkraft. Jeg satt for øvrig og leste litt i gamle budsjettinnstillinger i formiddag mens jeg lyttet til debatten, og det er jo interessant å se at det ikke er mer enn fire–fem år siden Høyre faktisk foreslo å avvikle støtte til vindkraft, de foreslo den fjernet i budsjettinnstillingen for 2000–2001 under regjeringen Stoltenberg. Det er bra at Høyre også ser at det er nødvendig å stimulere produksjonen av fornybar energi. Det skal vi gjøre. Jeg mente at den ordningen som er lagt fram, vil være tilstrekkelig, og de aktørene som nå tror man har en anledning til å presse opp den støtten man skal få, gjennom å si at de ikke investerer, tar feil. Det er et grunnlag for å investere, det viser de analysene som er gjort. Derfor bør man komme i gang med investeringene raskest mulig. Nord-Trøndelag E-verk besluttet i går en investering til over 1 milliard kr. Jeg nekter å tro at det er et tapsprosjekt.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [18:11:49]: For halvannen uke siden fikk vi en firesiders stortingsmelding om satsing på fornybar energi. Det er vel ingenting der som er nytt i forhold til det som ble offentliggjort i pressemeldingene eller i St.prp. nr. 1 for 2006-2007. Vi kan jo sette spørsmålstegn ved om hele stortingsmeldingen egentlig er unødvendig.

I dag har jeg hatt det litt morsomt, jeg har sittet og lyttet til Almlid, og vært inne på nettet og hørt ham mange ganger i et intervju han har gitt med NRK. Der sier han omtrent følgende: Rammebetingelsene fra statens side er for dårlige. Vi må videreforhandle med myndighetene, og det ville være en fallitterklæring hvis vi nå må legge vekk alle vindkraftprosjekter. Dette er det første byggetrinnet, det er det enkleste å bygge ut, derfor kunne vi gjøre det vedtaket. Det enkleste byggetrinnet, men vi må gå i videre forhandlinger.

Mitt spørsmål blir da: Er statsråden villig til i revidert å komme med mer penger til dette grunnfondet og også gi stortingsgruppene i dette hus mulighet til å heve støttenivået i den fire siders meldingen vi nå skal behandle?

Statsråd Odd Roger Enoksen [18:12:57]: Det er helt riktig at den stortingsmeldingen er på fire sider. Den er lagt fram fordi man fra Stortingets side bad om det. Jeg foretrekker faktisk å legge fram en stortingsmelding på fire sider som er målrettet, og som sier hva vi skal gjøre – i stedet for å gjøre som den forrige regjeringen, som la fram St.meld. nr. 9 for 2002-2003, hvor man beskriver hva et grønt sertifikatsystem er, for så å legge fram en ny stortingsmelding et år etter, hvor man beskriver prosessen som man skal ha fram til en lov som man sender ut på høring i 2004 og aldri klarer å få fremmet. Det var det den forrige regjeringen gjorde. Det er en omfattende dokumentbunke man har lagt fram, men resultatet av det kan man jo stille spørsmål om.

Vi har sagt at vi vil styrke satsingen på fornybar energi, slik at vi skal nå målet på 30 TWh. Det er også kommunisert ut flere ganger at vi vil ta sikte på tilleggsbevilgninger hvis det blir nødvendig for å unngå kø. Så får vi håpe at den køen oppstår. Jeg har allerede sagt til representanten Børge Brende at vi nå ikke vil gi noen signaler om at satsene blir økt. Så de som sitter ute og venter på at det skal skje som følge av den behandlingen man nå er inne i, venter forgjeves. Da er det bedre å begynne å investere og sørge for at vi får ny kapasitet inn på nettet.

Gunnar Kvassheim (V) [18:14:23]: Det forundrer meg at statsråden ikke er bekymret over at to tredjedeler av et vindkraftprosjekt som kunne forsynt 40 000 husstander, faller bort i et så krevende område som det her er snakk om. Det forundrer meg at det ikke gjør inntrykk ved at en viser vilje til å justere rammebetingelsene, slik at dette prosjektet kan realiseres. Isteden gir statsråden inntrykk av at det som nå skjer, er et ledd i en utpressingsstrategi fra utbyggerne.

Det er et ganske oppsiktsvekkende resonnement. Jeg vil gjerne få bekreftet – eller helst avkreftet – at det var det jeg hørte.

Statsråden antydet i et tidligere replikksvar at det som nå foregår i Nord-Trøndelag, ikke er en reell beslutning basert på at støtteopplegget fra Regjeringen er for dårlig, men at det er et spekulativt opplegg for å presse Regjeringen til å støtte fornybar energi på en mer omfattende måte.

Statsråd Odd Roger Enoksen [18:15:30]:Det er på ingen måte det jeg insinuerer. Nord-Trøndelag Elverk har tvert imot tatt investeringsbeslutninger til over 1 milliard kr. Det setter jeg pris på. Nord-Trøndelag Elverk skal altså bygge 20 vindmøller på Ytre Vikna, og de skal fullføre Hundhammerfjellet vindmøllepark med 11 vindmøller. Det de sier i pressemeldingen, er:

«På den bakgrunn har styret valgt å gå for en begrenset utbygging av Ytre Vikna i denne omgang.»

Det sies videre:

«Selv om vi nå velger å begrense utbyggingen, innebærer styrets vedtak en offensiv satsing på videre vindkraftutbygging i Nord-Trøndelag.»

Det er et positivt vedtak som gjøres fra Nord-Trøndelags side. Det setter jeg faktisk pris på.

Så skulle jeg gjerne ha sett, på samme måte som representanten Kvassheim, at man hadde gjort en beslutning om å gjennomføre hele denne store investeringen i denne omgang. Det har allerede fra starten av vært delt opp i ulike byggetrinn. Jeg skulle gjerne ha sett at man hadde gjort en annen beslutning nå, for vi trenger så mye kraft som mulig i dette området, så raskt som mulig, og helst fornybar kraft. Det tror jeg representanten Kvassheim og jeg er 100 pst. enige om. Jeg tar til etterretning at det ikke er gjort, men jeg er desto mer fornøyd med at NTE viser vei og vedtar en investering til over 1 milliard kr.

Torbjørn Andersen (FrP) [18:16:58]:Jeg synes det er litt morsomt å høre statsråden og representanter for regjeringspartiene framstille Regjeringens energipolitiske satsing som en historisk satsing på fornybar energi, når sannheten kanskje er at vi heller snakker om tidenes energipolitiske mageplask.

I dag har vi fått høre at ni av ti vindmølleprosjekter skrinlegges. Da blir mitt spørsmål til statsråden ganske enkelt: Ser ikke statsråden at mye av dette bortfallet skyldes at Regjeringens støtteordninger for satsing på fornybar energiproduksjon ikke er gode nok, og at et sertifikatsystem, som Regjeringen skrinla, ville vært en mye bedre løsning?

Statsråd Odd Roger Enoksen [18:17:45]:Jo, hvis det var slik at representanten Andersen var villig til å velte betydelige kostnader over på forbrukerne – ved en kraftig økning av strømprisen, for et sertifikatsystem innebærer at det er forbrukerne som skal betale dette over sin strømregning, uten at man har noen form for trygghet for at disse investeringene blir gjort i Norge – så kunne muligens et sertifikatsystem ha vært bedre. Hvis Torbjørn Andersen var villig til å akseptere de kravene som Sverige stilte – at de norske forbrukerne skulle forplikte seg til å betale en dobbelt så stor regning som de svenske – så ville det ha vært en bedre løsning. Men det var altså ikke mulig å komme fram til et balansert opplegg.

Framskrittspartiet kritiserer energipolitikken. Men jeg må si etter å ha hørt Ketil Solvik-Olsen i et tidligere replikkordskifte i dag, hvor han tar til orde for å bruke de 2 milliardene som Statnett nå skal bruke på reservekraft, til et pilotprosjekt om thorium, at det er jammen litt av en hilsen å sende til befolkningen i Midt-Norge – et prosjekt som tidligst kunne gitt resultat om 20 år. Det er faktisk i 2008 og framover vi trenger å sikre stømforsyningen til befolkningen i Midt-Norge.

Presidenten: Da er replikkordskiftet omme.

Karin Yrvin (A) [18:19:11]:Opposisjonen har i denne debatten gitt uttrykk for at dette er en trist dag. Det finnes noen av oss som ikke er enig i det. Men dersom det er noen trøst for opposisjonen, så hadde vi det slik omtrent 365 dager hvert år de fire siste årene. Det sier vel sitt om forsøket på å sette merkelapper på forslagene fra et politisk alternativ.

Denne regjeringen har vist vilje og evne til å forene konflikten mellom vekst og vern. Det er helt nødvendig å klare denne balansen, fordi Norge står overfor noen særlige utfordringer knyttet til følgende:

• Hvordan øke konkurranseevnen vår i et mer og mer globalisert samfunn?

• Hvordan sørge for energisikkerhet og gjøre oss mindre sårbare i energiforsyningen?

• Hvordan møter vi klimaendringene?

Mitt argument er at disse tre utfordringene henger nøye sammen. Økonomisk konkurranseevne, energisikkerhet og klimaendringer peker alle i retning av høyere investeringer i energieffektivitet, økt forskning, energiomlegging og et velfungerende kraftmarked. Det krever en smidig balanse mellom hensynet til vekst og hensynet til vern. I framtiden må enhver industri også være en miljøindustri.

En av de største sosiale og politiske utfordringene i vår tid er klimaendringene. Sosialt reiser klimaendringene grunnleggende spørsmål i forhold til rettferdighet og likhet, mellom generasjoner og mellom rik og fattig. Utfordringen er å sikre en rettferdig fordeling av rettigheter og ansvar.

Politisk er utfordringen å sikre samtykke fra innbyggerne, næringslivet og andre land rundt om i verden for reduksjon av utslipp, ny teknologi og høye standarder. Og det er viktig. CO₂-konsentrasjonen i atmosfæren er nå høyere enn på noe tidspunkt de siste 740 000 årene. Dette fører til en økning i temperaturen, som igjen delvis vil være ansvarlig for ekstremt vær. Alle de ti varmeste årene siden 1850 har vært etter 1990. Konsekvensene vil også nå oss.

Faktaene som konfronterer oss i denne saken, er sterke. På rasjonell basis er debatten om klimaendringer over, og spørsmålet nå er hvordan vi skal reagere. Kostnadene ved å søke å hindre klimaendringene vil være lavere enn ved å møte konsekvensene. Utfordringen er å ha politisk vilje nok til å være i forkant.

Så hva gjør Regjeringen? Det er opprettet et energifond, det gis støtte til CO₂-håndtering, bensinavgiftene legges om, og det gis støtte til kollektivtransport. Naturmangfoldet er høyt prioritert. Miljøverndepartementets budsjett øker med 89 mill. kr. Det er spesielt gledelig at de har fått plass til det lille i det store: Regjeringen foreslår en økt bevilgning på 7 mill. kr til utvikling av grønn struktur og kulturmiljø i Groruddalen. Samtidig er vi i Oslo bekymret for svevestøv fra veitrafikk og vedovner. I fjor var det 51 dager der nivået av svevestøv i Oslo-luften var ulovlig høyt. Det er ingen grunn til å tro at det blir noen færre dager i framtiden. Dette er alarmerende. Jeg er spesielt bekymret for barna som vokser opp i byen. Derfor er det godt at man i budsjettmerknaden nå har fått inn noe om hvordan man skal følge opp Statens forurensningstilsyns anbefalinger når det gjelder rentbrennende vedovner.

De beste løsningene finner vi sammen. Staten og Statoils avtale om å etablere verdens største fullskala CO₂-renseanlegg ved det planlagte kraftvarmeverket på Mongstad er et glimrende eksempel i så måte. Renseanlegget skal stå klart innen utløpet av 2014. Første trinn av CO₂-håndteringen skal være på plass samtidig med oppstarten av det planlagte varmekraftverket i 2010. Med dette prosjektet blir det skrevet industri- og miljøhistorie. Vi skal bygge verdens største anlegg for fullskala CO₂-rensing. Samtidig gir vi et viktig bidrag for å øke landets kraftproduksjon.

Det er en glede at Regjeringen jobber utrettelig for den rette balansen mellom vekst og vern. Dette budsjettet er det første skrittet på en slik vei, og det gjør dette til en fin dag og en glad dag – ikke en trist dag.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [18:24:04]: Energikrisen i Midt-Norge er godt kjent for alle.

Næringslivet, den enkelte innbygger, fattig som rik, rammes allerede i dag av høyere strømpris grunnet innføring av egen prissone i regionen. Er det dette Regjeringen mener med å ha «hjarte for heile landet»?

Store mengder energi fra Møre og Romsdal brukes til å sendes gass fra Ormen Lange til Easington i England og bidrar dermed til energikrisen. Den samme energien bidrar til å generere enorme inntekter tilbake til staten, inntekter som kommer hele landet til gode. Det blir derfor svært urettferdig at næringsliv og innbyggere i Midt-Norge skal ta regningen. Det må være lov å etterlyse logikken i en politikk der norske Statkraft etablerer seg med gasskraftverk i Europa og produserer gass med dagens teknologi, mens Midt-Norge som har gassen rett utenfor stuedøren, opplever at Statnett investerer i ekstremt forurensende mobile gasskraftverk til en kostnad av 2 milliarder kr, milliarder som burde vært investert i moderne gasskraftverk og ny teknologi i Midt-Norge

Høyre mener at Regjeringen må ta ansvar og sørge for at perioden med sterkt forurensende mobile gasskraftverk blir så kort som overhodet mulig. Gassen må snarest tas i bruk i eget nærområde, der behovet er størst, og der den kraftkrevende industrien befinner seg. Gasskraftverk med dagens teknologi og krav om snarlig rensing vil redusere importen av kullkraft og bruken av miljøbomber, som mobile gasskraftverk er. Resultatet blir mer og renere energi, også i global sammenheng.

Industrikraft Møre sendte 1. desember inn sin konsesjonssøknad om bygging av gasskraftverk ved Hustadmarmor i Fræna, et gasskraftverk der Hustadmarmor kan benytte seg av ca. 50 pst. av CO₂-en i egen produksjon, i tillegg til tilrettelegging for CO₂-rensing. Gasskraftverket kan stå ferdig allerede i 2010, dersom Regjeringen vil. Det skulle en tro at de ville, etter det jeg har lest i Tidens Krav den 17. oktober. Der står det nemlig at Ola Borten Moe, stortingspolitiker, mener at Regjeringen ikke lenger kan si nei dersom det nå kommer søknad om flere gasskraftverk. Det står også at det er større bruk for kraft i Midt-Norge enn på Mongstad, og at Hydro har et spesielt ansvar for å bidra konstruktivt, ettersom det er deres anlegg på Sunndalsøra og Aukra som er den direkte årsaken til at regionen nå vil få et kraftunderskudd.

Høyre forventer at Regjeringen prioriterer søknaden fra Industrikraft Møre høyt. Det vil også det globale miljøet tjene på i lengden.

Torbjørn Andersen (FrP) [18:27:22]: Jeg vil bare kort få minne om at Regjeringen lenge har varslet en gjennomgang av energiloven av 1990. Hva Regjeringen måtte foreslå av endringer i loven, kan jo synes noe uklart, men uansett er det slik at energiloven av 1990 utgjorde et veldig stort framskritt for norsk energipolitikk.

Jeg vil si at en omfattende reversering av energiloven må jo i dag framstå som helt uaktuelt for de aller fleste, både i og utenfor norsk kraftbransje. Energiloven har kommet for å bli. Selv en rød-grønn regjering vil måtte innse at det å ta de store endringsgrepene vedrørende energiloven nærmest er umulig i dag. Men det er allikevel et til dels alvorlig problem at energiloven ikke har klart å framskaffe tilstrekkelig ny produksjonskapasitet i Norge siden den trådte i kraft i 1991.

Det norske og nordiske strømmarkedet har fungert godt på etterspørselssiden, men markedet har ikke fungert like godt på tilbudssiden fordi politikere har blandet seg inn og forhindret utbygging av ny produksjonskapasitet. Vi har gang på gang sett eksempler på at norske politikere enten har avslått eller redusert gode kraftutbygginger i Norge. De siste 10–15 årene har stortingsflertallet og regjeringen avslått utbygging av rundt 4 TWh ny kraftproduksjon. Jeg kan nevne eksempler som Øvre Otta, Sauda, Svartisen og nå sist Vefsna. Alle er gode eksempler på at det politiske flertallet har stanset eller begrenset utbygging av ny tiltrengt kraftproduksjon i Norge. Samtidig har vi sett at særnorske krav til CO₂-rensing av gasskraftverk også har bidratt sterkt til å trenere bygging av nye gasskraftverk i Norge. Dermed har kraftmarkedet, også når det gjelder utbygging av gasskraftverk, ikke fått fungere fritt på grunn av politisk inngripen.

Jeg vil også nevne at løsningen på Norges kraftpolitiske utfordringer ikke ligger i å bygge ut enda flere sjøkabler eller overføringslinjer til utlandet for å kunne importere enda mer strøm til Norge. Norge må gjøre store anstrengelser for å bygge ut ny produksjonskapasitet her i Norge og bli selvforsynt med strøm så raskt som mulig. Og det å bygge ut økt produksjonskapasitet i Norge burde være en av verdens aller enkleste saker, for det er veldig få land som har de samme mulighetene som Norge til å mestre sine energimessige utfordringer.

Jeg sier avslutningsvis: I Norge eksporterer vi tjue ganger mer energi enn det vi forbruker selv, og gass er en meget god kilde til å løse de utfordringene vi har på energisiden.

Kari Lise Holmberg (H) [18:30:49]: Det var en skuffelse at statsråd Odd Roger Enoksen ikke nevnte gassrørledningen til Grenland med ett ord i sitt hovedinnlegg. Først i replikkrunden måtte han inn på temaet.

Grenland har et stort behov for naturgass. I et av landets største industriområder venter nå en hel befolkning utålmodig på gassrørledningen som skal sikre en bevaring og en videreutvikling av industrien. En avklaring av gassrøret til Grenland er mye av nøkkelen til om prosjekter skal settes i gang. Det handler om vekst i Norge.

Det var Bondevik-regjeringen og Arbeiderpartiet som sammen la grunnlaget for realiseringen av gassrør til Grenland, og det var i forrige stortingsperiode. Da ble det statlige selskapet Gassco satt til å utrede prosjektet med å realisere rørløsningen for transport av gass. Dette arbeidet har tatt tid, men gledelig nok leverte selskapet denne høsten en positiv rapport. Men i etterkant har det blitt påfallende taust fra regjeringspartiene, og det kom ingen informasjon fra statsråden til Stortinget. Jeg sendte derfor statsråd Enoksen et skriftlig spørsmål den 19. oktober, om når og på hvilken måte Stortinget ville få seg forelagt resultatet av Gasscos arbeid. Svaret var skuffende og lite konkret: Først må det kommersielle grunnlaget avklares, og ved neste milepæl skal Stortinget informeres på en egnet måte.

Så langt har ikke Stortinget blitt skikkelig informert. Heller ikke statsbudsjettet gir klarhet. Fire knappe linjer om en så stor sak gir ikke inntrykk av at Regjeringen prioriterer saken. Dette står i grell kontrakt til de løftene Arbeiderpartiet gav i opposisjon. Daværende representant Sylvia Brustad lovet 3 milliarder kr til bygging av en gassrørledning til Grenland. Arbeiderpartirepresentantene fra Telemark gikk tilsvarende høyt på banen. I stortingsvalgkampen lovte sågar Telemark Arbeiderparti at gassrøret skulle bygges, bare det ble regjeringsskifte. Arbeiderpartiet har skapt høye forventninger, men det virker nå som om den rød-grønne regjeringen har tatt et langt hvileskjær.

Industrien i Grenland har ingen tid å miste, og statsråden bør i dag bekrefte at gassrøret kommer. Det er avgjørende at industrien i Grenland nå får langsiktige og forutsigbare rammebetingelser.

Komitemerknaden fra regjeringspartiene er positiv, men langt fra avklarende. Ikke én statlig krone er avsatt i budsjettet. Regjeringspartiene sier bare at det er viktig å få et klart bilde av det økonomiske fundamentet for røret, og at det er viktig at de kommersielle aktørene viser interesse. Jeg er ikke uenig i synspunktene, men hva med alle løftene?

Jeg håper statsråden kan være mer presis og avklarende enn regjeringspartiene i komiteen. Det er statsråd Enoksen som sitter med kortene. Utspillet er hans – og ikke bare jeg, men et helt industrisamfunn i Telemark venter på startskuddet. Det er nå statsråden må si: Ja, røret kommer!

Torny Pedersen (A) [18:34:12]: Jeg vil litt tilbake til representanten Heidi Sørensens replikk til Børge Brende tidligere i dag.

Stortingsrepresentanten Børge Brende har, som vi vet, gang på gang – som det også ble sagt i replikken – uttalt at klimautslippene er høyere under den nåværende miljøvernministeren enn de var da han var miljøvernminister. Hvor har han det fra? Tallene for 2006 har vi jo ikke fått ennå. Hvilken statistikk er det Børge Brende forholder seg til? Jeg tar det som en selvfølge at Høyre og den forrige regjeringen tar på seg ansvaret for mengden utslipp i 2005. Vi overtok jo ikke regjeringsmakten før langt ut i oktober 2005.

De tall vi har, viser at utslippene gikk ned fra 2001 til 2002. Så økte utslippene med til sammen 1,5 mill. tonn i perioden 2002–2004, da Børge Brende var miljøvernminister, og så gikk de ned igjen da han hadde sluttet som miljøvernminister. Det er da merkelig at en tidligere statsråd gang på gang lager stor fallhøyde for seg selv, og sender uriktige påstander ut til landets befolkning. Heldigvis skjønner folket der ute dette.

Så litt til Venstre: Jeg synes ikke jeg fikk svar fra Venstre på om de er enig eller uenig i at det settes inn mobile gass-/biokraftverk i en eventuell vanskelig forsyningssituasjon i Midt-Norge om et år. Jeg skjønner at det er vanskelig for Venstre å svare på dette, for det er ikke noen andre alternativer på kort sikt. Samtidig skjønner jeg problemene Venstre har, for den regjeringen som Venstre var medlem av, fikk ikke gjort noen ting for å møte problemene i Midt-Norge, selv om de visste godt om det vi gikk i møte. Jeg spør igjen Venstre: Hva mener Venstre er alternativet for å få tilført mer kraft til Midt-Norge allerede om et år?

Kåre Fostervold (FrP) [18:37:18]:I Soria Moria-erklæringen er det et uttrykt ønske om å ta i bruk mer av gassen innenlands til industri-, energi- og transportformål. Samtidig er det i det samme dokumentet lagt stor vekt på en aktiv næringspolitikk. Det som dessverre ser ut til å være vanskelig for Regjeringen, er når disse to tingene skal kombineres. Der svikter det totalt. En aktiv tilnærming for å få bygd ut infrastruktur for gass er tydeligvis bare interessant for Regjeringen hvis røret går utenlands og ikke til f.eks. Grenland. Jeg registrerer at representanten Nordtun i sitt innlegg snakket varmt om et gassrør, og at representanten Aasland garanterte for et gassrør. Men så lenge statsråden ikke vil bekrefte et gassrør til Grenland, et forpliktende engasjement og bidrag til prosjektet, er det bare ord, og ord bygger ikke gassrør. Det er helt greit å ønske seg godt vær, men det er ikke sikkert man får det.

Dette har vært en frustrerende prosess for innbyggerne og industrien i Grenland. Det er ingen tvil om at dette er en nødvendig investering for at industrien og arbeidsplassene i regionen skal ha gode fremtidsutsikter. Det er derfor skuffende at Arbeiderpartiet når de er i regjering, ber om flere utredninger i stedet for å avklare statens engasjement i gassrøret til Grenland. For mens Regjeringen sitter på gjerdet, uten direkte deltakelse i arbeidet med et gassrør til Grenland, gjør man vedtak om deltakelse i CO₂-rensing av gasskraftverk, som absolutt ikke er utredet med hensyn til økonomisk bidrag eller samfunnsverdi. Her er mye ukjent. Det som er skremmende, er at når det er noe man vil, er ikke utredninger så nøye, mens andre prosjekter tydeligvis kan utredes i det uendelige. Enda mer skremmende er det kanskje at statsrådens egen statssekretær, Anita Utseth, på åpningen av årets naturgasskonferanse uttalte seg om Regjeringens engasjement i gassrøret på følgende måte:

«Samtidig er vi ikke interessert i å betale mer enn vi behøver, derfor vil vi avvente avklaringen med hensyn til hvor mange og hvilke kommersielle aktører som forplikter seg til prosjektet».

Det er her man får et klart bilde av engasjementet til Regjeringen.

Hvis Regjeringen venter for lenge på flere investorer, vil det kanskje bli tatt avgjørelser andre steder, i andre land, i styrerom rundt omkring i verden, om å flagge ut bedriftene i Grenlandsregionen som er brukere av gass. Da forsvinner grunnlaget for gassrør, og statsråder, statssekretærer og regjering kan slå seg på brystet å si at nå blir det statlige bidraget redusert til null.

Jeg vil be Regjeringen komme seg ned fra gjerdet før det er for sent, og gi klare og forpliktende signaler om hva staten skal bidra med, og hvilken rolle den skal ha i det videre arbeidet med et gassrør til Grenland.

La meg bare til slutt understreke: Nå trengs det politisk handlekraft, politisk mot og politisk besluttsomhet, det har innbyggerne i Grenland fortjent.

Ola T. Lånke (KrF) [18:40:41]:Den som har fulgt litt med i energidebatten her til lands over tid, kan ikke ha unngått å merke seg den manglende evne til å treffe beslutninger i energispørsmål. Stadige utsettelser og vingling gjør at usikkerheten både i og utenfor energibransjen vokser. Det synes klart at denne usikkerheten medfører at aktører i bransjen venter med eller avstår fra å bygge ut energiproduksjonen fordi risikoen blir for høy. Konsesjoner både innen gasskraft og fornybar energi blir stående ubenyttet. Vi ser altså at markedsmekanismer og eksisterende virkemidler ikke bidrar til den nødvendige forsyningssikkerheten.

Hva skyldes denne beslutningsvegringen? Noen har pekt på at Regjeringen mangler mandat for å ta i bruk det nødvendige verktøy. For at det ikke skal stå på lovverket, har Kristelig Folkeparti fremmet forslag om endring av energiloven som vil gi myndighetene et klarere mandat til å sikre igangsetting av ny energiproduksjon. Vi mener vi trenger et lovverk som tydelig legger ansvaret for forsyningssikkerheten hos Regjeringen ved ansvarlig statsråd, og som gir staten ved Regjeringen rett og plikt til å sikre at ny produksjon kommer i stand i enkelttilfeller der markedet svikter, ved at markedsaktørene ikke i tide investerer i ny produksjon.

Kraftsituasjonen i Midt-Norge har påkalt særlig oppmerksomhet. Kristelig Folkeparti har sammen med Venstre foreslått at Midt-Norge blir utpekt til et laboratorium for utvikling av fornybar teknologi. Det er et enormt potensial for utnyttelse av fornybar energi, ikke minst i Midt-Norge. Dette må realiseres hurtigst mulig, slik at midlertidige løsninger som prisområder og sterkt forurensende gasskraftverk kan fases ut. Vindkraft og småkraft må bygges ut der en ut fra miljøhensyn kan akseptere dette. Lavutslippsutvalget har påpekt behovet for teknologiutvikling med offshore vindkraft som et svært viktig alternativ. Offshore flytende vindmøller vil kunne flytte vindkraftproduksjonen til områder der skadevirkningene er minimale og energitilgangen tilnærmet ubegrenset. Men det må snarest mulig etableres et pilotanlegg. Tør Regjeringen love at et pilotanlegg for offshore vindkraft på dypt vann kommer på plass, eller er statsrådens milliarder forbeholdt fossil energiproduksjon?

Så finnes det også ulike teknologier på brukersiden som i større grad må tas i bruk. Rentbrennende vedovner ble oversett i Regjeringens hastige støtteordning for husholdningene, dette på tross av at ved, etter elektrisitet, er husholdningenes viktigste energibærer. La oss få en regional støtteordning for vedovner i Midt-Norge og støtteordninger i de store byene. Det vil også kunne danne en motvekt mot de ulemper landsdelen påføres gjennom bl.a. et eget prisområde.

Til slutt: Vi trenger snarest en langsiktig energiplan for Midt-Norge, men også for landet som helhet, der det er viktig at Regjeringen nå viser handlekraft og evne til langsiktig tenkning.

Robert Eriksson (FrP) [18:44:01]:Jeg vil i mitt innlegg konsentrere meg om Dokument nr. 8:111 for 2005-2006.

I sommeren som gikk, har vi opplevd de verste herjingene fra rovdyr i Nord-Trøndelag. Det har vært verre enn noen gang, og det viser også tallene som ble presentert den 20. september. Det gav liten grunn til optimisme og jubel, skadetallene i Nord-Trøndelag har gått rett til værs. Mer enn hver fjerde sau som påvises eller antas tatt av rovdyr i Norge, tas i Nord-Trøndelag. Det er skammelig og trist å registrere at hver fjerde gaupedrepte sau og fire av ti bjørnedrepte sauer er i Nord-Trøndelag. Det som det også har blitt litt endringer på i forhold til før, og som gjør at situasjonen er mye mer dramatisk, er at bjørnen bl.a. trekker nærmere og nærmere tettbygde strøk. Vi har sett bjørn som ikke har vært langt fra husnova til folk, og ikke langt fra der barna ferdes når de skal på skolen. Ja, i høst var vi faktisk vitne til at en bil på Snåsa, på en sidevei, kolliderte med en bjørn. Da har vi fått en situasjon som vi ikke lenger kan akseptere.

Det er også interessant å merke seg de uttalelsene som seksjonssjef i Statens naturoppsyn, SNO, Kjartan Knudsen, kom med til Nationen den 9. oktober i år:

«Dette må ikke oppfattes som det totale skadebildet. Bare en liten del av det som mistes, blir gjenfunnet.»

Det betyr at situasjonen er mye verre enn det som man egentlig har fått registrert.

Det er også trist å registrere at dagens debatt og dagens votering er en fullstendig snuoperasjon fra Senterpartiet. Jeg registrerer at Senterpartiet har valgt regjering framfor sin rovdyrpolitikk – man har kastet sin rovdyrpolitikk over bord. Jeg registrerer at da vi behandlet St.meld. nr. 15 våren 2004, stod Senterpartiet og Fremskrittspartiet sammen om flere forslag. Det var en rekke forslag, deriblant om nødvergeretten. Jeg registrerer i dag at Senterpartiet stemmer imot Fremskrittspartiets forslag, noe som bevitner den snuoperasjonen som Senterpartiet har gjort i denne saken.

Jeg konstaterer at den politikken som føres i dag, er en sakte, men sikker nedlegging av utmarksnæringen i distriktene. Det er muligens en ønsket politikk fra Regjeringen, og hvis så er tilfellet, er de dessverre godt i gang med å lykkes.

Jeg anbefaler at ministeren tar seg en tur og snakker med de berørte, snakker med dem som har opplevd å miste dyrene sine, så kanskje også ministeren og Regjeringen ville få et helt annet syn på det skadebildet og den situasjonen som hersker i Nord-Trøndelag for tiden, og kanskje hadde man endret sin rovdyrpolitikk.

Per Roar Bredvold (FrP) [18:47:31]: Jeg vil prøve å dreie debatten enda litt mer over fra gass til rovdyr, noe som er viktig for mange.

Ute i distriktene er det ikke mye som skaper slik debatt som for eller imot rovdyr. Grovt og enkelt fortalt er de som bor i byen, for, og de som bor på landsbygda, imot. Og det er kanskje naturlig. Enda sterkere imot er selvfølgelig de som lever av bufe, de som har jakt som inntekt eller som rekreasjon og hobby, samt de som vil bruke naturen til opplevelser uten frykt for å møte rovdyr, og da kanskje spesielt ulven.

Ekstra ille er det i de fylker som grenser til Sverige. Her er rovdyrantallet atskillig større enn ellers i Norge, og dermed får vi et stort antall rovdyr som krysser grensen etter sine behov. Problemet er at disse ulvene som til en stor grad befinner seg på norsk side, ikke regnes med, ellers ville vi fått et antall rovdyr klart over det bestandsmålet Norge har satt seg.

Av de fylkene som er ekstra sterkt berørt, er Hedmark. Så sterkt berørt er distriktet at Mattilsynet varslet beiteforbud for enkelte av dem som drev med sau i høst. Faren for at de ble tatt av rovdyr var så stor at de måtte holdes hjemme. Dette skapte selvfølgelig problemer på flere måter. Vanskeligst var det at bufeet måtte ha mat, og de måtte dermed beite på de jordene som skulle produsere høy til vintersesongen. Dette skapte selvfølgelig også store ekstra utgifter samt mye ekstra arbeid for den enkelte bruker.

Til selve saken om rovdyr. Det er merkelig at ikke flere partier og enkeltrepresentanter følger Fremskrittspartiets forslag. Det er mange av oss som husker bl.a. Senterpartiets representanter, som reiste land og strand rundt og forsvarte bøndenes bruk av utmarka og sa at man skulle føle seg trygg når man ferdes ute i naturen. Dette var vi glad for å høre, da det samsvarte med Fremskrittspartiets syn. Men hva skjer når vi har muligheter til å gjøre noe? Da trekker Senterpartiet seg unna, og regjeringspartienes distriktsrepresentanter er fraværende. Kan det ha noe å gjøre med at forslaget kommer fra Fremskrittspartiet, eller var det ikke den hele og fulle sannhet som kom fram under valgkampen?

I min tid som stortingspolitiker har mange bekymrede personer kontaktet meg angående rovdyr. De har vært redde for sitt næringsgrunnlag, de har vært redde for sine dyr, sine barn eller sin egen sikkerhet. De har vært så engasjert at de har sagt at jeg kunne bruke deres navn fra denne talerstolen og si at de stolte på Senterpartiet i denne saken. Sviktet Senterpartiet, kom de aldri til å stemme på det partiet.

For de partiene og representantene bl.a. fra Distrikts-Arbeiderpartiet må dagen i dag være en av de aller dårligste. I dag hadde de hatt mulighet til å realisere sine lovna-der. En ting som er sikkert, er at dess flere rovdyr, dess større og flere konflikter.

Til slutt må jeg si at en god og fornuftig rovdyrpolitikk, er en god og fornuftig distriktspolitikk. Skal distriktene overleve, må menneskene styre, ikke rovdyrene.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [18:50:53]: For å lykkes i miljøpolitikken er vi helt avhengig av å ha med oss det brede lag av befolkningen. Jeg tror ikke at det er slik at alt kan styres fra denne salen, og at vi med våre gode ideer kan endre så veldig mange holdninger. Det er lokalt og gjennom lokalt engasjement man kan finne mange gode løsninger. Vi som er politikere, kan bidra til å vise vei. Storting og regjering kan bidra til å vise vei. Men jeg tror at hvis en tør og vil gi ansvar til det regionale nivå, til det lokale nivå, kan man finne mange gode løsninger både på klimaspørsmål, på vernespørsmål og på en lang rekke miljøspørsmål.

Jeg mener at det er viktig at vi gjennom vår vernepolitikk og vår rovdyrpolitikk ikke skaper en så stor lokal mobilisering mot miljøpolitikk at vi mister mange vi kunne hatt på laget. Vi kan ikke ha en politikk der vi har vern for vernets skyld, der vi teller prosenter og ikke arter, der prinsippene blir viktigere enn realitetene, og der vi ser at konsekvensene av f.eks. rovdyrpolitikken gjør at viktige beitelandskap med viktige rødlistearter forsvinner.

Jeg er vokst opp i en forvaltertradisjon og har tro på å forvalte, ikke på det ensidige vern. Når vi ser utfordringen i forhold til rødlistearter i Norge, ser vi at en veldig stor andel, opp mot 35 pst. av rødlisteartene som er truet, er i kulturlandskap, i beitelandskap som er i ferd med å gro igjen. Jeg synes det er viktig når vi diskuterer miljøpolitikk og den framtidige forvaltningen av miljøspørsmål, at man har en forvaltning som er mest mulig lokal og mest mulig regional, som gjør at man klarer å finne gode lokale og regionale løsninger og kan finne praktiske løsninger.

Et godt eksempel på hvor godt dette kan fungere, er fra Akershus, der fylkesmannen åpnet for utbygging i strandsonen, mens fylkeskommunen sa nei. Fylkeskommunen og de lokale politikerne har vært mer restriktive enn statens representant. Hvis man tør gi ansvar til det lokale og regionale nivå, tror jeg man kan finne mange gode løsninger.

Til slutt: For Senterpartiet har det i forbindelse med rovdyr vært viktig å løfte debatten slik at flere aktører kan ha mulighet til å delta i den. Derfor er jeg glad for at Regjeringen nå har valgt å bevilge 1 mill. kr til Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk, som gjør at vi kan få fram flere sterke og kraftfulle røster i rovdyrdebatten.

Ola Borten Moe (Sp) [18:53:46]: Dette har vært en debatt mye preget av energipolitiske spørsmål, som riktignok er avgjørende for miljødebatten, men vi har snakket relativt lite om Miljøverndepartementets budsjett og Miljøverndepartementets virke.

Det har gjennom de siste årene, og spesielt i den tiden da Børge Brende var miljøvernminister, skjedd en tiltagende konflikt rundt miljøvernpolitikk i Norge. Det har kommet som et resultat av en veldig offensiv og til dels aggressiv vernepolitikk der man kun i liten grad tok seg bryderiet med å høre lokalbefolkningen før man kjørte vedtak igjennom i Regjeringen.

Den første verneprosessen i Trillemarka var et slikt klassisk eksempel. Den daværende statsråden tok seg ikke engang tid til å besøke lokalmiljøet, sette seg inn i forholdene og snakke med dem som bodde der. Den utviklingen mener jeg dagens regjering, dagens statsråd, har vært med på å snu. Man har vært på besøk i Trillemarka, man har hørt på den argumentasjonen som lokale representanter har framført, og vi er nå inne i en prosess med tanke på å løse denne saken, i tillegg til mange andre vernesaker.

Det er – og bør være – viktig for oss å prøve å bygge bro over denne tiltagende konflikten, slik at miljøpolitikk i framtiden ikke blir en konflikt mellom by og land, ikke blir en konflikt mellom det klassiske naturvernet og forvaltertradisjonen, og ikke blir en konflikt mellom folkestyre og byråkrati. Det er det vårt ansvar som politikere å være med og bidra til. Det har Senterpartiet tenkt å bidra positivt til.

Så gjøres det forsøk på å trekke opp en ny rovdyrdebatt fra Fremskrittspartiets og Høyres side. Jeg opplever at Høyre, og delvis Kristelig Folkeparti, bruker enhver anledning til å distansere seg fra det rovdyrforliket de var med på å inngå for et og et halvt år siden. Det synes jeg for så vidt er greit nok. Men det er et faktum at det er disse partiene som må ta ansvaret for den rovdyrpolitikken vi i dag fører, fordi det er rovdyrmeldingen og det brede rovdyrforliket som ligger til grunn for Regjeringens politikk.

Vi har klart å endre erstatningsreglene, og vi har allerede i sommer gjennom et brev fra miljøvernministeren og landbruksministeren varslet at nødvergeretten kommer til å bli gjennomgått så fort som mulig. Det er et arbeid som er i gang, og det er et arbeid der vi selvsagt har ambisjoner. Det at vi i dag ikke hopper på et forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre om at man skal legge fram sak om endring av nødvergeretten innen 1. mai, er selvsagt ikke et uttrykk for at vi er uenig i det. Det er bare et uttrykk for at vi definerer vår egen dagsorden og vår egen tilnærming til dette.

Asmund Kristoffersen (A) [18:57:03]: Det er mye en kunne si om Høyres opptreden i denne debatten. Selv om vi i miljøspørsmål først og fremst skal feie for egen dør, har jeg lyst til å gi representanten Ivar Kristiansen honnør for to forhold han tok opp knyttet til miljøspørsmål. Det ene var samspillet med Russland knyttet til miljøspørsmål. På mine mange besøk i Russland som leder for til Nordisk Råds miljø- og energikomite, har jeg absolutt fått bekreftet behovet for et forsterket samarbeid. EUs nordlige dimensjon, der også Norge deltar, og Nordisk Råds samarbeidsprogram med Nordvest-Russland åpner nettopp for dialog og for fortsatt forsterket handling innenfor de programmene som allerede er på plass. Dette er veldig viktig.

Jeg er også enig med Ivar Kristiansen i den vurderingen han gjorde av Nairobi-konferansen, at den betydde et steg framover for miljøarbeidet i verden. Jeg har vært med på flere av FNs store klimakonferanser, og det er nå åpenbart større forståelse for at de globale utfordringene krever samhandling mellom nasjoner. Flere nasjoner har meldt seg på i spørsmålet om handling og mer dialog, og de vil kanskje etter hvert delta i de prosessene som fører fram til enighet om tiltak.

Jeg lyttet med interesse til en representant for NGO-ene i Afrika som reiste et tankevekkende spørsmål. Vedkommende sa omtrent som så: Dere fra de rike land kan ikke bare komme og besøke Afrika og prate, reise ut til naturreservatene og se på dyrene våre, og så reise hjem med forurensende fly og leve som før. – Dette er en ubehagelig og påtrengende utfordring.

Så en kort visitt til der jeg startet. Det høres ut som representantene fra bl.a. Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener at en skal slippe å få på plass reservekraft, dersom en bare satser på vind. Det er altså slik at om en skulle unnlate å satse på reservekraft – om det skulle være nødvendig å ta det i bruk – vil en umulig kunne ha på plass den stabile vindkraft en har behov for i Midt-Norge. Derfor synes jeg dette er en merkelig argumentasjon som ikke henger sammen.

Bård Hoksrud (FrP)

[19:00:32]: Jeg må si jeg er skuffet over at statsråden i sitt hovedinnlegg valgte å ikke si noe som helst om gassrøret til Grenland.

Når det gjelder hans replikk, husker jeg egentlig bare ett ord: Det var rapport, rapport, rapport.

Det har vært frustrerende å vente på et statlig engasjement når både Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet allerede i 2003 var villig til å bevilge penger til et gassrør til Grenland. Sylvia Brustad sa i 2003 i en kommentar i Dagbladet: Nå er det på tide med politisk handlekraft og framsynthet, ikke flere utredninger. Allikevel har man i ettertid gjemt seg bak Gassco og ventet på nye utredninger. Unødvendig tid har gått tapt. Et faktum er at hadde staten tatt et klart ansvar for bygging og drift av et gassrør i 2003, hadde investorene allerede vært på plass, og gassforbrukerne hadde hatt avtaler om gassleveranse fra Grenland. I stedet har man vært på en ørkesløs vandring, der ingen har visst hva staten vil. Regjeringen skal ikke skryte på seg en aktiv næringspolitikk i denne saken.

Det har vært forunderlig for Grenlands befolkning og politikere å observere hvor løst pengene har sittet i andre saker, som f.eks. renseanlegg for CO₂. Kravene til utredninger for disse prosjektene har ikke lignet det som er avkrevd i forbindelse med gassrør til Grenland.

Samtidig er det nå viktig at Regjeringen legger all sin tyngde i å kartlegge de mulighetene som en kan se ligger i et grenrør til Sverige, Danmark og kanskje til og med til Polen. Statsråden og hans embetsverk bør også se om det ikke er mulig å framskynde den framdriftsplanen som Gassco opererer etter.

Statsråden har nå også liggende på sin pult en søknad fra Skagerak Energi om bygging av gasskraftverk på Herøya, og får snart en ny søknad om et gasskraftverk på Slagentangen i Vestfold, som jeg håper han avklarer nå i nærmeste framtid, da disse investeringene vil bety mye for utviklingen av prosjektet med gassrør til Grenland. I motsetning til Regjeringen, som ser ut til å ha vært svært skeptisk til å putte inn penger når det gjelder gassrør til Grenland, er jeg sikker på at dette er en god investering.

Det er faktisk en del aktører som ikke vil forplikte seg på det nåværende tidspunkt, da de helst hadde sett at staten var inne som en aktiv aktør i forbindelse med gassrør til Grenland.

Samtidig har det vært overraskende å registrere at en regjering som til de grader er opptatt av at staten skal ha en hånd på rattet når det gjelder store norske selskaper og sentral infrastruktur, i dette tilfellet har opptrådt usedvanlig passivt og vil overlate eierskapet for gassrøret til kommersielle selskaper.

Men skal utredningskravet ligge på det nivået som ble stilt til gassrøret til Grenland, for at staten skal involvere seg i andre infrastrukturinvesteringer er jeg redd denne regjeringen ikke rekker mye før den må gå av, forhåpentligvis i 2009.

Jeg hadde håpet og forventet at statsråden i sitt innlegg i dag hadde sagt et klart og rungende ja til gassrør til Grenland.

Børge Brende (H) [19:03:55]: En av de sakene de rød-grønne var mest opptatt av i valgkampen, var det såkalte industrikraftregimet. Vi ser at mange prosessbedrifter rundt omkring i Norge sliter. I vår ble det kjent at Elkems anlegg Bjølvefossen skulle nedlegges og flyttes til Island. Da gikk olje- og energiminister Odd Roger Enoksen ut og slo fast at de burde vente med å ta en slik avgjørelse til nå i høst, for da skulle de få svar fra Regjeringen på hvordan et framtidig industrikraftregime skulle utformes.

Nå fattet dessverre Elkem den beslutningen at det skulle nedlegges, uavhengig av det statsråden sa. Det var dumt, synd. Men hvis de hadde ventet på svar fra statsråden, hadde det begynt å haste. Jeg ber statsråd Odd Roger Enoksen nå på tampen av denne debatten kort redegjøre for Stortinget om framdriften. Ville Bjølvefossen fått svar før jul, eller er det nok en forsinkelse?

Det opposisjonen er frustrert over, er at den må minne Regjeringen – i hvert fall når det er en flertallsregjering – på det, om den lover noe og ikke holder det. Det synes jeg er vår jobb i et folkestyre: å fylle vår rolle som opposisjon. Man kan selvsagt mislike det, men det hører med.

Det har vært mange løftebrudd. Minst like godt skulle dette nye fornybarfondet være, sa statsråden i Stortinget 15. mars. Det ble ikke det når man ser på hvilke støtteordninger man har i våre naboland, og nå gjennomføres ikke fornybarprosjektet. Det skulle ikke bli et eget prisområde for Midt-Norge, sa statsråden. Den 20. november ble det et eget prisområde. Det skulle komme en handlingsplan for å bekjempe strømkrisen i Midt-Norge tidlig i høst. Handlingsplanen har ikke kommet.

Miljøvernministeren sa at det ikke skulle bli forurensende mobile gasskraftverk. Så skulle det være slik at de som eventuelt kom, skulle fyres opp med bioenergi. I løpet av dagen har det kokt ned til at nå skal kanskje to delvis gå på bioenergi, og ett kan ikke gå på bioenergi.

Så var det gassrør til Grenland, som var en annen viktig sak. Der utviser man en sirupsholdning fra Regjeringen.

Opposisjonen påpeker nå bare de løftebrudd og den sendrektighet som er. Det håper jeg stimulerer Regjeringen til å få fart på seg og levere det de har lovet.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [19:07:17]: På Politisk kvarter denne morgenen hørte jeg olje- og energiministeren snakke om en kortsiktig og en langsiktig plan for Midt-Norge.

Når det gjelder den langsiktige, er den vanskelig, fordi aktørene, altså industrien, skal ta beslutningene. Her har Kristelig Folkeparti levert et Dokument nr. 8-forslag for å klargjøre ansvaret i forhold til forsyningssikkerheten og for å gi staten en rett og en plikt til å sette i gang ny kraftproduksjon hvis markedet ikke fungerer – for å gi en hjelpende hånd nettopp i en slik situasjon som vi nå er oppe i.

Når det gjelder den kortsiktige planen, som det også ble snakket om på radioen, refererer NTB i dag til statsministeren. Fire av fem punkter ble satt i gang av Bondevik-regjeringen. Vi opprettet Energifondet, 650 mill. kr., Enova ble styrket – og en strategi i forhold til vannbåren varme og overføringslinjer til Klæbu og fra Ormen Lange – bare for å nevne noe.

Statsråden viftet med noen stortingspapirer her i stad. Det er for så vidt greit. Men jeg tror at statsråden ved nærmere ettertanke vil skjønne at den viftingen ikke er så god når det gjelder å sammenligne den tynne firesiders stortingsmeldingen med det han viftet med. En stortingsmelding gir ingen fullmakter til Regjeringen. Men Regjeringen trengte fullmakter, som den fikk gjennom behandlingen av det statsråden viftet med.

Jeg har lyttet til denne debatten, og mange fra regjeringspartiene har sagt at de har levert. Det kjennes vel som om det er levert, for det har nok vært jobbet mye internt. Men utfordringen er jo at bransjen ikke opplever det slik. Det har til og med blitt sagt fra regjeringsrepresentanter at det er beklagelig at det ikke blir full utbygging av Vikna. Vi får inderlig håpe at det skjer utbygging av Vikna, er det jo blitt sagt av regjeringsrepresentanter i replikkordskifter.

Når det gjelder gassrør til Grenland, Østfold og Vest-Sverige, er det stor enighet om det, har det også blitt hevdet. Det er bra, for det er viktig for saken. Men hvis ikke det var noen prinsipielle forskjeller i de to merknadene som foreligger, må jeg spørre hvorfor flertallet ikke gikk inn i de merknadene som allerede lå i komiteinnstillingen.

Til slutt: Ola Borten Moe snakker om å bygge bro. Frivillig vern er brobygging. Jeg savner Senterpartiet i merknadene om frivillige verneprosesser i innstillingen til dagens budsjett.

Elisabeth Aspaker (H) [19:10:37]: For en uke siden i morgen la Regjeringen fram sin nordområdestrategi i Tromsø med store ord og vyer for nordområdene, og med en utenriksminister som proklamerte at nå hadde Regjeringen tatt nordområdestrategien på land. Det stusset mange over og lurte på hva det egentlig skulle bety.

Det skal litt mer til enn store ord for å holde folk i nordområdene og i Nord-Norge med arbeid. Det er ingen hemmelighet at det knytter seg særlig store forventninger til hva ringvirkninger fra petroleumsindustrien skulle kunne bety for den nordnorske landsdelen. Skal disse forventingene bli innfridd, må aktiviteten i nord opp, ikke ned.

Det største regjeringspartiet, Arbeiderpartiet, har særlig vært opptatt av å framstille seg som selve garantisten for at man skulle videreføre stor – og større – oljevirksomhet i nord. Men Regjeringen har et problem når det her i salen sitter to statsråder med til dels motstridende interesser. Olje- og energiministeren har lovet mer virksomhet i nord, mens miljøvernministeren vil verne mer i nord. Spørsmålet er da om det finnes et slags balansepunkt som likevel skal kunne gi levelige vilkår for ny næringsvirksomhet langs kysten i Nord-Norge. Det balansepunktet har man iallfall ikke funnet i Bøkfjorden i Kirkenes. Det er nå en realitet at SFT har sagt nei til fortsatt oljeomlasting i Bøkfjorden. Denne virksomheten har betydd verdifulle leveranser av ulike typer varer og tjenester fra Kirkenes-samfunnet. Oljeomlastingen har skjedd i veldig kontrollerte og ordnede former innenskjærs, skjermet for uvær og faktorer som kan påvirke den type aktivitet, og det har skjedd på en miljømessig forsvarlig måte. Det har ikke vært uhell i tilknytning til den virksomheten som har vært der.

Jeg tillater meg nå å utfordre miljøvernministeren på om dette er det siste ordet som er sagt i denne saken, om Regjeringen faktisk har tenkt å vende tommelen ned for videre virksomhet i Kirkenes.

Lokalt konstaterer man nå at konsekvensene av SFTs avslag vil være at den forventede oljeaktiviteten i Sør-Varanger kan være avlyst før den har begynt. Avslaget fra SFT tolkes slik at Kirkenes og Sør-Varanger for all framtid er ekskludert fra lokalisering av oljeaktivitet, til tross for at man har store forventninger til at man skal kunne gjøre funn også i den delen av Barentshavet.

Lokalt sett sitter man igjen med et inntrykk av at miljøbevegelsen har fått full uttelling, og at det er befolkningen og de som skal ha noe å leve av der oppe, som står igjen i taperbua.

Jeg kan også minne om, som en representant har gjort her før i dag, at det er en regjering som har lagt fram en stortingsmelding om at man skulle ha «Hjarte for heile landet», men man har tydeligvis ikke «hjarte» for Kirkenes.

Tord Lien (FrP) [19:13:55]: Først skal jeg avlegge en bitte liten visitt til representanten Yrvin, som er opptatt av svevestøv i Oslo. Jeg tror at det ved den anledning er betimelig å advare mot den økningen av svevestøv, NO_x og svovelutslipp som vil bli resultatet av Regjeringens nye bilavgifter. Jeg ser også fram til at vi får korrigert det i fellesskap så fort som mulig og gjerne allerede i revidert.

Så synes jeg at når vi først krangler så mye som vi gjør – og har gjort i dag – i denne salen, synes jeg det er greit også å påpeke at de to innleggene som er holdt av representantene Slagsvold Vedum og Borten Moe fra Senterpartiet, stiller jeg meg i stor grad bak. Jeg har ikke inntrykk av at Regjeringen står for den politikken som de snakker om, men jeg slutter meg til mange av de konklusjonene som de trakk.

Når det gjelder rovdyrpolitikken, tror jeg det er viktig å peke på en vesentlig ting, og det er at bestandsmålene som denne sal har vedtatt mot Senterpartiets og Fremskrittspartiets stemmer, på langt nær er nådd. Vi har et skyhøyt konfliktnivå i veldig mange fylker, men bestandsmålene er ikke nådd. Dette gjelder både ulv og, ikke minst, bjørn. Så når man angriper oss for en omkamp – Fremskrittspartiet var ikke med på kompromisset, men Høyre var det – tror jeg det er grunn til å peke på at det er mange flere ulver i Sverige i dag enn det var da rovdyrkompromisset ble inngått. Det er mange flere grenseulver, og det er faktisk så mange ulver i grensebestanden at det antallet er større enn den nasjonale bestanden. Dette tror ikke jeg at stortingsflertallet kunne forutse da man inngikk forliket, og dermed vil jeg peke på at det er veldig god grunn til å ta en ny debatt om disse tingene i dag.

I Trøndelag skal man ha fire ynglende bjørner. Man har ingen i dag. Fire ynglende bjørner i Trøndelag – i noen få kommuner i Nord-Trøndelag – vil medføre at det må være et sted mellom 40 og 60 voksne bjørner i Trøndelagsfylkene. Dette går ikke an å kombinere med opprettholdelse av utmarksnæringene i Hedmark, i Akershus, i Østfold, i Trøndelag og i Nordland. Det tror jeg er en erkjennelse vi må ta inn over oss. Så kan man gjerne si at det er greit, det tar ikke Stortinget så tungt. Men konsekvensen av å opprettholde dagens rovdyrpolitikk er at det ikke vil være utmarksnæringer i noen særlig grad igjen i disse fylkene.

Så får vi kanskje en vakker dag en ny rovdyrpolitikk, når rovdyrene – bjørnen og jerven – har spredd seg godt nedover Vestlandskysten til Møre og Romsdal, til Sogn og Fjordane, til Hordaland og kanskje også til Rogaland, skjønt det er kanskje å ta litt i. For da rammer rovdyrpolitikken – eller mangelen på en fornuftig rovdyrpolitikk – mange flere velgere og mange flere stortingsrepresentanter, og da stoler jeg på at vi får en endring.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [19:17:10]:Jeg vil først korrigere statsråd Enoksen når han påstår at Fremskrittspartiet heller vil bevilge penger til thoriumkraftverk enn til mobile gasskraftverk. Det er feil. Når jeg nevnte 2 milliarder kr for de mobile gasskraftverkene, var det selvsagt for å illustrere summene. For prisen på tre mobile gasskraftverk kan en finansiere halvparten av det største industriprosjektet i verden, men når vi snakker om mobile gasskraftverk, viser det at det koster å føre en feil energipolitikk. Handlingslammelse har en pris. Det er ikke sånn at hvis vi bare lar være å gjøre noe, så går problemet over. Prisen i denne omgang er 2 milliarder kr. Hvor mye blir det i neste omgang? Jeg tør ikke tenke på det.

Hvis vi i stedet hadde fått store kraftprosjekt på et tidlig tidspunkt, hadde vi unngått behovet for å ha mobile gasskraftverk, det er poenget til opposisjonen. Det håper jeg at Asmund Kristoffersen får med seg. Når Asmund Kristoffersen i sine innlegg skylder på tidligere regjeringer og tidligere storting, må han jo stille spørsmålet til Arbeiderpartiet: Hvor var det partiet da vedtaket om Ormen Lange ble gjort? Arbeiderpartiet hadde ingen merknader som gikk på kraftsituasjonen i Møre og Romsdal – ingen! Det å da komme og skylde kun på Bondevik II-regjeringen, blir ganske tafatt. Det var tross alt Arbeiderpartiet som i sin tid gjennom nyttårstalen til Jens Stoltenberg stoppet vannkraftsatsingen i Norge. Det må en ta ansvaret for.

Så registrerer jeg masse skryt om Kårstø og hvor mye penger som bevilges. Men god miljøpolitikk har ingenting med beløpene som bevilges, å gjøre, men med tiltakene som gjennomføres. Det er ingen her som omtaler hvor store kostnadene blir totalt, og det er heller ingen her som omtaler miljøeffekten. Og, til informasjon for miljøvernministeren: Det er ikke planlagt teknologiutvikling i forhold til Kårstø – i hvert fall ikke hvis man spør olje- og energiministeren. Så å påstå det i innlegget blir ganske feigt.

Vi må også stille spørsmålet: For de 720 mill. kr som Stortinget nå bevilger, uten å ha peiling på hvordan dette skal bli til slutt – hvilke andre miljøeffekter kunne man fått for den samme summen? Det er det ingen i regjeringspartiene som har tenkt på. Jeg synes det er betenkelig å bevilge så mye penger uten at Stortinget i det hele tatt har fått en skikkelig sak om det. En kan stille det opp imot Tjeldbergodden og Mongstad – der bevilges det ikke en eneste krone, til tross for at alle skryter av at det er det som er «månelandingsprosjektet». Du kommer ikke til månen uten penger, dessverre. Det er heller ingen prinsipielle avklaringer fra Regjeringen rundt gasskraftprosjekt generelt. Det gjør at de fleste tingene blir liggende i startgropen uten å komme videre.

Mange sier vi må vente på Tjeldbergodden – aktørene må bli ferdige med sine prosjekt. Ja vel, men på Kårstø og Mongstad hadde Regjeringen ambisjoner. Hvor er ambisjonene på Tjeldbergodden? De er vekk.

Og nå til slutt skrytet om gasskraft og CO₂-rensing: Ja, det er mange som spør hvordan Norge gjør det, men det er fordi de samme landene driver med sine egne CO₂-renseprosjekt. Forskjellen er at i USA, i England, i Danmark og i EU prøver de å rense kullkraftverk. Det er der gevinsten er miljømessig. Det er ikke gasskraftverk verden vil begynne å rense hvis de får sjansen. Det er ikke rart de spør om Norge, for det er jo helt meningsløs politikk vi driver på med.

Gunnar Kvassheim (V) [19:20:29]: Jeg tror det vil bli lagt merke til at statsråden tar beslutningen om en tredjedels utbygging av Ytre Vikna vindpark til inntekt for det støtteopplegget som Regjeringen har lagt fram. Det står i det som er sendt ut fra styret, at beslutningen tas på tross av at en har et støtteopplegg som gjør at dette ikke blir lønnsomt, og begrunner det med et engasjement en har i forhold til en fabrikk som produserer vindkraftanlegg.

Jeg tror det er veldig viktig at en tar inn over seg de utslagene som en nå ser av denne støtteordningen. Statsråden sier at han har jobbet hardt med å legge til rette for ny kraftproduksjon i Midt-Norge. Resultatet av den siste månedens arbeid er at to tredjedeler av dette prosjektet, som kunne forsynt 40 000 husstander, blir skrinlagt, og at ni av ti andre vindkraftprosjekt settes på vent. Det betyr at den innsatsen en gjør, gir negative og ikke positive utslag i forhold til dette spesifikke området og i forhold til landet totalt.

I dag registrerer vi at statsministeren har vært i Kristiansund og lovet støtte til gasskraftverk på Skogn. Det ville vært naturlig at statsråden hadde benyttet anledningen til å klargjøre hvilken type støtte det er Regjeringen tenker seg. Når ønsker en å medvirke til realisering av dette anlegget? Og det kunne vært interessant å høre miljøvernministerens vurdering av om gasskraftverket på Skogn kan realiseres uten krav om rensing fra dag én, slik som konseptet er basert på.

I det hele tatt ville det være nyttig for Stortinget å få en samlet framstilling fra Regjeringen av hvordan en ønsker å respondere på de ulike gasskraftprosjektene som nå verserer: Hvilke av disse er det en synes er de mest interessante? Hvilke er det en ønsker å støtte? Og når ønsker en å gjøre det?

Torny Pedersen spurte hva som var Venstres strategi for å løse utfordringene i Midt-Norge. Det har vi beskrevet godt i en del andre debatter om samme tema i Stortinget. Vi støtter en rekke av de tiltakene som statsråden har redegjort for. Men vi støtter ikke mobile gasskraftverk. Vi ønsker å satse på mobile biokraftverk, og jeg viser bl.a. til brev fra Zero til komiteens medlemmer i dag, hvor en viser til at slikt utstyr er tilgjengelig.

En av grunnene til at Venstre er meget skeptisk til at en kjøper inn mobile gasskraftverk og kombinerer det med svak støtte til fornybare energikilder, er at dette ikke bare blir en nødløsning, men at det blir et støttehjul som skal brukes som en del av Regjeringens haltende energipolitikk.

Statsråd Odd Roger Enoksen [19:23:59]: For det første vil det være sånn at hvis Statnett på et tidspunkt når vi har permanent produksjon på plass i Midt-Norge, som er helt nødvendig å få på plass, kommer til den slutning at de mobile gasskraftverkene vil man ikke lenger ha bruk for, vil de være fullt ut salgbare. Det kan sågar hende at kostnadene ved å leie i denne perioden, vil komme til å være høyere enn den kostnaden man får ved å selge dem i ettertid. Det gjenstår å se, det er et stykke fram dit. Men den muligheten er selvsagt til stede.

Jeg skal prøve å svare på noen av de ting som er tatt opp, og starter med spørsmålet fra Børge Brende i forhold til industrikraftregimet og det arbeidet som pågår der. Det er ingen grunn til å legge skjul på at det er et krevende arbeid. Det har jeg også gitt uttrykk for mange ganger. EØS-avtalen setter begrensninger for hva slags handlingsrom vi har i forhold til det arbeidet. Det konkurransemessige forhold som industrien har, er ikke et særnorsk problem. Derfor har også EU satt i gang et arbeid som skal sluttføres på vårparten 2007. Jeg har hatt mange samtaler med industrien og med arbeidstakerne rundt dette forhold, og de fleste, inkludert undertegnede, er av den oppfatning at det er fornuftig å avvente det arbeidet som EU nå er i gang med, for å se i hvor stor grad det er mulig å samkjøre den norske ordningen som vi jobber med, med den som EU kommer fram til. Jeg har også hatt tett kontakt med både energikommissæren i EU og flere av mine kollegaer om det.

Så er det også slik at de kontrakter som ble inngått under St.prp. nr. 52 for 1998-99, har en klausul som innebærer at noen av disse er problematiske. Vi går nå til ESA for å samtale med ESA om hvorvidt det kan være mulig å få forandret de kontraktene, slik at de skal være dekkende i forhold til industriens behov.

Når det gjelder Elkem Bjølvefossen, har vi vært i nær dialog med dem. Og Elkem Bjølvefossen gjorde det jeg bad om. Vi hadde tett kontakt utover vinteren og diskuterte rammebetingelsene for Bjølvefossen, men det var kort og godt ikke mulig å komme fram til en ordning som ville være tilfredsstillende for den bedriften totalt sett. Det vi derimot har gjort, er at vi har gått inn i et tett samarbeid med Bjølvefossen – Nærings- og handelsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Olje- og energidepartementet – for å få til det omstillingsprosjekt som Elkem jobber med, som er et godt omstillingsprosjekt i dette området, og som har full oppslutning også fra arbeidstakersiden.

Tiden tillater ikke at jeg får svart på så veldig mange spørsmål. Men for i alle fall å få svart på Ketil Solvik-Olsens spørsmål om Mongstad: Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en gjennomgang av Mongstad-prosjektet våren 2007, herunder også de budsjettmessige effekter. Men man må ikke glemme at Mongstad-prosjektet er et prosjekt som vil gå langt fram i tid, og som skal gjennomføres i flere faser. Det innebærer også at Stortinget vil få seg forelagt dette i flere etapper.

Terje Aasland (A) [19:27:30]: Bare noen få ord avslutningsvis i debatten, og aller først til gassrøret til Grenland, som har blitt nevnt en del ganger nå. Jeg har lyst til å understreke en ting, og det er at vi er inne i en fase nå hvor Gassco, det selskapet som denne sal bl.a. har bedt om å utrede spørsmålet videre, er i ferd med å legge siste hånd på verket når det gjelder avslutningsfasen mot å gå mot en forprosjektering. Det foregår altså nå forhandlinger om eierdeltakelse og gassvolum i det videre arbeidet.

Gassco har, etter det jeg har hørt, en ambisjon om konklusjon på dette arbeidet den 15. desember. Da har altså nå regjeringspartiene valgt å forholde seg til den prosessen som Gassco skisserer. Og jeg har lyst til å understreke at det kommer etter en anbefaling fra Gassco, som kanskje er det beste fagmiljøet ikke bare i Norge, men i Europa på akkurat det temaet. Det synes jeg er ganske verdifullt å vektlegge oppe i den prosessen. Så sier egentlig statsråden at han er klar bare disse avklaringene har funnet sted. Det gjør meg ganske trygg, i tillegg til at vi er et samlet storting som i realiteten ønsker det samme.

Så drev Kristelig Folkepartis representant et lite spill om at det var forskjell i merknadene her. Når jeg leser det, kanskje for tredje og fjerde gang, finner jeg ikke forskjeller i prinsippet. I utgangspunktet ønsker vi det samme i denne sal, og vi har egentlig den samme bruk av ord også i merknadene. Vi kunne kanskje ha brukt tid på å forene oss i forkant av denne debatten, men det har vi altså ikke gjort, og det er et flertall og et mindretall. Jeg er ganske trygg på at flertallet er tydelig og klar på hva det vil, bl.a. gjennom å følge opp Soria Moria-erklæringen, som tydelig understreker at staten skal inn på finansieringssiden. Det er betryggende.

Så til noe som representanten Torbjørn Andersen tok opp, og som omhandler energiloven, som regjeringspartiene klart har varslet at en skal ha en gjennomgang av. En ønsker egentlig ikke så veldig mange endringer fram til en har fått evaluert den og fått bildet komplett. Men representanten Andersen påpeker jo noe av det vesentlige. Han sier jo at det er blitt et alvorlig problem at loven ikke har bidratt til investeringer. Allikevel vil de ikke evaluere loven, ei heller erkjenne at det kanskje er markedet som er årsaken til at det ikke blir investert. Likeledes sier han at den CO₂-innblandingen som denne regjeringen nå legger opp til, er med på å stoppe gasskraftprosjektene. Da har jeg lyst til å understreke én ting, og det er at Andersens oppfatning vel egentlig må basere seg på feil, for det har vel aldri blitt fremmet så mange interessante prosjekter om gasskraftverk med CO₂-håndtering som i de siste månedene.

Tore Nordtun (A) [19:31:05]: Det var med undring jeg i kveld hørte på det andre innlegget til representanten Børge Brende, og på at han egentlig la så stor vekt på å gå inn i industrikraftregimet. Representanten Børge Brende kunne jo tenkt seg om i forhold til Høyres fortid i denne saken. Den kjenner jeg meget godt til. Det var i forrige periode, og Høyre hadde energiministeren. Det ble gang på gang stilt spørsmål om industrikraftkontraktene i Norge, viktigheten av dem og utviklingen. Hva var Høyres svar den gang? Dette gjør vi ingenting med, det får bare gå sin gang. Det var svaret fra Høyre – ingen tvil om det. Så hadde vi som målsetting å ta fatt i dette arbeidet så snart vi kom i regjeringsposisjon. Det gjør vi. Arbeidet er ikke avsluttet, vi ser hvilke vanskeligheter vi har, men vi prøver, for vi ser viktigheten av å få det på plass. Men så kommer altså Børge Brende opp og sier, troskyldig nesten: Ja, industrikraftregime, det må vi få til, og det har vi ikke fått til før, men det var jo merkverdig at vi ikke skulle få det til nå! Høyres svar var før: Det tar vi ikke i i det hele tatt, det får seile sin egen sjø.

Så etterlyser Børge Brende en handlingsplan – og den skal vi komme med – for kraftsituasjonen i Midt-Norge. Hvor var Høyre i de fire årene med handlingsplanen? Vi har fått start på Kårstø-anleggene, vi har gjort ferdig en forhandling med Mongstad, vi er i gang med Tjeldbergodden og Skogn. Ingenting skjer, sier representanten Børge Brende fra Høyre, ingenting skjer, hvor er det gassrøret? Mener Børge Brende at vi skulle begynne å rulle det ut dagen etter valget sist høst? Ingenting skjer! Vi har jo den ene utredningen etter den andre på gang for å ha et best mulig beslutningsgrunnlag, og det politiske beslutningsgrunnlaget har vi. Jeg må nesten gå ned og sette meg! (Munterhet i salen) Jeg spør: Hvilken verden er det Børge Brende opererer i?

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Ivar Kristiansen (H) [19:33:47]: Høyre gikk ikke ut i sist valgkamp og lovte norsk industri, som dagens statsminister gjorde, lavere kraftpriser til industrien. Høyre skrev ikke foran valget i 2005 at det finnes et stort juridisk handlingsrom som det er fullt mulig å utnytte for å etablere et nytt industrikraftregime. Høyre viste ikke i sine merknader foran valget i fjor til at «selv om en ordning kan tenkes å inneholde elementer av ulovlig støtte, finnes det en mulighet». Nå siterer jeg fra merknadene til dagens tre regjeringspartier. Høyre svarte faktisk, som representanten Nordtun etterlyste, nøyaktig på samme måten som dagens olje- og energiminister prisverdig svarer i dagens debatt, hvor statsråd Enoksen slår fast at det er «ingen grunn til å legge skjul på at det er et krevende arbeid». Jeg tror jeg siterer statsråd Enoksen rett: «EØS-avtalen setter begrensninger.»

Det representanten Brende gjorde, var vel å etterlyse: Hvor står saken? Det er et ganske viktig spørsmål, for vi fikk et regjeringsskifte ganske enkelt av den gode grunn at man forledet de 40–50 lokalsamfunn i landet som er basert på ensidig industridrift og på driften rundt prosessindustrien, med å si at dette var så enkelt å få på plass at en ny regjering ville øyeblikkelig ta fatt på dette. Man utstedte blankogarantier – la en rød-grønn regjering komme på plass, så fikser vi dette i løpet av en ettermiddagsstund. Da må det være tillatt å stille spørsmål, når vi er i regjeringsår 2, hvor blir det av saken som det skulle ta noen ettermiddagstimer å få på plass?

I tillegg viste representanten Ola Borten Moe til at man i forrige periode, i særdeleshet da Børge Brende var miljøvernminister, hadde en nokså aggressiv og konfliktfylt tilnærming til begrepet naturvern, nasjonalparker osv., med henvisning til Trillemarka. Det syntes jeg var meget interessant å registrere som utspill fra Borten Moe. Det som den forrige regjering fikk på plass, var et verneforslag, som ble vedtatt etter initiativ fra Børge Brende, som nå består av 43 km². Man slåss nå om man skal gå opp til, som grunneiere og kommuner foreslår, 100 km², og vi vet at direktoratet nå foreslår 147 km². Kan vi tolke representanten Borten Moe slik at det ikke blir noen konflikter om man går tilbake til 43 km², eller skal man opp på 147 km² uten konflikter?

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [19:37:10]: Jeg synes det er litt underlig når jeg hører på representanten fra Kristelig Folkeparti, Holten Hjemdal, og representanten fra Høyre, Kristiansen, og når jeg leser i de forskjellige lokale medier og i Nationen hvordan Gunnar Gundersen står og brisker seg over den fantastiske vernepolitikken og rovdyrpolitikken som de to gjeldende partier står for.

Da er det litt viktig å se på historien. Hvem var det som var rovdyrpolitikkens far? Det var Børge Brende. Hvem var det som drog saken gjennom i Stortinget? Jo, det var Kristelig Folkeparti med saksordfører som drog gjennom saken i Stortinget, uten respekt for det lokale demokratiet, uten respekt for de lokale prosessene. Og hvem var det som slo seg på brystet i forrige periode med at han var så handlekraftig i vernespørsmål? Jo, det var Børge Brende, som profitterte på at en kjørte vernesak etter vernesak. Og Kristelig Folkeparti støttet opp om det. Hvem var det som fratok grunneiere rettigheter uten å legge skattemessig til rette for en god kompensasjon? Jo, det var den forrige regjeringen. Og denne regjeringen retter det opp, ved at vi ikke skattlegger frivillig vern. Vi legger til rette for frivillig vern, vi legger til rette for gode prosesser mellom grunneiere og stat, og vi reverserer de skatteskjerpelser som den forrige regjeringen gjorde, for å skape bedre og mer lokalt forankrede prosesser som ikke skaper så stor lokal motstand.

Jeg synes iallfall i ærlighetens navn det er rart at en representant fra de forrige regjeringspartiene slår seg på brystet for at de lagde gode verneprosesser lokalt, når de gjorde det økonomisk mindre gunstig å være med på laget, mens denne regjeringen har gjort det mer gunstig å være med på laget i forhold til verneprosesser og få til gode, lokale verneprosesser uten å tre dårlige løsninger nedover hodet på folk.

Heidi Sørensen (SV) [19:39:01]: La meg på slutten av denne budsjettdebatten få lov til å takke komiteen for et godt samarbeid, spesielt når det gjelder innstillingen om Miløverndepartementets budsjett. Miljøverndepartementets budsjett har ikke fått stor oppmerksomhet i denne salen i dag. Jeg tror det er fordi den egentlig er ganske oppsiktsvekkende i den forstand at vi har veldig mange saker som en samlet komite står bak. Jeg har lyst til bare å nevne noen av dem.

Det er en samlet komite som understreker verdien av det frivillige miljøarbeidet. Det er også – tro det eller ei – en samlet komite som skriver at klimaendringene trolig er den største utfordringen verden står overfor. Det er også en samlet komite som er enig i det ambisiøse målet om at vi skal slutte å utrydde arter innen år 2010.

Videre er det en samlet komite som understreker betydningen av det arbeidet Artsdatabanken gjør, som vi har fått vist de to siste dagene gjennom framleggelsen av rødlista. Det er også en samlet komite som er glad for det arbeidet Direktoratet for naturforvaltning gjør for å følge opp dette arbeidet overfor de truede dyreartene. Vi har lagd konkrete handlingsplaner knyttet til enkeltarter, f.eks., som vi allerede har fått på plass, handlingsplan for å ta vare på elvemusling, damfrosk, rød skogfrue og fjellrev. Vi jobber videre med bl.a. dverggås og stor salamander.

Det er også en samlet komite som etterlyser et krafttak for mer skjøtsel og bedre forvaltning av våre verneområder. Det er et viktig arbeid, og det er viktig at man gjør det langt bedre enn man har gjort det i tidligere år. Det er også en samlet komite som er opptatt av at vi skal ta vare på verdensarvområdene våre bedre enn vi har klart det til nå.

En samlet komite skriver videre at behovet for å øke innsatsen for å bekjempe Gyrodactylus salaris – denne parasitten som infiserer laks – er viktig. Det er en viktig miljøkamp, men den kan vinnes, selv om behovene er store.

En samlet komite er også opptatt av å redde fjellreven og ønsker en økt innsats for den. En samlet komite er også enig når det gjelder kalking, og det er en samlet komite som står bak den satsingen vi skaper for at vi skal være med og redde villrein og forvalte denne fantastiske dyrearten vi har i norsk natur, på en god måte.

Det er også bred enighet knyttet til mye av det som går på avfall, og det er bred enighet om at det er viktig at vi får til oppryddingstiltak i forurenset grunn.

Jeg har ennå ikke tatt med alt. Det er flere områder, men jeg rekker ikke mer nå. La meg bare si at den innstillingen som denne komiteen har laget på miljøområdet, er et godt redskap for miljøvernministeren i det arbeidet som hun skal fortsette sammen med oss for å gjenreise Norge som et miljøpolitisk foregangsland.

Kari Lise Holmberg (H) [19:42:17]:Jeg registrerte med stor bekymring at statsråd Odd Roger Enoksen heller ikke i sitt annet innlegg kom inn på dette med gassrør til Grenland med ett eneste ord. Det var kun på spørsmål fra Torbjørn Andersen at temaet ble nevnt. Da nevnte statsråden at det ikke var noen grunn til å så tvil om gassrøret.

Jeg må bemerke at vi faktisk ikke sår tvil, men påpeker de faktiske forhold. Og de faktiske forhold er at Arbeiderpartiet i opposisjon har lovet 3 milliarder kr til gassrøret. 100 000 mennesker i Grenland glemmer ikke det. Og Regjeringen har så langt ikke levert noe som helst konkret.

De faktiske forhold er også at Arbeiderpartiet har lovet at gassrøret skal komme, men statsråden har ennå ikke stått her oppe og garantert det. Han har ikke sagt ja, gassrøret kommer. Så langt er svaret planer og prosesser.

Når representanten Terje Aasland står her på talerstolen og kommer med en lang rekke diplomatiske vendinger i forhold til at vi alle mener det samme, blir jeg hoderystende lyttende, for det er en ganske annen representant enn den Terje Aasland som i valgkampen tedde seg på en ganske så annen måte. Det gjorde han faktisk også i sitt første innlegg her i dag, da han karakteriserte en av sine stortingskollegaer. Jeg skal ikke gjenta karakteristikken, bare si til representanten Aasland at man bør være forsiktig med å kaste stein når man sitter i glasshus. Da minner jeg igjen om alle løftene fra Arbeiderpartiet i opposisjon, om 3 milliarder kr på bordet – en valgkamp der det ble sagt at gassrøret skal komme, bare vi får en ny regjering.

Fallhøyden er stor, og forventningene er mange. Nå må Regjeringen levere det gassrøret til Grenland, for så langt har faktisk Arbeiderpartiet og Regjeringen et troverdighetsproblem.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [19:44:53]: Jeg regner med at det nærmer seg kveld og avslutning på årets kappestrid i «miljøbesthet». Men allikevel – det er fristende å melde seg på her.

Den første jeg skal henlede oppmerksomheten på, er representanten Ola Borten Moe. Jeg registrerte at han i februar hadde et godt forslag om økt vrakpant på eldre kjøretøy for å få dem ut av systemet, for de var miljøforurensende. Det neste som skjedde da, var selvfølgelig at dette syntes Arbeiderpartiet og SV var et godt forslag, og de støttet opp om det. Det var altså i februar. I dag er det ikke noe slikt forslag med. Det er mulig at politikken har forandret seg. Det har gått flere måneder fra februar til nå, og politikk skifter som sagt raskt og effektivt. Det er også et faktum at det som representanten Borten Moe var for i februar, fremmet Fremskrittspartiet i finansinnstillingen, uten at det fikk noen særlig støtte fra Senterpartiet og de som i februar var positive til dette.

En annen ting som diskuteres, er omlegging av bilavgiftene. Det er jo ganske fornøyelig å legge merke til at nå hausser vi opp dieselbilen i Norge. De gjør nå susen, og de burde vært allemannseie. Vi løfter fram den ene dieselbilen etter den andre, samtidig som vi ser at kanskje den delen av verden som er mest opptatt av miljøet, California, forbyr de bilene som vi hausser opp og sier at vi må ha mange av her. Det kan selvfølgelig være sånn at vi i vår visdom har forstått ting de ikke har forstått på den andre siden av havet, men det er vel også sånn at spesielt California har vært et foregangsområde på verdensbasis når det gjelder å ta miljø og miljøansvar på alvor. Så det som er ulovlig der, er det beste i klassen hos oss. Det er mulig det finnes en logikk her, men den er ikke så god å se.

Så til et annet viktig tema: industrikraftregime. Jeg registrerte at statsråden sa noen ord om det. Jeg registrerer også at de gamle regjeringspartiene forsvarer sin – hva skal jeg si – velferd fra forrige periode i så måte, men det er vel ikke tvil om at de har vært under sterkt press fra den daværende opposisjonen i forhold til å ta tak i dette. Det er vel også sånn at handlekraft er en nøkkel. Da regner jeg med at statsråd Enoksen har dette høyt på blokka si, tar tak i det og er aktiv overfor EU når det gjelder å finne et regime som vi kan leve med, og som kan ta vare på den kraftkrevende industrien også har i landet. Det er da litt bekymringsfullt å legge merke til, som en av de største riksavisene viste, at det er avholdt tre store møter i EU hvor vår olje- og energiminister ikke har funnet det betimelig å være til stede. Men det finnes sikkert en god grunn til det også, på lik linje med mangelen på støtte til vrakpant.

Presidenten: Representanten Andersen har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til eitt minutt.

Torbjørn Andersen (FrP) [19:47:54]: Representanten Terje Aasland, Arbeiderpartiet, avla meg en visitt vedrørende mitt innlegg der jeg kom inn på energiloven og de endringer og evalueringer som Regjeringen har sagt den skal komme med på det området.

La det være helt klart at slik vi ser det i Fremskrittspartiet, var energiloven riktig. Den har hatt mange gode effekter. I dag er det nordiske strømmarkedet det eneste internasjonale, fungerende strømmarked i hele verden. Det viser at energilovens intensjoner er gode. Og, som jeg prøvde å si, loven har fungert på tilbudssiden. Når loven har hatt den negative bieffekt at det ikke er bygd ut nok kapasitet, er ikke det primært energilovens skyld. Skylden må politikere fra bl.a. Arbeiderpartiet, som Terje Aasland kommer fra, ta selv, for de har, som jeg har vist til, gang på gang gått inn og stemt ned eller halvert gode kraftprosjekt. I løpet av det siste året er 4 TWh blitt stemt ned av disse partiene.

Statsråd Odd Roger Enoksen [19:49:16]: Denne gangen skal jeg starte med Kari Lise Holmbergs spørsmål, så vi er helt sikre på at det blir besvart. Som et erfarent regjeringsparti er Høyre selvsagt fullstendig klar over at så store og kompliserte prosjekter som dette må gjennom en betydelig prosess før Regjeringen tar stillingen til dem. Gassco er inne i avslutningen av det arbeidet de nå gjør med de kommersielle aktørene som skal bruke dette røret, og vil legge fram resultatet av det arbeidet før jul. Umiddelbart etterpå vil Regjeringen ta denne saken under behandling. I Soria Moria-erklæringen har vi slått fast – og det er et bredt stortingsflertall som står bak – at dette røret skal realiseres også med statlig deltakelse. Så snart resultatet av Gasscos arbeid opp mot de aktuelle aktører foreligger, vil vi sluttbehandle denne saken i Regjeringen. Dette er et prosjekt som vil komme til å ta betydelig tid også i gjennomføringsfasen. Vi skal prøve å gjøre den så kort som mulig, men det er også et stort prosjekt gjennomføringsmessig når vi tenker på de investeringene som skal gjøres.

Til Ivar Kristiansen vil jeg si: La det være helt klart at det finnes et handlingsrom for industrikraft. Vi har lagt ned et betydelig arbeid for å avklare det handlingsrommet. Regjeringens ambisjon er å etablere et slikt industrikraftregime. Men både industrien og aktørene som jobber der, mener at det utvilsomt vil være hensiktsmessig for oss å legge dette så tett opp til det arbeidet som EU nå gjør. Det er altså en av grunnene til at vi skjeler til hva som skjer i EU, ikke at vi på noen måte har lagt dette på is.

La meg avslutningsvis si at det har vært perioder med høy temperatur i denne debatten, og vi spissformulerer oss gjerne litt på begge sider. Vi snakker om krevende ting som kraftbalanse, satsing på fornybar energi, situasjonen i Midt-Norge, utvikling og infrastruktur for gass – som jeg nå har vært inne på – og ikke minst klimautfordringen med CO₂-håndtering. Dette er store utfordringer. Jeg er tidligere i dag blitt spurt om det var vilje i regjeringspartiene til å samarbeide om disse spørsmålene. Ja, det er det, selv om det kanskje i mine tidligere innlegg ikke akkurat har virket sånn. Men la det være helt klart: Vi er innstilt på å lytte til gode innspill som kommer, også fra opposisjonen, og min dør står åpen, også for opposisjonen, i forhold til å ta imot innspill og ideer som måtte komme, også i denne sal, selvfølgelig. Det skulle bare mangle.

Brende har brukt begrepet Enoksens «løftebrudd» flere ganger. Ja, jeg skal innrømme at jeg har tatt én lærdom. Jeg har hatt store, komplekse saker til behandling i mitt departement, mange av dem samtidig, og det har vært vanskelig å ha en klar oppfatning av hvor lang tid det ville ta for å komme i mål med noen av disse krevende sakene. Det er en lærdom som jeg skal ta av det arbeidet som har vært gjort. Men det betyr definitivt ikke at vi snakker om et løftebrudd. Det betyr at ting har tatt lengre tid enn jeg hadde forutsatt.

Presidenten: Representanten Børge Brende har hatt ordet to gonger og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Børge Brende (H) [19:53:07]: Jeg synes representanten Tore Nordtun hadde en god oppsummering av debatten på vegne av de rød-grønne: «Vi er i gang. (…) Vi har jo den ene utredningen etter den andre på gang.» Nå utredes industrikraftregimet. Nå utredes gassrør til Grenland. Nå utredes hvordan man skal få et gasskraftverk på Skogn på plass. Nå utredes også et handlingsprogram mot strømkrise i Midt-Norge.

Da jeg tok opp spørsmålet om status for industrikraftregimet, var det for å få en oppdatering av hvor dette står. Da vi var i regjering, fikk vi klar beskjed om at det bare var å sette i gang. Det var ingen vits i å utrede dette. Nå viser det seg at dette er mer komplekst, og det har jeg full forståelse for, for det har vi sagt hele tiden.

Bård Hoksrud (FrP) [19:54:20]: Jeg oppfattet at statsråden i sitt siste innlegg sa at gassrør til Grenland skal realiseres. Det var på tide. Jeg synes det tok lang tid før statsråden var klar og tydelig, men jeg oppfattet i hvert fall at statsråden nå gav en klar melding om at det kommer gassrør til Grenland.

Likevel synes jeg det er interessant å registrere at det er stor forskjell på det å være i opposisjon og det å være i posisjon for Arbeiderpartiet når det gjelder gassrør til Grenland. I den forbindelse må jeg komme tilbake til Sylvia Brustad, som på vegne av Arbeiderpartiet i 2003 fremmet forslag om å bevilge 3 milliarder kr. mer til gassrør og infrastruktur til Grenland. Når representanten Terje Aasland fra denne talerstolen sier at det ikke er noen stor forskjell på merknadene fra Arbeiderpartiet og opposisjonen i Stortinget, har han for så vidt delvis rett i det. Men det skal sies at det i forbindelse med finansdebatten ble fremmet et likelydende forslag som det representanten Brustad på vegne av Arbeiderpartiet fremmet i 2003, men som Arbeiderpartiet nå valgte å stemme ned.

Det er stor forskjell på det representantene sier på talerstolen her og på det de i hjemfylkene sine driver og lover velgerne. Representantene lovte at Union ikke skulle legges ned dersom det ble rød-grønn regjering etter valget i 2005. De samme partiene i Telemark har også lovt at gassrør skal være realisert innen 2009. Nå er det utredninger av konsekvensene og om man kanskje skal tenke på å etablere noe fra 2009, så det virker som det er langt fra det man sier i hjemfylket til det man gjør i denne sal. Det synes vi er veldig trist.

Jeg har også til sist lyst til å ta fram et sitat fra en framtredende næringslivsleder, Eivind Reiten. Han sier at det alltid er hyggelig med lykkeønskninger på veien, men disse får først betydning når pengene kommer. Sånn er det også med gassrør til Grenland.

Eirin Faldet hadde her inntatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Ola Borten Moe har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Ola Borten Moe (Sp) [19:57:07]: Gunnar Kvassheim har brukt denne debatten til å harselere over Regjeringens fornybare energisatsing. Den har han holdt opp mot mobile gasskraftverk i Trøndelag. På direkte utfordring i forhold til hva som er Venstres alternativ i Trøndelag hvis det skulle bli energimangel, svarer Gunnar Kvassheim at man skal ha biofyrte mobile kraftverk. Det er akkurat det Statnett har bestilt. Man bruker nesten 2 milliarder kr. på biofyrte kraftverk, og Gunnar Kvassheim bruker mye av denne debatten til å harselere over det.

Jeg finner grunn til å be Gunnar Kvassheim redegjøre for Venstres synspunkt her. Jeg vil spørre: Er det slik man støtter denne beslutningen, eller gjør man det ikke? Hvis man får på plass denne reservekraften, og det viser seg at man ikke får tak i bioenergi, hva mener Venstre at man da skal gjøre? Skal man gå på akkord med det Venstre lovte i vår, nemlig at man skal ha den samme energiforsyningssikkerheten i Midt-Norge som i resten av landet, eller aksepterer man å kjøre denne kraftproduksjonen?

Presidenten: Representanten Terje Aasland har også hatt ordet to ganger før og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Terje Aasland (A) [19:58:27]: Jeg har bare lyst til å oppklare en opplagt misforståelse i forhold til bevilgningsforslag som er framsatt av Arbeiderpartiet tidligere.

Når det gjelder de 3 milliarder kr som det ble vist til skulle vært foreslått til gassrør til Grenland av Sylvia Brustad, var det før forliket med den foregående regjeringen. Det forliket en kom fram til, staket ut en annen kurs, en annen prosess, enn bevilgninger over statsbudsjettet. Og det er det vi nå forholder oss til, og som nå er i ferd med å avsluttes. Det er realiteten knyttet til det.

Jeg mener at jeg har vært tydelig og understreket det som ligger i flertallets innstilling, klare merknad og anbefaling om den videre prosessen, og statsråden har så til de grader også gjort det i dag. Nå har jo selv Fremskrittspartiet forstått at en ønsker å være tydelig på det.

Når det gjelder Hoksruds uttalelser om løftebrudd til velgerne, kan jeg forsikre om at vi allerede har innfridd åtte av ti konkrete saker for Telemark. Og det må jo være et bra utgangspunkt.

Presidenten: Ketil Solvik-Olsen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [19:59:41]:Det var representanten Nordtun som engasjerte meg litt. Når han snakker om at Regjeringen driver med utredning på utredning, og tar det som et bevis på handlekraft, blir jeg litt oppgitt. Sylvia Brustad, som var energipolitisk talskvinne for Arbeiderpartiet i forrige periode, kritiserte Stortinget for å be om utredning på utredning og ikke kunne skjære igjennom. Derfor spør jeg: Hvor er de prinsipielle avklaringene fra Regjeringen som viser at den faktisk driver med politikk og ikke bare med administrasjon? Det er det vi nå ser eksempler på.

Vi har ikke fått avklaring på industrikraftregimet, vi har ikke fått avklaring på framdriften av energilov, toprissystem, engasjementet rundt Tjeldbergodden og penger til Mongstad. Det har ikke blitt avklaring på det statlige myndighetsansvaret i forhold til Grenland, vi har ikke fått noen avklaring på kostnadene ved å bygge Mongstad, ingenting på kartlegging av nordområdene, ingenting på petroleumsforskning, rammebetingelser for gasskraftverk og heller ikke noe som går på utredning om thorium – alt dette vi etterlyste i innledningen. Vi har derimot fått avklart at Regjeringen ikke har planlagt å sende noen tiltaksplan for Midt-Norge til Stortinget. Man kan godt ignorere å svare på disse problemstillingene, men de forsvinner ikke av den grunn.

Presidenten: Gunnar Kvassheim er neste taler. Det er vel for mye forlangt å få en redegjørelse om miljøpolitikken til Venstre på 1 minutt, men det er taletiden.

Gunnar Kvassheim (V) [20:00:59]: Vår politikk er veldig tydelig og klar, så hvis det var noen som skulle klart dette, var det vi. Jeg kan invitere Borten Moe til en oppklaringsrunde på kontoret mitt over helgen, hvis han er oppriktig interessert i få svar på sitt spørsmål.

Vi harselerte ikke over Regjeringens politikk – vi beskrev den. Vi beskrev politikken slik som òg sentrale senterpartifolk i Trøndelag opplever den – som utilstrekkelig til å utløse fornybar energi.

Når det gjelder holdningen til mobile gasskraftverk, er vi av den samme oppfatning som miljøvernministeren var da hun uttalte seg på MaiJazz i sommer, og også i denne saken akter vi å stå på den linjen når vi blir prøvd i praksis. Men vi har sagt at vi kan være åpne for å bruke biokraftverk som en del av en strategi for å løse problemene innen regionen. Vår hovedbekymring er at slik som Regjeringen nå turer fram i energipolitikken, med å svekke de fornybare løsningene, vil vi måtte bruke gasskraftverkene i et helt annet omfang enn det som ville blitt resultatet om Venstres politikk hadde blitt rådende.

Presidenten: Kari Lise Holmberg har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Kari Lise Holmberg (H) [20:02:23]: Nå virker det som om Terje Aasland kun er en blek skygge av seg selv. Plutselig er en utredning om gassrør helt fint. Det Telemark hadde forventet, var at Aasland skulle stå på for gassrøret, ikke stå på for en unnvikende olje- og energiminister. Når de 3 milliardene nevnes, må det være helt legitimt for en stortingsrepresentant å minne om at dette har Arbeiderpartiet stått her på Stortingets talerstol og lovet velgerne. Det er all grunn til å minne om at politiske løfter bør holdes – ikke unnvikes når realitetene skal behandles.

Presidenten: Presidenten vil påpeke at det ikke er så positivt å beskrive sine medkollegaer.

Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 6 og 7.

(Votering, se sidene 1120 og 1138 )